Det er ikke så ofte jeg tar bilder i regnvær. Egentlig av naturlige årsaker, da telefonen ikke er så glad i vann, innbiller jeg meg. For det er der kameraet mitt befinner seg. Gidder ikke lenger å dra rundt på et speilreflekskamera eller slikt, som jeg gjorde i gamle dager.
Det blir altså vanligvis bildetaking i solskinn og til nød overskyet vær, og kanskje litt snøvær.
Jeg dykket i arkivet for å finne noe som kunne passe til
Helgeutfordring Utifriluft: KLISSVÅTTog kjører på med diverse billedspam. 
♦️
Først ut er faktisk et regnværsbilde. Men det er tatt innenfra, godt beskyttet mot regnet utafor ruta👇
♦️
Videre følger et bilde av en klissvåt Barney som akkurat har bada i den lille sjøen i byen Visby på Gotland i 2023.
♦️
Så er det absolutt noe som er forferdelig klissvått. Nemlig kjellerboden min og alt som befant seg inni der høsten 2023, da det var en vannstand på 1,5 meter i kjeller’n🫣
♦️
Til slutt ser du de to bildene fra en regnfull dag i skogen vår. Til og med Barney stusser fælt på hvor stor den vanndammen egentlig er.
Gotlandsturen mai 2023
Orker du mer vann?

Slipper å kjøpe ny bok. Har reiseguidebok fra før om Roma. Til og med notater fra  forrige gang, samt nerdete avmerkninger på det medfølgende kartet om hvor jeg var forrige gang. Har ikke planer om å besøke eksakt samme steder, for er mer enn nok av andre severdigheter i den store byen Roma. Kanskje med noen få unntak.
Er på planleggingsstadiet, men noe er allerede bestemt sjøl om det er godt og vel 4 måneder til avreise.
Denne gangen skal jeg reise med en bekjent.
♦️
For å sikre oss et bestemt overnattingssted, måtte bestilling foretas for et par uker siden. Dessuten har vi kjøpt flybilletter allerede.
Jeg har vært der EN gang før og det var i oktober 2022 sammen med Datter og Sønn.
♦️
Bildene jeg har valgt er av Trevifontenen, og kanskje ikke tilfeldig, for da jeg var der sist kastet jeg en mynt over skulderen. Og det betyr jo at jeg vender tilbake.
«Myten er at en mynt som kastes over din venstre skulder vil sikre at du får en ny tur til Roma. Mange legger til sine egne ønsker. Ofte handler det om kjærlighet eller god helse.»(sitat fra TV2 sitt nettsted)
Jeg skulle endelig til Roma
Planlegging ferdig. Klar for handling
Kom gjerne med tips hvis du har det🙋🏼‍♀️

Jeg er sjøl mormor, har hatt en mormor og min mor var mine barns mormor. Kunne nok ha fortalt både det ene og det andre i den forbindelse, og til og med skrevet en roman hvis jeg hadde vært god nok til det. Har nok ikke nok historier for å fylle en bok hverken om min mor eller mormor, tror jeg. Men så er det ikke slik en roman fungerer. Det kan være fri fantasi og det kan være en kombinasjon av dikting og fakta. Kanskje eventuelt litt anonymisering når det gjelder faktadelen.
Det er andre som derimot har skrevet roman om MORMOR.
Trude Teige har til og med så mye som en trilogi om mormor.
Den første boka het «Mormor danset i regnet». Den andre er «Morfar pustet med havet». Jeg har ikke lest noen av disse.
Men derimot den tredje i trilogien: «Mormors utrolige venninner»  holder jeg på med nå. Er snart ferdig. Må bli klar til neste «bokring» som er i neste uke, men det skal gå veldig bra, for det er en lettlest og spennende bok.
♦️
Under her har jeg satt inn bilder: forsida og baksida av boka.
De var nok alle født på 1920-tallet disse venninnene kan jeg tenke meg. Sånn sett er det likt med min egen mor, som ble født i 1927. Det handler om deres liv under andre verdenskrig, og litt etter. Min mor var akkurat fylt 13 år da krigen starta, og altså 18 da det endelig ble fred.
♦️
Noen får mer oppmerksomhet i boka enn andre. Blant annet Birgit og Nadja. De to andre i venninnegjengen er Anne-Lise og Tekla.
Som du kan se av det nederste bildet (beskrivelsen på baksida av boka) skjer det en del. Mye hemmelighetskremmeri var livsnødvendig blant annet, men de betrodde seg til hverandre etter krigen. Dessuten var det mye lidelse og spenning. Noe vi har hørt mye om før, men som blir mer detaljert beskrevet i boka. Blir mer nært på denne måten.
♦️
Jeg anbefaler absolutt boka. En fin skildring av hvordan vennskap kan oppstå og ikke minst bestå gjennom og etter kriser.
Fine og nære menneskeskildringer og en beskrivelse av noen menneskers opplevelse av krigen.
Og som skrevet bak på boka:
«En fortelling om vennskap, viljestyrke og skjebnesvanger kjærlighet».

