Men altså av ren nysgjerrighet. Og skal ikke sjå bort i fra at du kan ha litt interesse av det også. Det vil vise seg.
Her gjengir jeg uansett ett av de 2 innleggene jeg hadde den 29.september 2018. Både ren kopiering, samt lenke til innlegget:
“Salong Ubehag” eller “Salong Skamklipp”?
Puddelen Barney på klippebordet.
Puddelen må stelles. Han må stelles ofte. Og jeg gjør det selv etter beste evne. Er det ikke børsting, kloklipp, pelsklipp eller bading, så er det tannpuss. Han skal helst pusse tenner hver dag. Noen ganger blir det bare 2-3 ganger i uka.
I dag har vi gjort det.
Tannpuss altså, og litt kloklipping og børsting. Det er ikke det morsomste han gjør, men mamma bestemmer. Vi tar ikke alt på en gang. Det blir litt pø om pø, også med pelsklipping. Da blir det opp på stellebordet og kanskje potene blir klipt en dag og hodet en annen dag.
Salong “Skamklipp”.
Og slik går nå dagene i puddelverdenen. «Salong Skamklipp» kaller jeg det av og til. Men han kan nå ferdes i lokalmiljøet uten kommentarer og blikk, så er vel grei nok. På utstilling hadde det nok ikke gått.
Det som må gjøres med puddelen
Klippe krøller på hele kroppen
Ansikt og poter klippes helt snaut
Bade med sjampo og føne
Pusse tenner
Klippe klør
Ja, hva skal vi klippe i morgen, da? Blir nok bading/dusj og ansiktsklipp, kanskje, hvis mamma gidder. Barney har ikke stemmerett….
Ja, der hadde du innlegget fra 29.september 2018. Og har ting endra seg? Eller er prosedyren den samme?
Pels og klør vokser like mye som før. Så salongen har nok å gjøre. Om frisøren har blitt noe bedre, kan diskuteres. Må bare passe på at det ikke sluntres for mye unna. Merker av og til at jeg ikke er så nøye som før, og det går ikke.
Barney må ha sitt stell, sjøl om han helst ikke vil. Protesterer hverken med aggresjon eller lyd. Så flink på den måten. Men kroppsspråket forteller tydelig hva han mener om dette.
Slik var det vel i fjor også……..Ingen bedring. Men heller ikke verre……
Her kan du se det andre innlegget jeg hadde 29.september i fjor: Konsert på torsdag.
Hva skulle tilsi at jeg lykkes denne gangen? Men hør nå her. Ikke gi opp før du har starta!
Har investert noen tusenlapper i denne maskina for nettopp å bli motivert til å bruke den…….Ellers ville jeg få dårlig samvittighet.
Jeg kunne lett ha brukt penga på andre ting. Har vært sparsommelig i det siste pga et mulig boligkjøp i et alt for dyrt boligområde. Det dyreste i landet.
Nå er det prosjektet satt litt på vent. Men uansett er det lurt å investere i helsa.
Skriver det, og hører inni hodet det jeg skriver, og det klistrer seg fast.
Helsa er viktig.
Montering av romaskin
Kommer ikke langt uten at det er på stell. Må ikke forfalle. Vet det veldig godt, men må ha et spark i ræva.
Skjønner ikke hvordan toppidrettsutøverne er skrudd sammen, som klarer å stå på så hardt som de gjør. Det er jo egentlig bare slit.
Men må prøve å gjøre det så morsomt som mulig. For jeg vet at det alltid føles godt etter at treningsøkta er over. Må ikke glemme det.
Jeg må plassere maskina sånn at jeg ser TV`n. Ellers bare høre på podcast, musikk eller radio hvis plassering ved TV blir for dumt. Tar jo litt plass.
Jeg må montere monsteret! Har montert IKEA-møbler opp gjennom. Så pytt, pytt.
Jeg tenkte ikke akkurat det da jeg åpna esken og så monteringsanvisningen. Det du også tydelig ser på det øverste bildet, er det som etter hvert møtte meg oppi den store esken.
Det viste seg å være del-oversikten, men det skjønte ikke jeg med en gang…..;-) Ble derfor ikke så ille, men ille nok……
Om jeg ga opp? Nesten……
Jippi! Ferdig! Og det ble en romaskin 😉
Sendte et snapbilde til han som anbefalte meg å kjøpe romaskin. Han bor så langt unna, at der er det ikke håp om hjelp på noen uker….
