«Alt er relativt» er ett av mine yndlingsuttrykk. For det kommer alltid an på hva du sammenligner med. For å være litt filosofisk. Jeg kom på å skrive dette fordi jeg fikk en utfordring. En helgeutfordring fra blogger Utifriluft. Denne helga heter utfordringen «Stor og liten». Og da var det bare å kjøre i gang hjernecellene og finne på noe. Enten kunne jeg ha gått ut i regnet og tatt noen bilder av et eller annet, men valgte den letteste motstands vei, nemlig den brede og behagelige veien til billedarkivet. ♦️ Der fant jeg først et bilde av meg sjøl fra høsten 2013 da jeg hadde tatt turen med tog fra Hamar til hovedstaden for å besøke Dattera. Hun dro meg med opp i den da nye skulpturparken på Ekeberg. Og der vart jeg foreviget sammen med den vakre skulpturen «Walking woman». ♦️ Ekstra artig er det at jeg nå i 2024 bare bor 10 minutters gange fra henne. Det var ikke i min villeste fantasi den gang. Så derfor har Barney og jeg gått mange turer forbi denne dama i løpet av de godt og vel 4 åra vi har bodd i Oslo. Og er ikke begge bildene innafor temaet «stor og liten», da tro? Jeg følte meg i hvert fall lita, og Barney ER garantert det, sjøl om han kanskje ikke akkurat føler det. Men….hvem vet…..
Barney i farta igjen. Stikker seg fram i stikkelsbærbusken. Vært litt mye her på bloggen de siste dagene, han puddelen. Tydelig at det ikke skjer så mye annet i livet til «mora» hans for tida. Han sørger i hvert fall for at jeg kommer meg vekk fra sofakroken og OL-sendinger. Må jo på turene sine uansett vær. Og fint er det. Når vi kommer hjem fra tur må han bortom de to stikkelsbærtrærne på eiendommen her. Det starta på forsommeren da bærene var riktig så grønne og sure, men han spiste. Leter dem fram, napper og spiser. ♦️ Så har bærene blitt gradvis mørkere i løpet av sommeren, og nå er de ordentlig modne og burgunderrøde. Veldig gode har også jeg funnet ut. Jeg har faktisk ikke villet prøvesmakte før nå. På billedcollagen min ser du stadiene for bærsanking på puddelmåten. Lukte, se, lokalisere, nappe og til slutt tygge og svelge….før ny runde. Må lokke ham med meg videre, for ikke helt sikker på om det er sunt for ham å spise alt for mange bær. ♦️ Ser nesten skummel ut på «åpenmunn-bildet» hvor han viser fram tanngarden sin. Men det er altså i den ivrigste tyggefasen😅 Og han nyter med lukkede øyne. Og hvis du vil se det live, kan du klikke på innlegget under her. Det samme skjedde nemlig i fjor. Men da tok jeg film av det. Film av Barney som spiser stikkelsbær.
Sofia er sprek. Men blir jeg like sprek? Det er vel egentlig ikke målet. Det viktigste er at jeg blir sprekere enn jeg sjøl er nå. Har dessverre hatt en alt for lang pause fra treninga som jeg så kjekt skrev at jeg hadde starta med, og som jeg så klart skulle fortsette med i det uendelige. ♦️ Vart ikke slik. Akkurat som mange andre ganger opp gjennom livet. Vært mye på treningssentre, jeg. Mange forskjellige. Men har ofte dabbet av etter ei stund, blitt «støttemedlem» resten av året, for så å slutte. Før jeg har starta opp igjen med store ambisjoner og friskt mot. Også videre…. ♦️ Men så kom Sofia inn i livet mitt. Mye enklere, og ikke minst billigere, nå som jeg har blitt eldre. Hun maner jeg fram på TV’n min når jeg måtte ønske. «Sprek med Sofia» heter det på NRK og «Hemmagympa med Sofia» i opprinnelseslandet Sverige. «Hverdagstrim med svenske Sofia Åhman, med øvelser som kan tilpasses den enkeltes form og nivå.» ♦️ Men så er det sjølsagt nettopp å klare å holde ut med dette, da. Nå har jeg bestemt meg igjen. Trent 2 dager allerede. Hun finnes inne i NRK TV sitt arkiv. Mange sesonger og mange 20 minutters episoder, så der kan jeg få til variert styrketrening. Skal gjøre dette 4 eller 5 dager i uka. Det har jeg virkelig tid til. Finnes hverken gode eller dårlige unnskyldninger for å slippe unna. På bildet ser du Sofia. Det måtte bli henne. Orket ikke tanken på å ta en selfie av meg sjøl i aksjon på stuegulvet foran TV’n. Wish me luck!😅 Hvordan foregår treninga? Trening….hva er det?
