Sommerblomst og septemberblomst..….var også et innlegg for ett år siden. Like aktuelt nå, på denne vakre solskinnsdagen vi har på Hedmarken i dag. Høstbildet ble tatt i fjor. Ikke riktig så gule bjørker enda i år…….
Barney og 17.mai 2019
På en jubileumsdag må det være flagg. Ikke gått så langt at jeg har satt ut flagget i dag. Men setter inn bildet av Barney på 17.mai i år 😉
Bratt læringskurve…..er artig å se tilbake på i dag. Egentlig like aktuelt 😉
Og jeg avslutter billedgalleriet med meg sjøl, og statuen som ser ut til å lede meg framover i Ekebergparken.
Og ikke minst en bløtkake for anledningen. Den er dessverre spist opp for flere måneder siden 😉
Så da er det bare å ønske meg sjøl lykke til videre i bloggverdenen. Måtte det vare lenge….. 🙂
En av de dagene. Jeg har heldigvis ikke mange av dem. Lenge siden sist. Vet at noen har det sånn hver dag. Stakkars folk. Må bare komme meg ovenpå igjen…..
Hva nå?
Liker ikke å surve. Og har egentlig ingenting å surve for. Men likevel.
Liker ikke å snakke om det, og langt mindre skrive om det.
Men tar sjansen.
Skrive om hva jeg føler nå.
Er det ikke sånn at vi helst vil pynte på fasaden? Mange som har det verre enn det ser ut utenpå?
Våknet av mareritt
Det kan være det som ga en dårlig start. Marerittet.
Barney hadde rømt. Jeg mistet taket på båndet. Han ville ikke høre da jeg kalte ham inn. Han ble nesten påkjørt 🙁
Plutselig var jeg på et sted hvor jeg ikke kjente meg igjen. Trodde jeg var i nabolaget, men så lignet det ikke i det hele tatt. Måtte gå ned bratte skråninger. Møtte folk som gjorde rare ting.
Jeg våknet heldigvis da det sto på som verst. Puh……..
Og så?
Den deilige følelsen av å våkne og at alt er som normalt. Og Barney ligger i senga. Men det tar litt tid å komme seg til hektene.
Og i tillegg sår i halsen og støl i kroppen. Krøker meg ut av senga. Føler meg som en dritt. Gammal kjerring. Klarer ikke å tenke positivt i det hele tatt.
Men det går seg til…… saaakte.
Koker kaffe. Setter på nyhetene på TV`n. Smører på tre lomper med pultost. Rigger meg til ved bordet med disse, et glass kefirmelk og en kopp kaffe, og de vanlige tablettene.
Barney vil ut. Vi går ut. Fortsatt ikke lange turen på grunn av advarslene fra veterinærmyndighetene.
Assosiasjon: Her er innlegget Morgenrituale som jeg skrev i oktober 2018.
Fikk inspirasjon på turen
Snappet opp fra en venn her om dagen at jeg kan bruke telefonappen Notater på en mer aktiv måte enn det jeg har gjort.
På turer med hunden får jeg ofte ideer til både bilder og tekster for bloggen. Kan glemme det så fort jeg er inne igjen. I hvert fall ordene.
I dag brukte jeg aktivt mikrofonfunksjonen inne på Notater. Enklere enn å skrive. For da kan jeg samtidig følge med på hva som skjer rundt meg. Det jeg sier blir omsatt til tekst! Helt rått. Det settes til og med punktum når jeg sier ordet “punktum”!
Jeg leste inn tanker og følelser der i dag på den 15 minutter lange morgenturen med hunden. Interessant. Kan bli interessant. For det er de ekte tankene og følelsene som kommer fram der ute i naturen. Og ikke minst ideene.
Og så: Hvilke følelser hadde jeg meddelt? Her kan du se hva jeg dikterte til iPhonen i dag tidlig:
Når melankolien tar over
Samme tralten
Lei og klarer ikke å tenke positivt
Inne i et blindspor?
