Meteorologene og værdamene sier det
På NRK og TV2
Høst fortsatt
November er per definisjon høst
Kommer vel litt an på hvor en bor?
Tenker jeg
Kan nok stemme her jeg holder til
Så slik ut her om dagen
Som på bildene
Var litt mer rim på bakken i dag tidlig, men lell….
Nydelige, høstfargede blader var det
Som kler både Barney og meg
Samme fargepalett som jeg har i stua faktisk
Sånn omtrent
Godt å gå tur i tørre og knasende blader Vakre er de også Og Barney er kamuflert Hvor lenge varer det? At bladene synes altså…. Har allerede vært snøfall Men det er borte Kommer nok snart igjen…
Heisann Utifriluft– Margrethe🙋🏼♀️
Leste innlegget ditt om rare bilder du har tatt. Tror jeg kan konkurrere med deg der gitt. Bildene jeg viser her har jeg sletta fra kameraarkivet på telefonen, men de ligger fortsatt inne på Min Sky. Så da vart jeg altså frista av deg til å sjekke novemberbilder fra diverse år inne på skylagringa. Og her er noen av de rareste jeg fant. Har nok sletta de som var enda rarere, før de rakk å komme seg inn på Min Sky, tenker jeg. Jeg kan forklare bildene.
♦️
1. En ung og rask Barney i snøføyka på balkongen i Hamar november 2015. Litt for kvikk for fotografen. Derfor vart han litt utydelig og rufsete i kantene. Barney vart født 14.februar det året, så her var han bare 9 måneder gammel. Lenge sida. Nå nærmer han seg ni år.
♦️
2. Det tomme, lite innbydende etasjefatet fra en Afternoon Tea i København vart knipsa i november 2017. Tror det vart brukt i et blogginnlegg som illustrasjon på hvor mye vi egentlig spiste. Hadde et FØR-bilde også, men det var litt penere.
♦️
3. Holder meg til november, så siste bilde er fra ei lagerbod på Hamar i november 2019. Da var jeg i gang med flytteprosessen. Prosjekt Oslo. Måtte leie ekstern lagerbod for midlertidig oppbevaring av alt som ikke skulle være med på prospektbilder for salg, samt visning. Dessuten var det kjekt å starte nedpakking av ting jeg ikke trengte de neste månedene. Noen fototips, kanskje? Og så var det te i København.
Nå fikk jeg bruk for veden jeg kjøpte for noen uker sida. Det hadde visst ikke vært så kaldt i Oslo på denne tida siden 2002, sa statsmeteorolog Walløe til Dagbladet her om dagen. Kjøpte 10 sekker med bjørkeved som vart plassert på terrassen under presenning. I tillegg har jeg opptenningsved kjøpt på Plantasjen, samt pinner bragt i hus av puddelen Barney.
♦️ Det har seg slik at puddelen min elsker å drasse med seg skatter hjem. Noen ganger er det votter, luer, skjerf eller narresmokker som «Askeladden» finner. Men oftest er det pinner. Det er nok av pinner i trollskogen vår. Han får ikke lov til å tygge på dem, for det kan sette seg fliser mellom tenner og små pinner oppi gommen. Det har vi opplevd, og det er ikke noe gøy. ♦️
Men tilbake til kulda og veden.
Har endelig fått teken på oppfyringa i peisovnen. Hadde en del oppstartsutfordringer i fjor og forrige år. Men nå har jeg skjønt det. Og da blir jeg både letta og varm. Og det viser seg at Barney også setter pris på varmen fra ovnen. Skulle tro at det vart for varmt med den krøllepelsen, men neida. Legger seg foran ovnen, han, og koser seg i varmen. Og der er det skikkelig hett. Skjønner ikke at han orker. For med den pelsen tåler han jo også de mange kuldegradene som er utafor veggene våre.
♦️
Jeg vet garantert at han elsker den varmen, for når jeg ikke fyrer opp i ovnen, ligger han aldri på gulvet akkurat på den plassen.
