Slik vart fredagen


Fredagsfølelsen er vel ikke helt som den engang var. Ikke noe galt med det, men da jeg var i arbeid på apotek, var det alltid litt forskjell på ukedagene. Søndag var det fri. Lørdager jobbet jeg av og til. De andre dagene var det som regel arbeid.
Dagene blir mer like nå som jeg er pensjonist. Men så absolutt ikke ensformige og kjedelige av den grunn. Det er bare det at jeg kan velge å gjøre forskjellige ting stort sett når det måtte passe meg, uavhengig av om det er hverdag eller helg. Et privilegium som gir en deilig frihetsfølelse.
♦️
Som på fredagen da jeg igjen tok den 20 minutters spaserturen ned til stedet hvor det arrangeres damelunsj en gang i måneden. Har skrevet om det før, og kommer nok til å gjøre det igjen. Kanskje. Jeg hadde en koselig nabo som følge.
Storkoste oss denne gangen også, vi. Før vi labba hjemover, stakk vi innom Apote1 og handla litt nødvendige ting. Begge hadde tilfeldigvis ærend der. Da fikk vi gjort det også. Vel hjemme vart det enda en tur. Denne gang med krøllen min, Barney.
♦️
Videre litt huslige gjøremål, grøt til middag, litt TV-titting, blogging og lesing av noen sider i den nyinnkjøpte boka for neste boktreff. Ny kveldstur med Barney, litt puddel-pelsstell og så senga. Det var vel stort sett det som skjedde denne fredagen, og det var akkurat passe, synes jeg.
♦️
Bestilte forresten julegave på nettet til Eldste barnebarn. Lettvint, for datter sender link til ønsket julegave, slik at jeg kommer rett inn på bestillingssida. Kan ikke bli enklere. Etter hvert kommer pakka på døra.
Jo flere slike linker jeg får, dessto bedre. Jeg er nemlig ikke flink til å finne på julegaver til alle de som skal ha det.
A for……
Like vanskelig hvert år.

Bursdagslunsjen


Da ble det jammen bursdagslunsj på meg i år. Takket være barna mine. Jeg får ikke lov til å «liste meg» gjennom bursdagen min av dem. Så da vart det slik at vi møttes på erverdige Theatercaféen.
Vi kom fra hver vår kant. Sønn kom gående fra jobb, Datter kom med T-bane og jeg med trikk.
Det var bestilt bord klokken 12 og vi hadde 2 timer på oss. Burde være nok tid for lunsj.
♦️
Jeg valgte Skagenrøre med løyrom….og toast. Datter spiste en tartar og Sønn valgte stedets gode, grillede osteburger.
Koste oss veldig, vi. Og maten smakte. Veldig hyggelig å kunne dra en kort tur hjemmefra for å spise lunsj med barna mine på en vanlig mandag. Kaller det en vanlig mandag, jeg, sjøl om det viste seg å være bursdagen min.
Og før vi dro hjem, fikk vi tid til en kaffekopp og et bløtkakestykke også.
Jeg fikk lunsjen i bursdagsgave av Sønn, og om ikke mange dagene vil de ha mer feiring her hos meg. For det viser seg at barnebarna også vil være med på mommo sin bursdag, og da skal jeg få bursdagsgave av Datter med familie også.
♦️
Så da må jeg akseptere det…..feiring altså. Og jeg kommer til å servere middag med dessert, tenker jeg…..
Sjøl om jeg ikke egentlig vil ha så mye oppstyr rundt denne bursdagen, er det nå skikkelig koselig at det er såpass mange som vil feire meg. Og det er uansett alltid koselig å finne anledninger til å treffes.
Og jeg bør absolutt sette pris på den alderen jeg har oppnådd.
Så det er kanskje greit å kunne feire livet på denne måten?


Tok en del bilder, og viser deg et lite utvalg her på bloggen.
Jeg har vært på Theatercaféen en eller to ganger tidligere, men det er mange år siden. Det er mange restauranter å velge blant i Oslo, og en god del av dem bør prøves, men tror nok ganske sikkert at jeg kommer til å besøke dette stedet senere. Fin beliggenhet er det også, sett i forhold til trikkeruta mi.
Et innlegg fra 2019 om bursdagen min:
Så var det bursdag igjen, da.
På vei til bursdagslunsj.

