Tydelig beskjed! Måtte bare ta bilde av denne figuren da jeg passerte den i våres. Den befinner seg ved veien utenfor et hagegjerde i Oslo. Mellompuddel Barney ble jo tiltrukket av denne raringen og kom vel kanskje til å markere på den……eller i nærheten…..men noe mer? Nei.
Om så skulle ha skjedd var det vel ingen katastrofe. Det viktige er å vrenge inn i en bæsjepose det som måtte havne der. Det gjør jeg uansett alltid, selv om jeg ikke blir minnet på det på denne litt artige måten.
Har alltid minst 4 poser i lomma. Han puddelen har en tendens til å porsjonere ut sine gjøremål i løpet av en tur. Sikkert ikke vondt ment. Og sikkert ikke for å aktivisere matmor. Men altså: uansett hvor vi ferdes i skog og mark og langs veier både her og der, etterlater vi oss ingenting.
De grønne plantene holder stand ute på balkongen. De såkalt vintergrønne. De overlevde forrige vinter og vinteren før der også. Enten var det ren flaks, eller så var det litt kunnskap fra min side eller begge deler. Vanskelig å si.
Nå har jeg i alle fall samlet dem der ute. Det blir som pingviner som skal holde varmen i Antarktis. Klynger seg sammen. Du har sett dem på film? De skifter på å stå innerst og ytterst for å holde på varmen. Det gjør ikke plantene mine.
De må ha hjelp. Gran, furu og einer som stort sett er utpå der skal jo klare seg bra i norsk vinter. Men det er hvis de er plantet i jorda på bakken. Mine er i potter, og det vil komme frost fra alle kanter. Eller som Ludvig i Flåklypa sånn omtrent sier: “Det blæs nordavind fra æille kænter”.
I dag var det “bare” minus 2, så ikke farlig for dem enda. Etter hvert vil jeg dekke til pottene med glavamatte eller bobleplast. Men jeg håper at jeg slipper. I fjor var jeg heldig. Det kom masse snø før det ble alt for kaldt. Snø isolerer og det benyttet jeg meg av. Måkte opp alt av snø jeg kunne finne der ute på balkongen og danderte rundt pottene.
Her ser du bilde av det. De hadde det nok godt og forholdsvis varmt under det hvite teppet. De klarte seg i hvert fall gjennom vinteren, og jeg hadde glede av dem i sommer også. Tvitvi sier nå jeg……
Julegaver er greit å bli ferdig med senest 22.desember i år. Julaften er på en mandag. Jeg pleier å være ute i god tid. Årsakene kan være flere. For det første har de slektninger som får julegave av meg ofte egne ønsker. Det er jo så lettvint for meg! Men noe kjedelig må det da være å vite hva man skal få. Da er det ofte greit at de kommer med flere ønsker for spenningens skyld. For deres egen del altså.
For det andre er det ikke så veldig mange jeg skal kjøpe gaver til. Det er kun aller nærmeste familie. Vennene mine og jeg og broren min med familie og jeg har blitt enige om ikke å kjøpe julegaver til hverandre. Hvis det er andre enn nær familie i julekveldsselskapet, kjøper jeg til alle de som er tilstede. Men det er bare enkle, rimelige gaver.
Så var det boka. En av de nærmeste skal få en bok. Kan ikke si hvem og hva i tilfelle h*n leser bloggen 😉
Ønsket ble bestilt på nettet her om dagen. Jeg rettet adressen min på profilen der inne, for der sto den gamle adressen. Da jeg finleste mailen med ordrebekreftelse i går så jeg til min forskrekkelse at de hadde sendt boka til min gamle adresse!
Tenke, tenke. Handle, handle. Adressa er i samme by, så jeg kunne jo ha dratt dit og hørt om de hadde fått boka. Men kviet meg.
Ringte nettbutikken og forklarte situasjonen. Regnet med at de ikke fikk gjort noe. Han så at jeg hadde rettet adresse heldigvis, men at begge adresser lå inne. Det ble null diskusjon, og jeg rakk ikke å framlegge klage. “Jeg sender en ny bok til deg i dag, gratis”. Veldig bra. Jeg takket ham heldigvis for god service. Men det skulle kanskje bare mangle; at jeg fikk ny bok. Jeg skal ikke ha bryet med å hente boka som jeg har betalt for på andre sida av byen. Hva som har skjedd med den og hva som skjer med den får være som det er…..
Da løser det seg, og det som var en liten bekymring for meg i går kveld da jeg la meg, ble ingen bekymring.
Er det ikke sånn da, at de fleste bekymringer ble det aldri noe av?
Det er så godt å være pensjonist og ikke ha alt for mange forpliktelser eller avtaler hver dag.
