Lunsj og lunsj, fru Blom, kan jeg si. Det var i hvert fall på den tiden hvor en sen lunsj kan fortæres. Jeg hadde i hvert fall ikke spist «ordentlig» lunsj i forkant av det jeg skal fortelle om nå. Ordentlig lunsj er vel mat som ikke er særlig søt. I hvert fall ikke bare søt. For da heter det nok ikke lunsj, hvis man skal være korrekt og følge kostholdsrådene. Kanskje ettermiddagskaffe heller? Da kan man spise søtt…. til kaffen. Dette var i tretida en vakker solskinnsdag i september. Nærmere bestemt sist lørdag på terrassen min. Datter inviterte seg på «kaffe», ja, så egentlig helt etter boka med søtt. Men for meg ble det altså lunsj, og den vart søt. Jeg pleier som regel alltid å ha vafler i fryseren. Lager opp en god del når melk-, rømme- og yoghurtrester i kjøleskapet skal benyttes. Kaster veldig sjelden mat. Disse vaflene er lette å tine opp ved behov, og nå vart det en slik anledning. Og etter at jeg skaffa meg airfryer, blir det enda lettere å tine. Tinte på forhånd en boks med jordbærfrysetøy også. Godt på vafler. Dagen før hadde jeg bakt eplekake. Sammen med krokanis blir det perfekt kaffemat. Solo til Yngste barnebarn, da. Kremen på boks benytta vi oss ikke av. Iskrem var best. Koste oss stort den tida treffet varte i nydelig septembersol på terrassen. Måtte det bli flere muligheter utover. PS Den eplekaka vart bedre enn forventet, så jeg vil vise hvordan jeg laget den, i et eget innlegg🙋🏼♀️
Så var det alle de koselige naboene igjen, da. Setter så pris på det sosiale felleskapet her jeg bor. Det kan være en enkel prat i forbifarten på tur ut eller hjem. Det kan være samling på tunet eller hjemme hos noen av oss. Eller vi treffes på champislunsj i bydelssentrum. Eller i bokring. Og vi er ikke egentlig en fast gjeng, for noen ganger er det få og andre ganger flere, etter som det passer. Ukomplisert og greit. Vi tar det som det kommer. ♦️ Så var det en sånn happening igjen, og med relativt kort varsel. Noen av oss troppet opp hos en nabo ingen av oss hadde besøkt i hjemmet hennes før. Vært mye sammen ellers, da. Vi var invitert. Enkel sammenkomst med litt bobler og snacks, sa hun. Tok med meg ei flaske under armen da jeg gikk, for ville jo ha en vertinnegave første gang jeg var i stua hennes. De andre hadde også med seg diverse. ♦️ Hovedgrunnen til invitasjonen var at hun blir bortreist en måneds tid. Og det er ikke et hvilket som helst sted hun drar til. Ikke ferie, for å si det sånn. Hun er pensjonert operasjonssykepleier og har frivillig tatt på seg et oppdrag på sjølveste Gazastripen. Skal jobbe på sykehus der i team med andre. Min reaksjon? Ordene er sjokk, frykt, imponert og ikke minst beundring. Dette er mer enn tøft. Men hun er en tøff dame med et godt hjerte. Dette klarer hun. Vi ønsket henne vel av gårde og tar en ny samling når hun er hjemme igjen, tenker jeg.
«Oppe og ikke gråter», kan jeg si i dag med rette. I dag sto Barney og jeg opp klokka sju. Helt unormalt, for liker å ligge lenger begge to. Men hadde overnattingsbesøk av to småtasser, og vi måtte stå opp da, for ting skulle skje. Men helt greit, og ingen gråt, og det hjalp bra at morgenen allerede var ganske lys. ♦️ Fint vær på morgenturene nå om dagen. Litt kaldere i lufta, men veldig fint. Fortsatt grønn plen og grønne blader på trærne også, så ikke følelse av høst ennå. Bortsett fra temperaturen, da. Men utover dagen når sola tar, blir det sommerfølelse igjen. Spiste for eksempel både lunsj og middag på terrassen i går. ♦️ Bildet jeg har valgt er fra morgenturen i går. Alltid forskjellige de turene. Og denne dagen fant puddelen en skatt. Heller ikke uvanlig. Men fangsten varierer. Det vart et gjenglemt sitteunderlag på lørdagsmorran. Han rulla seg rundt i graset og lekte litt med det. Bar det med seg, vart lei etter hvert og la det igjen oppå sletta noen meter unna der han fant det. Og så hjem til frokost. Slik blir det nok bortimot i dag også. Kanskje en pinne blir med hjem? Og barnebarn skal være med på tur. Det er annerledes. Så får vi sjå åssen det blir videre. Klokka er blitt åtte. Vi skal snart ut….Seks plussgrader ute.
