Nå vet ikke jeg egentlig om han sjøfareren jeg nevner i overskrifta var TJUKK eller TYNN, men det jeg sikter til nå er boka som er skrevet om ham og andre sjøfarere fra Portugal som levde for lenge siden. Det er vel hovedsakelig han prinsen av Portugal som vart kalt Henrik Sjøfareren det vises til i denne TJUKKE boka av Erika Fatland. For den er drøy. Over 700 sider. Har lesestoff ei god stund her, innimellom alt det andre jeg driver med på dager og kvelder. Tittelen på boka er nok ment å gjelde mer enn disse portugiserne som erobret deler av verden på 1500-tallet, med start i 1415. ♦️ Hun dro selv på en sjøreiselangs omtrentlig samme rute fra Lisboa, nedover Afrikas kyst og videre inn i det Indiske hav. Hun endte opp i det fjerne østen. I tillegg til denne lange sjøreisen med fraktskip, hadde hun tidligere foretatt andre reiser, antageligvis med fly, til alle landene som tidligere var portugisiske kolonier. Ikke rart at boka blir TJUKK, sier nå jeg. ♦️ Foreløpig er jeg bare halvveis i boka, men jeg må så langt si at ligger utrolig mye kunnskap i form av historie og sosialantropologi bak det som presenteres. Det er nettopp sosialantropolog hun er utdannet som, og i tillegg en prisbelønnet forfatter. Enda mer imponerende blir det når jeg vet at hun «bare» er 41 år gammel. Da har hun utnytta tida gått vil jeg si. På det nederste bildet kan du lese litt om henne og boka. ♦️ Jeg leser videre dag for dag og håper at jeg blir ferdig til neste bokring-kveld. Dette er nemlig boka vi har som «lekse» denne gangen. Og ordet lekse med god grunn, for føler at jeg lærer VELDIG mye om historie, folkeslag og deres språk og kultur. Både i nåtid og i gamle dager.
Jeg har vist bilder av puddelen Barney oppå stellebordet flere ganger her på bloggen, men sjølve klippeprosessen har jeg aldri fått foreviget. Nå som jeg har blitt mer fortrolig med selvutløser’n på iPhone-kameraet mitt, vart det litt enklere. Ikke veldig enkelt, men som sagt…. LITT enklere. Han må lures opp på klippebordet, for har lett for å gjemme seg når han senser at det er noe på gang. Han «driter» jo antageligvis i hvordan han ser ut, og vil derfor helst unngå denne friseringa av selvoppnevnt hundefrisør… MEG. ♦️ Jeg har alltid klippet Barney, bortsett fra en gang. Da benyttet vi oss av en profesjonell hundefrisør. Så fin har han vel ikke vært hverken før eller senere, men det ble med den ene gangen. Blir for dyrt i lengden, for denne puddelpelsen vokser som ugras. Så da holder vi på, da, på tiende året. ♦️ Det går egentlig greit, for han er IKKE sint eller sur på noen måte, men står litt urolig og vil helst vri seg unna. Derfor må jeg holde ham godt når jeg klipper. Bruker både saks og klippemaskin. Og for å skåne både ham og meg, når det gjelder anstrengelse, tar vi ikke alt på en gang. En dag kan det være hode og ansikt som klippes, og en annen dag poter og kropp for eksempel. Og slik holder vi på til vi er ferdig og jeg er bortimot fornøyd, og så er det på’n igjen om noen få uker. Noen som trenger garnemne?
Spesielt tilbud: Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. Dessuten er det mange andre produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10 via denne linken: CURLI AeroFlow
Jeg måtte helt tilbake til september 2023 for å finne bilder i fotoarkivet mitt som kunne passe til Frodith sin homonym-utfordring SPARK. Kunne kanskje blitt morsommere hvis jeg hadde framskaffett et rykende ferskt bilde av meg sjøl som sparker en fotball, men har droppa det. For risikabelt prosjekt. Da blir det fotballkampen til Eldste barnebarn som Barney og jeg så på denne septemberdagen. I tillegg har ordet SPARK en annen betydning enn å sparke ball, og det er forutsetningen for at ordet i det hele tatt er kvalifisert til å delta i denne utfordringen som Frodith har satt i gang. Frodith sin fotoutfordring Det andre bildet mitt er av en SPARK, eller en sparkstøtting som det egentlig visstnok heter. Denne sparken skulle selges på Finn.no, men jeg ombestemte meg. Skia derimot, som de deler bilde med, vart solgt. Det skapte en egen historie, for jeg ombestemte meg også der, men litt for sent. Så etter å ha solgt dem, kjøpte jeg meg nye, eller rettere sagt Datter sine gamle. En litt koko skihistorie. Og nederst, under SPARK– og skibildet, finner du lenker til alle innleggene jeg har skrevet i forbindelse med Frodith sin gøyale utfordring.
