For meg er rekecocktail en skikkelig nostalgisk rett. Laget og spiste det ofte på 60-70-80-tallet. Det er på nostalgiskalaen på linje med rekekabaret og skjell med reker i hvit saus. Det var slik mat vi serverte gjester som forrett eller hadde det sjøl som mat på lørdagskvelden. Jeg skulle ha gjester på nyttårsaften. Bare 2 stykker. Men likevel ville jeg ha en treretters middag. Hvorfor ikke god gammeldags rekecocktail som forrett? Slik vart det. Men sammensetningen vart litt oppgradert i forhold til den for 40-50 år sida. Ingrediensene kutta jeg opp og gjorde klare for både fotografering og blanding, ser du. Avokado dynket med sitronsaft for at den ikke skulle bli brun, mango, slangeagurk, reker, rødløk, dill og isbergsalat. Sausen du ser, laget jeg sjøl bortimot fra bunnen av. Kan vel minne om en Thousand Island. Smakte omtrent slik, men ble mye bedre, for å drive litt sjølskryt. Slik lagde jeg den:
Majones
Rømme (i stedet for pisket fløte)
Litt ketchup
Litt chilisaus
Litt Worcestersaus
Noen dråper Tabasco
Saft av sitron
Salt og pepper
Hakket dill Har ikke oppgitt mengder, da det bør smakes til underveis etter eget ønske. Vart i hvert fall veldig god. Og etter å ha dandert rekecoctail-salaten i serveringsglass, tok jeg over litt av dressingen. Resten av dressingen hadde jeg over i en skål, slik at vi kunne tilsette mer etter eget ønske og smak.
Den sjette…..smak? Jeg tenker ikke på sanser egentlig, som i de seks sanser. Det er bare at den sjette utfordringen i «Frodiths lille januarmoro» er ordet SMAK. Og det skal presenteres i form av et bilde. Å ta bilde av smak? Nei. Det er usynlig. Men det må da kunne tolkes på en eller annen måte? ♦️ Jeg skriver og tenker samtidig, og når jeg er ferdig med det, kan jeg forhåpentligvis presentere et bilde for deg som gir mening, og som blir godtatt av Frodith. Vet at hun gjør det, for er meget fleksibel og snill den dama. ♦️ Skulle helst ta nye bilder, men er visst lov å rote i arkivet. Gjorde det jeg nå. Da vart det krøllebølle puddel-Barney som smaker på svartsurbær en augustdag. Han elsker svartsurbær, og plukker dem sjøl, som du ser på det nederste bildet. Januarutfordring fra Frodith Klarte jeg å lage en snømann til Frodith?
«This is The Voice!» «The Voice – Norges beste stemme.»Opptak har foregått ei stund i flere omganger. Jeg har vært blant publikum 2 ganger i høst. Både på «Blind audition» og «Duell».
Skikkelig stas. Den siste gangen var jeg der med Eldste barnebarn. Det var to opptaksbolker den dagen, og vi var på den første som starta klokka fire. Før det, tok vi oss tid til å spise litt mat på Café Caravelle som ligger rett ved siden av TV-studioet på Fornebu. Den sene lunsjen skrev jeg om for et par uker siden, og linken til innlegget finner du nederst på sida. ♦️ Det tar litt lenger tid å være med på et opptaksprogram enn et direkteprogram, men begge deler er veldig artig. Når det er opptak, får vi mer innblikk i hva som egentlig skjer. Er en del pauser mellom opptakene. Men skjer ting da også som er morsomt å følge med på. Sminkøren kommer inn for å pynte på fasaden til mentorene og de får litt påfyll av vann og kaffe og det blir småprating i hele salen, både blant publikum og mellom mentorene. Programleder Siri kommer inn rett før opptakene, får applaus fra publikum, smiler og prater lett med mentorene…..og oss. Ja, for vi satt på første rad, Eldste barnebarn og jeg, og hun kjenner oss. For hun er jo min Datter og guttens mor. Stas for oss å være blant publikum uansett, for artistene er veldig flinke. Også på et så tidlig stadium i konkurransen. Noen fikk siste opptreden der og andre gikk videre til neste sending senere i januar. Knockout. Det hardner seg til for dem opp mot direktesendinger senere i vinter /vår. ♦️ Jeg publiserer nettopp dette innlegget i dag av en spesiell grunn. Det er fredag 5. januar, og i kveld sendes første program av The Voice på lufta. Blind Audition. Opptakene ble altså gjort senhøstes. Gleder meg til å se. Det går både direkte på TV2 og ligger ute på TV2 Play. Skal du følge med på The Voice?
Her blir det arkivbilde, fra februar i fjor. Barney og jeg var på tur oppe ved slottet, og der møtte vi denne staute snømannen. Han har så fin hatt, så er nok en gardist, tenker jeg. Passer på kongen. Det var vanskelig å lage snømann i dag. Ikke at det mangler snø, for det er det masser av, men det er såpass kaldt at kram snø er vanskelig å oppdrive her jeg bor. Så da måtte det bli denne som representerer dagens tema i Frodiths lille januarmoro:SNØMANN Kongens egen snømann. Frodiths dyr.