Boka jeg vart «tvunget» til å lese🤗


Jeg har ikke vært flink nok til å lese skjønnlitteratur de siste åra. Det er så mye annet å lese, så mye å se på TV og enda flere andre ting som skjer.
Dårlig unnskyldning, men slik har det vært.
Det å bli «tvunget» til å less en bok er slettes ikke dumt, når det ender opp med en festlig samling av folk som har lest samme boka. Frivillig og festlig tvang, vil jeg si.
♦️
Da vart det en slik kveld for ikke lenge sida.
Boka var ferdiglest både av meg og de andre på forhånd, og vi var klare for samling.
Det var min aller første inntreden i denne bokringen. Det viser seg at de starter med å diskutere boka. Det er veldig lurt har de funnet ut, for ellers kan det fort skli ut med alskens temaer etter hvert som kvelden skrider fram med såpass mange snakkesalige damer, samt god mat og drikke.
♦️
Vi var flinke og fikk diskutert boka.
Den heter «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg.
Har du lest den?
Jeg kan gi en kort innføring, hentet fra baksida av boka.
«Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagpladsen. Han har ikkje mer tid igjen. Det er på tide å fortelje.»
Jeg er enig med bokanmelderne som blant annet sier:
«Et uhyre sterkt portrett og et intenst familiedrama»(Marta Norheim, NRK P2)
«Denne tettvevde, thrilleraktige romanen om kjærlighet, vold og protest må være noe av det beste Tore Renberg har skrevet»(Anne M. K. Prinos, Aftenposten)
«Mørkt og troverdig» (Ellen Lauritzen, Dagens Næringsliv)
♦️
Konklusjon: Veldig bra bok som er intens og spennende til siste side. Språket er nynorsk. Kun 165 sider, og forfatteren får fram Tollak sine tanker på en kortfattet, fin og lettlest måte. Tollak sa heller ikke mye, så det kommer godt fram. Korte avsnitt er det også.
♦️
Det vart ikke mindre koselig utover kvelden, for deilig mat og drikke vart som sagt servert. Du ser litt av det på bildene. Til slutt vart det bestemt hvilken bok vi skal lese til neste gang vi treffes. Da møtes vi hos en av de andre. Blir nok min tur til å være vertinne etter hvert også, men ikke ennå…..
Avslutta i passe grei tid, for Barney-gutten min måtte få kveldsturen sin før vi la oss.
Her har du link til et par av de forrige blogginnleggene mine:
Bodyguard Barney og barnebarn.
Levende fotvarmer og panoramatesting.

Uventa møte på kafé


Jeg hadde en timeavtale på andre sida av byen. Ærendet var fort gjort. Tok lenger tid å dra dit. Har skrevet om det før. Det var den koronavaksineringa. Nummer fem i løpet av to og et halvt år cirka: Så var det femte gangen.
Liker å være ute i god tid. Når jeg først skulle ta en utflukt, tenkte jeg at det var greit å sjå meg litt rundt i området.
Bakeri var det der også. Kanskje en liten utskeielse der når jeg likevel var på tur? Som tenkt, så gjort.
♦️
Går ikke så ofte på kafé, og i hvert fall ikke alene. Men nå vart det altså slik. Så rimelig fullt ut, men satsa optimistisk på plass og kjøpte kaffe og fristende bolle med vaniljekrem og melis. Litt småkrise, for ble gående rundt ei stund med mat og drikke i hendene. Heldigvis sitter ikke folk veldig lenge på en sånn kafé, så det vart ledig plass for meg også etter hvert. Tre personer gikk og jeg satte meg på en av stolene. Til og med vindusplass.
♦️
Så observerte jeg nye gjester som ankom. Blant annet en dame på min alder som gikk søkende mellom bordene med kaffekopp og muffins i hendene. Det var to ledige plasser der jeg satt, så tok kontakt og inviterte henne til å sitte ved mitt bord. Jeg skjønner godt at hun ikke automatisk satte seg der. Jeg ville heller ikke gjort det. For plassene var et «normalt» sted for et følge av kjentfolk. Jeg fikk IKKE en sånn invitasjon da jeg gikk runden noen minutter før henne, sjøl om jeg så at det var ledige plasser innimellom. Ingen ville tydeligvis ha meg for nær. Og ikke ville jeg trenge meg på. Det var vel nettopp derfor jeg klarte å sette meg inn i hennes situasjon.
♦️
Hun ble glad. Veldig takknemlig. Og det vart såpass nært at det ble naturlig å prate sammen. I hvert fall starte med litt høflighetsfraser. Men det viste seg å bli gjensidig koselig, så det vart prat om mer enn både vær og vaksinering den stunda det tok for meg å spise opp den store bollen og drikke opp kaffen.
♦️
Så var koronavaksinering neste post på programmet for min del, og hun fikk fortsette kafébesøket sitt i ro.
Men faktisk så satte det seg en godfølelse i meg. Ikke alltid jeg tør å være så «frampå», men jammenmeg ga dette meg en tankevekker. Hvorfor ikke være mer åpen og imøtekommende? 

