Om visning og budrunde og slikt…..

Her var det rimelig avslappet stemning, med puddel og fuglekvitter i bjørkelunden.

Det går også ganske rolig for seg når jeg er på visninger i hovedstaden. Men litt forberedelser er det jo saktens.

Annonser detter inn som varsel på telefonen min, og jeg studerer og noterer og velger og vraker, enn så lenge. Setter “favoritthjerte” på de jeg vil kikke nærmere på og sletter de andre. Da har jeg så klart opprettet en egen mappe inne på Finn.no under “Min side”.

Og nye kommer til nesten daglig. Særlig nå for tida er det mange som legger ut boligene sine for salg. Så sitter jeg der da foran PC, eller med mobilen i sofaen og koser meg med å studere annonsene.

Det er ganske spennende. Og helt ufarlig, og gratis, enn så lenge.…..

Så har det hendt at jeg har valgt meg ut 2-3 stk som har visning samme dag. Da tar jeg meg en tur innover. Det er helt noe annet å se boligen i virkeligheten enn i annonsen.

Det kan gå begge veier. Enten får jeg et bedre inntrykk ved å ta den i øyesyn, eller det blir en dårligere opplevelse.

Det har hendt et par ganger at jeg har begitt meg ut på en budrunde også. Det er hakket mer nervepirrende og stresspreget. Som du skjønner har jeg ikke fått tilslaget på noen av dem. Da ville jeg ha fortalt deg det.

De som har opplevd den prosessen, skjønner hva jeg mener. Da er det “tut og kjør” til det bråstopper.

Jeg har lært en god del av disse erfaringene, og tar det med meg til neste runde. Jeg kan godt beskrive litt nærmere hvordan det oppleves. Det tar jeg i et annet innlegg, ganske snart. Nå har jeg andre ting å gjøre……

Men HER og HER kan du lese de 2 andre innleggene i “serien”….

 

 

 

 

2 skritt fram og 1 tilbake….

Tankene fortsetter å spinne. Du kan lese starten på prosessen HER.

Det var denne nomaden i meg, da……..og det at jeg liker prosjekter.

Et eller annet prosjekt må jeg ha til enhver tid.

Nå er det altså bolig. Jeg skrev om stylingmodusen min her om dagen. Se gjerne HER. Det kan jo ha litt sammenheng med den “store prosessen”.

Jeg tenker og tenker og kommer et skritt videre hver dag, og noen ganger blir det skritt tilbake. Altså sånn omtrent “2 skritt fram og 1 tilbake” 😉

Du skal vite at jeg er inne på Finn.no. Jeg har til og med lagt inn søk på mine kriterier og bedt om varsel på mobilen når noe dukker opp. Og det gjør det.

Dette er slettes ikke farlig. Det med å få tilsendt boligannonser altså. Det har jo blitt en slags hobby det også. Studerer annonsene, beliggenhet i Oslo, og sjekker opp mot mine kriterier.
Jeg kan faktisk gjøre meg ganske så kjent i forskjellige områder bare ved å se på kartet som følger hver annonse. Interessant. Der står avmerket både bussruter og T-bane og andre fasiliteter.

Jeg skal innrømme at jeg også har vært på noen visninger, og at finansieringsbeviset er i orden. Jeg vet aldri når “drømmeleiligheta” dukker opp. Det kan bli i dag og det kan bli om 2 år. Jeg har heldigvis ikke hastverk!

Så nå vet du litt mer. Jeg holder deg underrettet om prosessen min…..

Det ble sådd et frø….men gror det?

Det ligger langt inne å skrive om det…, men kjører på.

For snart 3 år siden flyttet jeg inn i ny leilighet. Drømmeleiligheta var det. Vel og merke for mitt budsjett 😉

Det var godt å komme vekk fra stor bolig med hage, vedlikeholdsanvar og ikke minst ansvar for utleieenheten i huset. Ny leilighet ble løsningen for framtida. Blir ikke yngre med åra heller, så godt å slippe plenklipping og snømåking.

Det måtte ryddes, selges, gis bort og kastes ting før flyttelasset gikk. Greit nok.

HER er forresten et tidligere innlegg jeg skrev om all flyttinga mi opp gjennom….

