Jeg har skrevet om det før.
Så må nesten fortsette med å si åssen det gikk.
Det gjelder mammografien jeg var på for over ei uke sida.
Kjedelig og litt for spennende å vente på resultatet.
Særlig når jeg har en traumatisk opplevelse angående dette fra før.
Du kan lese tidligere innlegg jeg har om emnet nederst på sida.
Nå har jeg fått resultatet. Røntgenbildene viste ingen tegn til brystkreft. Lettelsen var større enn jeg ville innrømme. Har klart å beholde roen og tenkt positivt i ventetida. Men under dette har det nok gnaget noe negativitet.
♦️
Jeg skrev om «tilbakeskritt» i prosedyren deres i forrige innlegg om dette temaet.
For i fjor var jeg på et røntgeninstitutt hvor jeg fikk vite resultatet med en gang. Da slapp jeg den vonde ventinga.
I år har de skiftet røntgeninstitutt, og resultatet måtte jeg vente på, altså helt til i dag.
♦️
Og ikke nok med at jeg måtte vente.
Hadde det ikke vært for at jeg er utålmodig, ville jeg nok ikke fått vite noe på en stund heller. Eller kanskje aldri…..
Da jeg ringte i dag fikk jeg høre hvordan den nye prosedyren er. Ikke fått info om det på forhånd. Måtte «grave og spørre».
♦️
Og nå har jeg notert meg hva jeg må gjøre neste år.
Noen få dager etter mammografien ringer jeg avdelingen på henvisende sykehus og spør om resultatet. Da slipper jeg å vente i uvissa alt for lenge.
For resultatet har de ganske så raskt. Det er bare det at jeg ikke blir varslet hvis alt er OK.
Gruer meg alltid litt til dette.