Bildene er tatt i og i nærheten av Ekebergskogen ved halvtretida, når sola på denne tida går ned bak Nesodden.
Ja, det synes jeg er interessant og koselig. Artig å få innsyn i andres verden. Og jeg kan også få tips til min egen skriving.
Jeg startet å blogge i 2018.
Det første innlegget mitt var 21.september 2018.
Da hadde jeg mye å lære, så sugde til meg kunnskap ved å Google på nettet og ikke minst lese andres innlegg her på Blogg.no.
Det var litt skremmende å tenke på at noen kanskje kunne komme til å lese skribleriene mine😳, men jeg tok sjansen.
Det var artig å få tilbakemeldinger allerede på første innlegg.
Og jeg kommenterte også medbloggerne/naboene mine her inne.
Det gjorde at jeg turte å fortsette. Og jeg ble ivrig…..
Det var noen jeg hadde mer kontakt med inne på bloggen enn andre.
Og det som er artig å se nå, er at mange av de samme «naboene» er her fortsatt, 4 år etter.
Jeg tok nemlig en lang pause fra blogginga. Siste innlegget mitt i første «periode» var 10.april 2020.
De andre har nok vært trofaste hele tiden, tenker jeg🤗……mens jeg hadde pause.
Jeg ser i arkivet at jeg var «kort innpå» i februar 2021.
Det var det eneste jeg ga fra meg til Blogg.no året 2021.
Så fikk jeg plutselig for meg at jeg ville prøve igjen.
Det var 1.desember 2022. Altså ikke lenge sida, men skrivekløen tok meg, så har blitt mange innlegg siden da😅…litt for mange kanskje😝
Overskriften lover at jeg anbefaler en annen blogg enn min egen☺️😅
Jeg bruker prinsippet «tilfeldig rekkefølge», for det er så mange koselige blogger.
Jeg starter med en av de første jeg leste da jeg starta her inne i 2018:
Klikk deg inn på hennes blogg og se sjøl🙋🏼♀️ Morsom, reflektert dame med nydelige/artige tegninger, fine bilder og kloke, artige og velformulerte innlegg👍😀
Vi var der i oktober, sønn, datter og jeg.
Vanligvis viser jeg ikke bilder av folka mine hverken her eller på sosiale medier, og det ble derfor stort sett bilder av hus, kirker, gater og severdigheter i de tidligere blogginnleggene om Roma😅
Men nå har jeg innhenta tillatelse til å vise sønn og datter her på bloggen, hvis det skulle være «behov» for det☺️
Derfor gir jeg deg nedenfor flere bilder fra Romaturen vår, som ikke er publisert tidligere🙋🏼♀️
Dette bildet kunne jeg jo alltids ha lagt ut tidligere uten tillatelse, men her kommer det. Jeg er i ferd med å kaste mynt over skuldra ved Trevifontenen, og håper vel dermed at jeg kommer tilbake til Roma🤞(Foto: datter Siri)
I overskriften lovet jeg deg mennesker og mat.
Her er litt mat, og det er ikke hva som helst. Det er Casio e pepe, klassisk romersk pastarett. Det sto til forventningene. Fantastisk godt. Og kan hende at vi var heldige med valg av spisested?
Spiste det på to forskjellige steder.
Den siste var nok den beste….men begge var gode så det holdt.
Og så er gjengen foran Colosseum🙋🏼♀️
I innlegget som het Hjemreisedag kan du lese om hele turen. Der inne er linker til alle dagene i Roma.
Der viste jeg fram en del bilder.
Jeg har mange flere, så noen av dem setter jeg inn her🙋🏼♀️☺️
Nå kommer jeg spontant på at jeg må porsjonere ut🤓
Derfor tar jeg bare kirkekunst i dette album-innlegget, uten kommentarer……..☺️
Flere bilder legger jeg ut i et innlegg senere i dag🙋🏼♀️
Da blir temaet mennesker og mat.
Hvis du vil lese om Roma-turen vår i oktober, finner du det HER.