Og han blir som tidligere nevnt ikke gutten i røyken lenger, for a mor klarer å fyre opp uten at det blir røyk i rommet og alarmen går. Kanskje han liker å se på flammene også, slik som jeg gjør? Skeptisk skattejeger? Det har ikke akkurat vært lett. Stolt fyrbøter blitt enda flinkere.
Fredagsfølelsen er vel ikke helt som den engang var. Ikke noe galt med det, men da jeg var i arbeid på apotek, var det alltid litt forskjell på ukedagene. Søndag var det fri. Lørdager jobbet jeg av og til. De andre dagene var det som regel arbeid. Dagene blir mer like nå som jeg er pensjonist. Men så absolutt ikke ensformige og kjedelige av den grunn. Det er bare det at jeg kan velge å gjøre forskjellige ting stort sett når det måtte passe meg, uavhengig av om det er hverdag eller helg. Et privilegium som gir en deilig frihetsfølelse.
♦️
Som på fredagen da jeg igjen tok den 20 minutters spaserturen ned til stedet hvor det arrangeres damelunsj en gang i måneden. Har skrevet om det før, og kommer nok til å gjøre det igjen. Kanskje. Jeg hadde en koselig nabo som følge.
Storkoste oss denne gangen også, vi. Før vi labba hjemover, stakk vi innom Apote1 og handla litt nødvendige ting. Begge hadde tilfeldigvis ærend der. Da fikk vi gjort det også. Vel hjemme vart det enda en tur. Denne gang med krøllen min, Barney.
♦️
Videre litt huslige gjøremål, grøt til middag, litt TV-titting, blogging og lesing av noen sider i den nyinnkjøpte boka for neste boktreff. Ny kveldstur med Barney, litt puddel-pelsstell og så senga. Det var vel stort sett det som skjedde denne fredagen, og det var akkurat passe, synes jeg.
♦️
Bestilte forresten julegave på nettet til Eldste barnebarn. Lettvint, for datter sender link til ønsket julegave, slik at jeg kommer rett inn på bestillingssida. Kan ikke bli enklere. Etter hvert kommer pakka på døra.
Jo flere slike linker jeg får, dessto bedre. Jeg er nemlig ikke flink til å finne på julegaver til alle de som skal ha det. A for…… Like vanskelig hvert år.
Barney liker utfordringer Og spennende, nye opplevelser Her er han på glattisen
En fredagsmorgen
I november
Trygt for ham som er så lett Vært verre med meg, tenker jeg Han klarer seg bra på glatta Med fire lodne bein som sklir avgårde Med meg trygt på land I andre enden av den oransje langlina
Jeg var der på bursdagen min for noen dager siden. Hadde litt tid før lunsjen med barna, og ruslet bort til lystunnelen. Den befinner seg ved Spikersuppa, og nær Nationalteateret og Teaterkafeen.
♦️
Jeg har lest og sett bilder av denne i flere år, men aldri opplevd den sjøl. Ikke den beste tida på døgnet å besøke den, for klokka var bare litt før 12, midt på dagen, og lysene kom ikke fullt til sin rett.
Men denne portalen er såpass Instagramvennlig at det har vært produsert mange bilder herfra, som jeg har sett tidligere år, og da helst tatt i kveldsmørke.
♦️
I tilknytning til lystunnelen er det bygd opp et Vinterland som eksisterer mellom 11.november og 31.desember i år.
Jeg gikk kun att og fram i lystunnelen før jeg vandret til Teaterkaféen for lunsj. Men jeg kan tenke meg å ta en tur ned dit igjen en gang det er mørkt. Da er sikkert alle salgsbodene åpne også. Julemarked, pariserhjul og lysfest er stas i førjulstida.
♦️
På Internett fant jeg dette: Jul i Vinterland og Oslo har posisjonert seg som en viktig juledestinasjon både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Siden 2015 har Jul i Vinterland etablert seg raskt som et av Europas ledende julemarked og turistdestinasjoner i adventstiden. Visjonen er å bli Nordens mest besøkte juledestinasjon.
