På turen nedover lia her om dagen, tok jeg flere bilder enn det vart plass til i innlegget rett etterpå: Orker vi å gå opp igjen? Her ser du buss for trikk som ruller nedover Kongsveien mot byen. Og i bakgrunnen et cruiseskip👆 På bildet under er skipet nærmere. Det er tydeligvis fra Tyskland. I forgrunnen bebyggelsen på Sørenga.👇
Det heter Karlsborg nede på utsiktspunktet vi befant oss. Og på dette bildet 👇 ser du Karlsborg Spiseforretning, en koselig kafé. Vi gikk ikke inn der denne gangen, men kommer nok til å gjøre det om ei stund. Vært der en gang tidligere. Så er vi også i hjertet av Ekebergparken med alle de fine skulpturene. Ekebergparken skulpturpark.
Nydelige hus og skulpturer. Et besøk i Ekebergparken anbefales absolutt. Skulpturene er plassert rundt i skogen og oppover lia og helt opp til platået på toppen. Så vi kunne beundre mange av dem både på vei ned og opp. Under her ser du Salvador Dalis «Venus de Milo aux tiroirs»
Så vart det teaterbesøk igjen. Tredje på kort tid. Nå må det bli pause ei stund. Men hvis det dukker opp noe spesielt framover, kan det jo fort bli at jeg ombestemmer meg. Men på onsdag besøkte jeg Chat Noir sammen med mange andre. Men hadde følge dit med Nabo A og Nabo G. Vi storkoste oss og lo til tider så det nesten gjorde vondt. Og hvis en god latter forlenger livet, var det store muligheter for det den kvelden. ♦️ Hva vi så? «Evig ung» heter stykket og handler om 6 pensjonister på aldershjem som har runda 90 år og faktisk viser at det er håp lell. De gjør mange sprell og innehar fortsatt mange ferdigheter som ikke blir forventet av dem. Ekstra artig er det at skuespillerne bruker sine egne navn i rollene, og altså spiller seg sjøl på gamlehjem. ♦️ Begynner etter hvert å bli i målgruppa vil jeg si, så kjekt å sjå at man kan beholde personligheten sin sjøl om en blir eldre. Alle gamle må ikke puttes i samme bås. Er ikke en ensartet masse. Vi er like forskjellige som andre folk, hvis du skjønner hva jeg mener. Før vi entret teatersalen, inntok vie en enkel middag noen hundre meter unna. Det kan du lese om her: En blå onsdag.
Historiefortelling på bloggen pleier jeg ikke å bedrive. Mener ikke historie som i en god vits, men rett og slett Norgeshistorie.
Ikke veldig kryptisk, for du ser bildet. Og det er ikke det mest interessante bildet jeg har vist deg på bloggen min opp gjennom, men det kan bli mer interessant hvis jeg forklarer litt nærmere. Men først må jeg lese meg opp sjøl, for i det hele tatt å kunne informere deg om hva det er. ♦️ Ute på Ekebergsletta et sted fant jeg denne minnelunden. Kan kalles en lund for er noen få løvtrær ved siden av denne minnesteinen. Jeg kan fortelle deg hva som står skrevet. «Amundsen-Ellsworth-Nobile polekspedisjon» «Luftskipet Norge var forankret her underveis til Nordpolen 14.april 1926» Så stas da. Midt på Ekebergsletta, på østsida av Ekebergveien, i nærheten av nåværende Ekeberg skole. Åssen det så ut der den gang vet jeg ikke, men var i hvert fall plass til et luftskip. Og det ville det fortsatt ha vært, for er godt med rom utpå der. ♦️ Blir enda mer andektig og imponert når jeg starter Googlinga på nettet. Her er hva jeg fant i Store norske leksikon: Norge-ekspedisjonen
Et lite utdrag fra artikkelen: «Ferden over Polhavet og Nordpolen skulle starte fra Ny-Ålesund på Svalbard slik som N24 og N25 hadde gjort. Men først måtte Norge flys dit fra Italia. Dette kunne ikke gjøres uten stopp, og det var derfor nødvendig å ha fortøyningsmaster underveis. Det fantes få slike i Europa. De som var aktuelle var én i Pulham nordøst for London og én i Gattsjina utenfor Leningrad (nå St. Petersburg). Det var nødvendig med flere mellomlandinger underveis og det ble bygget master både på Ekebergsletta i Oslo og i Vadsø. Masten på Ekeberg ble revet under andre verdenskrig, men en liten minneplakett markerer stedet.» ♦️ Barney og jeg går ofte tur forbi der, og har så klart lagt merke til dette spesielle stedet. Men det er først nå jeg virkelig har sjekka det. Interessant.
