Et vakkert blad har falt ned.
Et lønneblad på veien foran oss på morgenturen i går.
Gjort jobben sin denne sesongen.
Det er jo tusenvis av andre blader på bakken nå i oktober, men dette pekte seg ut der det lå rett foran Barney og meg.
Neste år er det andre som må ta over.
Men modertreet lever.
Går bare i dvale snart.
Gjør seg klar for vinter med kulde.
Men hva skjer egentlig?
Jeg Googla litt og fant dette:
Nysgjerrigper skriver på nettet
Det er så interessant lesning at jeg ikke tar sjansen på bare å la deg klikke deg inn på denne linken.
Jeg må bare gjengi noe av det som står der inne:

«Når den kalde årstiden nærmer seg, stopper treet å vokse.
Nå bruker det i stedet alle kreftene sine til å produsere sukker. Av sukkeret kan treet lage frostvæske, altså en væske som holder seg flytende selv når temperaturen synker under null.
Treet pumper knoppene fulle av frostvæsken.
Og utenpå lager det et skjold av sterke knoppskjell.
Nå er knoppen blitt til en vinterknopp, som er godt rustet til å takle både snø og kulde.
Hvis du titter nøye på et tre om vinteren, kan du se de fine, små vinterknoppene som sitter og venter på våren.
Når frosten setter inn, fryser alt vannet fast i bakken.
Det blir umulig for treet å trekke det opp med røttene.
Det betyr at treet må klare seg uten å drikke, helt til våren.
Og da er det farlig med blader.
For i bladene er det bitte små åpninger som slipper ut det dyrebare vannet.
Hvis treet skal unngå å tørste i hjel, må det rett og slett kvitte seg med bladene sine før frosten kommer.»

Bildet viser ikke latskap. Men det viser landskap med ro. Den fine utsikten i nærheten av der Barney og jeg bor. Utsikten mot vest med indre Oslofjord og deler av øyene der ute. Beroligende. Men dette var i forgårs. Idag er det regn.
Hva skulle jeg skrive om i dag, da? Har allerede publisert et innlegg tidligere på dagen, men……
Går vi for kamuflasje?
Men til noe annet.
Morgenrutinen til Barney og meg er en selvfølge og nesten lik hver dag, så ikke superinteressant å videreformidle.
Men likevel gikk jeg for moro skyld tilbake til oktober 2018 i bloggarkivet mitt for å kikke. Det var i den spede begynnelse av blogglivet mitt.
Innlegget het MORGENRITUALE.
Jeg gjengir det i sin helhet her, og kan eventuelt kommentere hva som har endra seg på 6 år……..
Jeg gjør det heller slik: Markerer med rødt det som har endra seg. Og med det har jeg forklart overskriften om å gå for latskap:  klippe inn gamle innlegg🫣 Her er innlegget:
♦️
«Innarbeidede morgenrutiner går på autopilot som regel. Ihvertfall var det sånn før, det vil si før jeg ble pensjonist. Det må vel være sånn når en er så trøtt i trynet at tankevirksomheten går på lavgir.

Det er ganske behagelig å være pensjonist. Jeg tar meg bedre tid til alt (nesten). For det første våkner jeg av meg selv om morgenen og ikke av alarmen på telefonen. Det blir sånn omtrentlig i 9-tida; ganske likt hver dag, med kanskje avvik pluss eller minus en halv time. Hunden ligger på samme rom enten i den andre delen av dobbeltsenga eller på eget teppe på gulvet. Det hender at han vekker meg og vil ut, men han har blitt mer tålmodig om morgenen nå som han er blitt stor gutt på 3 år, og holder gjerne ut til jeg står opp.

Så er det å iføre seg briller (jeg altså), strekke seg litt (både hunden og jeg), kjenne på dagsformen, se på utetemperaturen på digitaltermometeret på nattbordet og trekke gardina til side for å se på været. Da kan planen så smått legges for dagens antrekk.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Neste punkt på morgenrutinelista er badet så klart. Det må man jo. Her prioriteres jeg foran hunden. Men alt av morgenstell tas ikke nødvendigvis på dette tidspunkt; kun det høyst nødvendige for å kunne tre ut i verden….. Nå er det snart hunden sin tur. Jeg kler på meg. Antall lag er avhengig av den tidligere avleste temperatur og det raske blikket ut av vinduet. Hunden utstyrt med sele og kobbel og jeg med bæsjeposer og godbiter i lomma, beveger oss ut på tur.

Det er ikke alltid like lystbetont å gå ut i all slags vær, men når vi først kommer ut er det alltid deilig. Jeg glemmer det bare fra gang til gang. Så det er en velsignelse å ha hund. Ellers hadde jeg sittet mye mer inne.

Det blir ikke lange turen på morgenen; kanskje 15-20 minutter.