Vil ikke bry folk heller, da.
Hvorfor skulle jeg ikke klare det sjøl? Og tenk den mestringsfølelsen hvis/når jeg har fått det til, og at den fungerer som den skal!
Kom igjen! Ikke vær bleik, sa jeg til meg sjøl torsdag kveld.
Ble ikke leggetid før klokka tolv, for var ganske ivrig. Ville ikke ta natta med den vonde følelsen av nederlag……..
Sjå her da! (det siste bildet) Jeg fikk det til. Riktignok drev jeg på en del timer dagen etter også. Men, jeg klarte det helt alene! Kun med Barney som støttende tilskuer. Han var heldigvis tålmodig. For det var regnvær ute. Da vil han ikke ut på turen sin sånn med en gang om morran.
Det ble ved TV`n
Med flytting av en toseter-sofa har jeg fritt utsyn til TV når jeg ror. Også til himmelen og Neslandet gjennom vinduet. Perfekt.
Dette skal bli bra. Ingen unnskyldning for unnasluntring. Alt er lagt til rette.
Nå skal jeg bare studere elektronikken på displayet, samt se på forslag til treningsmetoder i manualen.
Men aller først måtte Barney få turen sin etter monteringa på fredag. Og det MÅTTE han bare. Det var faktisk ikke en dårlig unnskyldning for treningsfri 😉
Og så måtte jeg en tur på jobben. Maskina venter på meg, den….Ingen fare.
Men idag, vettu…..da blir det trening! Roing i 45 minutter med etterfølgende plankeøvelse. Etter anbefaling fra min PT mange mil unna.
Jeg må avgi rapport, og det er sikkert lurt for min egen del…… Føre treningsdagbok. Ikke noe problem for meg som er listoman.
Har forresten investert i noen treningsstrikker også. Kommer i posten…….snart…….
Det er bloggen Hverdagsaktiv som ble kåret til det av Blogg.no. Da jeg så det, tenkte jeg å prøve Metapic igjen sjøl også. Lenge siden sist.
Du kan klikke på den blå linken over her for å komme til hans blogg.
Tør ikke å si de 2 ordene som beskriver det her, for da blir innlegget filtrert vekk fra forsida av Blogg.no 😉 Det har jeg hørt og lært. Men det er Rek…. og Ann…. Fyll ut sjøl det som mangler 😉
Men jeg merker innlegget med ordet ved å krysse av for “yes” nederst i innlegget.
Jeg hadde et innlegg tidligere hvor jeg informerte om Metapic og hvordan jeg brukte det.
Da jeg gikk inn på Metapic i dag, fant jeg noe jeg kan tenke meg å kjøpe hos Ellos. Artig å lage collage også…..Se bildet øverst av en pologenser og en bluse.
Søkt, klippet og limt helt sjøl 😉
Lager en collage til også jeg. Masse produkter der inne. Men greit å velge noe jeg kan stå inne for sjøl, og som jeg kan tenke meg å kjøpe eller anbefale til andre.
Hvis du er interessert i noe av det jeg viser på bildene, kan du bare klikke på produktet, og vips er du inne på nettbutikken til leverandøren. Se bildet under her. Det viser et bakesett for barn, salt & pepper- sett og ei paiform.
Må ting egentlig endre seg for at livet skal bli spennende? Det er kanskje greit med variasjon av og til på noen felter. Men noe er som det har vært. Og kan greit være det. Eller? Og må ting skje så fort?…….Hva er det jeg funderer på nå? 😉
Hva skjedde?
Det har gått ett år siden jeg startet å blogge. Det har jeg i grunnen informert om nok her inne. Mye har endret seg dette året, og mye annet er som før. Det er faktisk mye som er som før. Stødig og trygt.
Jeg har hatt en del sprell. For eksempel boligjakten som ikke har gitt resultat ennå. Satt på vent. Mest på grunn av meg sjøl. Blir tussete av å være på hugget, selv om det er en viss spenning med det også. Annonsene plinger inn, men ikke så hyppig som i august. Tar det som det kommer nå.
Og så?
Må ta det som det kommer for å gjenvinne ro i sjel, sinn og hverdagen generelt. Que sera, sera. Det som skjer, det skjer.
Kommer det, så kommer det. Da tar jeg det på sparket. Klarer det også jeg. Jeg bor faktisk HER. Jeg har livet mitt HER. Tankene har vært for mye på det potensielt nye bostedet.
