Vet du hva, Margrethe….
og alle dere andre som leser her akkurat nå
Jeg pleier å måtte lete i fotoarkivet mitt etter bilder til helgeutfordringen.
Helgeutfordring….hva er det?
Margrethe vet, for det er hun som har gitt meg og andre bloggere denne oppgaven.
Hun gjør det hver helg, og takk til henne for det, sier nå jeg.
Spennende å se fram til hva hun finner på slags tema fra uke til uke.
Nå vart det slik:
Helgeutfordring fra Utifriluft:….RØD
Og denne gangen kan jeg stolt vise fram et helt ferskt bilde.
I hvert fall nesten.
Det vart knipsa rett utafor huset her om morgenen da Barney og jeg gikk forbi mot skogen på den første lufteturen for dagen.
Ei enslig rose i tåkeheimen.
En oktoberdag.
Vakker, ikke sant?
Måtte bare ta bilde av den.
Kunne jo få bruk for det på bloggen.
Og det skjedde…..2 dager etterpå.
Perfekt.
Oppdrag utført, for den er så RØD som det går an å få blitt.
Hvorfor ligger du der?
Et vakkert blad har falt ned.
Et lønneblad på veien foran oss på morgenturen i går.
Gjort jobben sin denne sesongen.
Det er jo tusenvis av andre blader på bakken nå i oktober, men dette pekte seg ut der det lå rett foran Barney og meg.
Neste år er det andre som må ta over.
Men modertreet lever.
Går bare i dvale snart.
Gjør seg klar for vinter med kulde.
Men hva skjer egentlig?
Jeg Googla litt og fant dette:
Nysgjerrigper skriver på nettet
Det er så interessant lesning at jeg ikke tar sjansen på bare å la deg klikke deg inn på denne linken😉.
Jeg må bare gjengi noe av det som står der inne:
🍁
«Når den kalde årstiden nærmer seg, stopper treet å vokse.
Nå bruker det i stedet alle kreftene sine til å produsere sukker. Av sukkeret kan treet lage frostvæske, altså en væske som holder seg flytende selv når temperaturen synker under null.
Treet pumper knoppene fulle av frostvæsken.
Og utenpå lager det et skjold av sterke knoppskjell.
Nå er knoppen blitt til en vinterknopp, som er godt rustet til å takle både snø og kulde.
Hvis du titter nøye på et tre om vinteren, kan du se de fine, små vinterknoppene som sitter og venter på våren.
Når frosten setter inn, fryser alt vannet fast i bakken.
Det blir umulig for treet å trekke det opp med røttene.
Det betyr at treet må klare seg uten å drikke, helt til våren.
Og da er det farlig med blader.
For i bladene er det bitte små åpninger som slipper ut det dyrebare vannet.
Hvis treet skal unngå å tørste i hjel, må det rett og slett kvitte seg med bladene sine før frosten kommer.»
Om selvutløser og høstplanter
Jeg vet veldig godt at jeg kan bruke selvutløseren på kameraet for å ta litt annerledes bilder enn det jeg vanligvis gjør. Men har jeg gjort det? Nei. Inntil jeg var på bloggtreffvandring med Mette og Solfrid og vart minnet på det.
Takk til de fine bloggerne. Du ser av bildene at jeg testa det på terrassen min sammen med de nyinnkjøpte lyngplantene.
Testing etter selfiekurset
Selfiekurs med bloggerne
Høsttanker på en fredag
De vart plassert på terrassebordet i venteposisjon. En del av sommerblomstene var fortsatt i fullt flor, så absolutt ikke aktuelt å fjerne dem, sjøl om det har blitt oktober. Jeg dreper ikke levende planter.
Jeg ser at noen folk skifter uansett, men der er ikke jeg. Følger ikke kalender og dato på dette området, for å si det slik.
🌺
Men noen sommerblomster var skrantete, så de fikk «ta kvelden». Oppi hullene etter disse putta jeg nye lyngplanter. Synes det ble fint, jeg. Slik skal det få være ei stund til de hvilte margerittene også takker for seg. Da er tida kommet for flere lyngplanter til å tre fram i lyset.
Men det er spådd så mildt vær framover, at jeg tror de kan pryde terrassebordet mitt enn så lenge. De får jo både lys og vann der også. De må vannes helt til frosten kommer, har jeg lært, for at de skal holde seg fine i fargen gjennom en kald vinter.
En annen sommerblomst som holder stand er den gule petuniaen på veggen rett utafor terrassedøra. Måtte du leve lenge….