Bokring, boksirkel eller bokklubb?
Glemt på en søndag?
Slik var stein i silke

Reklame | CURLI

Ikke mye å juble for kanskje, men hopper nå inn med et kort innlegg om saken likevel.
🟣
Er litt sent ute, men pytt, pytt….
Ikke mer enn 21 dager/3 uker forsinka.
Kunne vært verre.
Det dreier seg om min oppstart med blogging.
Den spede begynnelse.
Min forsiktige inntreden i bloggverdenen på Blogg.no.
Og datoen var
21.september i 2018.
Altså 6 år og 3 uker siden.
Her er innlegget:

«Jeg innvier bloggen min med et bilde av min mellompuddel Barney, 3 år, som lukter på og beundrer(?) buketten matmor har fått.

Å ha mennesker rundt seg som setter pris på tjenester man gjør, er alltid koselig….og særlig når blomstergaven er uventet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det blir et kort, første innlegg her, men jeg kommer helt sikkert tilbake med historier om både Barney og mye annet som opptar meg i min nyervervede pensjonisttilværelse.

Det var bare greit å få ut noe på sida til å begynne med.

Vi sees»

Ettårsjubileum
Og da kom jubileumsdagen
♦️
Spesielt tilbud:
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
Dessuten er det mange andre  produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10
via denne linken: CURLI AeroFlow

Du ser vel omtrent hvor store disse pinnene er?
De står nå oppreist på utsida av terrassen min.
Hvorfor det?
Jo, skal bli ved😉
Eller rettere sagt opptenningsved til vinteren.
Og vet du åssen de har havna der?
Jeg har faktisk tatt vare på alle pinner som puddelen Barney har tatt med seg fra skogen etter at det vart bart i vår.
De fleste er mye mindre enn disse og egentlig passe til å putte i ovnen, så de har jeg lagt til side i en egen oppbevaringsboks.
Og det er ikke FÅ, skal jeg si deg.
Han bærer som regel med seg en pinne i hvert fall en gang om dagen.
Noen er altså så lange at det må gjøres noe med dem før de kan få plass i ovnen min.
De må sages.
Og jeg har gammeldags håndsag.
Nå har jeg altså plassert dem «lagelig til for hogg», bokstavelig talt. Tar fram saga i morra tenker jeg.
Synd å kaste så fin ved som er møysommelig bært i hus.
Synes ikke du det også?
Skeptisk skattejeger? Den fangsten tar kaka😅
Barneys skattejakt
Trøste og bære😝

Trollkrem er godt. Fant et gammelt bilde i arkivet mitt og ble inspirert til å mimre litt. Er vel fra en del år tilbake.

Det er ikke så ofte jeg lager trollkrem. Har kanskje gjort det et par ganger i løpet av ti år sånn omtrent.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da jeg var barn ble det laget trollkrem oftere. Vi hadde alltid mye tyttebær. Mor og far var på flere tyttebærturer om høsten. Jeg var vel også med, men ikke akkurat det morsomste jeg gjorde. Og det ble laget syltetøy og det ble frosset ned hel tyttebær for bruk til trollkrem blant annet.

Tyttebær er lett å oppbevare, for den inneholder et naturlig konserveringsmiddel. Det heter benzosyre.

I “gamle dager” da det ble laget masse syltetøy som skulle oppbevares på Norgesglass i kjelleren eller matboden, var dette veldig viktig. Syltetøyet kunne stå i flere år uten å bli ødelagt av mugg.

Men så tilbake til trollkremen. Den er lett og rask å lage. Til 6 personer trengs:

• ¹⁄₂ kg rensede tyttebær
• 200 g sukker
• 2 ts vaniljesukker
• 2 stk eggehvite
  Ha tyttebær, sukker, vaniljesukker og eggehvite i kjøkkenmaskin og rør til de fleste bærene er knust og det har dannet seg et rosa, fast skum. Server med en gang. Ha gjerne hele tyttebær på toppen.

