Noen ganger spiste vi stor lunsj, og da droppet vi middag den dagen. Tok heller noe lett på den tiden. Når vi først er ute og farter på dagen er det greit på den måten. Da kan vi holde oss hjemme på ettermiddagen og kvelden. Slik foregår det når vi ferierer i Mariestad. ♦️ Men en dag gjorde vi unntak. Hadde vært på strikkekafé ved lunsjtid og «bare» spist et halvt rundstykke og en kladdkaka, så da passet det med litt mer utpå kvelden. Strikkekafé og fika på Bäcken Da dro vi til sentrum og oppsøkte restauranten Levin & Co Barney fikk være med inn👍 Katten Minki ville helst være hjemme i leiligheten. ♦️ Nabo A og jeg bestilte det samme. Så godt ut på menyen, og det stemte. Varmrøkt laks med lunken, fransk potetsalat, kald saus av crème fraîche, løjrom, lime, majones og klarnet smør. Og litt brekkbønner og sukkererter. Og faktisk litt stekte poteter også. Nam😋 Da vi først var ute, kjørte vi på med dessert. Jeg valgte blåbæris med blåbær og sjokolade ved siden av og en deilig og myk klatt med karamell.
Det var kanskje ikke noen rojal smash over denne lunsjen, men godt nok var det. Stedet heter i hvert fall Royal Smasch og befinner seg i den svenske byen Mariestad hvor Barney og jeg var på en miniferie for å besøke Nabo A og hennes katt Minki i deres ferieleilighet der på østsida av Vänern. Koselig by og trivelig opphold. Det finnes nok garantert mange spisesteder i denne byen også, og vi rakk å besøke noen, for vi valgte for det meste å spise lunsj og/eller middag et eller annet sted utafor heimen. Vi spiste i Uddevalla på vei mot Mariestad: Reisedagen og Emanuel Vi var i byen Hjo ved Vättern: Joda, vi var i Hjo Og nå var vi altså nedi sentrum av Mariestad på restauranten Royal Smasch for å spise lunsj. Trivelig sted, og tydeligvis både godt og billig, for der var det mange arbeidsfolk som inntok lunsjen sin. Det var buffet med fire forskjellige varmretter og tilhørende grønnsaker og sauser. ♦️ Jeg kunne spise så mye jeg ville for 140 kroner. Billig så klart, men det var veldig godt også. Jeg smakte både på kyllingretten og det langtidsstekte svinekjøttet. Det siste var utmerket. Stekt gjennom natta, som det sto. Og med ovnsstekte poteter, gräddaus og annet deilig tilbehør som grønnsaker og eplemos, var det perfekt. God valuta for penga. Og spiste sjølsagt mer enn jeg hadde godt av. Det røde i glasset er tyttebærsaft. Forfriskende og godt. Strikkekafé og fika på Bäcken
Mariestad er godt nok, det, men artig med utflukt til andre steder også når jeg først er på disse kanter. I et tidligere innlegg skrev jeg om Loppis i Tidan Og videre fortalte jeg om Rabarbrasorbeten og kurbadene i Hjo Vi hadde altså tatt bilen østover fra Mariestad mot det lille stedet Tidan først. Da vi var ferdig med loppemarkedet der, dro vi videre østover mot Sveriges nest største innsjø Vättern og byen Hjo, som også er kjent under navnet «trebyen» på grunn av sine godt bevarte trehus og en sjarmerende gamleby. Byen har en rik historie som kursted og i Stadsparken befinner det seg godt bevarte kurhus og paviljonger fra 1800-tallet. ♦️ Mat måtte vi ha, og det var lunsjtid og valget falt på kroen Elsas Kök, ute på terrassen med utsikt til sjøen. Fint sted. Og god mat. Vi valgte hamburger rett og slett. Ikke så ofte jeg spiser det. Barney var med, og befant seg stort sett under bordet, men fikk dessverre ikke smake.