Åssen går det med maisen?
Jeg lovet å komme tilbake med rapport om denne planta. Da gjør jeg det, sjøl om kanskje ikke akkurat du er spesielt interessert i å følge med på livet til disse maisplantene, eller popkorngresset, om du vil.
Det er nemlig mais. Starten på livet kan du lese om ved å klikke deg inn på innlegg jeg har publisert tidligere i år.
Neimen har du sett!
En forvokst skapning?
Som du ser av bildene så er det maisblomster fortsatt. Og de er blitt større. Om det blir maiskolber er vel heller tvilsomt, men man vet jo aldri.
Det største hinderet for utvikling av maiskolber er nok frosten som er nær forestående. Nå er det spådd mildt vær i forholdsvis lang tid framover her jeg bor, men tviler likevel.
♦️
Det er nemlig også en annen grunn til tvilen. Det er alt for mange planter oppi den potta, så de beste vekstvilkår har ikke de som virkelig har tatt styringa oppi der. For det er faktisk noen som har overtaket på de andre. Større, høyere og med prangende «her er jeg»-blomst. Men jeg skal ikke røre noe som helst før jeg må. Det skal få gå sin naturlige gang. Frosten kommer etter hvert og tar de de andre sommerplantene mine også. Slik er det bare, og greit nok….
De bare elsker den plassen🥰
Rart bilde? Inneplanter og trær i skjønn forening. Eller? Jeg gikk utafor husets vegger og knipset et bilde mot det ene stuevinduet mitt. Og der ser du verden både foran og bak meg. Det er helt riktig at både orkidéen, Buddhaen og de grønne vekstene står innafor vinduet på spisestuebordet mitt. Men så er det speilbilde av skog, hekk og andre trær bak meg. Vart faktisk litt stilig.
Så har jeg tatt to bilder inne også, som jeg viser under her.
Dette vart fredagsmorgenens enkle bidrag på bloggen min.
♦️
Jeg er egentlig ganske fornøyd med løsningen jeg fant for plassering av disse plantene. For det første viser det seg at de trives veldig godt i dette nordvestvendte vinduet. For det andre er det koselig for meg å ha dem rett fram i synsfeltet når jeg sitter i sofaen. Og for det tredje gir de faktisk litt skjerm mot innsyn. Det siste er ikke veldig viktig, for ikke mange som passerer utafor der i løpet av en dag.
Om kvelden når det blir mørkt drar jeg opp plisségardina uansett.
Heldige meg, men farlig for hunder og katter
Fram fra bunnen av skuffen
Neimen, har du sett😅
Det er blomster på planta mi. Ikke akkurat spesielt for ei plante å ha blomster, si. Men denne er litt artig, skjønner du. For dette er blomsten som dukka opp her om dagen på maisplanta mi.
I mai sådde jeg popkorn og hadde ikke store forhåpninger om spiring og videre vekst. Men jammen tok jeg feil. Det spira og det vokste fort. Og hensikten med såinga var oppnådd. Jeg fikk ei dekorativ plante utpå terrassen. Et bilde fra sånn cirka starten av august ser du nederst.
Men altså nå oppdaget jeg at noen stenger har blitt tykkere, og i toppen er det en raritet som helt sikkert er blomst. (Måtte Google for å sjekke.)
Og hva kommer vanligvis etter blomster? Det er jo bær eller frukt, ikke sant?
Skal ikke sjå bort i fra at det kommer ei aldri så lita maiskolbe eller to på planta mi om ei stund, hvis ikke frosten kommer først, da……
Jeg skal i hvert fall følge med fra dag til dag…..
Nå vet jeg hvorfor……
Det var den første dagen i årets høstmåned i går. September har starta, og DET med et smell. Ikke ordentlig smell, da. Men et stort høytrykk over nesten hele landet og finvær der etter.
♦️
For en dag det var. Nydelig solskinn. Men ikke for varmt. Det er aldri det i september. Akkurat slik jeg foretrekker. Kunne sitte i skyggen på terrassen å kjenne akkurat passe varme på en helt passe påkledd kropp. Ingen dirkete soling for meg, takk.
♦️
Jeg elsker september. Sommerblomstene er fortsatt i live og kommer til å vare lenge hvis ikke den første frostnatta tidligst kommer i slutten av september. Håper helst oktober.
