Det er slik det skal være i Norge om sommeren. Plutselig så kommer det ei regnskur. Helt normalt. Og egentlig helt greit. Vi er da vanntette både Barney og jeg, så om vi er på en av de daglige turene våre når det skjer, er det ikke kjempekrise, vil jeg si. Det kom ei skur med skikkelig trøkk denne gangen. Vi var ikke utstyrt med regnbeskyttelse….. for sola skinte da vi gikk ut av døra.
Men vi var så heldige å være i nærheten av store trær. Den største grana på området vart løsningen. Og det funka. Tett med greiner oppetter stammen. Viste seg å fungere bra som paraply. Og du ser regnet som plaska ned utafor gjemmestedet vårt. Og det varte…..lenge.
Barney forholdt seg rolig under treet mens det sto på som verst. Skjønte nok at det var mest fornuftig.
Og etter denne opplevelsen venta en bonus på vei hjem……. i form av en nydelig regnbue☺️
Kan ikke helt unngå å få med meg OL i Paris. Da måtte jeg ha latt TV’n stå svart gjennom døgnet, og alle dagene. Sjøl om jeg ikke abonnerer på Max som reklamerer voldsomt for OL-sendingene sine, er det jo faktisk dekning både på NRK og TVNorge. ♦️ Om jeg så hadde droppa å se på disse to kanalene, ville jeg nok garantert fått med meg små klipp og resultater på TV2. Så da blir konklusjonen at jeg faktisk følger med på OL. For svart skjerm er det ikke her. Særlig ikke når det regner ute og jeg sitter i sofakroken med blogging og samboer Barney på puffen foran meg😅 ♦️ Noen øvelser er mer interessante enn andre så klart. Men kan ikke unngå å få med meg glimt av idrettsgrener jeg nesten ikke visste fantes. Da bildet her ble tatt, var det dressurridning. Rart hvor interessant det kan bli når en først begynner å se på. Nesten nifst hvordan jeg blir «dratt inn» i det. ♦️ På denne måten, med blogging på iPaden og puddelen på puffen, har jeg fått med meg bruddstykker, eller mer, av både tennis, golf, strandvolleyball, friidrett og mye mye mer. Sportsidiot jeg? Neida, vil ikke si det. Bare virker slik🫣 Og Barney bryr seg enda mindre enn meg😉 Følger du med på OL?
Dattera foreslo spising på restaurant nedi byen. Og jeg var ikke vond å be. Slikt er alltid hyggelig. Denne gangen skulle vi spise allerede klokka 4 på ettermiddagen, for mitt Yngste barnebarn skulle også være med. Kanskje dristig å ta med en 6-åring på fin restaurant, men regnet med at Datter hadde opplegget klart. Hadde sikkert studert menyen på forhånd, tenkte jeg. For er jo ikke akkurat altetende den vesla. Beklager, lille venn🥰 Vi befant oss på restauranten Brasserie France. Ikke i OL-byen Paris altså, men i Øvre Slottsgate i Oslo. Datter og jeg gikk for forrett. Yngste sto over det. Spiste litt brød med smør i stedet. Slettes ikke dumt, for brødet var nydelig.
Datter valgte østers, som du ser på det øverste bildet. Jeg bestemte meg for «Klassisk biff tartar» som forrett. Du ser bilde av den rett under her. Den var fantastisk god, med balanserte smaker. Dette kunne de. Eggeplomme, løk, kapers, rødbeter, sennep og litt ansjos var blandet inn i det malte oksekjøttet. Til hovedrett valgte jeg «Dagens fiskerett», som besto av fisken lange med deilig tilbehør og nydelig saus. Datter valgte «Grillet Pariserbiff» med passende grønnsaktilbehør, bearnaisesaus og pommes frites. Og dette delte hun med Yngste. Det var nok et godt valg for begge to så det ut som. Så da koste vi oss med maten alle tre og hadde det ellers trivelig på alle måter.