Det hadde overskriften:
Litt på hæla, men bare når det gjelder blogging…
Du kan klikke på lenken over hvis du gidder å lese om hvordan 3. juledag var hos meg på Hedmarken for 4 år sida😅
Fortsatt god jul🙋🏼♀️
Og hva gjør du på 3.juledag?
Men i går rant det over, bokstavelig talt.
Ut med bikkja må jeg uansett om morran.
Og både Barney og jeg har utstyr for all slags vær, så vi klarer oss bra.
I går høljregna det på morran, og faktisk videre utover dagen også.
Barney må jo ut, og det er vanligvis det første vi gjør.
Men ikke i går. Han ville vente. Greit for meg👍
Etter hvert var det ikke til å unngå. Ut måtte vi. I hvert fall han. Men jeg måtte jo bli med.
Så da var det å ta fram rett utstyr.
Barney bruker sjelden den varme frakken sin eller regnfrakken, men i går var dagen hvor regnfrakk måtte på.
Regnfrakk på 2.juledag er det sjelden vi trenger.
God plass til ullgenser under regnfrakken min heldigvis.
Regnbukse, sydvest og piggsko i tillegg, så var vi klare.
Og det var glatt, og det regna😝
Ikke så lang tur. Kun nødvendige gjøremål for Barney i sånt vær.
Og heldigvis var han rask.
Hjem til tørr stue og av med regntøy, trodde vi.
Men neida😳😝
Noe måtte gjøres.
Ned i kjelleren for å hente øks og ishakke.
Her måtte det jobbes i regnværet.
Øksa ble sikkert skjem, men hadde ingen tanke for det. Isen måtte vekk. Den var hard, så ishakka dugde ikke.
Jeg måtte lage avløp i isen så regnvannet som flommet ut av takrenna fant vei ut i gangveien, og ikke langs husveggen til inngangsdøra mi😳
Fikk ta det som trim, tenkte jeg der jeg hakka og slet.
Barney var med, men ikke til mye hjelp🐩😝
Det funka. Etter hvert rant en fin bekk ut til gangveien, og jeg var stolt av innsatsen.
Sist gang tok jeg noen bilder nedi der da vi besøkte puben for minijulebord…..naboen, hundene våre og jeg☺️
Vi tok trikken ned til Bjørvika og spaserte derfra over den fine, stilige gangbrua som gjør det mulig å forsere alle togsporene uten å måtte gå rundt om Jernbanetorget. Den har et navn!
Og det er Akrobaten.
Som Wikipedia sier: Den forbinder områdene Grønland og Bjørvika som en del av Stasjonsallmenningen…..
Fin opplevelse. Godt utsyn til The Barcode, som jeg synes er vakker arkitektur.
Og brua i seg sjøl er også vakker.
Videre oppover mot bydel Grønland.
Grønlandstredet, Vaterland og Vaterlandsparken.
Så bortover Brugata til vårt mål den kvelden vi altså spiste rakfisk og hadde minijulebord🙋🏼♀️😋
Enda en tradisjon har det blitt….
Pinnekjøtt med familien på førstedag jul. Hos meg.
Det er hyggelig.
Da har jeg litt å drive med hele den dagen i tillegg til de obligatoriske lufteturene med Barney.
Må planlegges, for kjøttet ble lagt «i bløt» ca 28 timer i forveien. Altså julaftens morgen.
I år ville jeg prøve en ny vri, som jeg hadde hørt om.
I stedet for pinner nederst i den store kjelen, la jeg et lag med de mandelpotetene vi skulle ha til middagen.
Vanligvis bruker jeg vann oppi kjelen, som dekker pinnene (eller nå potetene), som altså er rett under kjøttet.
I år helte jeg oppi ei flaske med juleøl i stedet.
Så starta jeg stablinga av kjøtt fra potetene og videre oppover.
Ble nesten fullt, for hadde kjøpt inn rikelig.
På bildet under her ser du at prosessen er godt i gang.
