Jeg fikk tips om en artikkel på Forskning.no : “Hunder skjønner hva du sier”.

Det var vel egentlig unødvendig å lese den, tenkte jeg, for jeg vet at Barney skjønner hva jeg sier. I hvert fall noe av det jeg sier. En annen ting er at han noen ganger later som om han ikke skjønner det.

Men nå er det altså noen som har fått forskningsmidler til å finne ut av dette som for meg er innlysende. Noe skal det forskes på, og noe skal jo penga brukes til 🙁 Håper da at jeg i hvert fall lærer noe nytt av denne forskningsrapporten, så pengebruken kan forsvares 😉

De har funnet ut at hunden min ikke bare kan forstå måten jeg sier ting på. Den kan også forstå selve ordene.

For å finne ut av dette puttet de 13 familiehunder i en MR-skanner. En om gangen selvsagt. De var på forhånd trent opp til å ligge rolig i denne skanneren i 7 minutter.

Så ble de snakket til av eieren under skanningen. Og dermed kunne de etterpå se av bildene hvordan hjernene til hundene reagerte på ordene og tonefallene.

Resultatet var at områder i hjernen ble aktive når hunden gjenkjente ordene, mens de var inaktive når ordene ikke ga mening, selv om de ble sagt på en rosende måte.

De ser sammenheng med mennesket. Hos oss aktiveres de samme delene av hjernen når vi reagerer på ulike ord, intonasjon og følelser. Hundene er altså også i stand til å tolke og danne seg et samlet bilde av meningen med det som blir sagt til dem.

Interessant. Skal tenke på det ved innlæring av nye ord. Krøllen min kan en del ord allerede og lyder de fleste av dem når han selv vil 😉 Skal bli moro å lære ham enda flere ord og kommandoer. Ja, det er nettopp det. Jeg ser jo at han forstår hva jeg mener ved å se på adferden hans når jeg bruker ordene. Trenger ikke å putte ham i en MR-skanner. Kan forske litt på egenhånd, vi…….

Og selv om jeg av familemedlemmer blir tatt for å være smågal når jeg stadig vekk prater til hunden min, tror jeg jammen at det kan hjelpe på forståelsen av ord i følge denne rapporten.

Da fortsetter jeg med å prate for meg selv/Barney gjennom mine forskjellige gjøremål på kjøkkenet. Der har jeg ham uansett i hælene stort sett hele tida. For der kan det være mat!

Jeg er glad i å planlegge, men er også litt flink til å ta ting på sparket, om jeg skal skryte litt. I dag var en perfekt dag uten planlegging, men som virket planlagt etter hvert.

Jeg visste for lenge siden at jeg skulle dra på jobb klokka 14:30 i dag og jobbe i 3 timer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg visste at det var VM på ski med et par øvelser som kunne være artig å se på. Jeg sjekket ikke tidspunktene for TV-sendinga før i dag tidlig etter morgenturen med hunden.

Så ble det sånn da at det så rimelig planlagt ut etter hvert.

Vi våknet klokka 9 både bikkja og jeg, og somlet litt før vi gikk ut på turen, for han maste ikke i dag.

Inne igjen klokka 10:30 og spiste frokost. Da så jeg at jentene skulle gå 15 km klokka 11. Passa bra.

Så fortsatte det med gutta som gikk 30 km klokka 12.30. Og jeg satte meg i sofaen igjen. Varte 1 time.

Da var det akkurat 1 time til jeg skulle dra på jobb, så ut på tur med Barney, en rask dusj og litt lett lunsj i normalt tempo. Og dette var passe tilmålt tid for disse gjøremål, uten noen form for stress.

Så dette vil jeg kalle skikkelig bra timing for alt som foregikk i dag, uten noen som helst slags planlegging. Gode bølger og god flyt……og god flyt var det i Seefeld også, med 2 gull, 1 sølv og 1 bronse til de norske.

Jeg ble inspirert til å skrive litt om dette på grunn av fine innlegg skrevet av to andre bloggvenner i dag. Det gjelder netthetsing.

Både Vestfrøken og Ainas verden har innlegg om dette i dag. Trykk på linkene.

De skrev innlegg med bakgrunn i at en av topp-bloggerne i Norge har sluttet å blogge nettopp på grunn av all netthetsen. Dette er skremmende.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har hørt og lest og sett at det er mange nett-troll der ute, og det blir sikkert ikke færre. Jeg leser sjelden kommentarfeltene i artikler og innlegg på nettet, så får vel ikke med meg det verste. Heldigvis får jeg si.