Når og hvis den tid kommer, er det DER jeg skal ha fokus. Nå er det HER. Om det tar uker, måneder eller år……
Jeg har så klart like mange tanker hos familien der inne, men ikke et desperat ønske om å flytte nær dem sånn tvert. Flytter ikke for enhver pris og til hvilken som helst kåk…..
Jeg kommer meg tross alt inn der på 90 minutter hvis jeg vil…… Jeg må lære meg å være mer tålmodig. Ting skal ikke skje “i går” 😉
Har egentlig vært på flyttefot FØR jeg er det. I tankene. Det blir feil. Jeg setter livet mitt på vent. Distanserer meg fra det jeg har her. Både venner og alt det andre.
Må tenke annerledes. Og det har jeg fått til nå. Skjedde vel i forbindelse med den ettertenksomme episoden ved ettårsjubileet.
Og jeg skal ikke sjå bort i fra at det ordner seg når jeg demper litt på forventninger og samtidig reduserer litt på planlegginga..
Tilbakeblikk
Jeg fikk disse tankene i dag da jeg kikket på et innlegg som jeg skrev for nøyaktig ett år siden.
Var litt nysgjerrig på hva jeg skrev da, og kunne kanskje ha publisert det i all enkelhet. Men så skjedde det som så ofte skjer når jeg sitter med tastaturet foran meg.
Fingertuppene begynner å bevege seg av seg sjøl i full fart 😉 Får signaler fra oppi hue et sted, eller….. noen ganger lurer jeg på hvor det kommer fra…..
Det er en trygghet å se, at på det feltet jeg skrev om i det innlegget, er alt som før, enn så lenge: Trygt og godt og like fint. Vært sånn i mange, mange år…..
Det bærer preg av å være et av de første blogginnleggene mine, for er ganske kort og forsiktig. Men det er et innlegg.
Nå skjedde det igjen. Skjer av og til. Har jeg brukt feil ord? Filtrert bort av Blogg.no? Sendt mail til administrasjonen og spurt om hvilke ord som ikke må brukes i et innlegg. Vet om 2, men er det flere? Venter på svar.
Det er lagt inn et automatisk filter på disse to orda, men nå må jeg finne ut om det er flere tabuord.
Kan ikke skjønne at det var noen sånne ord i det innlegget jeg skulle publisere klokka 7 i dag tidlig.
Jeg skrev det i går og la det på “forfall” til i dag. Klokka sju lå jeg i min dypeste søvn og var lykkelig uvitende om at innlegget mitt kun svevde et sted oppi intet, eller kanskje bare lå i “skuffen” hos meg.
Sendte i hvert fall en mail da jeg oppdaget det. For det er litt viktig å synes på forsida for en stakket stund. Og der kommer innleggene i kronologisk rekkefølge har jeg skjønt……
Så da ble det et frustrert hasteinnlegg 😉
Og ikke minst: Jeg gir deg det upubliserte innlegget her:
Hun er på Blogg.no sånn som meg, og har stilt dem et spørsmål angående topplister, synlighet og trafikk til bloggen. Hun har fått svar fra dem, og det viser jeg til under her.
Hun ba om at vi som leste innlegget skulle dele det videre, og det gjør jeg hermed.
Klikk på den blå linken under her for å se hva hun skriver, og hvilket svar hun fikk fra Blogg.no på spørsmålene hun stilte…..
Kanskje du kan ha interesse av å se det også? Jeg tror helt sikkert det, hvis du også er blogger på samme plattform, eller kanskje også på en annen plattform? Hvis du er en av de andre leserne mine, er nok kanskje dette innlegget av mindre interesse 😉
Heisan! Tre dager siden sist. Sett slikt. Feiringa ble vel ikke så hard?….. Slettes ikke. Du kan ta det med ro…… Og jeg tok det også med ro…..
Ei tørrgran med nytt liv? Instagram-bildet mitt for noen dager siden.
Jubileet
Jeg sikter til ettårsjubileet mitt. I bloggverdenen. Det er stort på en måte, men ikke noe å gjøre så alt for stort nummer av.
Blåste opp forventningen en del med egne innlegg i forkant og på sjølve dagen, men noe mer enn det ble ikke gjort.
Ble ikke den helt store feiringa. Det ble heller en liten nedtur.
