Det er Norway Cup på Ekebergsletta, og vi kan ikke unngå å legge merke til det. Jubelrop og -sang høres gjennom skogen om dagen for tida. Glade unger som spiller fotball på maaaange baner. Det er bare koselig. Det eneste er at det er lurt å ta bena fatt hvis en skal fra den ene sida av sletta til bortafor den andre delen, sånn enkelt fortalt. For bilen er det lurt å sette igjen hjemme. Men så har vi nå bare godt av å gå litt både Barney og jeg, og i tillegg skal han nå ha disse tre turene sine om dagen. 💜 Så det passet bra for oss da vi skulle labbe over sletta sammen med Yngste Barnebarn. Moro vart det også, og litt annerledes enn ellers. Mer livat for å si det sånn. I tillegg til alle fotballbanene med ivrige spillere og tilskuere, kryr det av boder som tilbyr is, brus, popkorn, pølser, hamburgere og mye annet godt. 💜 I tillegg fant vi et telt hvor det foregikk ansiktsmaling. Dit måtte vi inn. Jeg turte ikke🫣, og Barney sto også over, men Yngste ville gjerne. Hun valgte selv farger og motiv, og ansiktet hennes vart forvandlet til en hvit og lilla sommerfugl, som jeg dessverre ikke kan vise deg her. For jeg viser ALDRI ansiktene til barnebarna mine hverken her på bloggen eller i sosiale medier. Der er vi strenge, hele familien. Slik SKAL det være. Basta☺️ Da får du forestille deg resultatet bak det lilla hjertet💜. Men like spennende og fine er jo de fine flettene hennes for tida. Barney vart foresten så vidt med på bildet han også, nederst her…..
Det starta så bra med at Barney og jeg skulle være med Yngste og Eldste barnebarn i skogen for å plukke blåbær. De utstyrt med hver sin bærplukker og jeg med puddelen i bånd, vandret vi opp i den nærmeste skogen. Slettes ikke langt. Nesten rett utafor døra, sjøl om vi alle bor i Oslo. Fantastisk. Så jo skikkelig proffe ut med de sankerne, og bær fant de, sjøl om jeg tror nok at andre hadde vært der før oss, for var bare enkle bær histen og pisten. Barney var også ivrig, og han fant blåbær som gikk rett i munnen. ♦️ Vi gikk forbi et rognebærtre i skogen, og jeg lekte litt lærer og forklarte hva dette var og hva det kunne brukes til, og ikke minst at det er spiselig. Vi testet bæra alle sammen, men fant ut at det var like greit å spytte ut. Men jeg lærte dem om rognebærgelé. Det har jeg forresten nylig skrevet et innlegg om. Se link nederst på sida. ♦️ Etter denne rognebærleksjonen vart Eldste plutselig mer interessert i rognebæra enn i blåbæra. Han helte sine nyplukkede blåbær oppi sankeren til Yngste, og da vart jo hun glad. For han skulle plukke rognebær. Og det gjorde han til gangs….men noe utradisjonelt….med bærsankeren. Se bildet😅 Vart fort fullt, og da Yngste ikke fant mer blåbær, satte vi kursen den korte veien hjemover, hvor rensking av bær sto videre på programmet. Det var det jeg som bestemte. Men da dro jeg hjem (for å slippe🤪) og åssen det videre gikk, har jeg ikke fått rapport om ennå…..
Men det er mye bær av alle slag for tida, så om det ikke var noe særlig blåbærfangst denne gangen, har de i hvert fall rikelig med bringebær i hagen😋Får håpe at barna er like ivrige på å plukke den, slik at mamman og pappan får hjelp🤗 Plutselig lett tilgjengelig.
Det starta med plaskregn og holdt på å gå i vasken….på fredagen. Men de gir seg ikke de dyktige arrangørene av Norway Cup på Ekebergsletta, Bækkelaget Sportsklubb. «Norway Cup er verdens største fotballturnering for barn og unge 6-19 år gjennom ei hel uke, med 3v3 for spillere 6 og 7 år og 5v5 for spillere 8-10 år siste helga av turneringen», opplyser Norway Cup på sin nettside. Det startet i 1972. I år spilles over 5000 kamper med 2251 lag, og det merkes. De representer 30 forskjellige nasjoner. Og det spilles i år både fotball og håndball. ♦️ Barney og jeg var en tur bortpå der på lørdagsettermiddagen da det skulle kjøres i gang. Ikke med kamper, for det skjedde dagen etter, men med parade og åpningskonsert. Sinsen ungdomskorps ledet an paraden, hvor en stor andel av årets spillere fulgte etter i et laaangt tog bortover Ekebergveien. Skal si at det var folksomt og livat bortpå der, og mer liv skulle det bli etter hvert som kamper ble satt i gang fra søndag og utover i uka. ♦️ Jeg tok noen bilder, og på collagen ser du på bildet øverst til venstre et fotballag fra Ukraina som gjør seg klar for parade. Nederst til venstre marsjerer og spiller Sinsen ungdomskorps. Øverst til høyre marsjerer vertsklubben Bækkelaget rett bak musikkorpset, og bak der kom alle de andre lagene fra Norge og utlandet. Bildet nederst til høyre viser litt av tivoli, trafikkdirigering og deler av sletta rett før paraden.
