Et skikkelig tjukt tre. Et gedigent, majestetisk eiketre. Det var mange av dem i Mariestad. Barney vart kommandert «sitt» foran ett av dem. Ellers hadde det blitt et lite imponerende bilde. Vanskelig å sjå dimensjonen når en ikke har noe å sammenligne med. Du vet omtrent hvor stor Barney er. Like imponerende stort oppover også, men det tok jeg ikke bilde av. Du må forestille deg det. Kjempehøyt var det. Tro meg. Og som jeg skrev innledningsvis, så var det veldig mange av disse trærne. Skjønner godt hvorfor det er et sted som heter Ekudden i nærheten.
♦️
Store norske leksikon sier: Flere av de eldste, kjente eiketrærne er godt over 500 år gamle. Eiketrær kan vokse som vitale trær i om lag 300 år for så å svekkes av råte, men leve videre i 300 år til. Deretter kan trærne stå som halvdøde eller døde stammer i ytterligere 300 år.
Og så var det kontrasten, de tynne og nakne. Hva slags trær dette er, vet jeg ikke. Litt vanskelig å artsbedømme. Ser rimelig døde ut der de sto, og sikkert fortsatt står, uten bladverk.
Det vart ikke noe badebilde av meg på denne turen, så det eneste beviset jeg har på at jeg duppa legemet i Vänern, er badedrakt og håndkle som henger til tørk.
Jeg må ærlig innrømme at dette er et syltynt bevis. Kan plukkes fra hverandre på mange måter.
♦️ Hvordan kan du vite at det er min badedrakt?
Og hvis den var våt…..kanskje jeg hadde dyppa den i ei balje?
Og er dette i Mariestad ved Vänern?
Håper du tror meg likevel. Sjøl om….er det så nøye?
♦️
Men litt tilbake i tid så bada vi altså. Og under her har jeg satt inn en bitteliten videosnutt. Litt for kort ser jeg i ettertid. Barneys venninne border collie Blu vil bade mer i bølgene. Men vi hadde bada nok alle fire. Da ser du altså henne, samt hører stemmen min som høylytt nekter Barney å bade. Han var nemlig like ivrig som henne på nok et bad. Men nei, nå måtte vi hjemover….for å henge opp badetøyet😅
Barney på kveldstur hjem fra kafébesøk på Bäcken ved Vänern i Mariestad. Den opplevelsen kan du lese om nederst på sida. Nok et rødt hus, eller stuga, som det vrimler av i Sverige. Denne var ikke så rar, vil jeg si. Men utpå et jorde passerte vi en rar installasjon. Du ser det under her. Hva var dette? Ser ut som en hytte av noe slag. Måtte gå nærmere.
Det viste seg å bære bygget av pilekvister. Det vil si grener fra tresorten pil. Praktisk å bygge det akkurat der det sto, for rett ved siden av var det et kjempestort piletre. Du ser grenene henge ned mot hytta.
Men var det egentlig en hytte? Jeg tok bilde av en plakat som var der. Du kan lese selv under her, men jeg kan først kort fortelle at dette er en kombinasjon av en hytte og et kunstverk. Det heter «Bäckenshelter» og er ment å fungere som ly for vær og vind hvis du vil ta deg en rast. Artig. Og for et kunstverk. Imponerende fletting av pilekvister.
Egentlig ikke noen spesiell anledning. Bare i feriemodus. Gammeldags bløtkake og brus, som i en barnebursdag på 60-tallet. Det frista da jeg besøkte kaféen Bäcken. Jeg hadde kommet meg dit til fots sammen med Barney, Blu og Nabo A. Vi hadde våre 3 daglige turer som hjemme, sjøl om vi nå ferierte ved Vänern i Mariestad. Og denne ettermiddagen vart det en fin tur gjennom skogen og langs sjøen til serveringsstedet Bäcken.
Veldig koselig sted med kort vei til sjøen. Sitteplasser inne og ute og servering av kaker og smørbrød. Akkurat det vi trengte, for hadde spist en stor lunsj tidligere på dagen, så middag vart det ikke denne kvelden. Det var også en minigolfbane på området. Det er mange av dem i Sverige har jeg erfart. Mer enn i Norge, tror jeg.