Da ble det jammen bursdagslunsj på meg i år. Takket være barna mine. Jeg får ikke lov til å «liste meg» gjennom bursdagen min av dem. Så da vart det slik at vi møttes på erverdige Theatercaféen. Vi kom fra hver vår kant. Sønn kom gående fra jobb, Datter kom med T-bane og jeg med trikk.
Det var bestilt bord klokken 12 og vi hadde 2 timer på oss. Burde være nok tid for lunsj.
♦️
Jeg valgte Skagenrøre med løyrom….og toast. Datter spiste en tartar og Sønn valgte stedets gode, grillede osteburger.
Koste oss veldig, vi. Og maten smakte. Veldig hyggelig å kunne dra en kort tur hjemmefra for å spise lunsj med barna mine på en vanlig mandag. Kaller det en vanlig mandag, jeg, sjøl om det viste seg å være bursdagen min.
Og før vi dro hjem, fikk vi tid til en kaffekopp og et bløtkakestykke også.
Jeg fikk lunsjen i bursdagsgave av Sønn, og om ikke mange dagene vil de ha mer feiring her hos meg. For det viser seg at barnebarna også vil være med på mommo sin bursdag, og da skal jeg få bursdagsgave av Datter med familie også.
♦️
Så da må jeg akseptere det…..feiring altså. Og jeg kommer til å servere middag med dessert, tenker jeg…..
Sjøl om jeg ikke egentlig vil ha så mye oppstyr rundt denne bursdagen, er det nå skikkelig koselig at det er såpass mange som vil feire meg. Og det er uansett alltid koselig å finne anledninger til å treffes.
Og jeg bør absolutt sette pris på den alderen jeg har oppnådd.
Så det er kanskje greit å kunne feire livet på denne måten?
Tok en del bilder, og viser deg et lite utvalg her på bloggen.
Jeg har vært på Theatercaféen en eller to ganger tidligere, men det er mange år siden. Det er mange restauranter å velge blant i Oslo, og en god del av dem bør prøves, men tror nok ganske sikkert at jeg kommer til å besøke dette stedet senere. Fin beliggenhet er det også, sett i forhold til trikkeruta mi.
Et innlegg fra 2019 om bursdagen min: Så var det bursdag igjen, da. På vei til bursdagslunsj.
På vei til lunsj med Datter og Sønn. Bursdagslunsj. Jeg er ikke fan av å feire min egen bursdag. Andres er veldig OK. Men så har det seg slik at jeg ikke får lov til å «skli lett» gjennom bursdagen min uten markering.
Så må bøye meg for det. Datter foreslo derfor lunsj på sjølveste dagen. Helt greit. Og det viste seg å bli kjempekoselig. Jeg takker henne for forslaget, og at det vart gjennomført😉 Jeg kommer tilbake med bilder og rapport fra sjølve lunsjen.
♦️
Først måtte jeg komme meg dit. Slettes ikke vanskelig og heller ikke langt, nå som jeg bor så lettvint til i hovedstaden. Har skrevet om både trikk og buss og den slags før her inne på bloggen, men kan ta en runde til.
Det vart som vanlig trikk, buss for trikk, trikk og enda en trikk før jeg nådde målet. Denne «buss for trikk»-greia er fordi de jobber med utbedring av trikkespor og området rundt, fram mot sommeren. Her er forresten et bilde av det:
Nede i Bjørvika gikk jeg av en trikk og hoppa på en annen noen minutter etterpå. Toppbildet og to av de andre er tatt på den holdeplassen. Har skrevet tidligere om det å bruke panoramafunksjonen på kameraet i telefonen min. Det rakk jeg å teste på nytt da jeg sto og venta på trikken. Du ser det spesielt godt på det øverste bildet, hvor jeg har fått med både gatenivå, toppen av bygget og taket på trikkeholdeplassen.