Fort gjort å havne i depresjon fra melankoli
Skjønner allikevel at jeg MÅ tenke positivt for ikke å havne der
Komme meg opp igjen
Jeg må alltid ha mål. Får ikke til?
Jeg må ta meg sammen på alle felter
Trene, spise sunt, stelle meg sjøl og Barney. Grunnleggende.
Får jeg flyttet? Boligprosess hittil vært hardere enn jeg vil innrømme….
Hjem å jobbe med positiv tenkning……..
Gjøre……(hva da? En lastebil som passerte bråkte og ødela opptaket…hehe….)
Og hva gjør jeg med det?
Hjalp som vanlig å starte på et innlegg. Er mye bedre nå. Melankolien som tok tak i meg har forsvunnet, tror jeg. Føler det i hvert fall sånn.
Når jeg er i det melankolske hjørnet, og kanskje i det pre-depressive også, ser jeg ikke noen lyspunkter. Alt er dritt. Jeg vet at mange sliter med sånt daglig. Takk og pris for at jeg ikke er der.
Jeg smakte på det i dag tidlig.
Kanskje det noen ganger er som med små barn og utvikling?
Når de kommer opp på et nytt utviklingstrinn, blir alt ganske håpløst for dem også. Men det viser seg at de er på vei mot noe nytt.
Kan dette få meg til å ta tak og gjøre noe med de tinga som det kan gjøres noe med? Sånn i det trivielle daglige, altså…
Jeg kan ganske ofte bli frustrert over at jeg ikke gjør ting jeg har tenkt å gjøre.
Men jeg er vanligvis god til å sette pris på de små ting og hendelser i hverdagen. Det blir enda lettere å få til det hvis den grunnleggende sunnheten er på plass. Rett og slett egenpleie.
Inn i den gode sirkelen og ut av den onde, rett og slett….
Bedre nå?
Jada. Hjelper å skrive. Selv om tankene blir strødd utover hulter til bulter som i en rar drøm…. Og nok å ta tak i. Må bare gjøre det.
I dag og de nærmeste dager skal jeg:
Skrive mer på dette innlegget. Redigerer og finpusser senere. Så publisere.
Endre blogg-strategi? Publisere mer sjelden? Satse på Instagram innimellom?
Ta flere leksjoner i blogg-kurset jeg følger. Alltid noe å lære.
Finne målgruppa mi…..
Lage en tydeligere tidsplan for blogginga. Hva gjøres når…..
Bade, stelle og trene Barney oftere. En puddel må ha mye stell. Ikke det at han bryr seg…….vil helst ikke 😉
Stelle meg sjøl mer enn jeg har gjort i det siste.
Prøve å glemme frustrasjonen med boligjakten. Kanskje det som er hovedgrunnen til melankolien? Vil innover til barna. Tar for lang tid denne prosessen.
Pleie vennskap. Kan fort bli introvert og bli i hulen min når det er snev av ond sirkel. Trives altfor godt i eget selskap. Nøyer meg da med Barney, TV, blogg og litt jobb. Og whatsapp-meldinger og Facetime med barn og barnebarn. Det må jeg ha. Så ikke helt eremitt.
Konklusjon
Ble det en konklusjon? Tror det. Når det er som svartest, tror jeg at alt håp er ute. Alt er dritt. Ikke en gang fuglekvitter hjelper. Det må jeg ALDRI tro.
Ganske snart, og kanskje rett etterpå, altså fortere enn jeg aner, er situasjonen en helt annen. Kan være. I hvert fall mye bedre. Gjennom et langt liv har jeg erfart det. Midt oppi gjørma ser jeg ingen utvei. Men det ER alltid det, på en eller annen måte. Må bare jobbe litt noen ganger for å komme ut av det….