Blomsterbutikken er allerede fylt opp med frostherdige lyngplanter, men ingen får meg til å skifte ut sommerplantene mine før de har tatt kvelden på grunn av en frostnatt. De skal få skinne til siste slutt, og forlenge sommeren.
Bildet jeg viser ble tatt juni i år av blomsterkasser i hagen min.
Litt annen blomstring nå, men fortsatt frodig og fint.
For tidlig?
Hva jeg drev med på morraskvisten?
Jeg drev med pirkarbeid på morraskvisten.
Slik kan det gå. Har slikt å gjøra, kan du si…..
Alle trenger omsorg, stell og kjærlighet. Også plantene og blomstene mine. Jeg pleier å ta meg passelig godt av dem, men av og til røyner det på med innsatsen og viljen her i gården også. Det kan være så mangt som er årsaken.
Vært forkjøla noen dager og gidder dermed ikke å gjøre alt for mye ekstra, hverken inne eller ute.
Så kom det ei skikkelig regnskur for noen dager siden. Veldig fint for planter vanligvis. Så hadde det seg slik at den nyinnkjøpte, prektige ildtoppen, som dog er hvit og ikke oransje, som sto plassert på terrassebordet mitt ved inngangen, plutselig så litt stusselig ut.
♦️
Jeg skjønte med en gang hvorfor. Jeg hadde putta den oppi ei hvit pyntepotte for at det skulle bli mer dekorativt førsteinntrykk der foran. Var det så gæernt da? Blir det, vettu, når det bøtter ned, potta fylles med vann og planta blir stående i dette vannbadet litt for lenge. Dette er i tillegg ei plante som ikke vil ha for mye vann, og ikke for ofte. Så da vart det som du ser på bildet. Mange visne, brune blomster etter hvert. (Men det så faktisk verre ut før jeg tok disse bildene. For her var jeg i gang med prosessen. Glemte bare å ta FØR-bilde.)
Hadde jeg tatt grep med en gang kunne jeg ha reddet planta, men den ble stående sånn i hvert fall godt over ett døgn.
♦️
Men da gjorde jeg noe som kanskje redda resten. Livreddende grep. Tok innerpotta ut av pyntepotta og lot vannet renne vekk. Røttene måtte få puste igjen. Og nå står den slik uten ytterpotte på samme bordet. Og den lever.
Men de alt for tidlig visnede blomstene måtte jeg gjøre noe med. Men har ikke orket de siste dagene.
♦️
Litt av en pirkejobb å fjerne SÅ SMÅ visne blomster. Greit nok med margeritter, peoner, tagetes, georginer og slikt. Det gjør jeg daglig, eller i hvert fall annen hver dag. Men DE små knøtteblomstene!
Fingra mine blir for klumpete og store til denne oppgaven. Pinsett vart løsningen. Funka bra, det. I hvert fall vart planta penere å sjå på enn før jeg tok grep. Den kan igjen få stå på hedersplassen ved inngangen, for som du ser, er det håp om at den skal bli riktig så fin igjen, for det er mange små, hvite blomsterknopper.
♦️
En god følelse å drive med livredning på denne måten.
Men alltid kontraster. Etterpå var jeg i det mer morderiske hjørnet da jeg drepte flere grønne småmarker som spiste opp bladene på ei anna plante jeg har🫣
Gammelt blir som nytt
Tid for et lite hurtiginnlegg igjen. Ikke så kort, men likevel fort skrevet, for er rett og slett en reprise av et innlegg som sto på bloggen her for nøyaktig 5 år sida, 22.august 2019. Og det var skrevet av meg så klart.
Så kopierte og limte det inn her nå, jeg:
♦️
«Det er så mange vakre vekster i naturen. Alle farger, former og størrelser. Jeg har alltid vært glad i blomster. Både ute i naturen og i hagen og inne i stua.
Herbarium
Du vet sikkert hva et herbarium er?
Wikipedia sier:
Herbarium er en samling planter som er blitt presset, tørket og merket med sine latinske navn. Slike samlinger med planter er veldig viktig for å studere floraen og hvordan den fungerer på forskjellige steder på jorden. De fleste land har store hebarier i botaniske museer.
Jeg hadde også et herbarium. Jeg har det fortsatt. Ligger i en kasse i kjellerboden.
Ble laget i 4.klasse på barneskolen, så vidt jeg husker.
Eller var det et annet alderstrinn?
Hvordan foregikk det?
Jeg husker at jeg syntes det var en morsom oppgave. Var nok interessert i blomster allerede da. For jeg minnes også at det var mange som syntes det var et ork.
Nå skulle jeg hatt det foran meg for å kunne beskrive hvordan det var. Og ikke minst dokumentere med et bilde. Men det blir for slitsomt å lete etter det.
Det var en papp-perm med knyting. Vet ikke om du klarer å se det for deg. Det var ikke en hullperm. Inni permen, eller folderen, kunne det legges A4-ark oppå hverandre.
På disse papirarkene limte jeg en planteart og skrev navnet på den. Mener det var sånn. Hvis dato og funnsted ble påført, var det jo veldig bra. Og ikke minst det latinske navnet.
Men før jeg kom så langt, måtte jeg ut i naturen å plukke blomster.
Og du kan tenke deg en midtsommerdag hvor du har tilgang på blomster i grøftekanter og enger. Det er veldig mange sorter!
Jeg lærte av søskenbarnet mitt
Alt ble ikke plukket på en gang.
Jeg husker spesielt en gang jeg var på besøk hos søskenbarnet mitt og vi gikk på blomsterplukking. Hun var et par år eldre enn meg og mye mer erfaren enn meg så klart. Jeg lærte mye av henne.
Fangsten ble lagt i press, en og en, for å bli flate. Og ikke minst skulle de tørkes.
Så egentlig var det fort gjort å samle 20-40 slag. Nå husker jeg ikke hvor mange vi måtte ha.
Hvis du er bortimot like gammel som meg og har vært med på noe sånt:
Husker du hvor mange vi måtte ha?
Det var sikkert likt på alle skoler.
Hvilke slag kunne det være i denne permen?
Jeg kan prøve å rekonstruere. Da blir det moro å finne igjen herbariet om en stund og sjekke opp mot dette blogginnlegget 😉
Jeg vil tippe at i hvert fall disse var med:
- Blåveis
- Hestehov
- Hvitveis
- Løvetann
- Ballblomst (bekkeblom)
- Smørblomst (engsoleie)
- Rødkløver
- Hvitkløver
- Prestekrage
- Bjørk
- Skogsfiol
- Forglemmegei
- Sankthansblomst (Jonsokblom)
- Kattefot
- Blåklokke
- Hundekjeks
- Ryllik
Se der, ja. Her ble det allerede 17 stykker i full fart. Alle disse er lette å finne.
Så klart at det da var overkommelig med 40 for ei lita jente med interesse for blomster.
Jeg vet ganske sikkert at jeg hadde alle disse. Men jeg kommer ikke på hva de andre er. Tror at jeg må lete etter herbariet allikevel. Nysgjerrigheten tar overhånd 😉
Ble plantelære senere også
Mange år senere, da jeg begynte å studere til å bli reseptarfarmasøyt, ble det plantelære igjen. Ett av fagene heter farmakognosi.
Det er læren om naturstoffer og naturprodukter som brukes som legemidler, eller som brukes ved framstilling av legemidler.
En artikkel om dette kan du lese her: Farmakognosi, Store norske leksikon.
Det var litt mer avansert enn herbariet i fjerde klasse.
Men jeg vil si at å samle 40 blomsterslag, og så presse dem, var enda morsommere.
Konklusjon
Hvordan jeg fikk bruk for denne lærdommen fra de forskjellige alderstrinna, kan jeg komme tilbake til. Jeg har tenkt å skrive et innlegg om giftige og nyttige planter også.
Det kan være lurt å vite litt om hva vi omgir oss med.
Det er ikke alt som finnes i naturen som er like uskyldig.
Jeg har forresten et tidligere innlegg som jeg fikk assosiasjon til nå.
Barney som spiser svartsurbær.
Den er heldigvis spiselig.»
♦️
Ja, her fikk du det 5 år gamle innlegget. Fortsatt like aktuelt, føler jeg.
Persillen med sommerfuglen og kaffen på trammen🤗
Ja, rett og slett bare så enkelt.
Persillen og sommerfuglen.
Et miniblogginnlegg verdig.
Fikk tilbud om en kopp med kaffe på trammen til naboen her en solskinnsdag da Barney og jeg kom hjem fra morgenturen vår.
Bare ren og skjær idyll, vettu.
Koselige naboer og et skikkelig trivelig sted jeg har havna på her i hovedstaden.
Mye av det har du jo fått lese om før, hvis du har besøkt bloggen min, da……
Hun har en kruspersilleplante på veggen, og koselig å se at den vakre sommerfuglen setter pris på den.
Mer idyll
Vafler med dramatikk