Så er det tid for eksponering av Barneygutten igjen. Av mangel på noe annet å skrive om? Tja…..I hvert fall knipsa jeg noen bilder av ham da han lekte med en kongle som han fant på skogsturen. Noen ganger blir det pinner og andre ganger kongler. Sistnevnte er han mer interessert i å leke med. Pinner bæres mer som verdifulle skatter inn i huset. Nesten hjemme la han seg på graset og starta leken. Instinktene kom nok fram. Kasta den i været, rulla seg rundt på graset og prøvde å «drepe» kongla😅 Jeg satte sammen 8 bilder til 2 fotomontasjer så du skal slippe å bla deg nedover, nedover og nedover….for endelig å komme til slutten. På noen av bildene ser du virkelig rovdyret i ham. Viser tanngarden i leken med «kongledyret».
Sjå bare under her. Der koser han seg skikkelig med kongla. Deilig å rulle seg rundt i graset også når det er så varmt. Fine, hvite tenner, ser du😅 Prøver å pusse dem hver dag så han ikke skal få tannsten. Altså…..kosedyret og rovdyret Barney viser jeg fram her…..
Å handle på tilbud kan være både lurt og lønnsomt. Når den delikatessepregete nærbutikken skal selge ut varene sine på grunn av ombygging av lokaler, kan jeg fort gå bananas.
Gjorde jeg det? Jeg har bedt om ikke å få reklame i postkassa, så visste ikke om dette salget før i dag, da jeg så en infovideo på Instagram. Skulle ut å kjøre uansett, og hadde tenkt å handle litt matvarer som jeg trenger. Men det skulle foregå på en rimeligere butikk. ♦️ Nå hadde det seg slik at jeg i stedet dro innom denne fine nabobutikken min. Det skulle være 30% rabatt på absolutt ALLE varer👍Da blir det jo rimelig der også. Dessuten har de veldig stort utvalg av spesielle artikler. Så uansett spennende å stikke innom, tenkte jeg. Som tenkt, så gjort, og jeg brukte ekstra god tid mellom hylleradene. Kunne jo handle ting jeg vanligvis ikke tar meg råd til å kjøpe. ♦️ Så kom jeg på at jeg kanskje kunne hamstre litt bursdagsgaver/julegaver også. Varer med god holdbarhet så klart, og som ikke trenger å ta opp plass i kjøleskapet i flere måneder. Det å kjøpe gaver til de voksne barna er ikke alltid så lett, så har noen ganger endt opp med at jeg faktisk gir bort en kurv med litt spesielle matvarer i stedet. Det har vært vellykket så langt. Og da er det som regel denne butikken jeg tyr til. Jeg pleier også å handle der når jeg skal ha spesielle ting. ♦️ På bildet øverst viser jeg litt av fangsten👆Noe skal jeg ha sjøl og noe blir gaver. Ingen aktuell bursdag før i september nå, og neste gavemulighet er julegaver. Vi får sjå åssen det går med varene fram til da. Kan jo hende at jeg har fortært en del av beholdningen innen da. Jeg tror faktisk de holder åpent to dager til, så skal ikke sjå bort i fra at jeg tar en tur til. Da tror jeg nemlig at det er enda større rabatter. Hvis det er igjen noe i hyllene, da…… Et annet innlegg som handlet om innkjøp av mat, var dette (for 4 år siden): Tre ting på handlelappen, men hva skjedde?
I den lille hagen min, som er overkommelig å stelle, heldigvis, er det flere typer blomster akkurat nå. Men det er en som tar førsteprisen i denne stund.
Den spratt ut fort faktisk…..i går morres før jeg sto opp, regner jeg med. Kvelden før var det nemlig bare knopper. Det ser du på bildet under her👇Du kan skimte de anonyme knoppene helt til venstre bakerst i bildet, rett til venstre for den gule irisen👇 Og plutselig var de forvandlet til de skjønnhetene du ser under her. Orientvalmuer. Nok et naturens under. Tenk å være så vakker👇. Skulle vært artig å være til stede da denne «fødselen» skjedde, for det har skjedd fort som en eksplosjon. Sikkert i de tidlige morgentimer mens jeg fortsatt sov og sola allerede hadde stått opp for dagen, tenker jeg…… Har et par bilder til av de samme skjønnhetene, orientvalmuene, så putter inn de også jeg. Til opplysning kan sies at dette er en staude, så hvis jeg steller den bra, vil den komme igjen år etter år.
Med det samme jeg holder på, kan jeg sette inn de bildene jeg ikke fikk med forrige gang jeg skrev om hagen min. Det er den krukka du ser rett over her👆 og det er minihagen ved inngangen min👇
Det var tid for litt manuellterapi igjen på andre sida av byen. Vært der en gang før, og terapeuten var på samme sted, men vandringa nå foregikk på et annet sted i området enn forrige gang.