Se ting fra flere sider. Forskjellig vinkling. Så klart ikke så lett når jeg sitter fast i gjørma. For der står jeg bom fast. Men jeg kan se oppover og til sidene…..Kanskje det er lyspunkter…..og kanskje jeg kommer meg opp ved egen hjelp. Hvis ikke, er det alltids noen som kan strekke fram en hånd…..
Akkurat som: “Bare for å nevne det…”. “Men du har publisert 500 innlegg på bloggen din”. Du ser det på bildet.
Innlegget “Snart jubileum, men er det noe å feire?” som står nederst der, ble publisert i ettermiddag. Og det ble i seg sjøl et jubileumsinnlegg, uten at jeg var klar over det da det ble skrevet og publisert.
Og i ettertid når jeg igjen går inn på sida for å forberede nytt innlegg, ser jeg tallene!
Og det foreviget jeg med bilde…..
528 innlegg i alt. Noen er på planleggingsstadiet (28 kladder)
500 innlegg publisert. Skikkelig jubileum! Har jeg virkelig produsert så mye på nesten et år? Helt ufattelig. Snakk om skrivekløe.
362 dager har jeg holdt på.
Kalkulatoren sier at det blir et snitt på 1,38 innlegg pr. dag. Kanskje jeg bør roe ned litt og satse på kvalitet framfor kvantitet…… 😉
10 har havna i papirkurven.
Fint med statistikk. Kan brukes til mye. Kan til og med skrive blogginnlegg om det 😉
Da ble det 2 publiserte innlegg i dag. Dette er nr. 501. I den siste tida har jeg prøvd å bare lage 1 innlegg pr. dag. Synes at det er nok. Men altså et unntak på jubileumsdagen 🙂
Nå nærmer det seg ettårs-jubileum for bloggen min. Det burde kanskje feires, for det er et under at jeg har holdt ut så lenge….
Men gidder jeg å feire?
Har lært mye om blogging på dette året, men har ikke blitt noen topp-blogger. Det var ikke akkurat målet heller.
Men jeg kan skryte av at jeg av og til er inne på top100-lista til Blogg.no. Det er litt moro. Men så må også sies at det er ganske langt ned som regel 😉
Altså ettårsjubileum snart. Nærmere bestemt lørdag 21.september.
Jeg kan foregripe begivenhetens gang med å gjengi mitt aller første innlegg. Det kommer i sin helhet under her. Ikke bli skremt av ordet helhet 😉 Det er veldig kort 😉
Jeg innvier bloggen min med et bilde av min mellompuddel Barney, 3 år, som lukter på og beunder(?) buketten matmor har fått.
Å ha mennesker rundt seg som setter pris på tjenester man gjør, er alltid koselig….og særlig når blomstergaven er uventet.
Det blir et kort, første innlegg her, men jeg kommer helt sikkert tilbake med historier om både Barney og mye annet som opptar meg i min nyervervede pensjonisttilværelse.
Det var bare greit å få ut noe på sida til å begynne med 🙂
Vi sees!
Og det var hele innlegget. En skummel og sped start, skal jeg si deg……men en start. Det var det viktigste.
Veldig spennende å røske opp planta og se hva som befant seg under jorda, faktisk….
Noen av settepotetene ble det ikke noe av.
Et par andre ga både store og små poteter i stor mengde.
Noen ble grønne. De skal jeg ikke spise. Visstnok farlig. Se linken.
De har kanskje blitt helt eller delvis grønne på grunn av lys. Lå for langt opp i jorda.
Sorteringa
Puttet alle i en pose i kjøleskapet etter at de ble foreviget med bilde på Instagram Story og greier…. Må nok ta de ut igjen og sortere. Rett og slett kaste de som har grønnfarge, sjøl om det er vondt….. 😉
De små kan få være med videre.
De er nå i hvert fall lettkokte 😉
Blir nok en andektig middag dette, med poteten i fokus på den tallerkenen…….