For mens pinnekjøttet dampa og putra på svak varme, lagde jeg kålrotstappa.
NB Lokket på pinnekjøttkjelen tok jeg av for å få et greit bilde😅
Det var på under hele dampeprosessen🤓
Jeg lagde kirsebærsaus av bær jeg hadde i fryseren fra i sommer.
Jeg piska krem for å lage riskrem av grøtresten fra i går.
Den ene kålrota var forresten litt snodig.
Da jeg delte den på midten, kom det til syne en sprekk/hull midt inni.
Det ble derfor enkelt og artig å skjære ut to små hull til, for å skape det kålrottrollet du ser på bildet😅
Slik vart middagsbordet dekket til pinnekjøttmiddagen.
Og kvelden vart da jammen vellykket, for maten var god, alle koste seg og var fornøyd.
Men det viktigste var vel som alltid……at vi var sammen🥰
Fortsatt god jul🎄🙋🏼♀️
BTW: Ble igjen så mye pinnekjøtt, potet, kålrotstappe, riskrem og kirsebærsaus at jeg inviterte 2 naboer på restemiddag i dag, jeg😅
I desember 2018 skrev jeg et innlegg om maten i jula…også pinnekjøttet.
Klikk gjerne på linken og les🙋🏼♀️👆
Det var nytt av året, men veldig fint.
Barnebarna er blitt så store at de har lært seg å skrive, og da var det rett og rimelig at de fikk utfolde seg med denne nyervervede ferdigheten.
Du ser bordkortet mitt på bildet.
Veldig søtt og spesielt.
Var limt på en liten grankvist også🥰
Jeg tok det med meg hjem som minne.
Julekvelden ellers kan du lese om i denne linken her.
Jeg var bedt bort på julekvelden i år også.
Skikkelig trivelig.
Men i år, som i fjor og som i forfjor, hadde jeg kort vei til datter med familie.
For som jeg har fortalt før, så flytta jeg til Oslo i 2020.
Var på grøtfest der tidligere på dagen. Så hjem for å lufte bikkja ei god stund, pynte meg litt og så tilbake igjen til middag i 4-5-tida.
Tradisjonen tro i vår familie, var det ribbe, julepølse, surkål, rødkål, lefse, potet og annet deilig tilbehør som tyttebær, svisker, ribbesjy, hjemmelaget sennep….og julebrus, akevitt, juleøl….og rødvin til de som heller ønsket det.
Dette høres da vel godt ut?
Det var det, skal jeg si deg.
Det mest avgjørende er at ribbesvoren blir sprø, og det vart den i år også.
Flink kokk, hu dattera mi🙋🏼♀️
Og sønnen min skal ha æren for den nydelige og sterke hjemmelagede sennepen👍
Ellers hjalp de fleste til med et eller annet for at dette skulle bli en vellykket sammenkomst.
Vi var 8 stk til bords, samt ei bikkje på gulvet🤗
Vi måtte ta ei pause etter middagen, og drøyde ei stund med desserten, for i det hele tatt å få plass til multekremen.
Dette er også tradisjon. Multekrem i krumkakekopper😋
Og i alle år har det vøri omtrent slik. Les om multekremen og julaften 2018.
Det var tradisjonen tro en god del fristende drikke også.
Jeg tok bilen opp til julekveldsmiddagen, for hadde med gaver, krumkaker og en del annet småtteri.
Hadde tenkt å kutte ut alkohol, men da svigersønn så fristende tilbød seg å kjøre meg hjem, klarte jeg ikke annet enn å akseptere tilbudet😉
Da vart det både ekte champagne, juleøl og litt akevitt, gitt…..og jammen fikk jeg ikke smakt på den hjemmelaga kirsebærlikøren også👏😋
Så da fikk bilen overnatte hos dem.
Det fine og lettvinte er at de skulle til meg på pinnekjøttmiddag dagen etter, så da ble Leafen trygt bragt tilbake i carporten sin hos meg🙋🏼♀️