Mariestad er godt nok det, men artig med utflukt til andre steder også når jeg først er på disse kanter. I forrige innlegg skrev jeg om Loppis i Tidan, Vi hadde altså tatt bilen østover fra Mariestad ved Vänern mot det lille stedet Tidan. Da vi var ferdig med loppemarkedet der, dro vi videre østover mot Sveriges nest største innsjø Vättern og byen Hjo, som også er kjent under navnet «trebyen» på grunn av sine godt bevarte trehus og en sjarmerende gamleby. Byen har en rik historie som kursted og i Stadsparken befinner det seg godt bevarte kurhus og paviljonger fra 1800-tallet, men på andre siden av byen langsmed vannet er det trehus helt tilbake til 1400-tallet. Nettstedet Västsverige skiver om byen Hjo ♦️ Men før vi tok turen gjennom Stadsparken, bestemte vi oss for å spise is, på impuls. Det var tilfeldig at vi kom forbi akkurat denne iskiosken. Hadde de sorbet? Jada, men bare en type. Det var rabarbra. Hørtes forfriskende og godt ut. Den var faktisk veldig god. Men det som gjorde opplevelsen ekstra var kjeksen som iskulene var putta oppi. Som du ser på bildet stekte de «strutar». Altså kremmerhus ala krumkaker, men litt tykkere enn våre krumkaker. Den kjeksen var bare SÅ god, og sammen med rabarbrasorbeten vart det himmelsk. Tror faktisk det er den beste isopplevelsen jeg har hatt. PS Isen var så god at jeg ikke «rakk» å ta bilde av den😅
Da var dagen kommet. Barney og jeg skulle på en liten ferietur. Denne gangen til Sverige. Og han hadde forberedt seg med den obligatoriske tablettkuren. Barney klar for dyrlegebesøk? Og jeg hadde pakket ferdig. Planlegge for tur igjen, da. Nå sto altså Barney reiseklar utafor carportene, for vi skulle kjøre bil til Mariestad i Sverige. Han har på seg en annen sele enn han pleier, for vi skulle sitte på i Nabo A sin bil, og der har han ikke bur. Han har en spesiell sele som er godkjent for slikt bruk. En sikkerhetssele. Baksetet skulle han dele med katten Minki. Høres kanskje spesielt ut med hund og katt sammen baki der. Men neida, de er så gode venner, atte. Ingen knurring, fresing eller annen skummel adferd. Pelsvennene ♦️ Vi dro klokka elleve og satte kursen nedover E6 mot Svinesund og videre til Uddevalla. Der tok vi av østover mot Trollhättan og videre oppover østkysten av Vänern mot Mariestad som var målet. I full fart uten stopp bruker vi 4 timer på denne turen, men vi hadde det ikke travelt, så tok oss tid til tissepauser for to- og firbeinte, samt lunsj underveis. ♦️ Det var forresten rett etter å ha passert Uddevalla at vi stoppet for påfyll av drivstoff for både bilen og oss tobeinte. Vi spiste lunsj hos Emanuel på Emanuels restaurang. Liten og bortgjemt kro med enkel og grei mat for å orke resten av ferden mot Mariestad. Men en veldig hyggelig og serviceinnstilt Emanuel. Tok av høflighetsgrunner ikke bilde av ham. Kun tre enkle knips fra kroa hans, som du ser under her.
Som blogger har det blitt til at jeg tar bilder av de merkeligste og mest hverdagslige ting, sånn for sikkerhets skyld. Enten kan jeg bare slette det teite bildet eller jeg kan lage litt skriblerier om det. Slik som nå. Et bilde av middagen min i går. Mat må man ha, og som eneste menneske i huset jeg trenger å lage mat til, blir det mye enklere enn om det bare hadde vært en til i husholdningen. Ting kan tas på sparket ut i fra hva som finnes i kjøleskapet der og da. Og slik vart det. ♦️ Jeg hadde lyst på potet. Den var grei. Men hva så? Null planlegging. «Veien blir til mens jeg går». Absolutt slik var det. Smør i panna starta jeg med. Skar opp noen poteter i skiver og putta oppi. De måtte uansett ligge der ei stund for å bli myke. Da kunne jeg finne ut resten av prosessen. Kutta opp både fersk ingefærrot og hvitløk og putta oppi. Salta litt. ♦️ Tenkte spansk potetomelett plutselig. Det er jo så godt. Ville ikke bli helt slik, for her gikk det som sagt etter innfallsmetoden, uten oppskrift. (I en spansk omelett er det potet, løk og egg.) Vispa sammen 2 egg og helte oppi panna etter hvert. Raspet Jarlsbergost som jeg strødde over. Fortsatt sto panna på plata. Hva med de 3 bortimot overmodne tomatene på benken? Joda, de ble skjært i skiver og putta på toppen mot slutten. Og litt salt igjen….og litt oregano. Det fikk bli som det ble. Håpte det ville smake, men visste ikke. Vet du hva? Det ble så godt……..