Ikke bare vandring. Satte meg på trikken først. Den førte meg til Hoff på vestkanten, i nærheten av Skøyen. Der befinner det seg en manuellterapeut som hjelper meg med å bli kvitt spenningen jeg har pådratt meg på baksida, sånn enkelt forklart på høyre skinke, og inni der et sted. Musklene har «knytt» seg og trenger massasje og trening for å få nok blodtilførsel og oksygen for å bli bedre. Dette skal ordne seg. Jeg må bare være flink til å trene sjøl også, i tillegg til knainga terapeuten gjør. ♦️ Har fortalt om denne skaden før og hvorfor den oppsto. Egentlig en bagatell, men setter inn link til tidligere innlegg nederst på sida. Men før jeg gikk inn til manuellterapeuten, hadde jeg tid til å vandre litt rundt i området på Hoff. Vært der en gang før, men ikke akkurat der jeg havnet nå. Det var så fint pynta med kunst på flere steder. Og de gamle bygningene i skjønn forening med nybyggene inspirerte meg til å ta noen bilder. Og de får du presentert her. De er knipsa på og i nærheten av Harbitz torg på Hoff ved Skøyen. Ikke bare kunst og fine hus som fanger min oppmerksomhet. Blomster og fine planter har de så klart borti der også. Og særlig utafor blomsterbutikken i bydelen👇 Men jeg lovet deg også en link til et tidligere innlegg, og den får du her: Fant årsaken til smerten.
Barney er litt av hvert. Bloggstjerne, fotomodell, mammas venn på tur og hjemme, litt krøllebølle og veldig søt🐩😅
Vi har bodd sammen i over 8 år, og trives godt i hverandres selskap. Nå har ikke han stor mulighet til å fortelle meg hvordan han egentlig har det, men kroppsspråket og vitaliteten tyder på at han ikke har det så verst. Dessuten er han rimelig avhengig av meg for å få i seg mat og vann, samt komme seg ut på turene sine. Han hadde sikkert satt enda mer pris på å få ta seg en tur ut i det fri for seg sjøl, men det går nå bare ikke. Så det har han blitt vant til. 🌺 Det har seg slik at jeg meldte meg på et mobilkamerafotokurs for noen uker siden. Koster en fast, overkommelig sum i måneden, og jeg får ukentlige tips så lenge jeg er med. Godt å vite at jeg kan melde meg ut når jeg vil. Hittil har jeg vært veldig fornøyd. Noe av det grunnleggende som har kommet hittil, viste jeg litt om fra før, men kjekt med oppfriskning. 🌺 En ting jeg ikke kunne fra før, kommer nå. Da jeg først fikk tipset, skjønte jeg jo at det er logisk, og type «at jeg ikke har tenkt på det før». Det går rett og slett ut på at jeg holder telefonen opp ned når jeg tar bilde. Da kommer kameralinsene nederst. Du ser eksempel på bildene her. Hvis jeg skulle ha tatt de samme bildene ved å holde telefonen i «normal» posisjon med kameralinsene øverst, måtte jeg ha lagt meg ned på graset. Det blir for heftig for a mor. 🌺 Og du ser resultatet. Vart en litt mer spennende vinkling på bildet av fotomodellen og bloggstjerna Barney. Har du prøvd dette når du tar bilder med mobilkameraet?
Vi søker tilflukt i trollskogen vår nå om dagen når det er så varmt i sola. Der ser vi mye rart.
Vi går nå i skogen ellers også, Barney og jeg. For vi har 3 turer hver dag. Men vi prøver å variere rutene så det ikke skal bli så ensformig for oss. Noen ganger er det deilig å oppsøke stedene hvor sola skinner. Men midt på dagen og ettermiddagen når det er på det varmeste nå for tida, går vi inn i den mørke skogen rett ved siden av der vi bor. Litt urskogaktig der, så jeg kaller den trollskogen. Denne dagen tok jeg bilder av et tre som har knekt, et «teppe» av skogsnelle og bregner, samt den vakre blomsten skogstorkenebb. Veldig fint å gå tur på de myke stiene under de høye trærne som gir deilig skygge og samtidig høre den vakre fuglesangen. Og ekorn ser vi hver dag. De trives godt i denne skogen. Men fikk ikke noe bilde av den på denne turen……
Barney og jeg vart bedt over til naboen på søndagskvelden for å nyte det skjønne sommerværet på verandaen der.
Ikke slik å forstå at det ikke var like fint vær borte på terrassen min et par hundre meter unna, men det er nå litt koselig å treffes til et glass og en liten matbit hos andre. Greit med litt variasjon. Barney fikk også være med, og da er det ekstra koselig å gå bort. Barney har en av hundevenninnene sine der. Og ikke hvem som helst heller. De to var nemlig på tur sammen med menneskene sine på Gotland i 10 dager i mai. ♦️ Så de kjenner hverandre godt puddelen og border collien. Men nå altså sammen i nabolaget. Det skulle være et enkelt «treff». Hun spanderte vin, potetgull og oliven, og jeg tok med meg noen lefseruller med Snøfriskost, rucculasalat og røkelaks. Veldig enkel og god rett som passet bra til dette impulstreffet på verandaen i kveldssola, hvor det viktigste var å prate sammen. ♦️ Jeg laget sånne lefser som jeg nevnte over her en gang tidligere, da jeg også blogget om dem: Slik lagde jeg lefserullene til bursdagslunsjen. Vi skulle i utgangspunktet ikke ha noe mat, men vart jo både det ene og det andre. Hun hadde nemlig laget en helt nydelig sorbet-is av rabarbra. Innmari god. Fikk oppskrifta, så den skal jeg lage en gang. Men må nok helst kjøpe meg en iskremmaskin først…..