Datter tok et oversiktsbilde som hun la ut på Instagramstoryen sin (og som jeg har lånt). Det ser ut til å være under forretten, for der er Yngste med brødet sitt, mommo med tartaren og fotografen med østersen👇 Og så, vettu, kom høydepunktet. I hvert fall for Yngste. Var slettes ikke dumt for oss andre heller. Dessertvogna bestemte vi oss for, og det mest for å glede Yngste som fikk være med de voksne på fin restaurant. Men takk for at du valgte det, kjære Datter, for der var det mye godt. På collagen under her ser du hva jeg valgte nederst til venstre og Yngste sin tallerken nederst til høyre. ♦️ Jeg spiste kokossorbét, liten vannbakkels med vaniljekrem, to franske makroner, syltede aprikoser, sitonpai med marengs og en liten fylt melkesjokoladebolle. Puh….det var godt, men kanskje litt mye, for jeg var fortsatt mett langt utover kvelden. ♦️ Heldigvis ikke slike måltider hver dag, må jeg nesten si, for ellers ville jeg ha est ut mye mer enn jeg burde. Har nok å gå på som det allerede er, så greit med litt mindre porsjoner og færre retter sånn i det daglige. Med enkel mat og små porsjoner. Da setter jeg større pris på sånne utskeielser en gang i blant også, tenker jeg.
Da satt jeg der, da. Hadde tatt trikken ned til sentrum av hovedstaden. Var ute i god tid, for var litt usikker på trafikken akkurat på denne dagen. Det var nemlig uka for Norway Cup oppe på Ekebergsletta, og hardt trøkk på kollektivtrafikken. Kunne fort bli forsinkelser. Men det gikk veldig greit på det tidspunktet jeg skulle ned til byen. Så da vandra jeg sakte bortover Øvre Slottsgate fra trikkeholdeplassen, kryssa Karl Johan og sugde inn atmosfæren fra livet i hovedgata. Og der var det liv. Videre et lite stykke nordover i Øvre Slottsgate til målet var nådd. I gågata der var finnes det mange benker. Benytta meg av en hel, ledig benk, men høflig plassert på ene sida, i tilfelle noen andre trengte å hvile beina i varmen. Skygge var det også. Et helt perfekt sted å vente.
Og fra superplassen på benken kunne jeg beskue gatelivet mens jeg venta i 15 minutter. Så tidlig var jeg nemlig ute før avtalen med Datter og Yngste barnebarn. Vi skulle spise sen lunsj, eller kanskje heller en tidlig middag, på restauranten Brasserie France. Benken «min» var rett utafor, som du ser. Koselig å vente i en sånn setting. Og de kom, og vi gikk inn…… Hvordan det ble etterpå, forteller jeg om senere….
Et ferskt juksebilde av meg. Tatt med foryngende Snapchat-filter i sofakroken😅
Ja, helt riktig. Nok er nok. Nå blir det stopp. For det må være lystbetont og interessant. Har gått veldig bra helt til nå. Følelsen kom plutselig. Som et knips. Som en plutselig innskytelse oppi huet mitt. Trodde ikke at det skulle skje så fort. For har vært interessant. Kom til saken, si…. Jo, nå skal du høre….eller lese, da. Det starta slik den 20.juni: Fram i skoa og opp i ringa. Det første innlegget og altså den første bloggeren som fikk den ære å bli framsnakka på bloggen min var: Hvem er den første bloggeren som får æren? Bak denne linken skjuler bloggeren Mestro06 seg. Han ble den første som lå rett over meg på Blogg.no sin toppliste etter at jeg starta mitt nye konsept. Ante jo ikke hvordan det ville bære i vei. For kunne fort ha blitt samme bloggeren dag etter dag. Men heldigvis vart det ikke slik. Bare noen ganger. Og for å være tro mot konseptet mitt, enn så lenge, fortsatte jeg. Og derfor var der flere bloggere som fikk flere framsnakkinger. Men nå kom jeg altså til et punkt hvor det sa stopp inni huet mitt. Ikke interessant for meg lenger. Og sikkert ikke for leserne, bortsett fra de som ble framsnakka, da. Hvis de i det hele tatt oppdager at de har fått omtale på bloggen min. Da måtte de ha lest det aktuelle