Trollkremen på bildet mitt er resultat av denne oppskriften. Jeg husker at vi tidligere blandet alle ingrediensene i en stor bolle og rørte for hånd med ei stor sleiv. Da ble det flere hele/halve bær i kremen.

Begge framgangsmåtene gir god og frisk dessert.
(Dette skrev jeg om i 2018 her på bloggen også. Og nå fikk jeg igjen lyst til å få tak i tyttebær for å lage dette. I tillegg er jo rørt tyttebær også veldig godt, da.)

Husker du Minki? Bare hvis du har lest blogginnleggene mine om henne tidligere.
Som hund og katt, eller er det håp?
Velkommen lille kattepus

Beklageligvis har jeg stadig glemt å ta bilde av Minki og Barney når de møtes, så derfor benytter jeg meg av en nødløsning med en collage bestående av tidligere bilder av dem, hver for seg.
De har møttes flere ganger, både ute og inne. Vi var «lure mødre» og gjorde tilvenningen gradvis, slik du kan lese i innleggene bak de to linkene over her.
♦️
Så nå er de venner. Hurra. De er foleløpig i bånd begge to for sikkerhets skyld, for i og med at de ikke bor sammen, og kun treffes av og til, tar prosessen litt lengre tid. Men de er begge veldig ivrige på å møte hverandre, leser vi av kroppsspråket når de ser hverandre på avstand. Og nærkontakt er faktisk ønskelig fra begge parter har vi skjønt. Så de får snuse på hverandre. Snutene møtes og det er ingen tegn til hverken aggresjon eller mishag. Perfekt. Så da fortsetter vi på samme forsiktige vei…
De er absolutt ikke «som hund og katt».

Reklame | CURLI

Som vanlig på tur. Hver dag og flere ganger om dagen. Med hunden Barney. Mens han er opptatt av sine ting, hender det at jeg observerer noe som han absolutt ikke er interessert i. Et fint fotomotiv for eksempel. Har forresten blitt opphopning av naturinnslag på denne bloggen i det siste.
Men nå altså observerte jeg en vakker klynge av sopp. Noe så enkelt. Da vart det bilder, i tilfelle jeg kunne få bruk for dem i et innlegg. Og det vart slik som du ser.
🍄‍🟫
Jeg tok det et hakk eller to videre, som jeg ofte pleier å gjøre, nysgjerrig som jeg er.
Prøvde å lete opp lignende bilder med eventuell beskrivelse av hva slags sopp det kunne være som jeg hadde observert på bakken ved roten av et grantre på morrasturen med puddelen.
🍄‍🟫
Det skal sies at jeg har gått på soppkurs en gang i livet, men det er over 40 år sida. Husker litt, men ikke nok til at jeg tør å satse på kunnskapen. Noen kan jeg, men går ikke på sopptur likevel. Liksom ikke blitt slik opp gjennom. Ikke stor nok interesse.
Men da jeg Googlet nå, fant jeg en som ligna. Kan det være en type HONNINGSOPP?
🍄‍🟫
Det stemmer både med utseende og beskrivelse. Nå tok jeg dessverre ikke bilde av hattens underside. Det er jo dumt, for viktig å få med seg om det er en rørsopp eller skivesopp. Tror nok denne har skiver. Da jeg leste videre i «Store norske leksikon», sto det at det «tidligere var en matsopp, men at den i dag regnes som giftig på grunn av at mange blir dårlige av den.»
🍄‍🟫
Det andre viktige som sto der:
«HONNINGSOPP angriper levende trær og ødelegger trevirket. Skade fra soppen utgjør årlig beløp i millionklassen.»
Såpass, ja.
Det kan jo stemme at det nettopp er honningsopper denne klyngen som jeg fotograferte.
Hva tror du?
Uansett lærte jeg noe nytt idag også……
Det som starta med å ta tilfeldige bilder ved bunnen av et grantre mens Barney var opptatt på en annen kant i enden av båndet….