Denne mandagen var det egentlig bare tannlegebesøk som sto i kalenderen som viktig gjøremål. Det foregikk mellom 11 og 11:30. Ikke noe dramatisk. Kun en fylling som hadde falt ut. Ny er på plass.
Når jeg først er ute og lufter el-bilen, hender det at jeg finner på andre sprell 😉 I dag ble det å kikke innom en klesbutikk. Kjøpte ikke noe. Det er en matbutikk i samme huset også. Da passet jeg på å kjøpe inn ting jeg vet det er tomt for, og litt til…..
Det er julestemning i butikkene. Torg med pepperkaker og gløgg og mye mer. Lot meg rive med og kjøpte fikener til den tradisjonelle fikenkaka jeg lager til jul. Kjøpte ferdig pepperkakedeig også. Så da er jeg vel i gang med juleforberedelser så smått?
Før jeg dro til tannlegen hadde jeg selvsagt rukket å gå tur med Barney, spise frokost og sjekke internett og nyhetene på TV.
Etter bilturen var det tid for enkel lunsj hjemme, oppdatering på bloggen og lesing av andres blogginnlegg. Og dette tar jo tid. Koselig syssel.
Og så da? Litt rydding og sånt, og ny tur med Barney.
Jeg må innrømme at det blir brukt mye tid ved pc`n. Jeg liker veldig godt å blogge (enn så lenge), lære mer om bloggverktøy og lese andres blogger for å få inspirasjon. Så da går timene.
Jeg rakk allikevel å klippe Barney i ansiktet med barbermaskina hans. Jeg rakk også å trene ham. Han elsker å bli aktivisert. Jeg bruker øvelser jeg lærte på et kurs i Rallylydighet. Her om dagen lærte jeg ham en ny øvelse: lukke skuff. Jeg trodde det skulle ta lengre tid, men det var innlært på ca 5 minutter! Flink hund. Pudler er kjent for å være lærenemme. Det er helst meg det står på når det gjelder å lære ham ting.
Så er det middagstid. Det blir til at klokka heller mot både seks og sju og kanskje åtte for middag her hos meg. Det har bare blitt sånn. Det fungerer. Noe særlig senere er ikke lurt. Da vil jeg få en dårlig nattesøvn.
Så blir det litt TV-titting, tenker jeg. Og så må jeg jo innom bloggen av og til for å sjekke om det er noe aktivitet 😉 Svare på kommentarer og kommentere andres blogginnlegg, se på statistikk også videre…….
Da er det vel sengetid, tenker jeg, når dette er overstått…..men først den siste turen for dagen med Barney så klart….
Min inntreden i dataverdenen skjedde vel litt før den gangen jeg meldte meg på datakurs i regi av friundervisningen i 1983. Ja, det er lenge siden.
Vi lærte å lage egne dataprogrammer (enkle sådanne) med programmeringsspråket Basic. Det var artig og interessant. Lagde enkle program til hjemmebruk. Men det viktigste var kanskje å få såpass innsikt i dataverdenen at jeg ikke ble redd for datamaskina mi! Den eksploderte ikke hvis jeg gjorde noe feil 😉 Jeg lærte å ikke ha for stor respekt for denne nyervervelsen i hjemmet. Den tenkte faktisk ikke, selv om det kunne virke sånn. Det var et skikkelig kvantesprang i teknologiutvikling i hjemmet.
Så har jeg prøvd å følge med litt ellers på ting som har skjedd oppover i tiden, for ikke å bli hengende for mye etter. Det kom jo mobiltelefon, videokamera, videospiller, cd-spiller, fax, modem, nettbank og kodebrikker og diverse “tv-bokser” som apple-tv f.eks. Helt sikkert mye mer også, men ramser opp det første jeg kommer på. Og ikke minst alle fjernkontrollene og kodene som pensjonisten må holde styr på. Det får jeg til enn så lenge, og glad er jeg for det.
Alle disse duppeditter og nettsteder og tekniske vidundere som jeg har valgt å sette meg inn i gir vel litt hjernetrim, sånn at jeg kan fortsette en god stund med dette. Og kanskje jeg til og med kan lære meg enda mer. Masse plass oppi hjernen, vet du.
Så sitter jeg nå her i dag med bærbar PC, iPhone og TV tilkoblet diverse bokser. Alt dette for at jeg kan følge med på hva som skjer der ute. Liker det, jeg.
Sosiale medier, ja. Er jo med på Facebook, Instagram og Snapchat skal vite. Moro å utforske. Har til og med klart å lage en “underavdeling” av min egen Facebook-konto. Den heter Pensjonistgunna. Sjekk gjerne ut!
I morgen har jeg blogget i 2 måneder. Lærer noe nytt nesten hver dag angående blogging. I går fant jeg ut på infosiden inne på blogg.no at det finnes noe som heter Bloglovin`.