Et bilde kan ofte inspirere meg til å skrive. Hender at jeg starter i den enden. Andre ganger har jeg en idé først og finner bilde etterpå.
Trikkeskinner i kveldssol og øyene i Oslofjorden skimtes i blådisen der bak. Gidder ikke og klarer ikke å lage et dikt om trikkeskinner. Ikke nå……. Så kom jeg på……det ER skrevet et dikt om trikkeskinner, og det av sjølveste Jan Erik Vold. Sjå og les…….
Jeg bruker trikken for å komme ned til sentrum. Fint og raskt. Bortsett fra nå om dagen, da, for det legges nye trikkeskinner nedi lia. Så det blir trikk, buss for trikk og så trikk igjen….nedover der. Går greit. Blir bra til slutt. Om noen måneder. Skrev et innlegg om det for ikke så lenge sida også jeg…… Hopping både her og der for Barney.
Så var det tid for kamp igjen. Barney og jeg som tilskuere og Eldste barnebarn som fotballspiller. Ikke langt unna oss. Vi gikk på beina våre og fikk samtidig tatt kveldsturen til Barney bortover veien mot fotballbana.
Vurderte om Barney skulle være hjemme, men det endte opp med at jeg tok ham med meg. Tenkte nemlig at hans enorme entusiasme for både baller og kjente og ukjente barn ville bli litt heftig for meg….og ham. Og det vart slik til å begynne med, men han roet seg litt etter hvert. 🐩 Barney er 8 år, men har fortsatt masse valpeglede i seg, og dermed også valpefakter. Litt slitsomt noen ganger, men går stort sett bra. Og mest koselig. Takke meg til å ha en hund som er full av livsglede og sosial intelligens, framfor en som er sær, sur og sint. 🐩 Som tidligere nevnt, elsker han barn og baller, men også andre hunder, hvis de er snille. Han vil gjerne hilse så mye han kan, hvis han får lov av meg, og er nok overbevist om at alle som er ute i verden sammen med oss er der for ham. Altså en veldig glad hund som de fleste elsker når de møter ham. Og i tillegg er han jo ganske søt, synes nå jeg, så ganske forståelig. 🐩 Men altså fotballkampen. Det var moro å se på for meg, og Barney skjønte etter hvert at hverken ballen eller fotballgutta egentlig var der for ham. Men han fulgte godt med fra sidelinja, og var raskt ute etter å snappe ballen da den forsvant ut av banen ved siden av oss. Men jeg klarte å forhindre det. 🐩 Kampen gikk bra den på alle måter, og hvem som vant er ikke så nøye på dette alderstrinnet visstnok. Mål skal ikke telles og registreres. Men tror nok likevel gutta holder styr på det. For skikkelig moro å score mål, og artig å klappe og heie fra sidelinja.