Hadde vel vært bedre timing med dette innlegget FØR nyttårsaften, men vart litt vanskelig, for ville jo ha med noen bilder av prosessen. Så hvis noen har nytte av dette i ettertid, så vær så god. Jeg skulle ha 3-retters middag på nyttårsaften. Inviterte 2 gjester. Skrev et innlegg om det i går. Tenkte å kjøpe en hel kalkun, men den var på ca 6 kg, så slo det fort i fra meg. Ellers hadde jeg hatt uhorvelig mange kalkunmiddager i ettertid. Det var tross alt bare 3 som skulle spise denne kvelden. Kjøpte kalkunfilet i stedet, jeg. To stykker for sikkerhets skyld. For kjekt å ha rikelig, samt LITT til overs. Kanskje ikke et vakkert bilde jeg viser deg, men slik vart det gjort. Urtesmør dyttet under skinnet. Slik var oppskriften:
100 g godt, mykt smør
2 fedd hvitløk, hakket eller revet
revet skall av 1/2 sitron
2 ss sitronsaft
2 ss friske urter, hakket Blandet sammen alle ingrediensene. Brukte fingrene og laget en lomme mellom skinnet og brystet. Forsiktig, så det ikke ble hull i skinnet. Fylte urtesmøret inn i lommen(e) og klemte det forsiktig ned igjen.
Så stekte jeg kalkunfiletene på 160 grader i ca 50 minutter, eller til steketermometeret viste riktig temperatur. Lot kalkunen hvile ei god stund før jeg skjærte opp i skiver. I mellomtida laget jeg saus. Nydelig kraft fra kyllingstekinga vart helt oppi en kjele. Tilførte både litt ekstra kyllingkraft, vann, kremfløte, solbærsaft, soyasaus og brunt maisenamel. Stort sett. Smakte sjølsagt til på slutten. Veldig viktig for å få den rette balansen. Under ser du kalkunen på bordet. Og sausen ser du så vidt ved siden av waldorfsalaten.
Da måtte det bli dette, da, noe motvillig. Temaet på den fjerde dagen i januar, og dermed også den fjerde utfordringen i Frodiths lille januarmoro er nemlig ordet SMIL. Og i og med at jeg ikke uten videre kan legge ut bilder på bloggen av andres smil, uten tillatelse, må det altså bli mitt. Bloggstjerna Barney er jo blid han også, men han smiler aldri, så da….. Bildet er forøvrig knipset da Sønn, Datter og jeg spiste lunsj på Teaterkaféen i november. Hva i all verden?
f Bildeutfordring fra Frodith på den tredje dagen. Og tema er TUR. Bruker Barney igjen, jeg. Fin turkamerat og glad i snøføre, tror jeg. Han protesterer i hvert fall aldri når vi skal ut, uansett vær. Turer går vi tre ganger om dagen. Så ikke vanskelig utfordring i dag. Her startet utfordringen: Frodiths lille januarmoro. Dyret Barney Hva i all verden
Litt på etterskudd med rapport, men her kommer det. Jeg hadde invitert to gjester til treretters middag på nyttårsaften. Kunne vel ha klart meg med en eller to, men tre retter er nå litt staselig på en slik kveld. Og så veldig vanskelig skulle det heller ikke vise seg å være. På det øverste bildet ser du fortsatt julepynten min på fatet, samt det pådekkede bordet.
Hva jeg serverte? På bildet over har vi så vidt starta på hovedretten. Og det var stekt kalkun med saus, samt kokte poteter og waldorfsalat. Hadde forsynt meg med en potet da jeg kom på at jeg burde ta et bilde ♦️ Det nederste bildet viser en litt tidligere fase av prosessen. Der har jeg jobbet med kutting av diverse ingredienser som skulle være bestanddeler både i rekecocktail og waldorfsalat. Tildekket med plastfilm på kjølig sted fram mot blanding. Da var det fort gjort å ordne rett før middagstid. Jeg kommer til å lage egne innlegg om waldorssalaten, rekecocktailen og kalkunen, tror jeg…. ♦️ Forrett var som du har lest god gammeldags rekecocktail, med en ny vri. Og som dessert serverte jeg multe med krem og krumkaker….og andre julekaker. Vart vellykket dette, og ros fra gjestene var hyggelig.
Jeg fikk en pris, ja Helt riktig Ljuger ikke Ikke denne rosa som pryder palma Kun heder og ære Hva det var? Hørt om bloggeren Allan I Allans verden? Han delte ut priser den siste dagen i året 2023 Til bloggerkollegaer inne på Blogg.no Artig påfunn Mange priser i alskens kategorier Jeg vant morsomt nok prisen for «Årets pensjonistblogger» Stolt og ydmyk mottaker Les om alle de andre prisene her: Allan awards 2023 Samtidig får dette være bildet i serien min Dagens bilde. Andre «Dagens bilde»: Hva i all verden? En litt koko skihistorie.
Bildegåte Ikke vanskelig Du gjetter helt sikkert Vært mye snøvær i det siste Legger seg til og med på gjerdet Fyller alle mellomrom Nesten Er jo vakkert Dette enkle også Noen tidligere bildeinnlegg: Skitur i tåke ble dagens bilde. Fortsetter med dagens bilde. Dagens bilde dag 3. Men enda viktigere: Dette er mitt bidrag i dagens billedutfordring fra Frodith. VÆR Den andre dagen i året 2024. Her er bildet fra den første dagen: «Frodiths dyr»