Nå må jeg rett og slett skrive av meg en frustrasjon. Jeg hadde muligheten, men benytta meg ikke av den. Igjen. Irriterende dagen derpå. Å se og lese om det på sosiale medier i ettertid gjør det ikke bedre. Det er ikke slik jeg vil oppleve det. Neste gang jeg får varsel MÅ jeg bare ta meg sammen og gjøre en liten eller stor innsats for å få det til. For å oppleve det SJØL. Ikke bare via andre. Det er egentlig en bagatell sett i forhold til alt det fæle som skjer i verden, men jeg er vel dessverre av og til, og kanskje mest alltid, «meg sjøl nærmest». Og det jeg opplever der og da er jo viktig i livet mitt. ♦️ Jeg har alltid hatt et stort ønske om å få oppleve nordlyset IRL. I hvert fall de siste 40 åra. Har til og med en gang gjort en skikkelig innsats for å få det til. Var i Tromsø i januar et år på en ballettforestilling og tenkte å jakte nordlys samtidig. Overskyet og null nordlys de 2 kveldene vi var der. De siste åra har det blitt større muligheter her sørpå også, og det er jo supert. ♦️ Har lasta ned en app med nordlysvarsel, men likevel har jeg «klart å unngå» dette himmellyset. Jo lenger sør, dessto mindre sjanse så klart, og her i Oslo er det i tillegg mye bylys som «blekner» nordlyset. Men likevel fikk jeg med meg «irriterende» bilder på sosiale medier og nettaviser i dag tidlig om at det var observert her i byen også. Men sjølsagt hadde de jeg kjenner på Hedmarken utpå landsbygda lagt ut noen helt fantastiske bilder. ♦️ Men altså, hvis jeg hadde hatt ork til å vandre ut i går kveld/natt, og kanskje tatt bilen et lite stykke for å se nordhimmelen bedre, kunne jeg vel endelig ha fått ro i sjela for dette «nordlyshysteriet» mitt. Og antageligvis hadde jeg sett det gjennom nordvestvinduet mitt også hvis jeg for det første ikke hadde vært så hekta på TV, og for det andre ikke hadde lagt meg klokka halv tolv. Vet du forresten når nordlyset var på sitt beste i går? Så neste gang det kommer varsel……😝
Solskinn på morgenen i går, og forøvrig hele dagen. Det fortsetter i dag. Herlig. Blitt litt mer høstaktig, for temperaturen er lavere enn den var tidligere i uka. Men dette er da bare normalt og greit, spør du meg. Lav sol gir vakkert lys for fotografering. Ved soloppgang og solnedgang er det optimalt har jeg skjønt. Soloppgang er for tidlig for meg nå for tida. Men det er nok ikke så veldig lenge før det blir overkommelig. Av den enkle grunn at sola står opp senere og senere utover høsten. Og nærmere jul må vi nok gå morrasturen i god tid før soloppgang, i skumringen eller mørket. Jeg tok to motlysbilder i skogen «vår» på morgenturen i går. Jeg er veldig glad for at jeg MÅ ut på disse småturene uansett vær, men sjølsagt ekstra koselig i skogen slik jeg viser den her. Stille er det der også. Og det med å gjemme sola? Må det vettu, for at den ikke skal ta fullstendig makta over bildet. Så her har jeg gjemt den først bak et blad og så bak en trestamme..
Her blir det både arkiv, gammelt og fargerikt. Søkte på «fargerikt» i bloggarkivet mitt og fikk opp innlegget jeg limer inn under her. Litt pinglete kanskje å ikke skaffe hverken nytt bilde eller tekst, men tar sjansen. Hvorfor dette stuntet? Helgeutfordring fra Utifriluft: FARGERIKT Innlegget og bildet jeg setter inn under her ble publisert 24.mars 2019:
«Og så var lille Norge på verdenskartet igjen. CNN hadde en fargerik værmelding i dag tidlig. Det blåste her på innlandet i går også, men neimen om det var noe i forhold til det de opplevde på Mørekysten. Det illustreres bra her på værkartet til CNN. Hos meg var det lunt og gult rett nord for Oslo på kartet. Mens de som hadde, og kanskje fortsatt har LILLA farge (!), opplevde været noen hakk heftigere enn meg.
Jeg hadde et innlegg i går om vindkastene her på flatbygdene: Tatt av vinden.
Så går det nå i skrivende stund heldigvis etter omstendighetene bra med passasjerene på cruiseskipet som mistet motorkraft i de høye bølgene i går. Det kunne ha gått veldig galt. De var få hundre meter fra skjær og land da de endelig fikk i gang en av motorene og etter hvert fikk ankerfeste.»
Rart bilde? Inneplanter og trær i skjønn forening. Eller? Jeg gikk utafor husets vegger og knipset et bilde mot det ene stuevinduet mitt. Og der ser du verden både foran og bak meg. Det er helt riktig at både orkidéen, Buddhaen og de grønne vekstene står innafor vinduet på spisestuebordet mitt. Men så er det speilbilde av skog, hekk og andre trær bak meg. Vart faktisk litt stilig. Så har jeg tatt to bilder inne også, som jeg viser under her. Dette vart fredagsmorgenens enkle bidrag på bloggen min. ♦️ Jeg er egentlig ganske fornøyd med løsningen jeg fant for plassering av disse plantene. For det første viser det seg at de trives veldig godt i dette nordvestvendte vinduet. For det andre er det koselig for meg å ha dem rett fram i synsfeltet når jeg sitter i sofaen. Og for det tredje gir de faktisk litt skjerm mot innsyn. Det siste er ikke veldig viktig, for ikke mange som passerer utafor der i løpet av en dag. Om kvelden når det blir mørkt drar jeg opp plisségardina uansett.
Det er blomster på planta mi. Ikke akkurat spesielt for ei plante å ha blomster, si. Men denne er litt artig, skjønner du. For dette er blomsten som dukka opp her om dagen på maisplanta mi. I mai sådde jeg popkorn og hadde ikke store forhåpninger om spiring og videre vekst. Men jammen tok jeg feil. Det spira og det vokste fort. Og hensikten med såinga var oppnådd. Jeg fikk ei dekorativ plante utpå terrassen. Et bilde fra sånn cirka starten av august ser du nederst. Men altså nå oppdaget jeg at noen stenger har blitt tykkere, og i toppen er det en raritet som helt sikkert er blomst. (Måtte Google for å sjekke.) Og hva kommer vanligvis etter blomster? Det er jo bær eller frukt, ikke sant? Skal ikke sjå bort i fra at det kommer ei aldri så lita maiskolbe eller to på planta mi om ei stund, hvis ikke frosten kommer først, da…… Jeg skal i hvert fall følge med fra dag til dag…..
Jeg har skrevet om det før. Mye natur her jeg bor i Oslo. I hvert fall kjekt å kunngjøre til folk som måtte tro at å bo i Oslo «må da være slitsomt med all den trafikken og slikt». Var noen som ymta innpå dette den gangen jeg flytta til hovedstaden for litt over 4 år sida. Bodde ikke akkurat på landet da heller, for byen Hamar var stedet. Faktisk litt landlige områder rundt der jeg bodde da også. Men ikke som her. ♦️ Ekorn ser vi daglig. Og reven stikker innom av og til, men heldigvis ikke så ofte, for den er litt skummel for små katter, bissevover og ikke minst påfuglene, endene og hønene oppå EKT husdyrpark på andre sida av den lille skogen vår. ♦️ Men så var det dagens bilde, da. Rådyrene besøker oss ofte. Og denne mora med kalv har jeg sett 2 dager på rad nå. Er her sikkert hver dag, men så klart…..Barney og jeg er ikke ute HELE tida, så de passerer nok over plenen her oftere enn vi tror. Jeg fikk tatt et bilde i går kveld, men egentlig såpass dårlig at jeg burde ha sett meg for god til å presentere det på bloggen min. Men det slapp gjennom sensuren likevel. ♦️ Ikke den kjappeste på «avtrekker’n» heller, så kunne nok ha fått bedre resultat hvis jeg hadde rukket å knipse før. Rett før dette sto de nemlig begge helt stille og så på Barney og meg på kortere avstand enn på bildet og midt utpå plenen. Men jeg rakk det i hvert fall før de forsvant inn i skogen. Bor jeg ikke i byen da? Når man må ut i nesten svarte natta. Ekornene våre
Noen timer av onsdagen er forbi. Det var ikke så mange planer i dag. Det eneste var å klippe krøllene til Barney. Og lage vafler av melk-og youhurtrester i kjøleskapet. For så å spise litt, og fryse resten. Og selvsagt alt det vanlige, dagligdagse. Og slik går nå dagen sin gang. Aldri kjedelig. Nok å foreta seg, sjøl om det ikke er allverdens planer. Våkna klokka sju i dag. Litt for tidlig, men greit nok. Sto ikke opp med en gang. Kikka litt på telefonen. Mye rart å sjekke der. ♦️ Så det vanlige morgenritualet. Rakk å snakke med snekkeren som jobber på blant annet terrassen min og en nabo som var ute da Barney og jeg gikk morgenturen. Jeg fikk to knekte hageroser av henne. Putta dem i hver sin minivase da jeg kom inn. Se bildene. Og så kom en annen nabo. Ble invitert til henne i morgen kveld. Koselig. Da var klokka blitt 10, og så mye uforutsett hadde allerede skjedd. Herlig. I postkassa lå boka jeg hadde bestilt fra Ark. Neste leseprosjekt i bokringen. «Mormors utrolige venninner» av Trude Teige. Og så måtte jeg jo se nyheter på TV. Gjør alltid det på morran sammen med frokosten og kaffekoppen. Hadde vært politisk debatt i USA i natt. Interessant å høre hva forskjellige eksperter mente om det. Kamala klarte seg bra. Heldigvis. Håper hun vinner presidentvalget. Så fikk jeg sagt det…… ♦️ Og så blogger jeg litt, da. Og leser noen andres blogger. Tar litt tid slikt også. Så nå er klokka blitt halv ett, og jeg har ennå ikke starta på de to planlagte gjøremålene. Hundeklipping og vaffelproduksjon. Men skal nok rekke det med god margin innen onsdagen er omme. Tror jeg. Nå vart det ikke mer minutt for minutt på meg heller, så var ikke bare deg det sto på angående å orke dette opplegget hele dagen😅