Endelig vart det en anledning

 


Da var det min tur

Jeg har snakka om det for ikke lenge sida. Du kan lese det via linken her:
Snikksnakk om fårikål
Endelig fikk jeg somla meg til å lage fårikål. Men det måtte bli helt i slutten av oktober før det skjedde. Absolutt siste dagen i oktober. Tenkte at det var en fin anledning å ha det til middag når jeg skulle få gjest nordfra på besøk. Ikke så langt nordfra som Nord-Norge, men sånn cirka en og en halv times togtur nord for Oslo. Bortimot i nærheten av der jeg sjøl bodde for fire år sida.
🍁
Gjesten satte stor pris på maten. Alltid koselig å lage mat til folk som liker det jeg lager. Nå er det ikke all verdens jobb med fårikålproduksjon. Den gjør seg nesten sjøl. Er jo bare å få kutta opp kålen i båter og lagt lammekjøtt og kål lagvis i den store kjelen. Og et par desiliter med vann, samt salt og hele pepperkorn. Da vart det sjående ut som på bildene da det var ferdig etter noen timer. Lagde rikelig, så spiste fårikål dagen etter også jeg. Og i tillegg frøs jeg ned en porsjon. Da kan jeg nyte fårikål en annen gang, når jeg er klar for fårikål igjen.

Taco og sjokoladekake på menyen🥳


Stas med barnebursdag. Eldste barnebarn fylte 8 år og jeg var invitert. Det skulle være party med nærmeste familie og noen venner. God tradisjon. Og jeg stilte med sjokoladekake og presang.
Nå er jeg så heldig å bo i samme by som ham, så kommer meg dit ganske fort. Kaka lagde jeg dagen før, og den har til og med fått et eget blogginnlegg.
Sjokoladekakebakedagen.


Fikk beskjed på forhånd om at vi måtte komme sultne, for det skulle serveres taco. Slettes ikke dumt. Faktisk veldig lurt. For da kan hver og en bestemme åssen måltidet skal bli, sånn cirka i hvert fall. På bordet var det nemlig mye å velge i, som du kanskje ser av bildet. Fikk med nesten alt innafor ramma. Kjøttdeigen sto på ovnen.
♦️
Jeg laga meg ei lefse fylt med mye godt, som du ser.
Til og med forskjellig styrke på sausene varta de opp med, både hjemmelaga og ferdige på boks. Jeg klarte ikke å stoppe etter ei lefse, så da vart det variant med tacoskjell i runde nummer to på meg. Skikkelig godt. Er lenge sida jeg har hatt taco på menyen i mitt lille hushold. 


Etter ei god pause, vart det kaker, kaffe og brus.
Da fikk jeg testa om sjokoladekaka jeg hadde bakt var god nok. Regna med at det var greit, for har brukt samme oppskrifta før, men vet jo aldri. Heldigvis var den etanes. Så da var det vel greit, da.
Det var tilsynelatende heller ikke dumt at jeg hadde overøst kaka med alskens godteri. Populært hos barna i hvert fall. Fikk ikke plass til alt godteriet jeg hadde kjøpt for kakepyntingsprosessen, så du kan lese litt om det her:
Åssen gikk det med Halloweengodteriet?

 

Så var vi der igjen, da…..

