Vi gikk nedover lia i går.
Barney har forresten vært med i flere av innleggene her på bloggen de siste dagene.
Går litt i rykk og napp med hans deltakelse.
Nå altså igjen.
Og det var en av de daglige turene våre.
Men varierte med å gå nedover en del høydemeter.
Vanlig gåing, og ikke noe rappellering eller slike spenstige ting.
Gikk til og med på en gangvei som snirkler seg nedover.
Veldig lett.
Det øverste bildet viser endepunktet vårt.
Karlsborg utsiktspunkt nedenfor Ekebergrestauranten.
Du ser av bildet at vi kunne ha gått enda lenger ned.
Langt med til bunnen.
Men det holdt denne gangen.
Her er fire bilder fra turen nedover.
Grei vei, som du ser👆
👆Nesten nede tok jeg dette bildet av trikken
Og benken
Og det som måtte ha kommet med innafor ramma.
Du skimter blant annet deler av indre Oslofjord i bakgrunnen.
Da tenkte jeg to ting:
Skal vi sette oss for å hvile litt?
Skal vi ta trikken opp igjen?
Hva tror du?
Gjorde ingen av delene, vi.
Gikk rett ned
Og rett opp igjen
Ikke trikken denne gangen, nei.
Den trimmen trengte vi.
Et tidligere relatert innlegg, men på vinterstid:
Blir du med på runden?
Klippe, klippe…..?…helst ikke🫣
Joda. Du må klippe deg nå, Barney. Vet at du ikke vil og at du ikke bryr deg om åssen du ser ut, men jeg kan bare ikke la deg gå rundt i området her så ustelt. Hva skal folk si?😅
Ikke at JEG heller bryr meg om hva folk sier. I hvert fall ikke veldig mye. Men en viss stolthet bør jeg ha. Folk bør skjønne at det er en puddel jeg har og ikke en hvilken som helst ubestemmelig rase. Uten å fornærme noen, håper jeg.
En puddel skal ha snauklipt snute og en hodeklipp som har litt høyde, mener nå jeg. Vi har funnet vår stil. Eller rettere sagt jeg. For puddelen er fortsatt ikke interessert i utseendet sitt, og har aldri vært det. Tror jeg.
♦️
Skulle klippe kroppen i dag, men det vart bare litt under magen, ansiktet og ved halen. Får ta mer i morra. Barney og jeg er ikke så nøye på om alt blir klippet på en gang. Bare viktig at det blir litt symmetri, slik at han kan ferdes i nabolaget uten å bli beglodd på grunn av skamklipp. Klipper for eksempel hele ansiktet og ikke bare halve😅 Men ellers tar vi det sånn pø om pø.
♦️
Men kanskje dette er målet etter hvert? Vi satser mot det👇👇👇
Hva fant’n nå, da😝🐩
Ut på tur igjen som vanlig. Kommer ikke unna det med en puddel i hus. Dette var i går, lørdag. Valgte å gå nedover gata i stedet for rett inn i skogen på ettermiddagsturen vår.
Ingen turer er like, og godt er det. Ellers hadde det blitt fryktelig kjedelig. I går var det dessuten fint høstvær. Både sol og forholdsvis varmt, så koselig å være ute. På lørdager og søndager er det alltid flere folk ute i nærområdet vårt, for flere enn oss som synes at det er et fint sted å legge turen. Det være seg både rusling, spasering og eventuelt jogging, for de som gidder DET.
♦️
Hadde ikke gått mer enn 100 meter før Barney fikk teften av noe inni en hekk. Da er jeg alltid litt OBS, for kan jo være noe som ikke er bra for ham. Et kjøttbein for eksempel, eller annet ræl. Nå viste det seg å være en gul barnetall som hadde havna langt inni der. Og den skulle han ha tak i, og ga seg ikke. Han fikk lov til å drive på, for fin hjernetrim for ham. Greit med litt variasjon i livet hans også.
♦️
Brukte labber og snute for å få tak i skatten. Men tok sin tid, for gikk ikke an å få skikkelig tak med kjeven. Skikkelig frustrerende, virka det som.