Vel inne igjen er det tid for frokost med te eller kaffe, Nyhetskanalen eller God Morgen Norge på TV og lokalavisa ved siden av. Og da tar jeg meg god tid. Det er hovedforskjellen på morgenen hos pensjonisten og den tidligere yrkeskvinnen. Så er det sjekking av status på sosiale medier: bloggen, Facebook, Instagram og Snapchat…..

Og da slapper hunden av også, vel og merke etter at han har fått sin obligatoriske lille leverposteibit oppå pelletsen i matkoppen. Så kan han ta formiddagsluren sin.

Matmor kan så ta det ordentlige morgenstellet på badet med tannpuss og dusj og eventuell sminke. Befriende godt å kunne gjøre det uten tidspress også. Jeg har det egentlig ganske bra!

Selv om morgenen styres av rutine, er jeg faktisk veldig åpen for forandringer og positive, uforutsette begivenheter i dagene mine ellers. Det ville bli for kjedelig med flere daglige rutiner……»
♦️
Sjå der, ja. Interessant. Det var neimen ikke mye forandringer på 6 år med de morgenrutinen våre! Overraskende og skremmende likt.
Det vart ikke mye rødmerking.
Kun det naturlige med at sjølsagt Barney nå er 9 og et halvt år, at jeg har lokalavisa på nettbrett i stedet for papir, og en annen lokalavis. Og dessuten bodde jeg på Hamar og ikke i Oslo som nå, sjøl om det ikke kom fram av teksten. Dessuten ligger Barney alltid i senga mi om natta nå. Aldri på teppe på gulvet
Hang du med så langt, takker jeg for det, og velkommen tilbake til bloggen min i morra
En dag mellom 8 og 2 
Morgenrutine og utvalgt blogger

Barney og jeg går tydeligvis for kamuflasje.
I skogen på tur.
Eventyrskogen og Trollskogen vår.
Grønt og brunt.
Ser det først nå.
På selvutløserbildet.
Telefonen oppå en høy stubbe.
Tidsinnstilling på 10 sekunder.
Og vi går.
Vekk fra telefonen.
Fortsatt prøving og feiling med nylært teknikk.
Det funka.
Men veldig synlige er vi ikke i terrenget.
Like greit.
Brunt og grønt.
Naturens farger.
Fullstendig utilsiktet kamuflasje.
Både av Barney og meg.
Om selvutløser og høstplanter
Testing etter selfiekurset

Jeg vet veldig godt at jeg kan bruke selvutløseren på kameraet for å ta litt annerledes bilder enn det jeg vanligvis gjør. Men har jeg gjort det? Nei. Inntil jeg var på bloggtreffvandring med Mette og Solfrid og vart minnet på det.
Takk til de fine bloggerne. Du ser av bildene at jeg testa det på terrassen min sammen med de nyinnkjøpte lyngplantene.
Testing etter selfiekurset
Selfiekurs med bloggerne

Her om dagen kjøpte jeg inn mange vinterherdige potteplanter.
Høsttanker på en fredag
De vart plassert på terrassebordet i venteposisjon. En del av sommerblomstene var fortsatt i fullt flor, så absolutt ikke aktuelt å fjerne dem, sjøl om det har blitt oktober. Jeg dreper ikke levende planter.
Jeg ser at noen folk skifter uansett, men der er ikke jeg. Følger ikke kalender og dato på dette området, for å si det slik.

Men noen sommerblomster var skrantete, så de fikk «ta kvelden». Oppi hullene etter disse putta jeg nye lyngplanter. Synes det ble fint, jeg. Slik skal det få være ei stund til de hvilte margerittene også takker for seg. Da er tida kommet for flere lyngplanter til å tre fram i lyset.

Men det er spådd så mildt vær framover, at jeg tror de kan pryde terrassebordet mitt enn så lenge. De får jo både lys og vann der også. De må vannes helt til frosten kommer, har jeg lært, for at de skal holde seg fine i fargen gjennom en kald vinter.
En annen sommerblomst som holder stand er den gule petuniaen på veggen rett utafor terrassedøra. Måtte du leve lenge….

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

For tidlig?

Jeg lovet å komme tilbake med rapport om denne planta. Da gjør jeg det, sjøl om kanskje ikke akkurat du er spesielt interessert i å følge med på livet til disse maisplantene, eller popkorngresset, om du vil.
Det er nemlig mais. Starten på livet kan du lese om ved å klikke deg inn på innlegg jeg har publisert tidligere i år.
Neimen har du sett!
En forvokst skapning?
Som du ser av bildene så er det maisblomster fortsatt. Og de er blitt større. Om det blir maiskolber er vel heller tvilsomt, men man vet jo aldri.
Det største hinderet for utvikling av maiskolber er nok frosten som er nær forestående. Nå er det spådd mildt vær i forholdsvis lang tid framover her jeg bor, men tviler likevel.
♦️
Det er nemlig også en annen grunn til tvilen. Det er alt for mange planter oppi den potta, så de beste vekstvilkår har ikke de som virkelig har tatt styringa oppi der. For det er faktisk noen som har overtaket på de andre. Større, høyere og med prangende «her er jeg»-blomst. Men jeg skal ikke røre noe som helst før jeg må. Det skal få gå sin naturlige gang. Frosten kommer etter hvert og tar de de andre sommerplantene mine også. Slik er det bare, og greit nok….