Ettertenksomhet kanskje. Jubileer kan ofte framskaffe ettertenksomhet og melankoli. Og det er heller ikke usunt å tenke over ting på sånne merkedager.
Om det var tilfeldig at melankolien og ettertenksomheten kom samtidig med jubileumsdagen, er vanskelig å si.
Men i ettertid ser jeg vel litt klarere. Ikke så håpløst lenger.
Det var sånn jeg regnet med at det ville bli også. Sa det jo sjøl, midt oppi tankeprosessen. I ett av innleggene mine.
Du kan lese det innlegget jeg sikter til helt nederst. Og tre andre.
En liten eller stor nedtur gir som regel kraft til ny opptur.
I dag føler jeg meg helt fin. Og jeg ljuger ikke. Kanskje omtrent som på bildet? Ei gammal tørrgran får nytt liv? Det stråler nå i hvert fall av den! Dette var bidraget mitt på Instagram Stories her om dagen.
En god prat med familie i helga var veldig godt. Det er alltid godt å snakke ut om ting. Jeg bruker også bloggen for bearbeiding av følelser, men jammen er det godt med “ordentlig” menneskekontakt også.
Og hva med bloggen?
Jeg skriver vanligvis 1 innlegg hver dag. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst. Samtidig presser jeg meg sjøl litt for å få en kontinuitet. Ellers mister jeg flyten.
Nå er det 2 dager som jeg ikke har hatt innlegg. Det som da er meget inspirerende, er å se at leserne er der allikevel! Jeg har jo statistikken som jeg følger med på. De leser tydeligvis gamle innlegg.
Det blir ikke like høye tall, men folk er der! Dere liker å lese til forskjellige tider, og dere finner meg igjen. Koselig.
En del av tankeprosessen min i det siste har også dreid seg om dette. Kanskje publisere litt sjeldnere, og heller legge mer arbeid i hvert innlegg. Vi får se hvordan det bærer i vei.
Og det skulle faktisk ha vært veldig interessant å vite hva du helst vil lese om på bloggen min…..Er det Barney, tankene mine, turene eller rett og slett det som skjer rundt meg til daglig? Eller kanskje en lett blanding?
Jeg er nemlig i en endringsfase i det å lete etter målgruppen min……
Oppturshandling
Og i min nye opptur har jeg foretatt meg en del i dag.
Blant annet har jeg bestilt meg romaskin på nettet. Skal trimme hjemme. Å investere i den forplikter, så nå er det bare å kjøre på……
Fant ut målene på maskina, gikk rundt i leiligheta med tommestokken for å se hvor den kunne befinne seg både i utslått og sammenslått tilstand 😉 Skulle tatt seg ut at den måtte selges på Finn.no med en gang på grunn av plassmangel 😉
Så nå venter jeg bare på vidunderet.
Og en i familien hjelper til med treningsprogram. Og følger opp hvordan det går. Forpliktende det også. Skummelt, men viktig og riktig…tror jeg.
Det var forresten der jeg fikk tips som satte meg på denne investeringsideen. Har vært innmeldt i så mange treningssentre opp gjennom, at det gidder jeg ikke lenger. Blir som regel “støttemedlem” etter hvert….Dyrt det også.
Så derfor…….Nå kan jeg ro og se på TV 😉 Og oppleve at kroppen ikke føles eldre enn den er, og kanskje til og med føles yngre……jippi!
Jeg kommer nok tilbake med rapport om dette vidunderet. Plutselig tilbake…..
Under her ser du linker til tidligere innlegg som er relatert til det jeg skriver om her i dag:
Sommerblomst og septemberblomst..….var også et innlegg for ett år siden. Like aktuelt nå, på denne vakre solskinnsdagen vi har på Hedmarken i dag. Høstbildet ble tatt i fjor. Ikke riktig så gule bjørker enda i år…….
Barney og 17.mai 2019
På en jubileumsdag må det være flagg. Ikke gått så langt at jeg har satt ut flagget i dag. Men setter inn bildet av Barney på 17.mai i år 😉
Bratt læringskurve…..er artig å se tilbake på i dag. Egentlig like aktuelt 😉
Og jeg avslutter billedgalleriet med meg sjøl, og statuen som ser ut til å lede meg framover i Ekebergparken.