Da han endelig fikk lirka den ut fra bushen, vart det jo helt umulig å få den med seg, i og med at han ikke klarte å ta kjevegrep. Hm….Men vi måtte videre, for jeg hadde bestemt ruta. Veeeeldig motvillig vart han med videre.
♦️
Glemte vel ballen forhåpentligvis, tenkte jeg, da vi vandra på planlagt rute. Vi var ikke lenger borte enn en halv time, og snudde og gikk samme vei tilbake.
Da vettu, fikk jeg testa hukommelsen til bikkja. Han har vel aldri strena så fort , lagt seg i sælan, slik som da. Tydelig at han planla gjenforening med ballen. De siste meterne buksa han framover og fant igjen skatten. Og da kan det vel hende at luktesansen hjalp ham også, i tillegg til hukommelsen.
♦️
Verdens største lykke for puddelen der og da. Men fortsatt var utfordringen der. Ha med ballen hjem. Jeg syntes det var for galt at han skulle gå glipp av denne skatten som han hadde strevd sånn for å grave fram fra krattet, at jeg hjalp ham litt. Sparka ballen foran meg på veien for så å la ham dytte den videre et stykke. Og slik holdt vi på til inngangsdøra. Så bar jeg ballen inn for ham, og han fikk dermed beholde skatten sin med smilefjes på. Artig ball, da.
På skattejakt igjen.
Det var ikke bare EN blogger som ga meg tips😉
I dag er det høstjevndøgn. Lørdag 23.september 2023. Eksakt klokka 08:50 var tidspunktet.
Les mer her.
Kort fortalt er natt og dag like lange i dette døgnet, men det varierer visst med noen minutter ettersom hvor vi befinner oss på kloden. Les mer om dette inne på linken, hvis du vil vite mer.
Ganske interessant, men har ingen praktisk betydning for verken deg eller meg om vi forstår det eller ikke. Heldigvis. Uansett er det et nydelig høstvær her i Oslo i dag, med sol og behagelig temperatur.
♦️
Jeg kom ikke på dette av meg sjøl. Det hadde gått meg hus forbi at det er høstjevndøgn i dag, hvis det ikke hadde vært for blogginnlegget til Mette Josteinsdatter.
Tusen takk, Mette.
Og som jeg antyder i overskrifta, så var ikke hun den eneste som hjalp meg i dag. Det første innlegget for dagen var det Lenablogg som inspirerte meg til.
Takk for inspirasjon, bloggkollega.
Så denne dagen har det vært dårlig stell med egen inspirasjon og kreativitet. Håper det bedrer seg🙋🏼♀️
Avslutter med et bilde fra Karl Johan.
Takk for inspirasjon, bloggkollega🙋🏼♀️
Jeg hadde ikke noe spesielt å skrive om i dag. Det lå ingen tanker på vent. Og heller ingen nye bilder som jeg kunne bruke som starten på et blogginnlegg. Hva gjør jeg da?
Kunne ha droppet å blogge. Faktisk ikke krise. Blogginga skal bare være gøy, og ikke stressbetont, så hvorfor ikke ta en pause til det dukker opp noen ideer og bilder?
Så var det et innlegg fra en bloggkollega som fikk meg til å tenke, og faktisk skrive.
Er det lureri å poste gamle blogginnlegg?
Takk for det, Lena, i Lenablogg. Måtte jo klikke meg inn for å sjå hva hun mente om det. For følte meg truffet. Har ofte gitt deg linker til gamle blogginnlegg, samt til og med publisert noen på nytt, med eventuelt noen justeringer.
Så dette var interessant. Heldigvis mener hun det samme som meg😅, og jeg var fornøyd og letta. I tillegg la jeg igjen en positiv kommentar til henne.
♦️
Jeg oppdaget en annen ting da jeg ble inspirert til å gå inn i mitt eget bloggarkiv på lørdagsmorran. Så tilbake på den spede begynnelse, som faktisk var den 21.september 2018. Da var det jo faktisk et aldri så lite jubileum på bloggen her for 2 dager siden. Hele 5 år også. Men det skal sies at jeg hadde en veldig lang bloggpause fra 11.april 2020 til 1.desember 2022. Det er over to og et halvt år, det. Godt å være tilbake i «bloggblokka».