Jeg hadde en haug med epler som måtte brukes til et eller annet før de ble råtne. Det var antydning på noen av dem. Dette var norske epler fra privat hage. Røde, fine epler. Husker ikke sorten.
Hva skulle jeg bruke dem til før de ble ødelagt?
Epleskrelling
Eplemos ville jeg prøve meg på. Satte i gang med potetskreller, epledeler og en liten kniv. Har du epledeler? Veldig smart måte å fjerne kjernehuset på. Bare trøkke ned deleren og vips så er det båter.
Nå måtte jeg skjære bort litt fra noen av eplene med kniven, men ellers gikk det raskt for seg.
Viktig å få vekk skallet, for ellers vil eplemosen bli litt ubehagelig å spise. Det er så seigt.
Litt mer jobb, men verdt strevet, for eplemosen blir mye bedre!
Prosessen videre
Det jeg trengte som redskaper var:
Kjele
Tresleiv
Vekt
Kniv
Epledeler
Potetskreller
Skjærefjøl
Ingrediensene jeg trengte:
Koking av eplemos
Epler 1600 g netto
Sukker 300 g
Vann 3 dl
Saft av 1-2 sitroner
Og det var alt.
Og hva gjorde jeg videre?
Skrelte epler til det ble 1600 gram. Det var uten skall og kjernehus.
De var da i båtform på grunn av epledeleren.
Hadde de fortløpende oppi en stor kjele og tilsatte saften av 2 sitroner. Rørte rundt underveis. Sitronsaften gjør primært at eplene ikke oksyderer (blir brune).
Til slutt hadde jeg oppi 3 dl vann.
Kokte på svak varme på plata i 30 minutter og rørte om av og til. Eplene moser seg, samt at det fortsatt er noen biter igjen. Jeg liker det.
Etter 30 minutter tilsatte jeg 300 gram sukker.
Ferdig eplemos.
Jeg syntes at det ble passe søtt. Det varier hva folk liker, så kan sikkert også bruke opptil 500 gram.
Lot det hele koke opp igjen i ca 5 minutter.
Dette er uten konserveringsmiddel, så jeg valgte å ha det i rene frysebeger av plast. Satte på lokk og puttet det i fryseren.
Jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Ble faktisk bedre enn jeg hadde trodd.
I utgangspunktet var det en redningsaksjon av epler som holdt på å bli for gamle….
Unnskyld meg. Nå er jeg kanskje stygg, men jeg må bare….
Det er koselig at innleggene vi skriver kommer opp på forsida til Blogg.no. Og de kommer som regel opp med en gang de er publisert. Andre ganger kommer de ikke i det hele tatt. Uvisst hvorfor….
Katt i høstskog…for noen år tilbake….
Kanskje du vet? Det kan være at veldig mange publiserer samtidig?
Tror ikke at det er det heller, for de siste dagene har jeg sett at EN person har tapetsert forsida med innlegga sine. Jeg skjønner ikke at hun klarer å produsere så mye og så fort!
Du har kanskje sett det også? Det er ingen innlegg fra vedkommende i dag, så får ikke sjekket det nå, men….
Her om dagen var det hele 15 innlegg fra denne bloggeren bare på FØRSTE sida av Blogg.no. Tror det var tirsdag….
Hvor mange som fulgte videre hvis jeg hadde trykket på “Mer innhold”, gadd jeg ikke å sjekke.
Men FEMTEN innlegg etter hverandre! Her snakker vi jo kronologisk. Siste publiserte innlegg kommer jo øverst.
Dermed skyves alle andres innlegg nedover og nedover….Helt vilt! Vi andre druknet i innleggene fra denne bloggeren. Havnet plutselig på tredje og fjerde side rett etter publisering!
Unnskyld meg igjen. Nå er jeg kanskje litt vel frampå. Men kunne ikke dy meg….
La du merke til det?
Jeg har andre kanaler å nå ut til leserne mine på, så spiller ingen rolle, men “bittelitt” irriterende at hun er så “dyktig” til å masseprodusere innlegg 😉
Puh….da fikk jeg ut denfrustrasjonen!