Hei igjen til Kjersti Gulli Nå ble det hennes tur for andre gang her på bloggen min, i dette framsnakkingsprosjektet mitt. Litt urettferdig sier du? Hvorfor samme blogger enda en gang? Skjer rett som det er det her på bloggen min, på grunn av at det er bloggeren som ligger rett over meg på rankinglista som får den «æren». Det er mange bloggere å ta av, så egentlig håper jeg jo at det blir nye hver dag, slik at alle får muligheten til å bli framsnakka☺️. Men nå er det slik at jeg foreløpig er tro mot konseptet mitt, så da blir det slik. Men plutselig skal du sjå at jeg endrer strategi. Hvem vet….. Innlegget til Kjersti Gulli i dag heter «Mine første korte sokker». Og dette handler nettopp om sokker. Helt riktig. Om korte sokker som hun har stikket sjøl. Og det er ikke de første sokkene hun har produsert. Dette kan du lese om på bloggen hennes ved å klikke deg inn på linken over her.
Dette er Kjersti Gulli sin omtale av sin egen blogg:
«Økonomi – lesing – gåturer – hage – planter – håndarbeide. Alt dette er ting som interesserer meg. Kontakt: [email protected]»
Forrige innlegg hvor jeg presenterte bloggen hennes var den 7.juli i år:
Barney oppi rognebærtreet? Åssen har han klart det? Utmerket tilgang til bæra i hvert fall…. Vanligvis henger de høyt og er skikkelig sure….eller bitre. Men nå hadde altså Barney fått nærkontakt. Det hadde seg slik at på morgenturen vår her om dagen var den vanlige gangveien vi pleier å gå sperra av ei rogn. Vindkast om natta hadde nok mest sannsynlig knekt den. Og der lå den foran oss, og bærene var lett tilgjengelige….hvis det i det hele tatt frista, da. ♦️ Barney måtte prøve. Han elsker å plukke bær på egen hånd, eller rettere sagt nappe med egen munn. All slags spiselig bær. Han spiste overraskende nok noen av dem. Antageligvis mest for moro skyld og ikke på grunn av smaken. Men vet jo aldri….. ♦️ Nå plukker ikke jeg rognebær, men kunne jo ha gjort det, for rognebærgelé er egentlig ganske godt til vilt og kjøttretter generelt. Brukes da på samme måte som tyttebærsyltetøy, eller rørt tyttebær. Jeg laget faktisk rognebærgelé en gang for leeeenge sida. Mor gjorde også det av og til, men på Hedmarken er det så mye tyttebær i skogene at det var tyttebærsyltetøy som var mest vanlig. ♦️ Men nå har jeg altså sjansen til å prøve igjen, for disse er lette å plukke…De inneholder mye C-vtamin, og faktisk pektin som gjør at det ikke trengs tilførsel av stivelse ved tillaging. Men sukker trengs det en del av. Det sies at rognebæra mister mesteparten av bitterheten sin når den fryses. Så enten er det lurt å vente med plukking til etter ei frostnatt på høsten, eller rett og slett gi den et opphold i fryseren før tilberedning. Har du laget rognebærgelé noen gang? Og liker du det? Matprat sin oppskrift på rognebærgele
Dette blir feil😅 Romaskina er solgt og bildet er fra 2019, men er en passe illustrasjon til temaet her, da😝
Ja, nå må jeg si at jeg vart mektig imponert og fikk litt dårlig samvittighet også, da jeg leste en annens blogginnlegg i dag tidlig….mye på grunn av latskapen min. Føler meg i hvert fall lat i forhold til den bloggeren jeg skal presentere her i dag. Nemlig HEIDIROSANDER ♦️ Innlegget jeg fokuserer på ble publisert søndag 28.juli og heter «Morgenstund har gull i munn?» Det handler om trening, og ikke mindre imponerende enn trening før klokka halv åtte om morran. Det er så langt unna min hverdag at jeg blir helt matt. Makan til sjøldisiplin sier nå jeg. Hun trener 5-6 dager i uka og er altså på treningssenteret vanligvis i god tid før klokka 7 om morran. ♦️ OM seg sjøl på bloggen skriver hun: «Kristiansandspige på 54 år som hele livet har vært en størrelse for stor. Mamma til flotte Celina, og mormor til mine to nydelige prinser, Henry og Alfred <3 Gjennom bloggen vil jeg ta dere med inn i min hverdag, og håper jeg kan inspirere mange der ute til å se at selv om man er stor, så kan livet være innmari ålreit 🙂 En blogg om veien til ett lettere liv, en blogg om trening, om oppturer, og nedturer…om de små, og de store gledene. En blogg om viktigheten av å føle seg vel, om klær for oss som er store, om riktig behandling for overvektige, en blogg om viktige valg…en blogg om livet… som en størrelse for stor.» ♦️ Det virker som hun har blogget lenge, for i bloggarkivet er det innlegg helt tilbake til mars 2015. Jeg har dessverre ikke besøkt bloggen hennes så ofte, men det kommer jeg til å gjøre heretter. Og igjen er det meg sjøl som har har satt meg i denne situasjonen at jeg klikker meg inn og i tillegg skriver litt om bloggen som ligger foran meg på topplista. Og slik skal jeg fortsette hver dag…..så lenge jeg orker.