Jeg er kanskje en nomade? Enda jeg ser på meg selv som både jordnær, fornuftig og ganske stedbunden. Stedbunden kan diskuteres.

Jeg har aldri vært så sterkt knyttet til steder og hus at flytting gjør vondt. Jeg er glad for at jeg takler å bli omplanta; at jeg har med meg røttene, men at de klarer å feste seg i ny jord.

Så hva er nå dette “frøet” da?

Jo, for ca 2 år siden ble det ymtet frampå noe fra ungdommene mine i storbyen.
“Du burde bo her, du mamma…..mye enklere på sikt både for deg og oss.”
Det var uaktuelt !
Jeg hadde nettopp fått “drømmeleiligheta“, og det er ikke lang vei mellom byene våre.
Så besøk kunne det allikevel bli mye av, tenkte jeg.

De sådde et frø. Frø kan dø og frø kan spire. Det tok lang tid før dette begynte å spire.

Nå spirer det faktisk ganske bra, men om det blir en levedyktig plante vil vise seg.

Jeg er god på å tenke, sjekke ut ting, fundere og filosofere, så det blir mye analysering for og i mot.

Nå har jeg i hvert fall fått et nytt prosjekt, og skal holde deg underrettet 🙂

 

 

 

 

 

Hold den varm, sto det….

Jeg må innrømme at jeg lot meg lokke av både reklame og tilbud. Det var ved årsskiftet.

Jeg mente å ha lest at batteriet på mobiltelefonen kanskje påvirkes av kulda. Batteriet tåler det nok, men jeg må lade oftere. Kan hende at selve batteriet får kortere levetid også. Det vet jeg ikke. Og det varierer sikkert fra merke til merke. Dette vet kanskje du?

I reklamen for mobilselskapet var altså et av rådene dette med kulde. Telefonen burde plasseres trygt i en innerlomme som er isolert mot kulda, sto det.

Omtrent samtidig, nærmere bestemt i desember, dukket det opp et nytt produkt på apoteket. Mange julegaver ankommer apoteket da. Det var en termopose til mobil. Apotek er ikke lenger som det en gang var 😉 Denne posen fanget min oppmerksomhet. Den fantes også i oransje, en av mine yndlingsfarger. Jeg så på den, kjente på den og studerte prisen…… Kr.199,90…. eller rettere sagt 200 hele kroner.

Nei. Det får være. Litt dyrt. Og har jeg egentlig bruk for den? Julegave? Nei. Kan ikke kjøpe en så sær gave til noen. Det tør jeg ikke. Så ble det med tanken….inntil begynnelsen av januar.

Da var den oransje posen på salg! Og prisen var halvert. Da benyttet jeg anledningen til å sikre meg den ene oransje dunposen som var igjen. Så nå ligger den nå her pent i plastposen sin og venter på å bli brukt. Ny og fin ligger den der. Norskprodusert, god kvalitet og inneholder god og varm dun. En drøm å ha på seg for en iPhone.

Men har telefonen fått prøve posen? Nei. Men det kommer sikkert en dag som jeg gidder å ta den fram, håper jeg. Men nå går det mot vår……..Kanskje neste vinter?

Trengte bare dopapir….

Har du noengang klart å holde deg slavisk til handlelista når du går på matbutikken? Jeg har faktisk klart det noen ganger. Men ikke i går.

Etter jule-og nyttårsfeiring er det rimelig mye mat i huset. Har heldigvis ikke spist opp alt. Får da være måte på!

På butikken

Så i går trengte jeg bare toalettpapir. Var forresten hos frisøren og klipte meg og dro da innom butikken ved siden av mens jeg var i farta.

Det er vel laget så smart (for butikken) at jeg må gå gjennom nesten hele for å finne det jeg skal ha lengst inne.
Jeg pleier ikke å handle så ofte, så der er jeg flink.
Prøver å få det til en gang i uka.
Så da tenkte jeg vel at når jeg først var der måtte jeg se etter om det var noe jeg kanskje kunne trenge i nærmeste framtid.

Det var det.