Barney har gjemt seg under bordet på bildet over her, og Blu synes så vidt rett over blomsten.
Bäcken kafé. Her er vi på vei hjem igjen. Det også til fots. Mange røde hus i Sverige. Tok også et bilde av Vänern i kveldssol før vi forlot dette området av Mariestad, og var klar for avslapning på balkongen før natta. Og i morgen ventet nye opplevelser….
Det er så flatt i Sverige. I hvert fall der jeg var for ikke lenge siden. Vegen fra Oslo og sørover og så østover mot sør- og østsida av Vänern. Vi havnet i Mariestad. Vänern er så klart stor og flat. Landskapet også. Fascinerende på sin måte. Særlig for oss nordmenn som er vant til mer kupert terreng. Jeg er fullstendig klar over at det er både kupert og til og med fjell lenger nord. Har vært der også jeg. Men her og videre sørover og østover er det stort sett flatt. Öppna landskap. Kinnekulle har de, da. Var der også jeg på vår vei mot Mariestad. «Fjellet» er 206 meter høyt, og så klart relativt sett en bra høyde sett i forhold til terrenget omkring.
På de tre bildene jeg viser her, ser du Vänern både nært og fjernt.
Helt sant at Barney var på golfklubben. Har vært der før også. Forrige gang var i mai da vi overnatta i Mariestad på vår reise mellom Gotland og Oslo. Så begynner å bli vant til slikt restaurantliv. Ja, for vi var bare på golfklubben for å spise. Spiller ikke golf noen av oss. Ikke reisefølget mitt heller, som besto av Nabo A og hunden Blu.
♦️
Tar alltid mange bilder hvor enn jeg ferdes, og slikt blir det ofte blogginnlegg av. Godt bundet til et tre ved bordet vårt, oppførte Barney seg ganske bra. Så av og til litt lengselsfullt etter maten, men det hjalp ikke denne gangen heller.
Det er lunsjbuffé på golfkaféen. Det spiste vi forrige gang, og det gjorde vi nå. Kun kr.139,- Veldig billig. Og godt var det også.
Før vi inntok lunsjen, hadde vi vært nede ved Vänern og bada, alle sammen. Så det smakte godt med mat. Kanskje dårlig gjort at hundene ikke fikk smake. Men det ordna seg. Ved nabobordet satt det ei riktig så koselig og snill dame som hadde godbiter i lomma, som både Barney og Blu fikk smake. Det skal sies at Barney i forkant hadde fått tilbud fra meg om litt medbragt mat i form av tørrfôr-pellets, men han takket nei.
Forrige gang vi spiste der, skrev jeg også et blogginnlegg: Mellomlanding
Og en link til et tidligere innlegg fra Mariestad på turen nå: Endelig framme
Mye dreier seg om sykkel for tida. Både her og der og andre steder. Hvor da? Som for eksempel på bildet her. Kunne ha vært hvor som helst. En sykkelivrig by er det i hvert fall. Dette er i Mariestad i Sverige. Sykler i kveldssol kan bildet kalles. De fleste av eierne var nok på en konsert utafor billedkanten. Fin stemning. Og vi hørte også på konserten.
♦️
Og mer sykkel? Jada, vel hjemme i Oslo igjen ser jeg litt på TV om dagen, og observerer at det er sykkel i fokus både på NRK og TV2. Du har kanskje fått det med deg du også? Tour de France på TV2 og Sykkelsommer på NRK1. Lange sendinger. Minutt for minutt på begge kanaler. Ser på det av og til. Fin natur å sjå på både i Frankrike og Norge. Og sykling i sakte tempo på den ene kanalen og skrekkelig fort på den andre.
Ta meg en sykkeltur jeg også kanskje? Barney kan bli med, for har et såkalt Springer-feste for ham på sykkelen min.
Det var blitt fredag og vi befant oss i Mariestad i Sverige, ved Vänerns østlige kyst. Det var ikke langt til stranda der vi hadde slått oss til for ferien, Barney og jeg. Vi bodde i ferieleiligheten til Nabo A og hennes border collie Blu. En snau ukes ferie skulle det bli for oss to som var gjester. Vært innom der så vidt tidligere, da vi hadde det som «mellomlanding» på bilturen tur-retur Gotland i mai (se link nederst).