Og ikke minst en bløtkake for anledningen. Den er dessverre spist opp for flere måneder siden 😉
Så da er det bare å ønske meg sjøl lykke til videre i bloggverdenen. Måtte det vare lenge….. 🙂
En av de dagene. Jeg har heldigvis ikke mange av dem. Lenge siden sist. Vet at noen har det sånn hver dag. Stakkars folk. Må bare komme meg ovenpå igjen…..
Hva nå?
Liker ikke å surve. Og har egentlig ingenting å surve for. Men likevel.
Liker ikke å snakke om det, og langt mindre skrive om det.
Er det ikke sånn at vi helst vil pynte på fasaden? Mange som har det verre enn det ser ut utenpå?
Våknet av mareritt
Det kan være det som ga en dårlig start. Marerittet.
Barney hadde rømt. Jeg mistet taket på båndet. Han ville ikke høre da jeg kalte ham inn. Han ble nesten påkjørt 🙁
Plutselig var jeg på et sted hvor jeg ikke kjente meg igjen. Trodde jeg var i nabolaget, men så lignet det ikke i det hele tatt. Måtte gå ned bratte skråninger. Møtte folk som gjorde rare ting.
Jeg våknet heldigvis da det sto på som verst. Puh……..
Og så?
Den deilige følelsen av å våkne og at alt er som normalt. Og Barney ligger i senga. Men det tar litt tid å komme seg til hektene.
Og i tillegg sår i halsen og støl i kroppen. Krøker meg ut av senga. Føler meg som en dritt. Gammal kjerring. Klarer ikke å tenke positivt i det hele tatt.
Men det går seg til…… saaakte.
Koker kaffe. Setter på nyhetene på TV`n. Smører på tre lomper med pultost. Rigger meg til ved bordet med disse, et glass kefirmelk og en kopp kaffe, og de vanlige tablettene.
Barney vil ut. Vi går ut. Fortsatt ikke lange turen på grunn av advarslene fra veterinærmyndighetene.
Assosiasjon: Her er innlegget Morgenrituale som jeg skrev i oktober 2018.
Fikk inspirasjon på turen
Snappet opp fra en venn her om dagen at jeg kan bruke telefonappen Notater på en mer aktiv måte enn det jeg har gjort.
På turer med hunden får jeg ofte ideer til både bilder og tekster for bloggen. Kan glemme det så fort jeg er inne igjen. I hvert fall ordene.
I dag brukte jeg aktivt mikrofonfunksjonen inne på Notater. Enklere enn å skrive. For da kan jeg samtidig følge med på hva som skjer rundt meg. Det jeg sier blir omsatt til tekst! Helt rått. Det settes til og med punktum når jeg sier ordet “punktum”!
Jeg leste inn tanker og følelser der i dag på den 15 minutter lange morgenturen med hunden. Interessant. Kan bli interessant. For det er de ekte tankene og følelsene som kommer fram der ute i naturen. Og ikke minst ideene.
Og så: Hvilke følelser hadde jeg meddelt? Her kan du se hva jeg dikterte til iPhonen i dag tidlig:
Når melankolien tar over
Samme tralten
Lei og klarer ikke å tenke positivt
Inne i et blindspor?
Fort gjort å havne i depresjon fra melankoli
Skjønner allikevel at jeg MÅ tenke positivt for ikke å havne der
Komme meg opp igjen
Jeg må alltid ha mål. Får ikke til?
Jeg må ta meg sammen på alle felter
Trene, spise sunt, stelle meg sjøl og Barney. Grunnleggende.
Får jeg flyttet? Boligprosess hittil vært hardere enn jeg vil innrømme….
Hjem å jobbe med positiv tenkning……..
Gjøre……(hva da? En lastebil som passerte bråkte og ødela opptaket…hehe….)
Og hva gjør jeg med det?
Hjalp som vanlig å starte på et innlegg. Er mye bedre nå. Melankolien som tok tak i meg har forsvunnet, tror jeg. Føler det i hvert fall sånn.
Når jeg er i det melankolske hjørnet, og kanskje i det pre-depressive også, ser jeg ikke noen lyspunkter. Alt er dritt. Jeg vet at mange sliter med sånt daglig. Takk og pris for at jeg ikke er der.
Jeg smakte på det i dag tidlig.
Kanskje det noen ganger er som med små barn og utvikling?
Når de kommer opp på et nytt utviklingstrinn, blir alt ganske håpløst for dem også. Men det viser seg at de er på vei mot noe nytt.