Her om dagen skjedde det. Jeg fikk bruk for beredskapsvannet mitt. Jeg har tidligere gått til innkjøp av 3 femlitersdunker med vann som jeg oppbevarer i et skap i tilfelle krise av et eller annet slag. Har plass til det, så tenkte at det var greit å følge rådene fra myndighetene om å ha blant annet rent vann på lager. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forteller oss det. Vi skal sørge for egenberedskap for 7 dager. I tillegg skal man jo ha mye annet på lager også. Se artikkelen jeg har linket til nederst på sida fra DSB. Vannet var innkjøpt til forskjellige tider, for var ulik «bestfør-dato» på dunkene. Nå har jeg lest i ettertid at det ikke er farlig å drikke vannet sjøl om dato er overskredet, hvis dunken er uåpnet. ♦️ Jeg har jo rikelig med tilgang på vann i springen, og takk for det. Heldige vi som bor i Norge. Men så skjedde det noe. Fikk en SMS fra kommunen om at vannet ikke burde drikkes. Det var funn ved et vannbehandlingsanlegg, som kunne indikere forurensning i rutineprøver. Det kunne gjøre mennesker syke, skrev de, og anbefalte oss derfor å koke vannet. ♦️ Javel. Koke vann er jo en enkel prosess, men enda enklere er det å ha rent vann på kanner i skapet. Så da benyttet jeg meg av dette vannet. Særlig også på grunn av at dato var overskredet angående «best før». Da kan jeg gå til innkjøp av nye kanner senere.
Jordbæra fikk bade i rent kannevann før spising.Utfordringen med dette kunne fort bli å huske det. Men satte kanna rett i glaninga ved vannkrana på kjøkkenet, så gikk greit. Måtte nemlig bruke det til drikking, skylling av salat og jordbær, tannpuss og kaffemaskina også videre. Alt som skulle i munnen. Til og med Barney fikk slikt vann i koppen sin. ♦️ Det varte i 4 døgn. Jeg har fortsatt igjen 1 dunk, som jeg setter på lager igjen. Og neste gang jeg er på butikken, kjøper jeg 2 til. Som jeg skrev, så er det egentlig ikke noe problem å koke vannet, men hva hvis strømmen også blir borte? Eller rett og slett vannet blir borte….. Så innkjøpt vann skal jeg fortsette å ha på lager. ♦️ Jeg føler ikke at jeg er hysterisk, og vil ikke kalle meg en typisk PREPPER, men litt forberedt er det lurt å være. Jeg skal se over lista til DSB og sjekke den opp mot ting jeg har i huset. Hvis noe mangler, kjøper jeg det…… En annen ting som er fint: Hver enkelt husstand som var berørt av dette, og bare de, fikk SMS. Og det samme skjedde da vi igjen kunne drikke vannet. Bra system.