Jeg skrev i går at jeg ville komme tilbake med mer rapport og bilder fra middagstreffet jeg hadde med Sønn og Datter på tirsdagen. På byvandring mot no’ godt og flott Det har blitt tradisjon for oss tre å treffes til et litt fint restaurantbesøk et par ganger i året. Jeg overlater alltid til barna å bestemme sted. De har bodd i Oslo mye lenger enn meg, og vet mer om hva som er verdt å besøke. ♦️ Nå falt valget på Solsiden restaurant som ligger på Akershuskaia. Den bærer navnet sitt med rette, for der er det garantert kveldssol og solnedgang når det ikke er overskyet, da. Vi fikk bord ved vinduet og kunne nyte både mat, drikke og utsikt. ♦️ Dette er en sjømatrestaurant. Jeg elsker sjømat. Så et perfekt valg. Jeg overlot også til Sønn og Datter å bestemme hva vi skulle spise og drikke, for det kan de. Og jeg liker all slags mat, så null problem. ♦️ Det ble deling av flere retter. Alltid spennende. Så de valgte ut Gratinert sjøkreps, Grillet kamskjell med syltet sellerirot og karamellisert sellerirotpuré, Cevitche av kveite og Østers med vinegraitte. Da fikk vi alle tre smake på 4 forskjellige forretter. Alt var kjempegodt.
Vi gjorde bortimot det samme med hovedretten. Bestilte 2 tallerkener stekt piggvar med potetpuré og kremet hummersaus og 1 tallerken grillet breiflabb med blåskjellrisotto. Og dermed fikk vi smake begge fiskerettene også. Smart og godt. Den stekte piggvaren var veldig god. Da vi nå først var ute på byen, kjørte vi på med dagens dessert også. To porsjoner som vi delte. Nydelig bringebærsorbet med pistasjkrem og sjokolade.
Trikken først. Nei, aller først gå til trikken. Ikke lange biten. Kun 5 minutter. Satt på til stoppested Øvre Slottsgate. Selvsagt i hovedstaden Oslo. Min nåværende by. Kjole og gode, hvite sko for anledningen. Jeg skulle møte Datter og Sønn nedi byen. Det var i går kveld. Varmt og fint vær uten behov for hverken regnbeskyttelse eller ytterplagg. Skulle jeg gå på rød løper? Neida. Bare passerte denne og måtte ta bilde så klart. Ferden gikk videre. ENtur-appen opplyste meg om at det var 12 minutter å gå fra trikkestoppet ved Øvre Slottsgate til målet.
Byvandringen gikk videre ned til Christiania Torv hvor jeg dreide mot høyre og bortover Rådhusgata. Gikk videre med Kontraskjæret på venstresida av meg og nesten helt ned til Rådhuset som du ser.
Statuen av Tordenskjold nedpå Rådhusplassen vart passert i spaserende tempo, for hadde egentlig passe god tid før avtalt møtetidspunkt. Stoppet bare opp kort for å ta bilder underveis. Rundet hjørnet av Kontraskjæret og tok fatt på veien langsmed vannet bortover Akershuskaia. Der ligger det båter. Og da vart det fotografering igjen. Sjekket litt på nettet nå, og det viser seg at begge er museumsbåter. Minesveiperen KNM Alta M314 og Passasjerskipet DS Børøysund. Oslo maritime kulturhavn
Og så da? Etter ganske nøyaktig 12 minutter som lovet av ENtur-appen, sto jeg utafor målet hvor Sønnen ventet og Datter kom rett etterpå. Bilde utafor vart ikke tatt, så da presenterer jeg hermed bildet av restaurant Solsiden tatt på innsida fra vindusbordet vi var så heldige å få. Det kommer garantert mer fra dette i morgen….for det var både flott og godt, og ikke minst hyggelig……
De eneste planene jeg hadde for dagen da jeg slo opp øya i morres og den fornuftige tankegangen starta…. utenom det vanlige med Barney’s morgentur og frokost og slikt….var det at jeg skulle sjekke lufta i hjula på bilen og handle mat til Barney og meg sjøl. Så kunne det skje det som skjedde resten av dagen. Følge flowen og ta ting som de kommer, tenkte jeg.