Og her er fangsten

Juice trenger jeg snart.
Dentastix er fint å ha på lager…til puddelen.
4 pakker kaffe for 75,-. Da har jeg det en stund.
Det er faktisk bare igjen 1 frysepose i størrelse liten i skuffen, så jada, det trenger jeg. Julehjertebrødene ble impulskjøp på grunn av at jeg ikke hadde spist lunsj, og altså var sulten.
Skal ikke gå på butikken når jeg er sulten!

Obligatorisk hendelse når jeg er på en av butikkene “mine” er å se i tilbudskjøledisken hvor nedprisede varer ligger.
Spennende skattejakt.
Denne gangen fant jeg leverpostei, 2 pakker ost og en pakke med kjøttboller som var nedpriset med 40% rabatt.
Rett i fryseren da jeg kom hjem, for gikk jo snart ut på dato.

Det var det, og så husket jeg heldigvis dopapiret.

Ingen sponset reklame her, selv om det kan virke sånn.

Hva er det nå jeg gjør til advent?

Ikke julestemning ennå. Kun rim på bakken og null snø. Når desember kommer nå på lørdag kan hende det endrer seg uansett. Da blir det “Samme prosedyre som hvert år…”. Har det i blodet.

Fram med adventsstake og lilla lys. Montere ledlyslenker på rekkverket på balkongen. Den lysende papir-julestjerna og den 7-armede, elektriske lysestaken får sine plasser i vinduskarmene. De som går på gata må jo se at jeg følger tradisjonene…..og litt koselig for meg selv og de som måtte stikke innom også så klart.

Er det mer jeg må gjøre da? Adventskalender har jeg ikke og ikke lager jeg det til noen heller. Ikke nå lenger. Jeg gjorde det da barna var små.

Kan jo så smått begynne å bake litt. Godt for alt som er unnagjort. I år blir det IKKE så mange slag…..sier jeg hvert år. Men nå mener jeg det; tror jeg…..

Julegaver er jo greit å bli ferdig med. Noen er klare. Innpakking og skriving av merkelapper kommer senere. Koselig kveldssyssel til TV-titting litt senere i desember.

Vinduene burde ha vært pussa. Blir vel noen milde dager som alltid før jul. Satser på kakelinna. Ellers blir det heldigvis tidlig mørkt, så det er bare gjester jeg har her på formiddag og tidlig ettermiddag som vil legge merke til “stygge” vinduer. I dag gikk sola ned i horisonten over Nes-sundet klokka tre.

Så er det de koselige matforberedelsene utenom kakene. Kjøpe inn gløgg kan jeg jo alt gjøre. Det må prøves tidlig i desember, sammen med pepperkaker.

Det blir så koselig atte……Fint å ha denne koselige tradisjonen på den mørkeste tida.

Advent, å vente på noe……Vi venter sikkert på forskjellige ting. Noen er kristne og noen ikke. Noen venter på feiring av Jesu bursdag og andre venter på vintersolverv. Det er vel ikke tilfeldig at de faller omtrent samtidig. Da kan vi alle vente på noe………sammen. De fleste venter på jula med fridager og festlige lag.

Uansett: Det blir en måned fylt med lys. Det er lysfest. Vi feirer lyset!

 

Listoman

Jeg er listoman….og har funnet på ordet selv. Det må jo være det man kalles når man skriver lister for nesten alt man skal gjøre.

Jeg har nevnt det i tidligere innlegg i forbindelse med min skrivekløe og hvorfor jeg blogger. Se gjerne HER.

Det er noe rart med den trangen til å skrive et eller annet hver dag. Det bare blir sånn.

Handleliste er jo greit nok. Hver gang jeg tar det siste av noe i kjøleskapet eller i kjøkkenskapet, skriver jeg det opp på handlelista. Det fungerer jo utmerket og gjør at jeg aldri (nesten) er tom for essensielle ting. En annen ting er jo at det allikevel alltid blir mye mer i handlekurven enn det som står på lista.

Gjøremålsliste er også en liste hos meg. Bruker kanskje unødig tid med den, men kjekt å ha nedskrevet viktige ting som må gjøres, synes nå jeg.
Etter hvert bruker jeg jo også kalenderen i iPhonen til dette. Så kan bli litt “dobbel bokføring”. Jeg kan ha “underlister” også (tør nesten ikke å si det).