Puddelen Barney som gjeterhund? Neida. Egner seg nok ikke som det. Han vil helst leke med dem, men det er ikke helt lurt. Det har vi erfart tidligere. Og jeg tror at han husker det også. For satt litt avventende og kikka på geiteflokken som var på vei inn i skogen «vår». Han har nemlig vært i nærkontakt med dem tidligere. Gikk bra den gangen heldigvis. Han fikk løpt unna i god tid. For de geitene ønsker nemlig å stange puddelen. Han sees på som en fiende. Ikke at han skjønner det så klart. Så der kan du sjå langt etter vennskap, kjære puddelgutt, sjøl om du helst vil være venner med alle. Både mennesker og dyr. Sjekk min videosnutt om geiter på YouTube
Rare bikkja. Snåle, morsomme puddelen min. Barney-gutten. Krøllebølle. Bloggstjerna. Ja, det er HAN. Kjært barn har mange navn. Og skal spare deg for alle de andre kjælenavna hans. Blir for søtt og skrullete. ♦️ Ikke lett å finne tema for blogginga hver dag. Har gått bra hittil. Og jammen redda gutten det i dag også. Kun den trivielle, obligatoriske morgenturen vår. Men som alltid blir den annerledes fra dag til dag. Hva driver han med her egentlig? Jo, han leter etter tennisballer, eller i dette tilfellet EN tennisball, som skulle vise seg å ligge på andre sida av gjerdet. ♦️ Ikke lett å få tak i den, men har gir seg jo aldri, så hadde det ikke vært for at jeg dro ham med meg inn i skogen i stedet, hadde han vel stått der ennå. Jeg prøver å unngå turer langsmed og gjennom tennisbaneområdet, for det ligger alltid MANGE feilslåtte baller rundt omkring i kratt og busker. Og lille vennen kan greit kalles ball-gæer’n. ♦️ Og puddelen er helt rå på å lukte seg fram til disse ballene på flere titalls meters avstand. Ganske imponerende. At jeg ikke har lært ham opp til å lete etter noe annet, mer nyttig……penger for eksempel😉 For nesa med den luktesansen er mer enn imponerende. Egentlig glad for at jeg sjøl ikke lukter like godt. Kunne ha vært litt slitsomt, særlig hvis luktene er vonde…
Den har ligget på salongbordet i et par-tre uker nå. Boka til forfatteren Jan Erling Håkonsen. Men han er også bloggeren Dedicat her på Blogg.no. Han har gitt ut ei bok for ei stund sida, som jeg kjøpte…. og fikk i postkassa tidligere i sommer. «Humor og alvor, hånd i hånd» Utgitt på Lyrikkforlaget. Jeg har «spart» på den. Kun lest et par av diktene hittil. Men har bladd gjennom den…..og gleder meg til resten. Måtte bare lese ferdig den tjukke boka jeg hadde starta på. Den som venter på noe godt…..