Wikipedia sier: Bloglovin’er en internasjonal nettside som gjør det lett å følge favorittbloggene sine ved at man får påminnelse hver gang det kommer en ny oppdatering. For bloggere er dette også en veldig populær måte å markedsføre seg på ved å nå ut til nye lesere
Så smart, tenkte jeg, og satte i gang. Fant bruksanvisning for å lage profil inne på nettet. Var ikke helt enkelt, men tror jeg har fått det til. Nå mangler det bare å få laget en “knapp” på Pensjonistgunna sin framside på blogg.no hvor man med et “trykk” kan komme til min Bloglovin`. Mer å jobbe med altså. Tiden vil vise om jeg får det til.
Jeg har faktisk lurt på hvordan lesere som selv ikke er bloggere på blogg.no lettest kan følge med på bloggen min. Kan hende at dette er løsningen…..
Det har skjedd mye i Pensjonistgunnas liv den siste tida. Nok å henge fingra i. Har jo alltid hørt pensjonister si opp gjennom at de har det mer travelt enn før. I alle fall like travelt. Har ikke trodd helt på det. Nå skjønner jeg mer hva de mente.
Det vil alltid finnes arbeidsoppgaver som man ikke rekker i det daglige. Det må utsettes eller droppes. Jeg tenker spesielt på den travle perioden med små barn i huset. Jeg kjenner jo igjen den situasjonen i dag når jeg ser og opplever tidsklemma hos barn og barnebarn.
Da jeg jobbet var det også litt sånn. Skulle ha gjort ditt, skulle ha gjort datt….dårlig samvittighet, ting blir halvgjort eller ikke gjort. Det kjedeligste blir satt til side…eller glemt, eller strøket av lista. For jeg har jo lister, skal jeg mene 😉 Det kan du lese mer om HER.
Det kan være sånn at når jeg i dag føler at dagene blir fylt opp av gjøremål, er det ikke for at jeg egentlig er i tidsklemma. I dag kan jeg finne fram oppgaver og gjøremål som jeg ikke hadde sjanse til å få utført i tidligere faser.
Alt er jo relativt. Sånn er det med travelhet også.
Og så var det de kloke ord: Det du vil, får du til!
Et bra utsagn, men neimen om det alltid gjelder………
Få minutters gange fra meg finnes en gammel, vakker gård. Det er en museumsgård. Den tilhører Domkirkeodden og heter Åsgården.
Her henger jeg i døråpningen en vakker sommerdag i 2004.
Friluftsavdelingen på Domkirkeodden ligger idyllisk til langs Mjøsa i utkanten av Hamar by, og består av over 60 antikvariske bygninger som er flyttet hit fra bygdene rundt Hamar. Åsgarden er bygget opp av bolighus og driftsbygninger fra garder i åsbygdene: Vartomten i Vang, Kolset i Løten og Tomter i Vallset. Hensikten med tunet er å vise byggeskikk, tunordning og levemåte på en middels stor hedmarksgard omkring 1900. Kilde:Friluftsmuseet Domkirkeodden.
En venninne av meg og jeg tok ofte sykkeltur langs Mjøsa, og havnet mange ganger her ved Åsgården for picnic og dikting. Den gang bodde jeg lengre unna, men fortsatt i Hamar. Dikting ble du kanskje nysgjerrig på 😉
Venninna mi har et skikkelig diktergen. Hun er rå på å rime. Hun elsker altså å lage dikt på rim. Dette lot jeg meg påvirke av og det tok helt av! På disse sykkel-picnicturene våre hadde vi alltid med oss penn og papir. Vi fant inspirasjon i alt vi så. Det er rart med det; jo mer man øver, dessto bedre blir man…kanskje 😉
Vi hadde veldig mye moro med dette, og skriveriene ble samlet i en perm. Hvor er den? Tror den er i en kasse i kjellerboden. Den må jeg bare finne igjen. Kanskje er det noe som tåler å se dagens lys og attpåtil kan gjengis på bloggen! Det vil tiden vise. Vi lagde mange limericks også.
Det var tider! Nå bor jeg nærmere Åsgården enn den gang og går daglige turer med hunden forbi der. Veldig pent og trivelig område.
Her ser du litt bedre hvordan det ser ut der. Og her har Barney lurt seg med på bildet også. Tatt i 2015.
Jeg skrev om ettermiddagsteen her om dagen også. Se HER. Da var det Irland. Jeg får gjøre meg ferdig med dette tema for denne gang og ta med opplevelsen i København også. Da bestilte min datter ettermiddagste for oss på hotellet vi bodde, i desember 2017. Det var altså en førjulstur til København. Vi fikk gjort mye annet der nede også, men nå er det “afternoon tea” som gjelder.
Det var ikke akkurat noe dårligere enn det jeg fikk i Irland!