Artig med kamper. Noen ganger er det hockey, så er det fotball og ikke minst håndball. Det er familiens deltakelse i kampene som gjør at jeg møter opp. Nå var det Datter som skulle spille kamp. Hun har spilt håndball siden hun var lita, og holder altså fortsatt på, men nå på bedriftsidrettsnivå. Barnebarna hadde også lyst til å sjå på kampen til mamman sin, så vi tre var i ivrige tilskuere denne kvelden. På billedcollagen under her ser du henne i fullt driv over banen og i skuddposisjon i 4 stadier. Dette var forøvrig under oppvarmingen før kampen. For du ser jo 2 spillere i skuddposisjon på samme bilde😉 🏐 Jeg har aldri spilt hverken fotball, håndball eller ishockey. Men begge barna mine. Datter håndball og Sønn fotball. Og Barnebarn driver med litt av hvert. Alle tre grenene faktisk, samlet sett. Greit å prøve litt av hvert når de er små. Så kan de heller spesialisere seg og velge kanskje en av dem når de blir eldre.
Tunga kan slå krøll på seg ved å uttale det ordet jeg skal skrive nå. Skal vi sjå. Er så vanskelig at jeg må dobbeltsjekke….CISTERCIENSERORDENEN. Det vart riktig. Se linken til Store norske leksikon i linja over her, og et lite utdrag fra artikkelen under:
Cistercienserordenen i Norge
Cistercienserordenen kom til Norge fra England. Lysekloster ved Bergen ble anlagt i 1146, mens Sankt Edmunds og Sankta Marias kloster på Hovedøya ved Oslo ble anlagt i 1147.
Vi besøkte klosterruinene på Hovedøya i Oslo på vår tidligere mye omtalte øyhoppetur i Oslofjorden. Den øverste billedcollagen viser utsikt fra tårnet. Nabo G, Iva, Barney og jeg gikk opp de smale trappene i mørket der. Og vi fikk god oversikt både til ruinene og den røde Klosterkroa. ♦️ På den nederste billedcollagen er vi på bakkeplan. Og du kan ane hvor stort dette klosteret en gang var. På bildene ser du Blu, Iva, Barney og Nabo G. Mellompuddel Barney forøvrig på vei inn i tårnet. Du ser bakenden på’n i døråpningen.
Det var satt opp en modell av klosteret like ved. Det ser du under her. Et imponerende og stort byggverk har det engang vært.
Når det gjelder øyturen generelt, kommer jeg ganske sikkert til å fra tilbake flere ganger. Mange øyeer jeg ennå ikke har besøkt, og andre jeg gjerne vil sjå mer av. Her har du link til det forrige innlegget: Det hender så mangt på Hovedøen.
Vi valgte å gå i land på Hovedøen, eller Hovedøya som vi sier i dag. Jeg har vært der kun en gang før, og det var for 50 år sida. Så på tide å dra tilbake . Vi var på øyhopping i Oslofjorden. Det vil si Nabo A, Nabo G, hundene Blu, Iva og Barney…..og jeg. Hadde allerede besøkt både Lindøya og Gressholmen/Heggholmen, og var nå klare for Hovedøya, som ligger nærmest Aker brygge. Linker til tidligere innlegg fra turen kan du lese nederst. Her er info fra Wikipedia om sangen jeg viser til i overskrifta. Og her er Kari Diesens versjon:
Wikipedia om Hovedøya. Så gikk vi i land vi også da. Det var ikke en junikveld, men en fredag i september med nydelig sommervær. Det første som møtte oss var det store murhuset, Norges største utmurte bindingsverkshus fra 1847….Lavetthuset.