blogginnlegget mitt. For det var ikke alltid at overskrifta antydet det. Jeg holdt ut i 45 dager. Ikke verst det? Beklager til dere som ikke fikk muligheten til framsnakking🤪 Men det kan jo være en trøst at det kanskje er for at dere ligger MYE høyere opp på topplista enn meg😉 Her er i hvert fall de 28 som fikk muligheten før jeg feiga ut av konseptet mitt: Mestro06, AudMarit, Pølsemakerfrue, Psykopati, Enola, Heidisverden, Lillasjel, Solliv, MetteJosteinsdatter, Strikkekjerring, Heidirosander, Kjerstigulli, Nesfotballen, JanneNordvang, VeraLynn, Utifriluft, Celine, Apocalypse, Fruensvilje, Havfruen, Forsvingende, Zoeticworld, Damafranord, Keb, Filmhjerte, Karienegesvik, Lenalykke, Katieshjerte. Da får jeg finne på noe annet, da. Eller rett og slett bare fortsette med det jeg gjorde før. Bare oppdatere deg på hverdagslige ting via bilder og skriblerier. Og det jeg skriver her er faktisk sant. I motsetning til bildet jeg har valgt. Snapchatfilter gjør underverker med farger og alskens retusjering😂
I går vart det mye idrett for meg. Store prestasjoner på mange plan. Må skynde meg å si at jeg sjøl absolutt ikke bidro med så mye annet enn å sjå på at andre svetta. Først satte jeg telefonen på vekking klokka halv åtte. Ting måtte ordnes før viktige ting skulle skje. Barney måtte blant annet få morgenturen sin. Så bar det av gårde til første økta. Som tilskuer og del av en heiagjeng. Det var endelig blitt Eldste barnebarn sin tur til å spille kamper i Norway Cup. 4 kamper a 15 minutter vart det før klokka var 11. Kan vel sies å være dårlig trent når jeg blir sliten i huet og beina av å stå stille og heie på 9-åringer som spiller 5-er-fotball på Ekebergsletta en lørdags formiddag. Etter disse kampene var det 3 timers pause. Da tusla jeg den korte veien hjemover til puddelen som hadde passa huset mens jeg var borte. Kokte meg en kaffekopp, spiste litt og satte meg med bena høyt. Gikk en liten luftetur med Barney og fant ut at jeg faktisk var trøtt fordi jeg hadde stått opp for tidlig. Slokna tvert og sov en halv time. Da var jeg klar for nye kamper, og tusla oppover igjen. Men denne gangen tok jeg med meg en gammel 70-talls campingstol som jeg har liggende i bilen. Det skal jeg si var et lurt trekk. For jammen vart det behagelig å SITTE på sidelinja å heie på gutta. Klarte meg derfor bra gjennom 3 nye kamper, og rakk til og med å trøkke i meg en iskrem under veis. Mange kiosker oppå sletta under Norway Cup, vettu. ♦️ Er vel alderen som tynger kanskje, når jeg blir så utlada av så lite? Eller kanskje lurt å starte treningsregimet igjen? Mye inntrykk, da, så kanskje forståelig denne slitenheta. Men nesten null trening. Kun spaserturene tur-retur hjemme og sletta, samt mellom banene. Tror kanskje at jeg skal la meg inspirere av alle disse sprekingene jeg bare sitter og ser på, og starte med egen trening igjen. I morra. Har jo opplegget klart. ♦️ Ikke bare smågutta på fotballaget KÅFFA (egentlig KFUM-kameratene) som imponerte i går. Det var en større gutt i nærheten som også imponerte stort. Og ikke bare litt stort heller. Han vant OL- gull i Paris, i 10-kamp. En fantastisk idrettsgren, eller rettere sagt 10 grener. Markus Rooth fra Lambertseter. Grattis🎉
Ja, i dag kunne innlegget mitt handlet om både lykke, antijantelov, mote og slikt. Og for så vidt vil det gjøre det på en måte. For jeg skal skrive litt om bloggen LENALYKKE Hun beskriver bloggen sin slik: «Antijanteloven♦️Smart mote♦️Fargerik mat♦️Psykisk helse og Lykkefølelse»
Og videre: «OM MEG 🚫 anti- Janteloven Tospråklig skriveglade mamma til tenåring og lille engel Følg min vei fra shopoholiker til smart garderobe, tanker om livet i Norge, fargerike matoppskrifter og daglig motivasjon Velkommen!»