Barney har slutta å vokse. Han er en 9 år gammel voksen puddelgutt. Det er den grønne saken bakerst i bildet som blir større dag for dag. Vet forresten ikke om den vokser så veldig mye mer nå, men har i alle fall innebygde gener til å gjøre det. For dette er maisplanter. Og da kan det bli maiskolber. Og jeg har plukket maiskolber, så vet hvor høye de plantene blir. ♦️ Tviler veldig på om det blir slik her på terrassen min. Alt for mange planter i ei liten potte. For å få en høy plante burde jeg nok ha tynnet ut ganske mye oppi der. Men det var liksom ikke det som var meningen. Skulle ha dekorativt popkorngress, og slik vart det. ♦️ På det nederste bildet har maiskorna akkurat begynt å spire. Dette var i midten av mai. Og bildet rett under her ble tatt i slutten av juni. Litt friskere og grønnere i bladene da enn nå. Men ikke så høy plante. På dagens bilde (øverst) er det blitt noen brune, halvdøde blader, så spørs åssen det går framover nå. Begynner kanskje å bli litt forvokst og med dårlige vekstvilkår på grunn av liten plass. Men ikke så nøye. Hatt mye glede av den og en billig investering var det også. Kanskje prøve igjen til neste år også? Har du hatt popkorngress i år?
Det var den Topplista igjen, da, som mange ikke bryr seg om, noen later som de ikke bryr seg om og noen slike som meg som ikke klarer å la være å vise engasjement rundt denne merkelige greia🤓😉 Det rare er at det var bortimot slik før også. Jeg rota fram et innlegg fra «tidligere tider», nærmere bestemt 9.januar 2019. Da hadde jeg ennå ikke blitt overført til den nye plattformen på Blogg.no (fra den gamle). Og skrev som følger:
«Jeg skrev et innlegg om topplista blogg.no i går for å få eventuelle svar fra medbloggere. Jeg fikk mange kommentarer og forklaringer. Se innlegget fra i går HER.
Det gjelder altså topplista fra i går, som altså dukket opp i dag på PC`n min. Nysgjerrig da vet du, for oppdaget i går kveld at jeg hadde 320 sidevisninger inne på statistikken Blogsoft, der jeg har bloggen min. Den “gamle” blogg.no.
Der dukket jeg opp gitt, på Topplista til Blogg.no. Nr. 87! Men der står det 297 sidevisninger. Der ser vi altså forskjellen i systemene.
For da er det som Frodith forklarte i går: Det er to tellesystemer. Den ene er Google analytics. Måten det telles på i de to systemene gjør at det blir forskjell.
Det må være noe sånt som er forklaringen. Men skjønner jeg det? Nei. Aksepterer bare……for skjønner litt mer……. og fortsetter å blogge…..»
Helt sant. Viktig å sjå framover og ikke dvele i fortida. Men enda viktigere å leve i nuet. Det er det vel mange kloke hoder som har uttalt opp gjennom historien. Og det er så sant som det er sagt og skrevet. Men av og til er det kjekt å sjå litt tilbake, i hvert fall hvis en kan dra lærdom av det for framtida og nåtida. Den 7.august 2019 var jeg også i et slikt filosofisk-analytisk hjørne. Ganske nøyaktig 5 år siden altså. Jeg ser altså i bakspeilet hva jeg den gang så i bakspeilet. Skal forklare. Jeg hadde nok da behov for å analysere hvordan blogginga mi hadde utvikla seg i løpet av ett år. Jeg har derfor klippet og limt litt, og dermed får du innlegget fra 7.august 2019 i sin helhet her:
«Det er ettårs-jubileum 21.september. Det er ennå en stund til, men ikke veldig lenge. Tida går fort. Hva har skjedd på disse månedene?
Tilbakeblikket
Mjøsa og Helgøya sett fra Stangelandet
Det er bloggen min som fyller ett år 21. september. Ett år kan ofte føles som en kort periode. I dette tilfellet føles det lenge.
Jeg har da blogget en evighet?
Men det er altså bare litt over 10 måneder.
For å mimre litt, gikk jeg og titta i arkivet. Jeg fant et innlegg fra 7.oktober 2018 som jeg kalte:
“Så var det dette med å bli flinkere til å bruke verktøyene som gjør blogging enklere og bedre. Pensjonisten er heldigvis fortsatt lærevillig.
Jeg oppdaget her om dagen at utseendet på bloggen min så helt snål ut på PC`n min. På iPhonen ble det som jeg ville: det var leselig, og bilder og innlegg lå ikke oppå hverandre. Hva hadde skjedd med PC-visningen? Jeg kontaktet blogg.no og fikk hyggelig og oppklarende svar. Jeg brukte feil nettleser. Nå bruker jeg Google Chrome og alt ser normalt ut. Det er vel sikkert noe jeg burde ha visst. Det spiller ingen rolle om jeg ikke forstår nettopp dette, for det fungerer, og det er det viktigste for meg. Og hvis andre også bruker riktig nettleser på sin PC, vil de også se min blogg på riktig måte, og det er jo hyggelig.