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Heisann, sier Barney. Bloggstjerna var i pikselparken igjen på fredagen klokka tre. Er så kort vei dit at vi liksågodt tok ettermiddagsturen dit. Regnet med at det var mange folk der, for har fått med meg på nyhetene at det er rene folkevandringa til Ekebergparken og den nye kunstinstallasjonen.
Men jeg vart gledelig overrasket. Var ikke mer enn bortimot 15 personer, og det gikk greit. Folk forholdt seg stille slik at alle kunne høre den fine musikken samtidig som lysene skiftet. Veldig fin opplevelse. Dit må du ta deg en tur hvis du tilfeldigvis skulle være i Oslo. Tok noen bilder for å vise fargespekteret.

Har fortsatt tenkt å gå dit en kveld når mørket har kommet. Regner med at det er enda mer stemningsfullt da.
Du kan lese mer om dette ved å klikke deg inn på linken nederst.
Og hva syntes Barney?
Ikke godt å si. Tror egentlig ikke at han brydde seg hverken om fargespillet eller musikken, for han var mer opptatt av den pinnen du ser under framlabben hans.

Jeg besøkte de magiske pikslene i skogen 

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Da er det ny helgeutfordring fra Utifriluft-Margrethe.
Denne gangen er det ordet FORBLÅST.
Utifriluft…..FORBLÅST
Hva det egentlig betyr å være forblåst?
Les om det her:
Bokmålsordboka sier om «forblåst»
Jeg vet ikke om jeg har noe bilde av meg eller andre mennesker, dyr eller ting som ser forblåst ut, men skal sjekke.
Tror det kan bli små sjanser for «forblåsthet» i helga, for det er ganske fint vær og vindstille, men får sjå.
Disse tilstander kan være aktuelle som FORBLÅST:
«Være medtatt av eller sterkt utsatt for vind»
Et eksempel kan være «å se forblåst ut»
Vet du…..jeg har ikke noe bilde av noen som ser forblåst ut. Beklager. Men kunne ha vært det sjøl hvis jeg hadde vært modig nok til å ta en selfie den gangen for lenge sida da det blåste slik du ser det på dette bildet av Mjøsa.
Dessuten er denne stolen under her kanskje forblåst?
Den hadde i hvert fall vært utsatt for litt av et vindkast….
OBS. Må presisere at det faktisk ikke er snø her hos oss ennå. Dette bildet er også fra arkivet.

Det var bare nesten
Alt er relativt, si…..

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Når en annen blogger kommer med et så godt tips som det jeg leste her om dagen, fortjener han omtale her på bloggen.
Hvis du er blogger og ikke har fått med deg dette, kan du klikke deg inn her:
Bunny sitt innlegg om å bli utestengt fra Facebook
Jeg forsto at det i høyeste grad gjaldt meg også.
Sjøl om jeg sjelden kommenterer der, var det på sin plass nå, og jeg fikk svar og dermed oppklart noe av det jeg har lurt veldig på angående publisering på Facebook.
Han har nok blogget i mange flere år enn meg, og er ganske mye mer erfaren i bloggverdenen, tenker jeg.
Denne saken dreier seg blant annet om at blogginnlegg som publiseres på diverse Facebookgrupper blir satt «på vent».
Har ikke skjønt hva det betydde før nå.
Det hender visstnok at de forblir i denne venteposisjonen også, for en del av innleggene havner i avdelingen for SPAM, uten at det egentlig er noen logisk grunn til det.
Så en godtroende blogger som meg har altså hittil vært overbevist om at innlegget mitt blir publisert når jeg får beskjed om at det ER publisert.
Det er vel egentlig ikke så dumt å tro?
Logisk, spør du meg.
Men neida
Heretter skal jeg være mer OBS og kanskje rett og slett droppe publisering i spesielle blogg-grupper på Facebook…….
Ingen grunn til å kaste bort tid på det hvis det havner i «venteboksen» og i verste fall SPAM.
Uansett…..takk for ny lærdom
Aldri for gammal til å lære, vettu…..