Store Norske Leksikon om HONNINGSOPP
♦️
Spesielt tilbud:
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
Dessuten er det mange andre  produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10
via denne linken: CURLI AeroFlow

Den 9.oktober 2018 hadde jeg et blogginnlegg om en bærtype som kanskje ikke er så allment kjent, og i hvert fall ikke som menneskeføde. Svartsurbæra. Eller hva tror du?
Jeg kan gjengi litt av det jeg skrev den gangen for 6 år siden, da jeg bodde på Hamar.

«Selv om det noen ganger kan være tungt å dra seg ut på tur med hunden tre ganger om dagen, er det så befriende godt når vi først kommer ut, uansett hvordan været måtte være.

Etter vikarjobbinga i dag, var det ut på tur igjen. Det var vakkert og mildt.
Barney koser seg og lever i sin egen verden med snusing og atter snusing, mens jeg konsentrerer meg om å se på fargespillet og detaljene rundt meg der vi går.

I ettermiddag var vi ute i bare 20 minutter, så da ble det tur i nærområdet ved Jernbanemuseet igjen.

Svartsurbær (Aronia melanocarpa) er det mye av rundt oss. De vokser på busker som er plantet rundt boligkomplekset her. Det er en viktig bærplante. Den dyrkes nå profesjonelt i Norge for sine svært sunne bær. Bærene og saften fra dem er en kraftig antioksidant, og altså meget sunn. Det er massevis av disse bærene her, så kanskje jeg skal lese litt mer om det og lage saft….»

Dette skrev jeg altså i oktober 2018 da bærene fortsatt hang på buskene.
Jeg rakk ikke å plukke før en fugleflokk raida hele området for bærspising. Fint for dem, da.
Så jeg har til dags dato ikke plukket svartsurbær, og dermed heller ikke laget hverken saft eller gelé av denne vidunderbæra. For her jeg bor nå har jeg ikke observert svartsurbær. I tilfelle er de nok i private hager, og dit kan jeg ikke gå.
Svartsurbær…….Urtekildens planteleksikon
I denne linken står det mer om hvordan du kan gjøre det, hvis du skulle komme over slike busker med modne bær……. før fuglene.
Og her er et lite utdrag fra samme nettside:

«Svartsurbær til saft og syltetøy

Fruktene bør være helt modne før de spises og de er best etter en frostnatt eller to. Smaken er syrlig, ganske snerpende og ikke spesielt aromatisk. Man kan lage saft, syltetøy, gelé, vin eller likør av svartsurbær. Ved hjemmeproduksjon kan man bruke en saftkoker og gjerne tilsette litt syre i form av vinsyre eller sitronsyre. Bruker man litt sukker, dempes noe av den snerpende smaken. Juice lages kommersielt ved å kaldpresse modne frukter og filtrere saften. I utlandet blir juicen ofte tilsatt gelatin før filtreringen for å binde noe av garvestoffene, noe som gjør at juicen ikke blir så astringerende. Juicen tappes på flasker og pasteuriseres. Særlig i tidligere Sovjetunionen og andre østeuropeiske land dyrkes svartsurbær kommersielt til saft- og vinindustrien. I Polen lå produksjonen av slike bær for noen år siden på 10 000 – 12 000 tonn per år. Store deler av produksjonen av svartsurbær i Øst-Europa blir eksportert til næringsmiddelindustrien og helsekostmarkedene i USA og Tyskland, men noe går også til framstilling av alkoholholdige drikker som vin og likør. Fargestoffene i saften er stabile, noe som gjør at næringsmiddelindustrien kan bruke svartsurbær som en naturlig rødfarge i produkter med dårlig fargestabilitet. Konsentrat av svartsurbær blir enkelte ganger tilsatt i helsekostprodukter som inneholder mineraler og urteekstrakter for å maskere uønskede smaker.»

Jeg har takket ja til å bli med på
Margrethe-Utifrilufts fotokonkurranse «Naturens Magi»
Men der er reglene sånn at bildet som skal delta skal sendes på mail til Margrethe-Utifriluft.
Klikk deg inn på linken så ser du.
Ingen skal se bildene før hun legger det ut på sin blogg for bedømming.
Og bare hun vet hvem som har hvilket bilde inntil avgjørelsen er tatt.
Derfor har jeg sendt et bilde til henne via mail, og det er så klart IKKE det bildet jeg viser her.
Da ville jeg ha brutt reglene for konkurransen.
Men kanskje dette er en påminnelse til deg om å delta?
Du trenger absolutt ikke være blogger for å være med på dette heller, sier Margrethe.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt