Det er ikke tvil. Ingen grunn til å stille et slikt spørsmål hverken i overskrifta eller andre steder. Man skal alltid holde det man lover. Og hvis man absolutt ikke får det til, må det være en skikkelig god grunn i tillegg til en ydmyk og bra forklaring. Men jeg slipper det. For nå holder jeg det jeg har lovet. I innlegget jeg har linket til her lovet jeg å komme tilbake med oppskrift på sjokoladekaka: Så var det bursdag igjen, da Så den skal du få her snart. Det er hundrevis av oppskrifter på sjokoladekake, og jeg har prøvd mange opp gjennom. For denne type kake har alltid vært en vinner i barnebursdager for Sønn og Datter opp gjennom, og etter hvert også for barnebarna. Men altså forskjellige oppskrifter. ♦️ Nå var det Sønnen som hadde bursdag, og sjøl om han er godt voksen, ønsket han sjokoladekake. Jeg har funnet en oppskrift i et ukeblad som jeg er nesten godt fornøyd med, og som jeg har brukt et par ganger, men med litt endringer for å få den bortimot perfekt. Den brukte jeg nå også. Jeg tenker at det som gjør den så saftig og god, må være bruken av kefir/kulturmelk. ♦️ Her er oppskrifta: Smeltet 250 g godt smør i en kjele Avkjølte litt og helte oppi 6 dl kefir (el. kulturmelk) I kjøkkenmaskina pisket jeg 4 egg med 500 g sukker. Helte så smør/kefir-blandinga oppi eggedosisen. Veide opp 450 g hvetemel. Siktet dette i røra sammen med 1 ss natron, 2 ts vaniljesukker og 6 ss bakekakao. Rørte forsiktig til alt var godt blanda. Kledde den store langpanna med bakepapir og helte oppi røra. Satte inn nederst i ovnen på 200 grader. Var ferdig stekt etter 20 minutter. ♦️ Mens kaka avkjølte seg, laget jeg GLASUR: 200 g mykt meierismør vart rørt sammen med 500 g melis, 2 ts vaniljesukker, 2 ss kakao og 2-3 ss sterk kaffe. Da kaka var avkjølt nok, smurte jeg på sjokoladekremen. Denne gangen pyntet jeg med seigmenn og Nonstop. ♦️ Og her setter jeg inn linker til tidligere sjokoladekakerelaterte innlegg:
Lite ante jeg den gangen at dette bildet kunne bli aktuelt å bruke i et blogginnlegg en gang i framtida. Nå rota jeg det fram fra arkivet. Vart vel knipsa sånn cirka mellom10 og 15 år sida, kan jeg tenke meg. Ikke at jeg hadde fortjent en plass på pallen den gang. Hadde ikke gjort noe som helst slags innsats for å havne oppå der; bortsett fra at jeg var så frekk å klatre opp der, da. Denne pallen sto bare henslengt bak et gammalt hus, som du ser. Husker ikke en gang hvor det var. Men altså. Nå passer det, synes jeg. Ikke akkurat ubeskjedent det jeg kommer til å skrive nå. Heller litt sjøldiggende og navlebeskuende. Men det er ikke «hver dag» jeg inntar førsteplasser. Faktisk aldri skjedd, tror jeg. Men altså nå har jeg erobret førsteplassen på topplista til Blogg.no for 3. døgn på rad. Aner vel egentlig ikke hvordan jeg har havna der, men mistanken går mot ei viss eplekake. Jeg setter inn linker til tidligere innlegg nederst slik at du kan skjønne litt mer. Og jeg tenker som så at dette varer nok ikke evig, så får nyte og skryte mens jeg kan. Plutselig faller jeg ned igjen med et smell. Ser tendensen allerede. Første sjokkdagen hadde jeg 6771 sidevisninger på ett døgn. Andre døgnet var det 5770, og i dag midt på dagen vart det oppdatert til 3094 sidevisninger. Så du ser tendensen. Men likevel artig at jeg ikke faller brått ned, da. Og litt overraskende. Endelig en forklaring? Hva i all verden? Ro deg ned litt nå, kjerring. Eplekaka som overrasket Og tallene på min tredje dag på «pallen»
Alltid en mulighet for sosialt samvær på den ene eller andre måten, hvis man både vil og har mulighet. For meg er som regel begge kriterier aktuelle. Jeg vil ikke se på meg sjøl som supersosial, men har blitt mer og mer slik med åra, vil jeg si. Det gjelder særlig i nabo- og vennesammenheng. For familiesosial (et nytt ord?) har jeg vel stort sett vært opp gjennom. Det var familien det gjaldt denne gangen. Sønnen fylte år og det endte opp slik at vi skulle feire det litt her hos meg. Han har ofte vært på jakt på bursdagen sin de siste årene, så det har ikke blitt feiring på sjølve dagen, og noen ganger ikke i det hele tatt. Men gave har han alltid fått så klart. Veldig hyggelig at det passet for både Sønn, Datter, Yngste og Eldste barnebarn.
Hadde ikke store kravet Sønnen da jeg spurte hva jeg skulle servere. Sjokoladekake, sa’n. Vart helt varm om hjertet og nostalgisk, jeg, for han ville ha sånn god, gammeldags barnebursdagskake med Nonstop og seigmenn. Helt overkommelig ønske. Men litt for enkel servering kanskje klokka seks på kvelden? Kanskje han burde få servert litt bobler i form av champis også? Var ikke noe dumt forslag det, skjønte jeg. Er da tross alt godt oppi 30-åra, gutten. Men så balla det på seg for a mor. Champanje og sjokoladekake er vel ikke den beste kombinasjon? Så jeg kjøpte inn litt andre ting også. Du ser noe av det på bildet rett over her. Det vart godt mottatt. Og så gjorde vi det slik som kanskje er det mest korrekte. Vi tok sjokoladekaka til slutt. Det var ikke akkurat en liten porsjon jeg hadde stekt, så du skjønner sikkert at dette vart mer enn nok for 3 voksne og 2 små. Jeg er nok ikke den mest standhaftige når det gjelder å stå i mot slike fristelser i huset, så jeg sørget for at de alle fikk med seg rikelige porsjoner hjem. Enda vart det igjen litt som jeg putta i fryseren. Og sjokoladekaka? Den kan du godt få oppskrifta på i neste innlegg. Har skjønt at kakeoppskrifter «selger godt» på blogg av en eller annen merkelig grunn, så prøver igjen i morra Eplekaka som overrasket
Et rolig og harmonisk bilde fra skogen «vår» er ikke å forakte i denne stund. Må nemlig roe meg ned litt, tenker jeg. I hvert fall før andre forteller meg at jeg må gjøre det. Og det er altså DENNE kjerringa, altså underteggnede, det gjelder, og ingen andre kjerringer. «Den o store, prominente toppblogger», Allan, kommenterte spøkefullt at jeg måtte passe meg for ikke å bli så høy på meg sjøl som han vart den gangen han tronet som nummer 2 på bloggtopplista Her er forresten link til Allans blogg : Allansverden Nå har det seg altså slik at jeg plutselig, til min forskrekkelse, oppdaget at jeg var nummer EN på denne topplista til Blogg.no. Hvordan i helsike kunne det ha skjedd? Måtte være noe feil med statistikken til Google Analytics, tenkte jeg. Har jo ikke vært helt normal de siste månedene disse tallene, så man vet jo aldri. Så analyserte jeg litt sjøl, da, og fant ut at det måtte være det innlegget om eplekaka dagen før som hadde gått bananas og viralt. Har opplevd det før at kakeoppskrifter er populært, men SÅ populært? Hva i all verden. Eplekaka som overrasket Er det ikke egentlig litt betenkelig og nifst at et så enkelt emne skal vekke så stor interesse? Tenk på alt som er mye viktigere enn dette…. Men altså tronet jeg på toppen i går, og gjør det faktisk også i dag. Får nyte så lenge det varer, uten å sveve alt for høyt over bakken. Varer nok ikke lenge, for snart blir eplekaka glemt, og greit er det. Men så klart…..uansett hyggelig å synes….og å bli lest. Det var en annen blogger som tipset meg om at jeg lå som nummer en i dag også. Her er hans blogg: Mestro06
Så var vi en tur i håndballhallen igjen. Denne gangen var det Dattera som skulle spille, og Yngste og Eldste barnebarn og mommo, altså meg, holdt oss på tribunen. Det er på nivå bedriftsidrett, så ikke mange tilskuere. Men jeg var da i hvert fall ivrig med applausen da hjemmelaget skåra mål. Litt verre med de yngste tilskuerne rett nedafor meg, som du ser på bildene. De var til tider mer interessert i iPaden sin og det som foregikk der. I hvert fall i de øyeblikkene da jeg tok bilder. Bortsett fra Yngste som filmet mamman sin i aksjon på banen. Er ikke stor nok til å ha egen telefon, for å nevne det sånn kort innpå, men lånte telefon for anledningen. Kampen var bra den, sjøl om laget jeg holdt med tapte med 2 mål denne gangen. Neste gang vinner de nok, tenker jeg… Og gårsdagens innlegg linker jeg til på slutten, for da var det litt skryteanledning: Endelig en forklaring? Hva i all verden
Sjokkartet opplevelse, men av det positive slaget. Trodde ikke mine egne øyne da jeg oppdaga plasseringa på topplista i dag, sånn midt på dagen. Det var faktisk et par medbloggere som gjorde meg oppmerksom på det, i kommentarfeltet. Hva skjer? Fant ut at gunnen måtte være det blogginnlegget jeg publiserte i går om den fantastiske eplekaka Eplekaka som overrasket Ja, helt riktig….innlegget het faktisk dette. Og jeg vil si at ikke bare overrasket kaka med å være bedre enn forventet. Den ga uventede resultater på bloggtopplista også. Artig. Nummer en, da gitt. Kan umulig være riktig, tenkte jeg. For har jo vært mye tull med statistikken den siste tida. Men nå troner jeg i hvert fall der i et døgn. Supert. Så blir det vel mer normalt igjen i morra, tenker jeg. Endelig en forklaring?
Der kom det! Forklaringen på hvordan den nye statistikken virker. Denne meldingen poppet opp på skjermen min i går da jeg var så vidt innom bloggen min. Og den fikk sikkert du også, hvis du er blogger på Blogg.no, slik som meg. Jeg var opptatt med andre ting akkurat da, så rakk ikke å gå inn å sjekke FAQ på framsida av Blogg.no, men nå har jeg gjort det. I hvert fall sett litt. Skal studere nyhetene mer litt senere i dag. Uansett interessant. Fikk svar på mye av det jeg har lurt på allerede da jeg var kort innpå. En annen rar ting, omtrent samtidig, var at tallene mine raste i været inne på «sanntid» i Google Analytics-statistikken. What? Så høyt tall på 30 minutter har jeg vel aldri hatt? Nå kan dette være tilfeldig. Ikke sikkert at det har med oppdateringen av GA å gjøre, for i går hadde jeg nemlig et innlegg om ei eplekake som viste seg å bli umåtelig populært. Kanskje det var grunnen? Det vil vise seg på Topp100-lista i dag når den oppdateres sånn midt på dagen omtrent. Blir spennende. Jeg får si som jeg har sagt før. Det er vel matblogger en burde ha vært Men det blir for ensformig og dristig for meg som hverken er baker eller kokk, så fortsetter som jeg har gjort, tenker jeg.
Litt på etterskudd her igjen nå, men blir som regel slik her på bloggen. Jeg representer ikke et mediehus som må være raskt ute med nyheter heldigvis. DET stresset orker jeg ikke. Og da blir det som det er. Søndagsnyheter kommer på en tirsdag for eksempel. Slik som her. Ikke at det er en voldsom nyhet. Vil ikke narre deg. Det er heller en liten rapport fra vårt enkle liv borti høgget her. Det var Yngste barnebarn som som også var med på morgenturen på søndag. Hun hadde debutert som hundefører dagen før. Det kan du lese om her: For første gang Med nytt antrekk og nye muligheter for opplevelser, trasket hun gjennom skogen og opp mot sletta. Og jeg hang med. Der var geitene på beite. Gikk bra for Barney å nærme seg denne unge geita. Ikke så kampvillig som de voksne. Altså en fin opplevelse for alle. En litt mer skremmende opplevelse var det den gangen jeg skrev om tidligere: Risikabel nærhet med geiter Konklusjonen etter denne morgenturen må nesten bli at det var som overskrifta tilsier. Ganske så normalt. Men hva er normalt? Ingen av turene våre er like, sjøl om vi noen ganger går samme ruta. For det skjer jo ting underveis. Og sjøl om det er små hendelser, gir det krydder i hverdagen.
I går skrev jeg om den søte lunsjen og blant annet eplekaka som vart servert på terrassen min på den solfylte lørdagen. Der lovet jeg å komme tilbake til hvordan jeg laget kaka. Liker du søt lunsj? Jeg bruker ofte Internett når jeg søker oppskrifter nå for tida. I gamle dager brukte jeg kokebøker og utklipp fra ukeblader og slikt. Jeg har fortsatt en perm med slike utklippsoppsktifter, og denne bladde jeg i på fredagen. Det var fordi jeg skulle lage eplekake. Hadde fått en del epler av en nabo. Da måtte det bare bli produksjon av eplekake, tenkte jeg. Eplekakeoppskrifter finnes det mange av, og det viste seg at jeg også hadde en del i den permen min. Forholdsvis like alle sammen. Men i latskapens øyeblikk ville jeg velge den enkleste. Slapp til og med å bruke kjøkkenmaskina. Så da vart det slik. Litt skeptisk, for framgangsmåten så rar ut, men tok sjansen. I stedet for den vanligste startmetoden med å røre smør og sukker hvitt, skulle smøret smeltes i en kjele på plata, sukker tilsettes og røres inn, for så å tilsette egg oppi denne smørja. Jaja. Målte opp mel, bakepulver og vaniljesukker og siktet dette oppi smørblandinga i kjelen. Ferdig. Litt for enkelt? Ville vise seg. Oppskrifta i Hjemmet: 225 g smør 5 dl sukker 4 egg 4,5 dl hvetemel 1 ss vaniljesukker 3 epler 1 ts kardemomme perlesukker til toppen Forvarm ovnen til 175˚ Smelt smør i en stor gryte og avkjøl noe. Rør inn sukker og egg og bland til en jevn røre. Sikt inn mel og vaniljesukker og bland til en klumpfri røre. Hell røren i bakepapirkledd langpanne 30 x 30 cm Fjern kjernene fra eplene og del i tynne båter. Fordel eplebåtene utover kaken, dryss over kardemomme og perlesukker. Stek midt i ovnen på 50 minutter. Slik var oppskrifta, og omtrent slik gjorde jeg. Bare omtrent. Stusset litt over at det ikke var nevnt bakepulver ……Putta for sikkerhets skyld oppi ei teskje av dette, jeg. Kanskje trykkfeil i oppskrifta? Vet egentlig ikke….. Uansett, så vart det en deig som kunne fylles oppi form. Så oppdaget jeg at jeg ikke hadde en form som var 30 x 30 cm. Hm….Må nok kjøpe meg det. Den store langpanna ble for stor. Fant i stedet to runde kakeformer og fordelte røra i disse, for så å dytte eplebåter nedi. Så fort at 3 epler som var foreslått i oppskrifta vart for lite etter min mening, så kutta opp to til. Strødde på perlesukker. Men så foretok jeg nok et avvik fra oppskrifta. Litt kardemomme var jo greit nok, men er det ikke godt med kanel, da? Dryssa på en god del av det også. Så vart det spennende da kakene var ferdig og det skulle smakes. Det var da vel ikke så verst? Det ble overraskende nok kjempegodt. Den rare prosessen med å smelte smør og sukker gjorde nok susen. Det ble en karamellisering under eplene. Nydelig og saftig i tillegg. Dattera ga også tommel opp for denne eplekaka, og jeg kommer til å bruke denne oppskrifta mer. Men så kom jeg nå på en annen fin eplekakeoppskrift fra i fjor. Den må også prøves igjen. God på en helt annen måte: En ny oppskrift på eplekake
På lørdagen hadde jeg besøk av barnebarn. De skulle overnatte til søndag. Yngste kom først sammen med mamman sin. Og da inntok vi et søtt måltid på terrassen før mamman dro hjem og Yngste ble igjen. Liker du søt lunsj? Etter det søte måltidet var det tid for tur nummer to for Barney den dagen. Og igjen bar det til skogs. Vanligvis er det jeg som styrer bevegelsene hans ved å holde i andre enden av båndet, men nå følte jeg at tiden var kommet for en endring. Yngste har blitt såpass stor at hun klarer dette fint, tenkte jeg, i hvert fall hvis jeg holder meg i nærheten. Han kan jo få noen plutselige innskytelser om å hilse på både mennesker og andre hunder, så greit å ha kontroll. ♦️ Han elsker ekstra godt å være sammen med de små i familien. Holder seg i nærheten av dem både ute og inne. Yngste har blitt skolejente og stor nok til å ta ansvar for puddelen på tur. I hvert fall med meg i samme følget. Så da vart det bestemt at NÅ var tiden inne for at hun skulle være sjefen på denne turen. For første gang. Og det gikk kjempebra. Både i skogen uten folk og bikkjer og oppå sletta og gangveien hvor vi møtte flere utfordringer. Prøven ble bestått. Så dette kan hun få gjøre mer. Og jeg kan traske med henda i lomma bak. Da kan jeg lettere få tatt bilder også, med begge hender fri. Tjo hei med barnebarn og Barney
)