Illustrasjonen i dag vart kaffekoppen jeg drakk i Tromsø sånn cirka for 10 år sida☺️
Dagens blogger på topplista rett over meg er den for meg kjente bloggenMEning Dagens innlegg har overskriften «Supersunn grønn havregrøt» ♦️ Kari fra Trondheim skriver OM seg selv på bloggen: «Hei og velkommen til bloggen min! Jeg er Kari, født til å være dronning i eget liv. Jeg trives i møte med mennesker, liker å oppleve nye steder, se muligheter, glede andre, være i livet til de jeg bryr meg om, være litt klovn, sjarmere, drikke te, og mye mer. I mitt tidligere liv jobbet jeg innen undervisning og rådgiving. Den viktigste jobben har imidlertid vært å klargjøre mine to døtre for livets valg. Kronisk sykdom har uanmeldt kommet inn i livet mitt, men også gitt meg nyttig livsvisdom. Jeg liker å tenke at det er en mening med alt, og jeg tror det er noe jeg skal lære av dette også. Kanskje kan det være noe å tenke over, eller forstå, for deg som leser også? Jeg har kalt bloggen min MEning, fordi et liv med ME lager krøll for mye av det jeg vil. Men livet har mening minst like mye til tross for som på grunn av. Kontakt: [email protected]» ♦️ Bare denne OM-delen hennes viser at det er en blogg som er verdt å lese. Dette er en dame som virkelig tar tak i ting. Jeg er innom bloggen hennes ofte. Interessant lesning. Anbefales, hvis du ikke allerede er kjent med henne. ♦️ I dag har hun altså et innlegg om mat. Klikk deg inn på linken jeg satte inn øverst her. Blir omtrent som min blogg. Jeg har også matinnlegg noen ganger, men vil likevel ikke kalle meg en matblogger. Det blir litt ymse temaer fra dag til dag. Slik er det i hennes blogg også. Kort sagt variert. Men nå altså havregrøt. Og ikke en hvilken som helst havregrøt. Gå inn for å lese. Der finner du oppskrift. Og i tillegg forteller hun om sine diverse frokostvaner opp gjennom livet. Interessant. Jeg vet at havregrøt er veldig lurt å spise, men gjør jeg det? Nei dessverre. Blir alt for sjelden. Men takk for tipset, Kari. Kanskje jeg skal prøve igjen…. ♦️ Her er forøvrig de to siste bloggbesøkene jeg har foretatt: En filmblogg vart det i dag. Om ikke akkurat sykler, så i hvert fall sykkeltur
♦️ ♦️ Der står de side om side… Eller mot hverandre… På hver sin side av gjerdet… Trygt… Men begge spiser gras… Grønt og friskt gras… Puddelen står stille… Mens hesten beveger seg og spiser… Men hva er feil? Hesten som gresser? Barney som spiser grasstrå? Er vel helst det siste. Skal helst spise pellets og annen mat, han… Liker jo både kjøtt, fisk og vafler…. Men gras? Hender han gjør det…. uten å ha vondt i magen…. Tror jeg, da…. Han bare synes det er moro og godt… Forfriskende med litt variasjon… Gras med vanndråper på… Og litt ekstra fiber…. Og kanskje for å holde hesten med selskap? Ikke vet jeg…. For ingen av dem forteller meg hvorfor… Hesten, hunden og menneskebarnet
Arkivbilde fra 2019, da jeg var «besatt» av den franske serien «Le bureau» på TV.
I dag er det Filmhjerte som får litt oppmerksomhet på bloggen min. Aldri vært innom den bloggen tidligere, jeg. Oppdager stadig nye blogger. Alle står jo på Topp100-lista til Blogg.no, men rekker ikke å besøke alle, og det blir som regel enkelte faste blogger jeg er innom hver dag. Ikke alltid jeg tar meg tid til det daglig heller, for har noen ganger mer enn nok med å blogge sjøl, svare på hyggelige kommentarer på innleggene mine, kommentere andre…….og så dreier faktisk livet mitt seg ikke bare om blogging😉 ♦️ Tilbake til Filmhjerte. Inne på bloggen sin skriver han dette om seg sjøl:
«Om meg
Velkommen til Filmhjerte 🙂 Jeg er en over gjennomsnittet filminteressert type som bor i Tromsø. Denne bloggen handler om film, kino, serier og diverse annen populærkultur. Jeg kan kontaktes her på bloggen, på e-post sendt til larsgronli alfakrøll hotmail punktum com, eller mobil 9 5 0 – 23 1 81. *************************************************** OBS: Den tidligere e-postadressen filmhjerte ætt 1337 dått no funker desverre ikke. *************************************************** Chattes! *********************** Lars Jørgen Grønli»
Da vet vi det. Fint å få anmeldelse på filmer. Nå er ikke jeg hverken en ivrig kinogjenger eller veldig «flink» til å se filmer på TV. Kanskje under gjennomsnittet interessert. Men eieren av bloggen Filmhjerte er nok min rake motsetning i så måte. Og hermed er du tipsa hvis du er bortimot like interessert som ham. Dagens innlegg er en omtale av filmen Piratene, produsert i 1983, som visstnok gledelig nok blir å kjøpe på Platekompaniet i høst og kan sees via Blu-Ray. ♦️ Kanskje feil formulert her, for skjønner ikke så mye av det, men klikk deg inn på linken øverst, så ser du innlegget hans, som forøvrig vart publisert såpass langt tilbake som 29. mai i år. Innlegget heter: «Piratene endelig snart på Blu-Ray» Han har nok mange lesere/sidevisninger, for godt gjort å holde seg såpass høyt på topplista etter så lang tid.