Jeg har ennå ikke fått negative, useriøse kommentarer som blogger. Men det henger vel mest sammen med at jeg ikke når ut til så mange med mine innlegg ennå. Er en liten blogger foreløpig. Har holdt på i 5 måneder. Håper jo å bli større 😉

Mennesker er forskjellig. Det vet jeg jo. Men jeg vil gjerne tro at folk er snille. Alle er ikke det. Hva driver dem til å hetse andre offentlig?

Nå snakker jeg rett “fra levra”, og du får ha meg unnskyldt for eventuelt krasse uttrykk. Ikke godt å vite hva som dukker opp.

Jeg har ingen statistikk å vise til på det jeg uttaler meg om nå, men har en følelse av at den middelaldrende og eldre del av befolkningen er de verste netthetserne. Hvis så skulle være, har jeg en teori om hvorfor.

Dette blir altså synsing, og ikke særlig vitenskapelig, men tar sjansen.

Den yngre generasjon ble født inn i dataverdenen og har lært seg nettvett gradvis opp gjennom.

Vi eldre har kommet inn i dette i voksen alder. Nå er det ganske mange av oss som faktisk har fulgt med og vet hva internett er, og hvordan det omtrent fungerer. Vi vet i hvert fall at det som ligger der ute kan i teorien ALLE se. Og det er i og for seg ganske skremmende. Men det er selvsagt fint også i de fleste tilfeller.

Men så er det noen blant oss da som skiller seg ut . Jeg tror altså at nett-trollene stort sett finnes blant minoriteten som ikke vet omfanget av internett. Det er egentlig snilt tenkt. For det er sikkert også noen som virkelig vet mye om internett og allikevel driver med netthets. Det er disse som er verstingene. Jeg drister meg faktisk til å kalle dem noen skikkelige drittsekker! Og de aller verste er de som ikke en gang tør å stå fram med navn!

Hvordan skal vi få bukt med dette?

Ikke akkurat noe vakkert  syn i nærbilde. Slitt støvlett med ødelagt glidelås i forstørret billedformat er vel ikke akkurat den beste lesermagnet for en blogg. Jeg tar nå sjansen allikevel, for dette er ikke en rosablogg med bare det skjønne. Her er hverdagsbloggen til Pensjonistgunna 😉

Det hadde seg slik at jeg for tre år siden kjøpte meg lave støvletter. De er vanntette og praktiske i all slags høst-, vinter- og vårvær. Ganske pene var de også. Jeg fester brodder på dem om vinteren når det er på det glatteste. Og det er det jo nesten hele tiden. Da blir de litt ekstra slitt foran og bak. Synes ekstra godt på det store bildet her, da.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For to år siden kjøpte jeg meg et par til av samme slag, for jeg likte dem så godt. Da hadde jeg et par til “penbruk” og et par til turmedhunden-bruk. Så bra.

Så skjedde det. Glidelåsen på venstreskoen av det eldste paret røk. Kast! Var jo litt slitt også. Men da hadde jeg ikke hjerte til å kaste den høyre skoen som fortsatt var hel, så puttet den i skapet som reserve. Kjekt å ha.

Så skjedde det igjen. Men ikke før i forrige uke. Da røk glidelåsen på høyrestøvletten. Ute i snøkavet da dette skjedde tenkte jeg på skoen hjemme. Var det nå høyre- eller venstresko jeg hadde gjemt innerst i skapet som reserve?

Det var høyresko! Og det vet jo du allerede, for har skrevet det over her 😉 Bingo! Da hadde jeg ett par igjen, da, en av den gamle utgaven og en av den nye. Bare velstand. Og flaks.

Gikk ikke mer enn to dager før flaksen snudde. Da røk glidelåsen på den nygamle høyrestøvletten. Henger du fortsatt med, eller går du surr i høyre og venstre?

Denne gangen fikk jeg den nesten ikke av foten, for fikk ikke dratt ned glidelåsen. Gikk til slutt. Hvis ikke hadde jeg måttet skjære den av meg.

Så nå har jeg ingen igjen av de to par støvlettene. For sammen med den sist ødelagte havnet også den “friske” i søpla. Gidder ikke å ta vare på den som reserve. Nå må jeg kjøpe noe nytt.

Hadde heldigvis noe annet jeg kunne ha på meg da det kom 10 cm med nysnø i natt.

Her er det en vanlig torsdag, hvis man kan kalle dager vanlige. Det er vel egentlig ingen dager som er vanlige. Alle er litt forskjellige.

Det kom mer snø i natt. Våren er fortsatt et stykke unna. Men det er mildt, med kram snø som gir snøballer i pelsen til den krøllete gutten min.

Ellers sto vi opp klokka 9, som er ganske vanlig. Frokost og morgenstell. Tur med lille vennen. Litt TV og avis. PC og sjekk av statistikk og kommentarer på bloggen. Svare på kommentarer. Koselig å lese andres innlegg. Lese flere i kveld.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kontakt med banken for å sjekke mulighet for endring av lånerente. Kjekt at jeg nylig har fått ny verdivurdering av leiligheta for å få sjekket dette. Går sin gang. Legges i “arkivboksen for aktuelle saker”. Har orden på kontorpulten, skjønner du 😉

Der ligger papirene angående pensjonssaken også. Se gjerne HER. Og der ligger ark med treningsopplegg. Huskeliste for gjøremål. Arbeidsliste for vikarjobbinga mi. Oversiktskalender og diverse andre aktuelle saker.

Og så må jeg følge med på klokka, for i dag skal jeg jobbe fire timer på apotek igjen.

Derfor må jeg avslutte innlegget nå, spise litt og gå tur med Barney. Ha en fin torsdags-ettermiddag  og -kveld kjære leser.

Så var det han Barney igjen, da. Blir mye skriverier om ham. Synes det er mer behagelig å sette inn bilder av ham enn av meg selv også 😉

Vi liker ikke å stå opp for tidlig hverken han eller jeg. Det blir vanligvis ganske nøyaktig kl.9 vi våkner. Og det er uten å sette på vekking. Den luksusen unner jeg meg som pensjonist. En av mange fordeler.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så er det den pensjonistjobbinga mi, som jeg så ofte har skrevet om. Det kan du lese om HER hvis du gidder. De få gangene jeg tar på meg arbeid, har jeg ofte vakter som starter litt utpå dagen. Og jeg unner meg også den luksus å kreve kun 4 timers jobbing. Mye på grunn av krøllebøllen som er alene hjemme.

I dag begynte jeg klokka 9 og hadde 20 minutters kjøring til jobb. Måtte selvsagt stå opp litt tidligere enn 9 da. Gikk greit det. Er jo litt bortskjemt blitt egentlig.

Ut på tur med dyret og stelle meg sjøl litt ekstra i og med at jeg skulle vise meg fram for folk 😉 Og frokost selvsagt.

Det var egentlig turen jeg kom på å skrive om. Vanligvis når han og jeg tar morgenturen ca. halv 10, er det stille og fint ute. Ikke mange andre, hverken hunder eller folk. Ikke det at jeg er folkesky, men han er så selskapssyk og sosial at han helst vil hilse på alle. Det får han ikke lov til. Bare noen ganger.

I dag som jeg måtte ut med ham litt før åtte, “krydde” det av bikkjer med folk på slep. De skulle sikkert på jobb som meg, og dette var en passende tid for lufting før jobb tydeligvis.

Greit nok, men når jeg for en gangs skyld har det travelt, passer det dårlig å møte masse bikkjer som bjeffer og knurrer og forstyrrer han oversosiale puddelen i å gjøre sitt fornødne. Han gjør nemlig ikke det hvis det er andre hunder i nærheten, for de er viktigere! Må se og se og lukte og lukte! Da blir gjøremålet utsatt, og det har jeg ikke tid til! Vær så snill! Ikke nå! Ble litt stressa av all trafikken.

Vi måtte gå noen omveier for å få det overstått, og så kunne a mor dra på jobb…..

I dag fikk jeg en smart påminnelse. Jeg leser andres blogger hver dag. Antallet kan variere. Det kommer an på hvor mye tid jeg kan sette av til det. I dag ble jeg inspirert av en medblogger som jeg ofte er innom. Bloggen heter Natheless. Du finner den ved å trykke på nettopp Natheless i forrige setning 🙂

Det har seg slik at hun i dag hadde et innlegg om å drive fram blomster på kvister hun tar inn fra vinternaturen. Gyvel hadde hun tatt inn. Den er så innmari vakker og gul. Elsker gult.

Nå har dessverre ikke jeg gyvel, for har ikke hage mer. Men jeg kom på, på grunn av hennes innlegg, at jeg må ta meg en tur i skogen og finne andre kvister. I fjor gjorde jeg det, og det ble faktisk litt spennende, for jeg visste ikke helt hva jeg hadde plukket med meg. Det ble overraskende vakkert.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er ikke alltid så lett å se hva det er når det er kvister uten blader. Kan av og til se det på stammen, men har ikke så gode botaniske kunnskaper, selv om jeg kan noe.

Jeg kan inntil videre vise et bilde av det jeg fikk til i fjor. Så får jeg heller komme tilbake med det som eventuelt måtte bli i år.

Det var faktisk hegg jeg hadde plukket med meg! Det ble en vakker dekorasjon i vasen ved inngangsdøra….

Det finnes alltids noe å feire hvis man vil.

I morgen, 20.februar, kan jeg feire 5 måneder i blogg-verdenen. Det startet forsiktig. Gjorde det mest for å skrive litt for meg selv. Da jeg kom inn her på blogg.no skjønte jeg at det kunne være mer enn det. Det er en verden her inne med hyggelige medbloggere. De gir meg inspirasjon med innleggene sine og oppmuntring med de positive kommentarene sine. Her er det ingen nett-troll. Jeg har nå ennå ikke opplevd det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så skulle blogg.no over på en annen plattform: WordPress. Jeg sto lenge igjen i “gamleblokka” , men er nå så heldig å være sammen med mange av de “gamle” bloggvennene her inne på den nye plattformen.

Jeg tror jammen jeg vil fortsette med dette, jeg. Så langt er det kjempemorsomt. Måtte bare entusiasmen vare!

Ellers har jeg også 6-dagersjubileum på den nye plattforma. Feirer det også, jeg 😉

Hvis du vil lese om hvorfor jeg startet å blogge, kan du lese om det HER.

Jeg må innrømme at jeg lot meg lokke av både reklame og tilbud. Det var ved årsskiftet.

Jeg mente å ha lest at batteriet på mobiltelefonen kanskje påvirkes av kulda. Batteriet tåler det nok, men jeg må lade oftere. Kan hende at selve batteriet får kortere levetid også. Det vet jeg ikke. Og det varierer sikkert fra merke til merke. Dette vet kanskje du?

I reklamen for mobilselskapet var altså et av rådene dette med kulde. Telefonen burde plasseres trygt i en innerlomme som er isolert mot kulda, sto det.

Omtrent samtidig, nærmere bestemt i desember, dukket det opp et nytt produkt på apoteket. Mange julegaver ankommer apoteket da. Det var en termopose til mobil. Apotek er ikke lenger som det en gang var 😉 Denne posen fanget min oppmerksomhet. Den fantes også i oransje, en av mine yndlingsfarger. Jeg så på den, kjente på den og studerte prisen…… Kr.199,90…. eller rettere sagt 200 hele kroner.

Nei. Det får være. Litt dyrt. Og har jeg egentlig bruk for den? Julegave? Nei. Kan ikke kjøpe en så sær gave til noen. Det tør jeg ikke. Så ble det med tanken….inntil begynnelsen av januar.

Da var den oransje posen på salg! Og prisen var halvert. Da benyttet jeg anledningen til å sikre meg den ene oransje dunposen som var igjen. Så nå ligger den nå her pent i plastposen sin og venter på å bli brukt. Ny og fin ligger den der. Norskprodusert, god kvalitet og inneholder god og varm dun. En drøm å ha på seg for en iPhone.

Men har telefonen fått prøve posen? Nei. Men det kommer sikkert en dag som jeg gidder å ta den fram, håper jeg. Men nå går det mot vår……..Kanskje neste vinter?

Ja, vet du hva dette er? En to-etasjers buss. Javel. Hvor? Faktisk der det er vanlig med to-etasjers busser. I London. Dette bildet ble tatt på en tur dit i desember 2014, tror jeg det var.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ikke helt som de vanlige, kjente bussene der. Hele bussen er dekorert med reklame for spillet Candy Crush Soda. Vet du hva det er? Jeg spiller det av og til i perioder, på iPhonen min, når jeg har tid. Jeg kan gjøre det samtidig som jeg ser delvis på tv, sitter på et eller annet venteværelse, og ellers når jeg vil koble av fra andre ting.

Jeg kan skrive under på at det er avhengighetsskapende. I perioder har det blitt for mye. Men nå er jeg på et normalt nivå, og det kan gå flere dager og uker uten at jeg spiller. Blogginga er blitt en stor konkurrent til den rare sysselen.

Som du skjønner, så ble jeg ganske overveldet da jeg så denne gedigne reklamen for spillet “mitt” da jeg var der borte. Da bussen kom brått på meg, ble bildet deretter…..utydelig.

Har du noen yndlingsspill?