PS
Du får mer info som sagt ved  å klikke deg inn på linken over her.
Og et tidligere innlegg fra meg:
Om å bli sletta av META

Det handler om Barney, så bildet er riktig valgt, men det er tatt for en måneds tid siden på et helt annet sted enn det jeg skal fortelle om nå.
Det skjedde i går. Vi var på den tradisjonelle morgenturen vår i nærområdet. Det er mange som benytter seg av friområdene rundt her til lufting av hunder.
Ikke noe problem for oss, for Barney er en veldig sosial hund. Han går godt overens med alle…..med ett unntak.
Det skjedde igjen i går. Det gjelder schäfere. Altså schäferhunder Han er livredd dem. Nesten alltid, mer eller mindre. Veldig rart som sagt, for han vil helst hilse på alle andre hunder. Ikke alltid at han får lov til det, men jeg synes at det er en god følelse å ha en hund som er så sosial og blid.
♦️
Hvorfor han er redd schäfere? Det må ha sammenheng med at han ble vettskremt av en schäfer i nabolaget som faktisk virker både mannevond…. og særlig hundevond. Hvis vi går forbi der, kaster den seg på port og gjerde for å angripe. Hopper heldigvis ikke over. Barney leser kroppsspråket og løper unna. Dette skjer hver gang. Forøvrig fryktelig irriterende bikkje som støtt og stadig bjeffer på alt som passerer på veien.
♦️
Så har det seg slik at på grunn av disse opplevelsene, innbiller puddelen seg for sikkerhets skyld at noen andre schäfere også er sånn.
Ellers er han god på å sense den andre hundens kroppsspråk. Det hender at særlig små hunder kan være litt «tøffe i trynet» og late som de er farlige, men det bryr ikke Barney seg noe om. Han hilser likevel. Og det viser seg at han alltid har rett. De bare tøffer seg, og er egentlig snille.
♦️
Så møtte vi en schäfer i går. Heldigvis er det ikke så ofte, og denne spesielle har vi sett før. Dessverre gikk den løs, som vanlig. Barney var OBS og så an, for har hatt dårlige vibber for den tidligere. Ville ikke hilse. Så kom bikkja styrtende! Og Barney ble livredd og løp, men han var i bånd, så kom ikke veldig langt. Schäferen knurra, men gjorde heldigvis ikke noe mer. Men kunne virke som et angrep.
Har møtt denne eldre mannen med schäferen tidligere, og hver gang er den løs. Og han sier alltid: «Han er jo så snill». «OK»,sier jeg, «men Barney er redd schäfere uansett, men han er veldig glad i alle andre hunder». Det er ikke MIN hund det er noe galt med, tenkte jeg.
♦️
Men HAN mener antageligvis akkurat det samme om sin hund.
Har faktisk tidligere hørt eiere forsvare hunden sin til «The bitter end».
Da jeg kom hjem tenkte jeg: «Hvorfor skal jeg være så naiv og tro på han schäfereieren når han sier at hans hund er bare snill?»
Jeg burde heller ha forlangt at han tok bikkja si i bånd. Jeg føler at jeg sviktet Barney i denne situasjonen. Aldri mer. Jeg ble manipulert av mannen. For å være hyggelig sa jeg ikke alt jeg burde ha sagt. Dumsnill og naiv vil jeg si at jeg var.
Den schäferen er nemlig ikke snill nok ettersom Barney reagerer på denne måten.
Beklager, Barney
Barney på fotballkamp
Om lufting av hester og hunder

Neida, ingen sure miner. Jeg elsker høsten også  jeg. Ser sneven av den nå om dagen. Litt gule blader på trærne også videre. Litt kaldere i lufta. Men fortsatt deilig og passe varmt i sola når den titter fram. Og den klare, rene høstlufta.
Litt høststemning gjorde at jeg tok turen til Plantasjen for å handle lyngplanter som tåler å stå ute når det er kaldt.
Greit å få det gjort før de blir utsolgt. Har hendt det også med meg, for jeg vil nemlig ikke fjerne sommerblomstene mine før de er skikkelig skrantete eller rett og slett daue. Og de hvite margerittene mine i blomsterkassene kan holde lenge de, hvis det ikke blir en skikkelig frostnatt. Vi får sjå. I mellomtida får de nyinnkjøpte plantene æren av å stå tett i tett på terrassebordet mitt. Liksom vente på tur.
♦️
Men da jeg først hadde tatt bilturen til Plantasjen på Skullerud, benyttet jeg anledningen til å gå tur med Barney i området ved Skullerudstua.
Veldig fint å gå tur der også, og både Barney og jeg får variasjon i turene våre.
Bildecollagen øverst viser Leafen på parkeringsplassen, Skullerudstua kafé og en snøkanon. Den siste var heldigvis ikke i drift ennå. Må nok bli kuldegrader først. Men minnet meg på at det ikke er så veldig lenge til.
Barney og jeg ønsker vinteren velkommen også, vi, men først er det litt mer høst…..og av og til sneven av sensommer.

Hva synes du om at det snart er høst?
Ikke slik ennå heldigvis
For tidlig?

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%