Det kan være en hasteliste for det som må gjøres i dag eller nærmeste framtid og det er en langtidsliste hvor langsiktige prosjekter står oppført. Jaja, sånn er jeg bare….

Ikke nok med det! Jeg lager pakkelister før turer.

Jeg har en egen Osloturliste som tas fram før jeg skal dit. Den brukes om igjen, så da slipper jeg å skrive ny hver gang 😉 Det fungerer veldig bra, for det er stort sett de samme tingene som må med i ryggsekken når jeg skal innover. Det er ikke så veldig ofte, men da har jeg nå lista.

Og så er det fest- og arrangementslistene.

Det er jo de viktigste og mest nødvendige. Skal jeg ha middagsbesøk og/eller overnattingsbesøk blir det egen gjøremålsliste. Da har jeg det på papiret og slipper å bli stressa over ting jeg ikke har gjort. Kryss av og stryk ut! Deilig følelse 😉

For ikke å snakke om større fester som bursdager, navnefester og bryllup.

jobben var det også lister… og gule lapper. Ble kalt “lappegunn” 🙂 Men det fungerte, og ting ble gjort. Veldig fornøyd.

Så konklusjonen må bli at meg og lister er et faktum….så lenge jeg er i stand til å skrive….

 

Licensed from: congerdesign pixabay.com

 

 

Wow-følelsen med den første snø

Det er alltid det samme. Snøen kommer så klart plutselig, og jeg blir like overrasket med lykkefølelse hver høst. Sånn har det vært i mye over 60 år for min del. Det er nok barndommens glede over snøen som sitter fast i minnet og gjenoppleves.

Men i dag var det litt upraktisk. Jeg skulle nemlig ut på en biltur. Jeg har jo ny bil og vinterdekk, så ikke noe problem, men så er det dette med advarsler og skremsler i media. Det første snøfall forårsaker alltid en del uheldige trafikkhendelser. Mange bilister er uforberedt. Dette kan bli utfordrende både for dem og medtrafikanter.

Jeg er så heldig å ha togstasjon ikke så langt unna. Banen går nordover og sørover og østover fra Hamar, så dette var et bra alternativ i dag.

En annen ting: Rakk ikke å ordne på balkongen før snøen kom i år heller…..

Mormors kaktus

Jeg har en julekaktus som jeg har arvet etter min mor. Hun fikk den i sin tid av sin mor, altså min mormor. Nå er jeg også mormor, så dette fortsetter å være mormors kaktus.

Den krever ikke mye stell. Den skal vannes litt hver måned og ikke stå for lyst. Den ble tilfeldig plassert på en ledig del på kjøkkenet hos meg i den nye leiligheta, og ser ut til å like seg der enn så lenge.

Pga historikken til denne planta, gjør jeg mye for å holde liv i den. Det blir litt symbolsk.

Den blomstrer ca rundt juletider, som navnet tilsier. Det er en annen type som heter novemberkaktus som ligner. Jeg googlet i går og fant ut at novemberkaktusen har en tagg på bladene. Ellers er de ganske like. Det sto også at min type kaktus, julekaktus, er sjelden å få kjøpt i butikken. Den går stort sett i arv som hel plante eller avleggere.

Da er den jo litt spesiell. Grunnen til at den visstnok ikke selges over disk lenger, er at den tar for mye plass i gartneriene. Den er stor i omfang, kan bli.

Den blomstrer ikke hvert år. Nå vet jeg hvorfor. Den må stå kjølig (12-15 grader) i september og oktober og få naturlig lys. Da blomstrer den midt i desember. Dette skjedde et par år. Vet ikke om jeg får det til nå, for moderne leiligheter har ikke kalde nok rom. Ellers leste jeg også at den kan settes ut om våren når fare for nattefrost er over og være der «på sommerferie» til august/september. Det liker den, for der er det litt kjøligere netter enn inne; men helst stå under busker i skyggen. Prøve det neste år.

Jeg tviler på at den blomstrer i år. Den har ikke fått det helt som den vil, men stell har den fått og ny jord fikk den i vår. Tvitvi….