Ser tilsynelatende ut som en ganske så vanlig kosestund på en eller annen kafé. Og det er det faktisk. Absolutt. Foranledningen ga meg bare idéen til overskriften. Hovedgrunnen til at jeg havnet på denne kaffebaren i utgangspunktet, var at jeg likevel var ute på vandring i nabolaget. Ei nabovenninne og jeg hadde vært på et foredrag om kosthold. Vi kan begge en del om temaet fra før, men tenkte at det skadet ikke å få litt oppfriskning, og kanskje litt ny informasjon. Koselig å komme seg ut litt også, og vi gikk på beina våre både til og fra. Det varte en times tid dette foredraget. ♦️ Nedpå Holtet er det også flere muligheter for å innta mat og drikke, og det benyttet vi oss av. De hadde lite påsmurte, fornuftige matvarer da vi var der, så da valgte jeg en «appelsinscones» og en «dobbel kaffe mokka». Ikke akkurat etter anbefalingene fra dama på kostholdsfordraget vi akkurat hadde gått ut fra. Men for å si deg med en gang. Jeg er ikke fanatisk på noen felter i livet. Og ikke når det gjelder kosthold heller. Jeg prøver å spise så sunt som mulig, og kose meg innimellom. «Alt med måte» og «den gylden middelvei» er vel noe jeg generelt lever etter. ♦️ Så det var vel egentlig ikke trass som gjorde at jeg putta i meg disse godsakene etter kostholdsforedraget, men vart jo litt spesielt, sånn umiddelbart etterpå. Derfor vart jeg inspirert til «klikkagn-overskriften». Hjemme pleier jeg forresten å drikke svart kaffe, og det blir noen kopper i løpet av dagen, samt både sunn og usunn mat i skjønn forening, men jeg er egentlig god på å holde meg unna alt for mye søtt, salt og fett……
Først av alt må jeg få tatt et bilde før jeg kan skrive veldig mye mer. Det gjelder «å MÅKE». Har nå måkt snø i alle år, mer eller mindre, men noe bilde av det blir det jo aldri. Har mer enn nok med å MÅKE når det først står på som verst. Og ikke er det et spesielt interessant motiv heller, hverken når jeg eller andre måker. Da får jeg ut å MÅKE, sette opp telefonen og stille inn kameraet på selvutløser og liksommåke snø med snøskyffelen. See you later….. ♦️ Der vettu, ordna det seg. Og raskere og enklere enn jeg tenkte på forhånd. Nå har jeg foreviget meg sjøl som snømåker også. Snøskuffa sto lettvint plassert utafor døra. Satte opp telefonen i passende høyde og brukte selvutløserfunksjonen innstilt på 10 sekunder. Da rakk jeg å komme i posisjon for å illudere og illustrere måking. Vart altså liksommåking, for akkurat DER gidder jeg ikke å måke. Trengte ikke. Men alt for bloggen og Frodiths homonym-fotoutfordring med tema MÅKE. Frodith sin fotoutfordring
♦️ Men MÅKE er mer enn som så. Det gjelder som skrevet fortsatt utfordringen fra Frodith dette, på åttende dagen, hvis du ikke allerede har skjønt det. Den mest innlysende måka er vel fuglen. Nå er det heldigvis ikke så mange måker akkurat rundt her for tida, så tyr til et arkivbilde som egentlig er litt stusslig. Det viser mange måker oppå Ekebergsletta en sommerdag. Så det vart ikke noe nærbilde av en enkel MÅKE her nå. Det får duge.
En ballong i løse lufta? Kunne ha vært helium i den så klart, men var fylt med helt vanlig luft, som gjorde at den absolutt ikke hang i taket. Den lå på gulvet borti en krok hjemme hos Yngste barnebarn. Barney og jeg var på besøk der, og hun hadde i tillegg besøk av en venninne. Å underholde Barney med en ballong var slettes ingen dum aktivitet. Moro for alle parter. De kasta den i været og Barney tok den i mot på snuta og dytta den videre. Slik gikk det ei stund, men ikke veldig lenge. Etter omtrent 2-3 minutter var moroa over, for puddelen synes også at det er veldig moro å sprekke ballonger. Så plutselig var den borte….. og han skjønte tilsynelatende ingen ting. Moro så lenge det varte, si. Ikke mer moro enn en lager sjøl. Og små barn har store gleder. Som det heter og sies..