Men som sagt ser du det ikke akkurat nå, for jeg ble for treg til å publisere dette innlegget 😉
Etter å lest den opprinnelige betydningen av ordet, skjønner jeg at vi i dag har en annen vinkling på forklaringen av ordet.
Hvorfor føles det så “blått” i dag?
Ennå ingen forklaring fra veterinærmyndighetene angående den fæle hundesykdommen. Barney og jeg går fortsatt rare turer på steder vi TROR , eller rettere sagt JEG tror, at mange andre hunder ikke har gått. Han vil gjerne gå der andre har vært 😉 På bildet ser du en sånn rar rute. Vanligvis går vi på andre sida av veien, på gang-og sykkelstien. Nå gikk vi på den grønne grasstripa på denne sida. Der går nok ingen andre.
Himmelen er blå i dag! Det er nå bare fantastisk! Nydelig høstvær her i dag. Varmt er det også. Noe blått som er bra.
Og i går så jeg på God Morgen Norge at BLÅ er verdens mest populære farge. Nemlig!
Det verste “blå” i dag er ettervirkningen av 2 heftige budrunder de siste dagene. Trodde ikke at jeg skulle reagere sånn. Men ble litt daff i dag. Lufta gikk ut av ballongen. Nå skjønner jeg hva som menes med det…..
Og ellers?
Helt greit. Det er så utrolig mye å være takknemlig for. Det er så mye at jeg ikke nevner noe av det her. Ingenting nevnt, ingenting glemt…..
Og bare å få være sånn kort innpå her med å skrive av meg tanker, hjelper utrolig. Det var jo derfor jeg startet å blogge også.
Jeg har alltid hatt nytte av å skrive ned orda når de hoper seg opp inni hue 😉 Hvis jeg ikke har noen i nærheten jeg kan øse det over…..
Så da ble det deg, da……. denne gangen….du som leser innlegget mitt 😉
Ha en fin dag! Det skal jeg også ha resten av dagen…..
En, to, tre, på det fjerde skal det skje, på det femte smeller det, og på det sjette gjelder det…..
Litt oppdatering…..
Avslappende med turer langs Mjøsa….
På det sjette gjelder det? Nei, ikke i det hele tatt. Bare nære på. Nå kan jeg konstatere at denne regla ikke gjaldt i dette tilfellet. I mitt tilfelle. Boligjakten.
Det er fælt å si det, men jeg har vært i den sjuende budrunden også nå.
Er det noe galt med meg, med kravene mine, eller kanskje rett og slett med pengepungen?… 😉
Kan vel kanskje være en blanding av alt dette og litt til.
Noen ganger har det med flaks å gjøre også. Det kommer an på hvem som er i markedet samtidig som meg. Som er interessert i akkurat DEN leiligheta.
En ting skal være sikkert. Nå må jeg være litt overtroisk og tro på at det som skjer, det skjer, og at detskjer når det skal skje…. Skjønn det den som vil 😉
Skal ikke jinxe med å kunngjøre alt for mye på forhånd.
Må bare ta visninger og budrunder i det stille. Ikke falle for fristelsen til å kunngjøre alt på bloggen 😉
Litt vanskelig blir nok det, for har det med å få skikkelig skrivekløe når det skjer spennende eller triste ting i livet mitt 😉
Den sjuende
Beroligende bilde i en oppjaget boligjakt……
Den sjuende, ja. Det skjedde nemlig i dag. Grunnen til at du ikke har fått vite noe om det?
Det var en leilighet som lå ute til en litt stiv pris i slutten av august. Ingen bud kom inn. Ikke fra meg heller. Jeg holdt på med en annen leilighet da, som var mer interessant.
Så “mistet” jeg den ønskede i går. Det skrev jeg om HER.