Artig funksjon som jeg kommer til å bruke mer framover. Trikk og buss og trikk og…. Hopping både her og der for Barney
Jeg har ikke vært flink nok til å lese skjønnlitteratur de siste åra. Det er så mye annet å lese, så mye å se på TV og enda flere andre ting som skjer.
Dårlig unnskyldning, men slik har det vært.
Det å bli «tvunget» til å less en bok er slettes ikke dumt, når det ender opp med en festlig samling av folk som har lest samme boka. Frivillig og festlig tvang, vil jeg si.
♦️
Da vart det en slik kveld for ikke lenge sida.
Boka var ferdiglest både av meg og de andre på forhånd, og vi var klare for samling.
Det var min aller første inntreden i denne bokringen. Det viser seg at de starter med å diskutere boka. Det er veldig lurt har de funnet ut, for ellers kan det fort skli ut med alskens temaer etter hvert som kvelden skrider fram med såpass mange snakkesalige damer, samt god mat og drikke.
♦️
Vi var flinke og fikk diskutert boka.
Den heter «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg. Har du lest den?
Jeg kan gi en kort innføring, hentet fra baksida av boka.
«Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagpladsen. Han har ikkje mer tid igjen. Det er på tide å fortelje.» Jeg er enig med bokanmelderne som blant annet sier:
«Et uhyre sterkt portrett og et intenst familiedrama»(Marta Norheim, NRK P2)
«Denne tettvevde, thrilleraktige romanen om kjærlighet, vold og protest må være noe av det beste Tore Renberg har skrevet»(Anne M. K. Prinos, Aftenposten)
«Mørkt og troverdig» (Ellen Lauritzen, Dagens Næringsliv)
♦️
Konklusjon: Veldig bra bok som er intens og spennende til siste side. Språket er nynorsk. Kun 165 sider, og forfatteren får fram Tollak sine tanker på en kortfattet, fin og lettlest måte. Tollak sa heller ikke mye, så det kommer godt fram. Korte avsnitt er det også.
♦️
Det vart ikke mindre koselig utover kvelden, for deilig mat og drikke vart som sagt servert. Du ser litt av det på bildene. Til slutt vart det bestemt hvilken bok vi skal lese til neste gang vi treffes. Da møtes vi hos en av de andre. Blir nok min tur til å være vertinne etter hvert også, men ikke ennå…..
Avslutta i passe grei tid, for Barney-gutten min måtte få kveldsturen sin før vi la oss.
Her har du link til et par av de forrige blogginnleggene mine: Bodyguard Barney og barnebarn. Levende fotvarmer og panoramatesting.
Hun har alltid en som passer på seg, Yngste barnebarn, når hun er på besøk hos meg. Puddelen er nesten alltid i bånd når vi går på tur. Barney har både kort og blått bånd, mellomlangt og grønt bånd samt 15 meter oransje langline. Det er den siste vi bruker på vanlige turer i skogen og på sletta. Jeg pleier alltid å holde i andre enden, med få unntak. Og det er blant annet når ett eller begge barnebarn er med oss på tur. Da kan lett båndet slippes. Han sleper det bare etter seg. Ingen fare for at han plutselig stikker av til ting som er mer spennende enn oss. For barna er så viktig for ham at han fotfølger dem. Se bare på bildene. Hun har faktisk sin egen bodyguard, Yngste barnebarn. Puddelen Barney. Hvorfor? Hvordan? Kan være for at det er mulighet for mer spennende aktiviteter med barna i nærheten. Litt mer sprett og hopp og tjo og hei….som jo også puddelen setter pris på. Kan fort bli litt kjedelig for en aktiv puddelgutt med meg i hæla til stadighet. Skjønner det godt, jeg. Dessuten tror jeg faktisk det er et element av vakthold også. Altså bodyguard. Han vil passe på henne. Uansett grunn, så er det hyggelig for begge parter viser det seg. Og litt enklere for meg også, som slipper å aktivere ham og passe på ham. Det er nok egentlig en krevende jobb for ham, for blir alltid ekstra sliten og trøtt etter en dag eller døgn med barnebarn på besøk.