Den spesielle fredagen

En gang i måneden på en fredag skjer det. Synes ikke at det er lenge sida sist, så greit med dette 4-ukers-intervallet. Blir også mer stas når det ikke er oftere. Og det varierer hvem jeg drar dit sammen med.
Forrige gang, i september, var vi faktisk 6 naboer som deltok. I tillegg til mange andre fra området her.
Det kan du lese om HER.


«Same procedure every time»

Er det, vettu. Samme opplegg. Men gjør ingen ting at det er forutsigbart. Slettes ikke. For det er så godt med den lunsjtallerkenen og Prosecco, at vi gleder oss på forhånd og nyter underveis. Og skravla går, både med de jeg kjenner og ikke kjenner. Kort sagt kjempetrivelig lunsjmøte på en fredag i oktober vart det. Akkurat som det vart i september, august og måneder før det.
🌸
Er ikke der hver gang, for hender at jeg har andre ting jeg må gjøre på en fredag også.
Denne gangen var det Nabo E og jeg som tok trikken til lunsjen. På hjemturen valgte vi å ta beina fatt. Godt med en spasertur i den friske oktoberdagen.
🌸
Luftetur fikk vi nå begge hver for oss litt senere også, for hundene våre måtte jo få komme seg ut igjen. Blir NOK med frisk luft når en har hund. Og det er bare trivelig og godt egentlig. Sjøl om det noen ganger føles trasig når været ikke er det beste. Men jeg har jo så godt av det. Glad for at Barney tvinger meg ut i all slags vær gjennom hele året, jeg…..Har da tross alt klær som passer til alle typer vær og uvær….

Sjokoladekakebakedagen🥳

En sjokoladekakebakedag bestemmer du sjøl

Det finnes dager for alt. Kanelbolledagen, Ostedagen, Refleksdagen, Fårikåldagen…..you name it……
Tror ikke det finnes en Sjokoladekakedag. Men jeg bestemte at det skulle det være her i huset for noen dager siden. Tid for bursdagssjokoladekakebaking rett og slett.
Jeg skrev et lite innlegg tidligere hvor jeg varslet deg om hendelsen.
Klarer jeg å toppe dette?
Produksjonen var grei. Har ei oppskrift som er god. Bruk av Kefir i røra gjør den ekstra saftig. Ellers ganske normal oppskrift. Anbefaler absolutt å bruke en eller annen form for syrna melk. Ikke sur melk, men surmelk. Skjønner?

Så var det pyntinga. Det trengte mer planlegging. Tema skulle være ishockey i år også. Kjøre kopi av kaka fra i fjor? Den som du kan sjå i innlegget jeg linker til over her. Eller en ny vri?
Men først var det sjokoladekremen. Smørkrem med kakao i. Enkelt og greit.
Meierismør, melis, vaniljesukker og litt sterk kaffe.
Så hadde jeg kjøpt inn diverse smågodt til pynt, som kanskje kunne passe.
Men også litt marsipan som jeg brukte for å lage bokstavene MS….for Manglerud Star.


Litt hjemmelaga vart det sjående ut, men så var det nå engang det som var sannheten. I stedet for å kna gul konditorfarge inn i marsipanen, valgte jeg å pensle bokstavene med den gule farga. For å rettferdiggjøre meg sjøl, kan jeg nevne at jeg pynta litt mer på det etter at bildet var tatt☺️
Jeg skar ut bokstavene med en skarp kniv.
Og logoen hadde jeg funnet på Internett, og printa ut.
🏒
Brukte en god del av godteriet jeg hadde kjøpt. Både det svarte, gule og grønne. Og litt hvitt. Kan godt si at dette vart til underveis…..pyntinga altså. Uten nevneverdig planlegging. Helt etter innfallsmetoden og ganske sprøtt og med fri fantasi. Tema skulle være ishockey. Klarte å oppfylle noe av det. Deler av MS-logoen, navnet til bursdagsbarnet i grønt og gult, svarte karameller som forestiller pucker og litt seigmennspillere.
🏒
Og sjølsagt lys og et 8-tall. Da vart det plutselig en bursdagskake, og håpte at jubilanten skulle bli fornøyd. Sjokoladekake var også et ønske, så da vart DET også oppfylt. Sjøl om det kanskje hadde passa bedre med hvitt marsipanlokk når kaka skulle ha tema ishockey. Men hele prosjektet vart et fantasiprodukt, så hvorfor ikke brun, ruglete is også😜

 

 

Klarer jeg å toppe dette?