Så tenkte jeg at jeg kunne prøve meg med et skambud på den sjuende. Greit det når ingen andre er på banen.
Måtte gå litt opp underveis, men fortsatt 250.000 under takst. SÅ ringte megler en person som var LITT interessert fra før og klarte å overtale ham til å bli med. Og det ble han!
Dessverre. Han sitter på en dyr enebolig i Oslo, og stiller selvsagt MYE sterkere enn meg….. Og jeg gidder ikke å gi alt for mye for en leilighet som helst bør oppgraderes et hakk eller to…..
Så tapte jeg igjen, da……..
Men jeg gir meg ikke så lett.
Fy søren hvor sta jeg kan være!
Bare å fortsette, og nå skal jeg holde kjeft til det hele er i havn, om det så skal ta år og dag…….
Får se da om jeg klarer det. Både å holde kjeft på bloggen og skaffe en leilighet der inne….
Den som følger med vil se…og lese….
Vil helst ikke ha lykkeønskninger en gang nå 😉 Begynner å bli skikkelig overtroisk. Kanskje heller “break a leg”?
Det var den mandagen hvor veldig mye skulle avgjøres. Det var ikke bare leilighetskjøp og analyseresultater fra veterinærinstituttet. Det var valg også! Ikke måte på…..
Boligjakten
Et litt gammelt, dårlig bilde 😉
Jeg starter på innlegget mandag kveld. Så får vi se på slutten her om det er noe som endrer seg innen publisering 😉
Det ble en heftig budrunde. Jeg forholdt meg avventende, for det var så mange andre som bød. Dessverre. Jeg hadde meldt inn forkjøpsrett, så litt trygt på den måten. Men ikke trygt nok, for sto som nummer 4 på den lista.
Jeg hadde tenkt å legge inn et høyt bud tidlig, men det var det andre som sørget for, så da ble sånn at jeg bare fulgte med fra sidelinja.
Det er taktikk også, så ikke lett. Men den forkjøpsretten er litt ekkel, når jeg ikke sjøl står som nummer 1.
Men budene gikk så høyt, og langt over prisantydning, at jeg må bare vente….og håpe. Avgjøres ikke før tirsdag formiddag. Da starter OBOS ringerunden til de som har meldt forkjøpsrett.
Lite trolig at både nr.1, 2 og 3 trekker seg, så håpet er nok ute. Men……..
Analyseresultater glimrer med sitt fravær
Noen flere hunder er døde. Ingen nye meldinger om prøveresultater har kommet fra veterinærmyndighetene i skrivende stund.
Blir venting her også, da…….
Begynner å bli vant til det. Men skal bli glad når det er over. Det vil si: når de har funnet kilden til sykdommen hos hundene.
Det tredje som skulle avgjøres denne mandagen
Det er valg. Det kan vi ikke ha unngått å få med oss. Og jeg har stemt. Da har jeg lov til å ha meninger om ditt og datt.
Hvis jeg ikke hadde stemt, kunne jeg ha holdt kjeft. Om politikk i hvert fall.
Og her vet jeg heller ikke resultatet akkurat nå. For innlegget så langt er skrevet i 5-tida på mandags ettermiddagen…..
Jeg håper at du brukte stemmeretten din også?
Konklusjon
Det er fortsatt mandag 😉 Men nå snart blir det tirsdag her inne! 😉 Og jeg kan gi deg svar på både det ene og det tredje og kanskje det andre……
Og så kom tirsdagen!
Boligjakten må dessverre fortsette 🙁 Får håpe at det er en mening med det.
Noen ny informasjon fra veterinærmyndighetene foreligger ikke.
Og valget gikk sin gang. Jeg stemte, og har gjort mitt. Resultatet er greit. Det blir nok samme ordfører som før. Men jeg må innrømme at de 2 første punktene var prioritert i går.Så da er vi vel omtrent like langt som dagen før og dagen før der……Under her kan du lese relaterte innlegg:
