Jeg tenkte på det igjen i dag på morgenturen. Ser jo Mjøsa hver dag og kan følge med. I fjor var det is på hele Mjøsa. Det skjer ikke hvert år. Det er veldig fint som turområde når dette skjer. Den store vidda med vann under blir tilgjengelig for folk og fe……og hunder.
Der kan man gå på ski, ta en sparktur, spasere på bena, eller rett og slett gå på skøyter hvis ikke isen er snølagt. Og andre pilker etter fisk. Og det kryr av folk der ute de vintrene dette skjer. Særlig i solskinn i februar og mars. For ikke å snakke om påsken. Da er det folkevandring. Hvis isen holder så lenge da.
Blir spennende dette. Er is bare innerst i vikene her hvor Mjøsa er på sitt bredeste nå. Og jeg tør ikke å gå utpå der. Ikke noe behov for det. Har ikke sett noen andre heller. Så bildene jeg har valgt til dette innlegget er fra en tidligere vinter.
Statistikken viser at mjøsisen jevnt over legger seg helt i slutten av januar eller første uka av februar. Vi kan fortsatt få is, men det begynner å haste. Da må det bli kaldt, og det vil vi vel ikke nå? Blir nok ikke vandring på mjøsisen iår, for er langt uti februar, og i dag er det 4 varmegrader.
Mjøsa er stor og lang. Derfor er det ikke lett å bestemme når den er islagt. Men det er vanlig å si at vi har is på Mjøsa når isen ligger fra Lillehammer, nedover forbi Gjøvik og i Storfjorden mellom Nes og Toten. I tillegg må isen ligge i Furnesfjorden og i Storfjorden mellom Hamar/Stange og Nes/Helgøya. (Hamar Arbeiderblad 2018)
Is dannes når vanntemperaturen er kommet til frysepunktet. Det vet vi alle 😉 En unik egenskap ved ferskvann gjør at vanntemperaturen holder seg godt over frysepunktet hele vinteren på større dyp enn et par meter.
Isleggingen skjer ofte i løpet av en natt på små vann. Isen kan være farbar i løpet av få dager. På større vann islegges det ofte først på de grunne partiene. Vind forsinker isleggingen. I samme område kan derfor små og grunne vann islegge seg i oktober/november, mens store og dype innsjøer ikke islegges før godt over nyttår. På store og dype vann vil grunne viker som ligger skjermet for vind islegges tidlig, så i starten av sesongen finner man størst variasjon i istykkelsen på store vann. (Wikipedia)
Javel. Det skal tykk is til for at jeg beveger meg utpå. Og jeg husker spesielt opplevelsen i fjor med spraking, knaking og smelling i isen. Den levde og rørte på seg. Var visstnok ikke farlig, sa folk, men ekkelt var det. Så jeg var ikke akkurat midt utpå isen. Etter hvert vil jo den knakingen føre til at det dannes råker. Og med vind og mildvær er iseventyret over.
Men da kommer våren!