Her er forøvrig det aller første innlegget, som kan sies å være en meget spe begynnelse:
Mitt nye liv som blogger.
Nok nå kanskje, sa’n…..
Til og med puddelen synes det, tror jeg. At det har kommet nok vann altså. Det er så metta i grunnen at det ikke renner unna. Ikke plass til å trekke ned i grunnen. Blir liggende oppå.
Her studerer han regnvannet. Dette var i dag tidlig. Heldigvis stilna det utover ettermiddagen, og til og med sola kom. Helt nydelig.
Barney skal ha litt mer høyde på sveisen sinne på bildet her, men krøllene blir rimelig flate i regnet. Ikke at han bryr seg om det. Er vel heller jeg som prøver å få det på stell igjen når vi kommer inn, ved å børste litt. Det er faktisk heller ikke det morsomste han vet.
♦️
Når vi først er inne på hundestell, så var vi en tur på dyreklinikken for kloklipp i dag også. Gjør det en gang i måneden. Og jeg er veldig fornøyd med den avgjørelsen. Før utførte jeg det sjøl, men grudde meg til hver gang. For ikke lett å klippe uten å treffe nerven. Gikk som oftest bra heldigvis, men hadde alltid blodstoppende pulver stående klart ved siden av på bordet.
Tilbake til regnet. Et par bilder til fra morgenturen vår i skogen i dag. Det er ikke i bekken vi går, men på stien. Og på sletta er det sjø. Heldigvis kom det ikke mer vann i kjelleren vår denne gangen. Forresten. Hadde det vært så farlig? Alt nedi der vart jo uansett ødelagt av forrige oversvømmelse.
I målgruppen og noe å lære?
Så vart det teaterbesøk igjen. Tredje på kort tid. Nå må det bli pause ei stund. Men hvis det dukker opp noe spesielt framover, kan det jo fort bli at jeg ombestemmer meg.
Men på onsdag besøkte jeg Chat Noir sammen med mange andre. Men hadde følge dit med Nabo A og Nabo G. Vi storkoste oss og lo til tider så det nesten gjorde vondt. Og hvis en god latter forlenger livet, var det store muligheter for det den kvelden.
♦️
Hva vi så? «Evig ung» heter stykket og handler om 6 pensjonister på aldershjem som har runda 90 år og faktisk viser at det er håp lell. De gjør mange sprell og innehar fortsatt mange ferdigheter som ikke blir forventet av dem. Ekstra artig er det at skuespillerne bruker sine egne navn i rollene, og altså spiller seg sjøl på gamlehjem.
♦️
Begynner etter hvert å bli i målgruppa vil jeg si, så kjekt å sjå at man kan beholde personligheten sin sjøl om en blir eldre. Alle gamle må ikke puttes i samme bås. Er ikke en ensartet masse. Vi er like forskjellige som andre folk, hvis du skjønner hva jeg mener.
Før vi entret teatersalen, inntok vie en enkel middag noen hundre meter unna.
Det kan du lese om her:
En blå onsdag.
En blå onsdag?
Vi datt inn her. Helt tilfeldig. Eller nesten. Skulle spise på onsdagskvelden, men hadde ikke bestemt hvor. Noen kriterier hadde vi.
Det var jeg og et par nabovenner på tur igjen. Vi skulle på den tredje teaterforestillingen på kort tid. I hvert fall kort tid sett i forhold til hvor mye vi har besøkt slike underholdningsarenaer de siste årene. Nå snakker jeg mest for meg sjøl, for kan hende både Nabo G og Nabo A har vært mer på teater enn meg.
♦️
Men i første omgang dreier det seg ikke om teater. Vi skulle spise litt først. Koselig det når vi likevel skulle ta oss ned til sentrum.
Kriteier? Vi ville ta det litt på sparket, uten bordbestilling. Vi ville ikke være for lenge borte fra hundene våre, så ville gjerne velge et spisested hvor vi kunne få maten raskt. Men likevel var ikke pølsebod et alternativ.