Hvorfor en slik positur ved inntak av mat? Har han ikke egen matskål? Og hvor er dette? Joda, så klart bloggstjerne, samboer, krøllebølle og sjarmtroll Barney har både egen matskål og vannkopp i rustfritt stål. Men det er hjemme. Når vi er borte, sånn som her, har han med seg tørrfôr i form av pellets i en liten boks med lokk. Da er det like greit å servere det for ham på gulvet. Han synes faktisk det er mer spennende enn å spise fra koppen. Enda mer spennende blir det hvis han får det servert i små porsjoner av barnebarn. Rare greier. Men litt spenning og variasjon er nok OK for puddelen også. Ikke rare variasjonen i kosten ellers «stakkar», så da må det gjøres på denne måten. ♦️ Det er kanskje han sjøl som har gitt meg ideen om å strø pellets på gulvet. Det hender nemlig hjemme at krøllebøllen slår til med en skikkelig rampestrek, sjøl om han er 8 hundeår og dermed visstnok nærmer seg 60 menneskeår😅 Det som skjer når koppen er fylt med pellets, er at han høylytt dulter borti den der den står på kjøkkengulvet. Dette for å oppnå kontakt med matmor, og dermed få noe annet enn den kjedelige pelletsen. Men det får han ikke. I hvert fall ikke da, for han er ganske lærenem han puddel-Barney, så ville fort ha skjønt at det lønner seg å gjøre sånt. Ellers kan det nok hende at han får en liten dert av menneskemat som kylling og leverpostei og slikt, men altså ikke mye. Og sjølsagt vanker det godbiter når vi trener, og en Dentastix i ny og ne. Så litt variasjon blir det jo. Ikke synd på ham, tror jeg. Og dessuten er tørrfôret god, riktig og næringsrik mat for ham.
Den er da så vakker? I hvert fall den første vi ser om sommeren eller våren. Da er det ikke så mange andre slag ennå som tar glansen fra den. Når det blir flere som sprer seg utover i bed og i plener og egentlig over alt, er vi ikke lenger så ivrige etter å lovprise dem. 🌺 Men løvetannen er nå egentlig vakker, når jeg studerer den nøye. Et like stort under som alle andre vekster og skapninger. Men den eldes så fort. Og da blir den grå i håret, akkurat som meg. Men denne prosessen skjer i løpet av noen uker hos løvetannen, stakkar. 🌺 Trøsta for den er at alle de grå «håra» gir liv til nye gule vidundere når de blir tatt av vinden og etter hvert setter rot i nye bed og plener. Men synd for den, så gjør vi mennesker alt vi kan for å tilintetgjøre denne familien. Det er jo tross alt et ugras. Sjøl om hva som er ugras er et definisjonsspørsmål. Det avgjørende i så henseende er hva vi mennesker bestemmer oss for. Store norske leksikon om løvetann.
Puddelen gir seg ikke. Og han skaffer a mor muligheter for bloggtema. Det var den skattejakta igjen, da, oppi skogen.
Sjå på det blikket han sender meg når jeg kryper ned med kameraet for å fange øyeblikket😅 Oppi skogen «vår» er det utrolig mange skatter, i følge min venn Barney. Jeg finner aldri noen skatter, men det er sikkert øyet som ser, og ikke minst hvordan vi definerer betydningen av ordet skatt. ♦️ Dette er fra morgenturen. Og han har fått en fast rutine. Først gjør han fra seg det han må og konsentrerer seg kun om det, samt å lukte, lukte og lukte på spennende nyheter i skogen. Har jo så klart gått andre hunder der, så viktig å sjekke ut dette på morrakvisten. ♦️ Etterpå, og særlig på hjemturen, er han plutselig på skattejakt. Denne gangen var det litt spesielt. Rene Espen Askeladd, vettu. Først fant han en gammel, møkkete sokk. Så var det en veldig interessant pinne som han plukka opp, i tillegg til sokken han hadde fra før. Og ikke nok med det. Nærmere hjemmet vårt fant han også en ball. Det skal sies at han strevde litt med å få tak på den med både sokk og pinne i kjeften fra før. Men jammen fikk han det til. ♦️ Og på bildet ser du tydelig på blikket at han ikke ønsker noe innblanding fra hu matmor, nei. «Ikke rør skattene mine. Har strevd SÅ mye for å få dem med meg, så bare hold deg unna» Men måtte bare ta bilde, for var litt komisk. Unnskyld, Barney😅 Tok med seg alt inn på stua, og slapp det på gulvet. Etter hvert mister han interessen for skattene, og jeg kan kaste det som ser verst ut😆 Og slik går nå dagene. Mer jakt, men varierende fangst, på neste luftetur. På skattejakt igjen.