Kan dette få meg til å ta tak og gjøre noe med de tinga som det kan gjøres noe med? Sånn i det trivielle daglige, altså…
Jeg kan ganske ofte bli frustrert over at jeg ikke gjør ting jeg har tenkt å gjøre.
Men jeg er vanligvis god til å sette pris på de små ting og hendelser i hverdagen. Det blir enda lettere å få til det hvis den grunnleggende sunnheten er på plass. Rett og slett egenpleie.
Inn i den gode sirkelen og ut av den onde, rett og slett….
Bedre nå?
Jada. Hjelper å skrive. Selv om tankene blir strødd utover hulter til bulter som i en rar drøm…. Og nok å ta tak i. Må bare gjøre det.
I dag og de nærmeste dager skal jeg:
Skrive mer på dette innlegget. Redigerer og finpusser senere. Så publisere.
Endre blogg-strategi? Publisere mer sjelden? Satse på Instagram innimellom?
Ta flere leksjoner i blogg-kurset jeg følger. Alltid noe å lære.
Finne målgruppa mi…..
Lage en tydeligere tidsplan for blogginga. Hva gjøres når…..
Bade, stelle og trene Barney oftere. En puddel må ha mye stell. Ikke det at han bryr seg…….vil helst ikke 😉
Stelle meg sjøl mer enn jeg har gjort i det siste.
Prøve å glemme frustrasjonen med boligjakten. Kanskje det som er hovedgrunnen til melankolien? Vil innover til barna. Tar for lang tid denne prosessen.
Pleie vennskap. Kan fort bli introvert og bli i hulen min når det er snev av ond sirkel. Trives altfor godt i eget selskap. Nøyer meg da med Barney, TV, blogg og litt jobb. Og whatsapp-meldinger og Facetime med barn og barnebarn. Det må jeg ha. Så ikke helt eremitt.
Konklusjon
Ble det en konklusjon? Tror det. Når det er som svartest, tror jeg at alt håp er ute. Alt er dritt. Ikke en gang fuglekvitter hjelper. Det må jeg ALDRI tro.
Ganske snart, og kanskje rett etterpå, altså fortere enn jeg aner, er situasjonen en helt annen. Kan være. I hvert fall mye bedre. Gjennom et langt liv har jeg erfart det. Midt oppi gjørma ser jeg ingen utvei. Men det ER alltid det, på en eller annen måte. Må bare jobbe litt noen ganger for å komme ut av det….
Se ting fra flere sider. Forskjellig vinkling. Så klart ikke så lett når jeg sitter fast i gjørma. For der står jeg bom fast. Men jeg kan se oppover og til sidene…..Kanskje det er lyspunkter…..og kanskje jeg kommer meg opp ved egen hjelp. Hvis ikke, er det alltids noen som kan strekke fram en hånd…..
Tilfeldigvis så jeg akkurat nå at jeg ikke bare har jubileum på lørdag. Det er et jubileum i dag også! Det er mye rart man kan finne på å feire…..
Ser du hva det er?
Ganske så anonymt plassert, øverst på sida i kontrollpanelet i bloggen min, står det. Svart på hvitt og til og med i parentes.
Akkurat som: “Bare for å nevne det…”. “Men du har publisert 500 innlegg på bloggen din”. Du ser det på bildet.
Innlegget “Snart jubileum, men er det noe å feire?” som står nederst der, ble publisert i ettermiddag. Og det ble i seg sjøl et jubileumsinnlegg, uten at jeg var klar over det da det ble skrevet og publisert.
Og i ettertid når jeg igjen går inn på sida for å forberede nytt innlegg, ser jeg tallene!
Og det foreviget jeg med bilde…..
528 innlegg i alt. Noen er på planleggingsstadiet (28 kladder)
500 innlegg publisert. Skikkelig jubileum! Har jeg virkelig produsert så mye på nesten et år? Helt ufattelig. Snakk om skrivekløe.
362 dager har jeg holdt på.
Kalkulatoren sier at det blir et snitt på 1,38 innlegg pr. dag. Kanskje jeg bør roe ned litt og satse på kvalitet framfor kvantitet…… 😉
10 har havna i papirkurven.
Fint med statistikk. Kan brukes til mye. Kan til og med skrive blogginnlegg om det 😉
Da ble det 2 publiserte innlegg i dag. Dette er nr. 501. I den siste tida har jeg prøvd å bare lage 1 innlegg pr. dag. Synes at det er nok. Men altså et unntak på jubileumsdagen 🙂