KRABBE, ja. På en torsdag. Her ser du en spiseferdig krabbe, slik jeg ofte ser den. Ferdigrenset og klar for å nytes. Dette bildet tok jeg en julidag i 2019, men har heldigvis spist KRABBE mange gange etter det også. Hvorfor akkurat KRABBE nå? Jo, av den enkle grunn at bloggeren Frodith har en utfordring gående. En for hver dag. Og i dag er det ordet KRABBE som skal belyses med bilde og tekst helst. Og ikke nok med det. Dette ordet, som mange andre, har to eller flere betydninger. Altså et HOMONYM. Det kvalifiserer for deltakelse i utfordringen. Frodith sin fotoutfordring Da har jeg funnet EN betydning av ordet KRABBE. ♦️ Den andre betydningen er også innlysende, men noe verre å illustrere med eget bilde, i og med at jeg ikke lenger har hverken krabbende barn eller barnebarn i huset. Da måtte jeg eventuelt ha krabba litt sjøl for å få til et bilde. Måtte derfor krabbe, jeg mener krype, til korset og ty til et bilde som ikke hører meg til. Det er en av de gratis bildene inne på Pixabay som skal få æren av å illustrere den andre betydningen av ordet KRABBE. Det vil si «å krabbe». En baby som krabber. Kunne for såvidt ha blitt riktig så moro for deg med et konstruert krabbebilde av meg sjøl, men jeg sparer deg for den fornøyelsen. En onsdag full av kjærlighet En dyr tirsdag Bank i bordet Tredje dag med is? Dag 2 om veier Tre….hva så?
Jeg har en lekekasse stående lagelig til inni ett av skapene mine på soverommet. Der har jeg gamle leker fra da unga mine var små og noe jeg har kjøpt i ettertid, spesielt for barnebarna. De kjenner godt til denne store plastkassa, så når de kommer på besøk har de full rettighet til å hente ting derfra. Blir som regel tegnesaker og slikt, og eventuelt puslespill. Her om dagen så jeg over kassa for å sjekke om det var noe de kanskje hadde vokst fra, skolebarn som de har blitt. Rydde litt oppi der kanskje? Da fant jeg en pose som jeg helt hadde glemt. En plastikkpose full av møbler. Det vil si møbler til dukkehus. Dattera mi hadde et slikt hus da hun var liten, men det ble kastet den høsten det var oversvømmelse i kjelleren vår i 2023. Men møblene klarte seg. De lå nemlig også da i en pose, men på øverste hylle i boden, og derfor ikke ødelagt. De ble tatt inn i leiligheten etterpå. Så nå fant jeg dem igjen i plastkassa på soverommet. «Se hva jeg fant», sa jeg til Yngste barnebarn. Og vi plasserte alt på stuebordet og sjekket. «Kanskje du vil ha med dette hjem?», sa jeg. Det ville hun, for hun har nemlig også et slikt dukkehus på rommet sitt, som hennes mor hadde. Og hun manglet faktisk en del møbler. Perfekt. Og bra at jeg kom på det nå før hun blir for gammel til å leke med slikt. Fra jeg var liten
Jeg har da så klart ikke kjærlighet på pinne i huset til vanlig. Da jeg fikk dette oppdraget av Frodith med ordet KJÆRLIGHET, og at jeg skulle finne en eller flere betydninger av det, vart det ingen annen råd enn å dra på butikken å kjøpe en eller annen kjærlighet på pinne. Da vart det den du ser her, og den var god, så jeg poserte ikke bare for å få bilde. Jeg spiste opp hele med en kopp kaffe til likså godt. Frodith sin fotoutfordring Så er det den andre betydningen av ordet KJÆRLIGHET, og det ble lettere. Jeg satte sammen en collage av viktige individer jeg føler KJÆRLIGHET for🥰 Sønn, Datter, Eldste og Yngste barnebarn og Barney.
Jeg leste et innlegg av bloggeren «Livet med Vesla» i går. Det handlet om roboten Chat GPT. Det er sjelden jeg er innom og besøker roboten, men nå vart jeg fristet igjen. Her er hennes innlegg om saken: Livet med Vesla om Chat GPT Hun hadde rett og slett spurt Chat GPT om hvordan bloggen hennes er. Hun stilte spørsmålet: «Hvem er denne bloggen passende for?» Og svaret hun fikk gir hun i innlegget. ♦️ Så prøvde jeg meg, og stilte spørsmålet: «Fortell meg om bloggen Pensjonistgunna.» Svaret jeg fikk kom fort og vart som følger: «Pensjonistgunna er en norsk blogg drevet av en kvinne i 70-årene som startet å blogge i september 2018. Hun deler sine tanker, erfaringer og bilder fra hverdagen, og dekker et bredt spekter av temaer som natur, hage, familie, reiser, hobbyer og refleksjoner om livet som pensjonist. Etter en pause fra april 2020 til desember 2022, gjenopptok hun bloggingen og har siden vært aktiv med daglige innlegg. Hun uttrykker glede over å dele sine opplevelser og tanker, og verdsetter interaksjonen med leserne sine.» For det første er det godt gjort å komme opp med svar på noen få sekunder, og for det andre var det ikke helt gæernt heller. Faktisk ganske så riktig. Nesten nifst. Jeg måtte for eksempel sjøl ha brukt mye lenger tid på å finne ut i hvilket tidsrom jeg hadde bloggpause. Har du brukt Chat GPT ? Om Chat GPT, omsorg og kildehenvisning. Om Kjerringtanker, KI og litt reposting.