Dagens innlegg: «Antrekk: Topp med volanger i Boho-stil» ♦️ Hun presenterer en nydelig topp som hun kjøpte på impuls, og har kombinert den med en dongeribukse. Helt perfekt, spør du meg. Og Lena spør oss om nettopp det. Hva vi lesere synes. Klikk deg inn på linken øverst her for å se om du er enig. ♦️ Ellers kan jeg si at jeg er ofte innom denne bloggen. Hun har alltid veldig fine bilder av mote og ikke minst matretter. Flink fotograf. Gode og varierte innlegg. Hun har også YuTube-konto og er både på SnapChat, Instagram og Facebook.
Hvorfor ikke la humla suse, ja? Eller hvorfor ikke velge humla som representant for insektstanden denne helgen? Jeg gjør det, jeg…. Og hvorfor? Av den enkle grunn at bloggerkollega Utifriluft har gitt meg og andre en utfordring: Helgeutfordring fra Utifriluft er insekter
Her har Eldste barnebarn knipsa 4 av spillerne, blant annet sin mamma Siri😉
Norway cup har holdt på hele uka. Og både Barney og jeg har merka livet oppå sletta, både på avstand og nært hold. Det skjer mye. Ikke bare barn og ungdommer som spiller. På onsdag var det den såkalte Kjendiskampen som også kalles Verdikampen. Den foregikk på finalebana. Norway Cup informerer på hjemmesida si: «Kjendiskampen, også kjent som Verdikampen, er et fast innslag i Norway Cup. I år samarbeider vi med Redd Barna og Mot. Det viktigste vi gjør i Kjendiskampen er å promotere gode verdier for barn og unge. Norway Cup skal være verdens viktigste arena for idrettsglede og vennskap. Vi skal vise barn og unge at alle er like mye verdt, og at vi må bry oss om hverandre. Og Verdikampen er en arena hvor kjendiser hjelper oss å sette fokus på vårt viktigste budskap, sier Marthe Bøhler.» ♦️ De fire utvalgte spillerne på bildecollagen min er Datter Siri, artist Chris Holsten, Mads Hansen og Vinz Dery. Det var Eldste barnebarn som fikk låne telefonen min for å ta bilder av spillerne da de var ferdig med kampen. Det var visstnok stas. Kan også opplyse at det røde ReddBarna-laget vant 3-0 over det svarte Mot-laget.
Over her ser du bilder jeg tok i løpet av kampen. Datter er nummer 19, spilte i forsvar og var kaptein på det røde ReddBarna-laget. Yngste barnebarn og jeg ved siden av hverandre på tribuna ser du under her, litt før kampen starta.
Dette bildet knipset jeg i Stockholm medio mai i år.
Dagens utvalgte er KATIESHJERTE Hun skriver om seg selv: «Født og oppvokst i Oslo, men bodd mye av mitt voksne liv i Drammen/Sande med min mann og stesønn. Flyttet tilbake til Oslo etter at jeg ble enke i sep.23. Elsker å male med akvarell, reise og være med venner og familie. Jeg ble født med hjertefeil og ble hjertetransplantert i 2019. Jeg brenner for Organdonasjonssaken og jeg er aktiv i foreningen Voksne med Medfødt Hjertefeil (vmh)» «Tilpasning tar litt tid» heter dagens innlegg. Jeg må innrømme at det var første gang jeg besøkte bloggen hennes i dag, så jeg skal ikke prøve meg på å beskrive den. Men dagens innlegg har jeg altså lest, og det handler om at hun har fått seg leilighet i i en forstad av Stockholm. Kanskje du vet hvorfor hun har havnet der? Hun har sikkert forklart det i et tidligere innlegg, men fant det ikke da jeg klikka meg bakover på eldre innlegg. Beklager, Katieshjerte. Stockholm er ikke et dumt valg. Jeg var der sjøl på en 3-dagers tur i mai i år, noe jeg dokumenterte stort på bloggen min. Her er ett av innleggene mine. Hvem har det fineste slottet?