Så var det dette med bildene jeg selv tar og bruker på bloggen. Jeg har sett at noen vannmerker bildene sine og kommenterer med “copyright”. Det kan vel jeg prøve å finne ut av også, tenkte jeg. Ja, så brukte jeg en god morgenstund på å lese meg opp på dette (på internett), og jammen tror jeg at jeg skal få det til etter hvert. Jeg bruker telefonen min (iPhone) til fotografering og lastet derfor opp en app for “watermarking”. Så får vi se om det fungerer på de neste bildene jeg laster opp til bloggen….
Nå er det bare å komme seg ut i det fine høstværet for hundelufting og fotografering.”
Dommen
Jeg har ikke redigert innlegget for anledningen 😉 Selv om det hadde vært fristende.
Det er litt interessant å se om jeg i det hele tatt har utvikla meg.
Har nå lært litt opp gjennom. Hvordan ting fungerer inne på bloggen. Nå skal sies, at etter at dette innlegget ble skrevet, har jeg blitt flyttet over til WordPress og den nye Blogg.no, og der var det enda mer å lære. Det skjedde i januar. Jeg liker forresten veldig godt den nye plattformen.
Noen av de forandringene som faktisk har skjedd siden september 2018:
WordPress-plattform (Blogg.no) i stedet for Blogsoft (ble flyttet over da den gamle ble nedlagt)
Bruker Google Chrome (og ikke den gamle nettleseren jeg hadde da…)
Vannmerking av bilder bruker jeg IKKE (som jeg stressa med den gangen)
Skriver lengre innlegg i dag (mer og mer skrivekløe…hehe)
Kortere avsnitt har jeg lært meg å bruke (når jeg sammenligner med dette gamle innlegget)
Kortere setninger bruker jeg også (Men ofte strider det i mot gammel lærdom om fullstendige setninger)
Lager mellomoverskrifter.
Lager bildene mindre (så det ikke skal ta lang tid å laste opp for leseren)
Sette inn linker har jeg lært meg 😉
Det er mye, mye mer jeg har lært angående blogging også, og jeg lærer fortsatt.
Og når jeg har klart å holde ut så lenge, skal jeg jammen fortsette.
Det er like moro nå som da….
Hvis du selv er blogger….hvor lenge har du hatt bloggen din?
Og til deg som ikke blogger: Hvilke temaer liker du best at jeg skriver om?
HER er forresten også et tidligere innlegg om blogging. Det ble skrevet 30.september 2018, altså kun 9 dager etter oppstart»
Ja, slik var det. Og for å analysere som da. Hva har endra seg? Jeg blogger på iPaden nå, og ikke på PC. Synes at det er enklere på alle måter. Får blant annet lettere tilgang til bildene mine i og med at iPad og iPhone kommuniserer veldig bra. Kanskje blitt sløvere til å bruke overskrifter og avsnitt, så det kan jeg ta med meg fra bloggfortida mi. Ellers vil jeg si at iveren er like stor nå som både ved oppstart i september 2018 og året etter i 2019. Men så hadde jeg en bloggpause på over to år. Mente jeg skulle slutte med dette «tullet», men kom til fornuft og tok det opp igjen i desember 2022.
Gikk innom Topplista i 5-tida. Stussa. Så den sånn ut i dag tidlig? Nei! Trykte meg bakover i loggen og fant igjen den opprinnelige. Tok bilder. Og her er beviset. Nederste bilde viser slik status var i dag tidlig. Øverste bilde viser noe helt annet. Både når det gjelder plassering og antall sidevisninger. Det ser ut som de har rettet på den begredelige feilen, slik at tallene våre har økt, og er på samme nivå som før overgangen til GA4. Her viser jeg bare de 20 første, men har bilder av de 20 neste også. Supert. Da blir det mer motiverende å blogge igjen.