Nå er det snart tid for bursdagskakebaking igjen

Det er artig å få kakeoppdrag, hvis jeg får det til.
Bidrar gjerne med å bake kake til barnebarnas bursdager.
Har blitt tradisjon, og jeg får ofte spesielle ønsker.
Det kan by på litt mye forberedelser, innsats og ikke minst kreativitet, men hittil har de vært fornøyd med resultatet. De sier nå i hvert fall det.
Opp gjennom har det dreid seg om sjørøverkake, PeppaGriskake, Lynet Mc Queen-kake, PawPatrolkake og hockeykake for å nevne noen.
Hveteboller med rosa krem og tema Enhjørning for Yngste barnebarn var det siste bidraget, i vår.
Nå er det høst og tid for Eldste barnebarn sin bursdagskake igjen.
I fjor ville han ha….og fikk….tema hockey. I år er det ønske om samme tema. Og da er spørsmålet:
Kopiere forrige års kake eller finne på noe nytt?
Her er i hvert fall et blogginnlegg om DEN kaka, samt et bilde. MS for Manglerud Star.
Innafor med gjenbruk av bursdagskake?
Jeg starter forberedelsene i god tid, tenker jeg.
Så får vi sjå åssen det går.
Jeg regner med at resultatet kommer på bloggen her etter hvert…..🙋🏼‍♀️

Sjokoladekake til barnebarn med tema ishockey og Manglerud Star

Den spennende, fine lørdagen🤩

Boklansering og bokbad med Eyvind Hellstrøm på Torshov

Jeg ble invitert på boklansering

Det var skikkelig stas. Det gjelder det du ser på bildene. Og de har jeg tatt sjøl. Så dermed kan jeg stolt si at jeg var til stede. Har altså ikke kopiert andres bilder. Befant meg på Torshov sammen med Datter Siri, Yngste barnebarn og mange flere.
Men vi tre kom oss dit med min bil, jeg som sjåfør og Siri som navigatør. Og Yngste som forventningsfull passasjer i baksetet ved siden av blomsterbuketten vi skulle gi fra oss.
Var heldige og fant en plass for Leafen. Det var ikke lett i bygatene på Torshov. Men kom heldigvis tidsnok.
♦️
Vi kom ikke rett hjemmefra, for hadde først sett på en av kampene til Eldste barnebarn på Oppsal. Derfor var det praktisk å bruke bilen. Kom raskere fram enn med kollektivt. Sjøl om vi visste at det kunne bli en utfordring med parkering. Men det ordna seg jo perfekt.
Tok et bilde i håndballhallen også. Bevis for at jeg VAR der😅

Og så boklanseringen igjen

Jeg var heldig som fikk være med, for her var det kun inviterte folk. Datter kjenner jo sjølveste Hellstrøm, og var invitert til boklanseringen med mann og barn. Så var det den håndballturneringa, da. Eldste og pappa’n måtte være der, og da vart jeg spurt om å være med på boklanseringen i stedet for dem. Klart jeg ville. Aldri vært på lukket boklansering før, jeg, så kanskje på tide etter så mange levde år?
♦️
Etter å ha avlevert blomst og gratulert og hilst på både Eyvind Hellstrøm og hans medforfattere Anita og Nils, beveget vi oss videre innover i lokalene og hilste på flere folk. Prøvde å oppføre meg normalt så det ikke skulle synes at jeg var starstruck😅 Noen av dem var Harald Rønneberg, Truls Svendsen og Solveig Kloppen. Ingen grunn til engstelse. Helt normale, hyggelige mennesker.
♦️
Det helt store og uventede var at vi fikk servert mat, og at hver husstand fikk sitt eksemplar av den nye boka til Eyvind Hellstrøm og Nils Rennan Lilleheie. Veldig raust. I ettertid var vi derfor glade for at vi hadde investert i en blomsterbukett til dem, sjøl om det ikke kom opp i verdi mot alt vi fikk på denne boklanseringen.
Under her ser du litt av den deilige maten.


Om Kokkeskolen, Hellstrøm og datter Siri
Og så var plutselig både Sønn, Barney og jeg på Kokkeskolen.