♦️
Vi skulle på Chat Noir etterpå, klokka 19:30, så vandret litt på Karl Johan. Der falt valget på den «blå» restauranten. Hvorfor jeg kaller den blå? Se på bildene, da. Det var et blått lys der inne som gjorde til og med maten min blå.
Men restauranten heter Williamsburg. Jeg bestilte noe så rart som «Chicken and waffel». Rett og slett👇
Merkelig nok godt, sjøl om det høres rart ut. Men så er jeg heldigvis tøff når det gjelder å smake på rar og ny mat, så det gikk greit. Hvis ikke maten er FOR rar, da. Så kan heller si at jeg bare er LITT tøff.
Gode og mette og fortsatt passe med tid til teaterbesøket, vandret vi den korte veien mot Chat Noir. Det skal jeg fortelle om senere.
Klarer jeg alt dette, da?
Skikkelig nostalgi på Valkyrien.
Ikke det enkleste valget……
f
Det skulle feires en bursdag. Ikke i min familie, men en i barnehagen til Yngste barnebarn som vart 5 år. Og hun var invitert. Jeg fikk æren av å være med henne på butikken for å kjøpe gave.
Burde være en enkel sak å finne gave til en 5 år gammel gutt. I hvert fall når jeg hadde med en ekspert på leker, i den rette alderen. Sjøl om hu er jente, så vet a vel sånn omtrent hva en gutt på samme alder liker å holde på med, tenkte jeg.
♦️
Var stas bare å komme inn i butikken for henne, virka det som. Veldig mye interessant. Hun skulle få styre handlinga til en viss grad. Det eneste kriteriet, som skulle vise seg å bli det vanskeligste, var begrensningen på pris.
I sånne barnebursdager, som det forøvrig er ganske mange av i løpet av bare en måned, blir det satt pristak. I dette tilfellet fikk jeg beskjed om at det burde være mellom 50 og 80 kroner.
♦️
Lett? Nei! Fantes nesten ingenting til den prisen. Yngste fant veldig mange leker som hun hadde lyst til å gi bort til barnehagevennen sin, men dessverre så kosta da det 300, 400 eller 500 kroner. Beklager, lille venn.
Etter en lang runde mellom reoler fant vi endelig noe som både hun og jeg kunne akseptere. Fargekritt til kr.59,90. Så var det bursdagskortet. Det kosta forøvrig kr.35,-, så da vart det nesten en hundrings, da.
♦️
Men «mission completed».Fikk med papir hjem. Yngste ville pakke inn sjøl, og det vart gjort på stuebordet mitt. Bra jobba forresten. Dette kunne hun. Trengte ikke å instruere. Hjalp bare til med limbåndet.
Så får vi håpe at bursdagsbarnet blir fornøyd🥳
Et annet innlegg om økonomi og gaver.
Der vart det lett for meg😜
Kryssord er gøy. Bedriver ikke så mye av det nå for tida. Bruker heller ledige stunder til blogging etter at jeg starta opp att med den sysselen for snart ti måneder sida.
Men før det vart det litt sporadiske økter med kryssordløsing. Fin hjernetrim også, så slettes ikke dumt. Her om dagen tok jeg fram gamle kunster. Kryssordet i bladet jeg hadde foran meg vart plutselig enklere for meg enn for andre kanskje?
♦️
Den blå «gata» skulle fylles ut med navnet til dama på bildet. Hun har et langt navn, så ikke sikkert alle klarte det like fort som meg. Kanskje teit å blogge om dette, men kunne ikke dy meg. Du som har lest bloggen min tidligere, vet kanskje hvem det er? Så klart det er min datter Siri. Nå også som «kryssordstjerne», hvis det er en form for stjernestatus😅
Artig uansett. Og jeg tok meg tid til å løse kryssordet…..lett😜
Slik var det med den saken. Kun kort innpå her med dette rare innlegget…🙋🏼♀️
Liker du å løse kryssord?
Et tidligere innlegg fra 19.april 2019:
Vet du hva toppen av optimisme er?