Morgenturen var forresten spesielt hyggelig, for en nabo hadde bestemt seg for å gå tur med hunden samtidig, så da slo vi like så godt følge. Så altså frokost, før jeg gjøv løs på de få planlagte gjøremål.
Luft i hjula må man ha. Så nå egentlig ut som at de var fulle nok, men varslingssystemet på dashbordet mente noe annet. Det skjedde allerede på turen nordover i helga som var, og etterpå har det bare varslet og varslet om at det er for lite lufttrykk, sjøl om det sto riktig mengde luft på displayet. Noe feil med sensorene på hjulene kanskje?
I hvert fall bestemte jeg meg for å sjekke på nærmeste bensinstasjon. Virket greit nok der også, men fylte på litt mer enn det anbefalte, og da jeg starta opp igjen var alle advarsler på dashbordet borte. Så greit.
Da jeg først hadde kjørt den veien, stoppa jeg på dyrebutikken og kjøpte mat og godbiter til Barney. Og ved å kjøre videre på samma ruta, kom jeg til butikken min. Pleier å ha med handlelapp. Systemet jeg har laga meg er slik at jeg noterer på en lapp som ligger på kjøkkenbenken hver gang det er noe som er tomt eller snart bør handles inn. Greit system, bare jeg husker lappen når jeg drar.
Kom på REMA jeg, og uten handlelapp. Da gjaldt det å bruke «husken». Vandret mellom hyllene og rasket med meg ting jeg både trodde sto på lappen, samt andre varer som kan være kjekt å ha. Og dessuten må jeg alltid bortom tilbudsdisken med «holdbarhetsvarer». Fant noe kylling der i dag med 40% rabatt.
Litt spennende var det å komme hjem for å sammenligne varene jeg hadde kjøpt mot det som sto på handlelappen på kjøkkenbenken. Vart som jeg tenkte. Glemt noe og plukka med meg mye mer enn det som sto der. Egg og havregryn kan jeg kjøpe en annen dag. Ikke helt krise ennå…… Og krise eller problem er det ikke uansett noe av dette, sett i sammenheng med mange andres utfordringer rundtomkring. På leting etter luft To enkle og rimelige kyllingmiddager
Så stas med sol, sommer og tid for vaffelsteking på terrassen igjen. Pleier å gjøre det minst en gang hver sommer, sjøl når jeg ikke har besøk. Lager vaffelrøra inne. Noen ganger i året bestemmer jeg meg for å produsere den når det «hoper seg opp» med diverse melkeproduktrester i kjøleskapet. Det hadde skjedd igjen nå.
På grunn av finværet, tok jeg med vaffeljernet og røra utpå terrassen. Blir ALDRI like de vaflene her i huset, for oppi røra kan det bli putta alt av melkeprodukter som passer sammen. Eksempel: Melk, rømme, fløte, yoghurt, cottage cheese, vaniljesaus. Og sjølsagt egg, litt sukker og salt og kanskje litt olje. Hender at jeg putter oppi både bakepulver og vaniljesukker også. Melet kan også variere, men alltid litt hvetemel. Så kan det være havregryn, hvetekli og grovtbakstmel av en eller annen kornsort. Stekinga foregikk til musikk. Hardrockmusikk fra Ekebergsletta rett borti her. Tons of Rock. Derfor vart det rocka vafler på flere måter. Også ingrediensmessig🤘 Med hjemmelaga frysetøy av jordbær og en kopp kaffe, vart det helt perfekt. Og da jeg var mett, og Barney hadde fått en smak, gikk resten i fryseren. Kjekt å ha. Om Tons of Rock Litt i bruneste laget?