Her var vel smørbrødene mer preget av nettopp Danmark, og det er slettes ikke dumt. Men ellers…..Får vann i munnen her jeg sitter og skriver. Scones og deilige, små kaker som forventet. Var jammen sulten, for det kan du se på neste bilde!
Nei, sett noe slikt! Det var så godt at vi spiste opp nesten alt! Bortimot flaut å si og vise. Det skal nevnes som vårt forsvar at vi brukte lang tid på herlighetene.
Faren min lærte meg å spise dette i gamle-dager. Gamle-dager for meg er for 50-60 år siden. Han likte det …..jeg smakte på det….og likte det også. Det skal sies at det er få matsorter jeg ikke liker. Her om dagen kom jeg på dette igjen. Jeg hadde pultost, jeg hadde poteter og jeg hadde godt smør. Javel, verre er det ikke. Potetene serveres helst nykokte og varme, men smaker godt kalde også. Prøv dette den som tør 😉 Jeg tuller! For meg er det en delikatesse! Ta en potetbit på gaffelen og ha på litt smør og litt pultost. Der har du det!
Foreldrene mine var fra Løten. Da er man kanskje programforpliktet til å like pultost…..Løitenpultost. For Løiten er det eldgamle navnet på Løten. Men det het Løten allerede på begynnelsen av 1800-tallet visstnok. I riktig gammel tid het det Lautin.
Og her er retten. Måtte pynte med litt grønt, for er ganske fargeløst. Men smaken…den er ikke mye tam og fargeløs!
OBS. Dette er IKKE sponset reklame for pultosten. Må bare vise`n fram.
Å oppleve ekte engelsk “afternoon tea” høres vel egentlig ikke uoverkommelig ut. Det kan jeg få i Norge også. Så var det dette spennende aspektet med utlandet, da.
Jeg måtte merkelig nok bli drøyt 66 år før min første “afternoon tea”. Jeg var med på en fellestur til Irland i mai 2017. Den turen har jeg masse bilder fra og mye å skrive om, men det får bli en annen gang. Nå konsentrerer jeg meg om den ettermiddagen vi var i teselskap.
Vi kjørte buss til et slott utenfor Limerick som het Dromoland Castle Hotel. Skikkelig stilig!
Og her var menyen.
Oppdekningen var det heller ikke noe å si på. Guiden fortalte oss at i et så fint teselskap ble det forventet at vi oppførte oss pent 😉 Man tar melk i teen hvis det skal være korrekt. Og det måtte prøves. Var faktisk godt. En anne ting var at koppen ikke skulle fjernes fra skåla før etter at den var løftet opp fra bordet. Det vil si at skåla ble tatt opp med venstre hånd samtidig som høyre hånds fingre tok tak i hanken. Og så kunne jeg drikke, med skåla fortsatt i venstre hånd under koppen. Jaja. Følte meg rimelig adelig der og da.
Og her var delikatessene. Det skal være tre etasjer med godsaker. Her er det også regler som bør følges for å vise at man har dannelse. Man forsyner seg av en etasje om gangen, og ikke i en hvilken som helst rekkefølge, nei!
Den mest kjente på nederste etasje er agurksandwichen, tynne skiver av loff smurt med kremost og fylt med tynne agurkskiver. Disse kunne i gamle dager gjerne spises uten at man tok av seg hanskene. Tenk det!
Øverst er det scones, et slags rundstykke laget på bakepulver, som er en anelse søt. Disse spiser man med syltetøy og krem.
Så er det den midterste etasjen med kaker.
Jeg kan ikke si annet enn “namnam”…..
Et stiileben av bringebærkake med sukkerskulptur.
Atmosfæren i det gamle slottet som var gjort om til hotell bidro meget sterkt til at denne seansen levde opp til mine store forventninger! Det var så vellykket at jeg måtte gjenta det da dattera og jeg var i København i desember 2017. Skal ikke se bort fra at jeg skriver om det også.
Litt historikk: Det sies at tradisjonen med å drikke afternoon tea som slett ikke bare er en kopp te, men en kopp te servert sammen med lette sandwicher og noe søtt, stammer fra 1700-tallet. En hertuginne klaget stadig over at hun ble veldig sliten sent på ettermiddagen. På den tiden var det vanlig i hennes miljø bare å spise to måltider om dagen. Man spiste frokost og så middag klokken åtte på kvelden. Løsningen til hertuginnen ble å ta en kopp te, og litt lett mat på rommet sitt sent på ettermiddagen. Siden begynte hun å invitere venner over for å drikke te og spise sammen med henne, og dette ble så populært at andre i samme miljø begynte å gjøre det samme. Snart var det helt vanlig i hele overklassen å drikke te og ta et lett måltid på ettermiddagen. (kilde: Stavanger Aftenblad)