Litt mye vind denne formiddagen, men ut på tur skulle vi uansett, og badetøy tok vi også med. Du ser bølgene på Vänern. Sjøen er stor, Sveriges største, og mye større enn Mjøsa som jeg er vant til. Vinden gjorde både vannet og lufta litt kjøligere enn ønska, men bade? Klart det. Hadde jeg vært alene ville jeg nok holdt meg på land og latt Barney prøve vannet. Men det tøffe tobeinte reisefølget mitt bader uansett vær og vind, så da ville jeg ikke være feigere enn henne.
Jeg har dessverre ikke fotobevis på min bading, men lover deg at det er sant. De tre andre derimot. Se på bildene. Og det VAR faktisk deilig, sjøl om jeg så vidt rakk å kjenne på temperaturen da jeg duppa meg under. Langgrunt var det også, så vart litt langpining. Men ikke det verste jeg har kjent. Det var verre på Gotland. (Se link nederst på sida.)
Vi bada ikke bare denne første dagen. Neste gang vi prøvde oss var det både vindstille og varmere i lufta, og vannet måtte være mer enn 20 grader, for da svømte Barney og jeg langt utover. Og vi var lenge uti. Tror nok at Barney var fornøyd med at jeg var med ham på svømmeturen. Det skjer nemlig ikke så ofte.
Vi ankom Mariestad på torsdagskvelden. Hadde reist fra Oslo klokka ti på morningen i Nabo A sin bil. Egentlig tar turen kun cirka 4 timer, men vi hadde stoppa mye underveis for virkelig å få i gang feriefølelsen. Har allerede skrevet en del innlegg om turen, og jeg setter inn en eller flere linker til disse nederst på sida.
🇸🇪
Vi stakk innom matbutikken en tur før vi dro til leiligheta. Og da kunne vi etterpå innta et kveldsmåltid med ost, kjeks, frukt og vin. Og så var det obligatorisk kveldstur med hundene Barney og Blu før natta. Denne gang i spennende, nytt område for Barney og meg. Vertskapet viste vei på turen.
Og så vart det et stilleben-bilde av fruktfatet. Nyinnkjøpte nektariner og grønne druer, som ser meget fristende ut der de ligger. Må nesten fortelle om druene. Nesten komisk hvor sure de var. De rakk ikke å modnes ordentlig før jeg dro hjem heller. Men nektarinene som jeg kjøpte var gode. Burde vært smaksprøve på druer, før en kjøper…..
Wagyu eller sild, mon tro? Her er link til ett av innleggene, og der inne er det også linker til flere relaterte blogginnlegg.
Hei igjen….fortsatt i nærheten av Hällekis. Skulle tro at vi slo oss til på dette lille stedet i Götene kommune i Vestergötland. Vært så mange innlegg derfra. Først var vi oppom Kinnekulle og så nedpå Hällekis säteri hvor det var både lunsj og loppis. Og så måtte vi stoppe i Falkängen hantverksby i nærheten. Der er det ei lita gate med 10 gamle hus fra starten av 1900-tallet, som opprinnelig var arbeiderboliger for ansatte på stedets sementfabrikk. De er restaurert og rommer i dag forskjellige håndverksbutikker. Veldig sjarmerende.
Måtte så klart inn for å sjå. Vart ikke shopping på Barney og Blu, men de venta utafor da vi mennesker gikk inn en og en for å kikke på håndlagede hatter, kjoler og alskens fine ting. Jeg kjøpte ingenting. Nabo A kjøpte seg en blå stoffhatt med brem. Riktig så stilig var den. Har ikke bilde av den her, men skulle ikke forundre meg om den dukker opp på et bilde senere……
Så var vi klare for siste etappe mot Mariestad og ferieleiligheten til Nabo A. Barney og jeg skulle være der noen dager før vi tok tog hjemover. Så etter Falkängen vart det mange opplevelser og bilder, og av slikt kan det bli blogginnlegg, vettu…. Bare vent, så får du sjå…..
Forrige innlegg: Hva skjuler seg bak døra?
