Det har blitt en del garasjesalg og deltagelse på loppemarkeder opp gjennom. Jeg har vel egentlig solgt mer enn jeg har kjøpt på slike steder. Men hvordan starta det?
Med åra har jeg blitt litt kremmer. Vet ikke hvordan det har oppstått, men kan filosofere litt rundt det.
♦️
Genetisk sett kan det være et rydde-gen og et økonomisk gen som spiller inn. Foreldrene mine hadde de genene. Ikke det at jeg opp i gjennom har vært spesielt ryddig av meg, men noenlunde greit vil jeg ha det rundt meg.
Og et fornuftig økonomisk trekk har jeg nok alltid hatt.
Jeg har heldigvis aldri hatt behov for å selge ting for å overleve, men det er noe med spenningen. Jeg vet at flere har det sånn. Har jo truffet på denne rasen på loppemarkeder og garasjesalg, og da føler jeg meg ikke så unormal. Det skal sies at det er folk som er mye mer innhentet av denne lidenskapen enn meg. De har det som jobb og har kanskje stand på bruktmarkeder rundt omkring jevnlig. Der er ikke jeg.
♦️
Det startet i Frankrike. Der er det vanlig med utendørs loppemarkeder. Det er litt enklere værmessig der. Jeg var med en venninne og vi gikk på loppemarkeder. Festlig. Så fikk vi ideen: Hvorfor ikke prøve hjemme! Det var ikke noe organisert loppemarked på den tiden i Hamar. Vi tok med oss bord og stoler og ting vi ville selge og stilte oss opp på torget. Hadde spurt kommunen om lov. Og gjett om det var moro! Det var jo litt sprøtt også. Vi var jo godt voksne damer.
♦️
Så prøvde vi garasjesalg hos meg. Det var også kult. Da måtte vi sette ut plakat i gata. I tillegg annonserte vi gratis i avisa (egen side for sånt). Senere fant vi ut at vi kunne leie et lokale og invitere folk til å selge sine egne saker. Da tok vi en 100-lapp for standplass for å dekke inn leia, og i tillegg solgte vi ting selv, og ikke nok med det: vi stekte sveler som vi solgte, sammen med kaffe. (Vi innhentet godkjenning fra mattilsynet.) Det var moro så lenge det varte. Vi ble ikke rike.
♦️
Senere har jeg hatt garasjesalg flere ganger. Jeg visste at jeg skulle flytte, og valgte å selge masse ting som jeg ante at jeg aldri kom til å bruke mer, og som jeg kunne la andre få sjansen til å kjøpe billig. Jeg kunne ha gjort kort prosess og levert det på et loppemarked, men så var det dette med kremmergenet, spenningen og det sosiale med selve “happeningen”. Det som ble igjen rett før flytting leverte jeg til musikkorpsets loppemarked, og det ble mye!
♦️
Nå har jeg ikke garasjesalg lenger, for bor i et leilighetskompleks.
Jeg dro med meg noen gjenstander fra forrige bosted til boden her, og de legger jeg ut for salg på Finn.no når det passer seg sånn og når jeg har tid og lyst. Men salgsinstinktet er ganske mye lavere nå enn det var en periode. Alt til sin tid.
Nå er det blogging som gjelder🙋🏼♀️
På bildet under her ser du den spontane loppisboden vår på torget i 2005….