Vi vandret videre oppover bakken fra kaia, og kom egentlig først til klosterruinene, men det vil jeg gi et eget innlegg, da jeg har så mange bilder derfra og en historie å fortelle. Over på andre sida av øya, ned mot vannet igjen, traff vi på disse skjønne skapningene av noen sauer. ♦️ Alle firbeinte, både 3 hunder og en skokk med spelsau vart på «tå hev». Mest sauene, for de festet alle blikket mot de 3 «fremmedelementene», hundene våre. Og de samlet seg i flokk, klare til stangeangrep hvis fet skulle bli nødvendig. Men det vart ikke det. For det første far hundene i bånd og vi passet på så de ikke kom for nær sauene. ♦️ Dessuten var i gen av hundene spesielt interessert. Border collie Blu burde jo være det, men brukte ikke kunnskapene sine på det feltet der. Barney har møtt sauer og geiter før og ved nærkontakt erfart å ha respekt for horna deres. Vart ikke stanget den gangen, men var 1/2 meter fra. Tid for sittepause igjen, og det passa bra med kroa midt på Hovedøya. Klosterkroa. Kafé og kiosk. Under krigen oppholdt tyskerne seg på Hovedøya. De satte opp mange brakker til forskjellig formål. Den eneste tyskerbrakka som står igjen idag er messebygget som i dag huser Klosterkroa. Hvis fu er interessert i å lese mer om det, setter jeg inn nederst i innlegget noen bilder jeg tok av infoplakater om dette. ♦️ Så nå satte vi oss der, da, og bestilte litt å drikke. Lunsj hadde vi spist på Gressholmen, så vi inntok kun vin og potetgull her på kroa. Satt der faktisk ei god stund før vi begynte å tenke på hjemturen, som ville bestå av framkomstmidlene båt, trikk og buss.
Vi var på vei til båten fra trikkeholdeplassen ved Nationalteateret. Hvilken båt? Den som skulle ta oss til øyene uti indre Oslofjord. Vi ville på heldagsutflukt på fredagen, Nabo A, Nabo G, 3 hunder og jeg. Foranledningen til det kan du lese her: Hopping både her og der for Barney. Veien ned fra trikkeholdeplassen heter Olav V’s gate. Der passerte vi Chat Noir. Lenge siden jeg har vært på forestilling der, men skal faktisk dit senere i september. Og det på akkurat den forestillingen som plakaten viser: «Evig ung». Gleder meg. ♦️ Men nå passerte vi, og vandret videre etter å ha tatt bilde av Leif Juster. Statuen vel og merke. Veldig fin og staselig. Ikke bare gledesspreder Juster, vettu. Lenger nedi gata, nærmere rådhuset, sto sjølveste Kong Ola V på sokkel. Og i tillegg har han fått gata oppkalt etter seg. Staselig. Fin skulptur. ♦️ Og så var det strake veien ned til brygga hvor båten venta. Og det fine med billettsystemet i Oslo er at vi kan kjøre så mye trikk, buss, T- bane og båt vi rekker på en time, og faktisk enda lenger hvis vi kommer oss om bord før timen er over. Ekstra billig blir det med 50% pensjonistrabatt. Og ikke nok med det. Hvis jeg kjører ofte i løpet av en periode, får jeg rabatt på det igjen. Så billetten hjem kostet mindre enn nedover. Nærmere spesifisert kr. 17,40 nedover og kr.15,60 hjemover. Det kommer flere innlegg fra øyhoppinga vår, for foreløpig har vi faktisk ikke begynt å hoppe på øyer. Bare hoppa fra trikk til buss for trikk til trikk så langt😅
Da var det hockey igjen. Kult med variasjon i livet mitt, bare jeg slipper å spille hockey sjøl. Gutta boys, eller 8-åringene til Manglerud Star hadde hockeyturnering i hallen. Og Eldste barnebarn er en av dem. Jeg var invitert til å sjå på. Klart jeg ville. 6 kamper på en lørdag. Tidlig start klokka ni. Vart litt heftig for meg som måtte på tur med Barney og ordne en del andre ting på morraskvisten, så meldte at jeg ankom til 4. kamp klokka 11. Det vart akseptert. Og det var stas å se de tre kampene. De er så utrolig flinke. Kjempeimponert. Blir artig å følge dem videre. Utforska enda et nytt sted Hvorfor jeg måtte stå opp tidlig Kjendishockey eller hockeykjendis?
