Nattlys på mange måter


Sjøl om jeg bor i Oslo og ganske nær sentrumskjernen, er jeg ikke der hverken daglig eller ukentlig.
Det blir av og til når det passer seg slik.
Hvis jeg skal ut på noe spesielt.
Som da vi var på musikal på Folketeateret en kveld.
Det var foreløpig den siste gangen.
Vurderer faktisk å ta den enkle og korte turen med dit litt oftere, for mye fint å sjå på.
Godt med litt variasjon fra den vakre skogen vår.
Blir kontraster.
Spennende det.

Det er så vakre lys der nede nå.
De har ikke spart på lyslenkene på husene.

Var mye lys den kvelden, for månen bidro så godt den kunne også…..
Vart litt overkjørt…..


Gatelangs på nye veier…for meg.
Lystunnelen i Vinterland
Fin kveld på Folketeateret.

Skjermtid opp gjennom


Skjermtid er et forholdsvis nymotens ord. Det var jo ikke mange skjermer i gamledager. Og gamledager er ikke lenger tilbake enn i barndommen min. I hvert fall bar det litt gamledager. Da var det radio og fasttelefon som gjaldt. Vi fikk TV sånn cirka 1963, så vidt jeg husker. Men først opplevde jeg dette nye vidunderet hos en nabo og i vinduet på den lokale el-butikken.
For en utvikling det har vært etter dette.
Det er så klart en selvfølge for Yngste barnebarn å sette seg i min gamle gyngestol foran TV’n. Det har alltid vært TV i hennes liv. I hvert fall tilgjengelig.
♦️
Hun får se på TV av og til, men ikke så mye som hun sjøl vil.
I tillegg er det jo også mulighet for skjermtid både på telefon og nettbrett, så kan fort bli for mye. Ingen av barnebarna har telefon, da. Men derimot må jeg innrømme at jeg sjøl har en god del skjermtid. Det blir jo både TV, PC, iPad og telefon til tider, sånn vekselvis, og til og med samtidig noe av det også. 
På det nederste bildet lurer nok Barney på hva yndlingsmennesket hans, Yngste, sitter og glaner på….For ham er TV heller ingen raritet….. Alltid vært der……En selvfølge……


Om den eldgamle gyngestolen 
Det produseres stort

Melisdrysset kom til oss også


Det var natt til onsdag det skjedde.
Mye senere enn i fjor.
Men det kom forsiktig.
Slik at vi ikke skulle gå sjokk.
For like overraskende hvert år.
Sjøl om jeg har opplevd det i godt over 70 år.
Rare greier.
Fascinerende med de årstidene her nord.
Som gjør at vi får de spennende kontrastene.
Og nesten glemmer hvordan det var.

I fjor, ja.
Så kom den..og gikk
Det skrev jeg den 23. oktober i fjor.
Altså tidligere med snø i fjor.
Men slik er det jo bare.
Ikke rart i det hele tatt.
Varierer fra år til år som det alltid har gjort.

Barney begynner også å bli snø-erfaren.
Reagerte ikke noe spesielt på det lille melisdrysset i skogen på morraskvisten.

For så vidt en ukesmeny

Ikke vær redd. Jeg skal ikke bidra med enda en ukesmeny her på Blogg.no. Det er det nok andre som gjør bedre. En meny over gjøremål kalles vel egentlig heller en agenda eller ukesplan.
Vi er allerede på onsdagen, men drister meg frampå med pensjonistens spennende agenda for inneværende uke, og tar med litt fra forrige uke også, i og med at det var avtaler hver dag fra forrige tirsdag.
Ikke for å skryte altså, mens synes at jeg har et innholdsrikt liv, uten at det er antydning til stress. Bare akkurat passe.
Kjeden av sammenhengende aktiviteter starta i forrige uke:

  • Tirsdag med tannpleierbesøk
  • Onsdag med rørleggeravtale og middag på byen med Sønn og Datter
  • Torsdag med barnepass på kvelden
  • Fredag med Champanjelunsj og Teaterbesøk
  • Lørdag med barnepass og overnatting
  • Søndag med barnepass
  • Mandag så Yngste barnebarn og jeg på Datters håndballkamp
  • Tirsdag øyelege
  • Onsdag foredrag med psykolog Sissel Gran
  • Torsdag julemarked formiddag og bokring kveld.
  • Fredag har vi time for kloklipp av Barney
  • Lørdag og søndag  ingen avtaler (foreløpig)😅

    Det er da neimen ikke synd på meg som har så mye rart å drive med i pensjonisttilværelsen. Takknemlig hver dag, jeg……
    Her følger linker til innlegg som er skrevet om det som allerede har skjedd.
    Tilbragte bursdagen med 2 rørleggere
    Staselig etegilde med Datter og Sønn
    Beklager, men kan ikke dy meg.
    Fin kveld på Folketeateret.

Ikke en hvilken som helst tirsdag

Reklame | CURLI


Jeg har mine ord i behold. Det jeg skrev i overskriften altså. «Ikke en hvilken som helst tirsdag». Klart ikke det. Ingen dager er hvilken som helst. Alle er forskjellige og unike. Også tirsdager kan være slik. Forholdsvis normale tirsdager. Det var i går, for i dag er det onsdag.
Helt vanlig start med opphold på badet, frokost og tur med Barney i skogen.
Fikk med meg litt nyheter på TV og sjekket bloggen med statistikk og kommentarer, og publiserte morgenens blogginnlegg på IG og FB blant annet.
♦️
God tid til somling før avreise til den eneste avtalen jeg hadde i går. En time hos øyelegen midt på dagen, som forøvrig var avtalt for et halvt år sida.
Noen andre planer hadde jeg ikke. Men når jeg først skulle ta trikken til Sæter, benytta jeg anledningen til å sjå meg litt rundt i butikkene der.
♦️
Den første var bruktbutikken Twice. Interessant. Jeg fant og kjøpte den oransje genseren du ser på bildet. Skikkelig fornøyd. 300 kroner for dansk design produsert i Italia. Slettes ikke verst.
Om øyelege AMD og bruktkupp i 2023
Den gangen jeg var hos øyelegen på samme tid i 2023, var jeg også innom den butikken. Se innlegget over her.
Grue meg igjen, eller?
Og en av grunnene til at jeg går til øyelege 2 ganger i året kan du lese om via linken rett over her.
♦️
Fikk utretta mer også jeg da jeg først var i farta. Apoteket måtte jeg innom for å kjøpe mellomromsbørster til tennene, papirlommetørklær og dagkrem.
Dessuten stakk jeg innom MENY-butikken der for å kikke i hylla med tilbudsvarer (på grunn av dårlig holdbarhet). Gjorde kupp der også…..Og så trikken hjem til Barney, som heldigvis lett klarer å være alene hjemme noen få timer.
♦️
Resten av tirsdagen vart mer normal igjen, med blogging, mer tur med Barney, spising og TV-titting.
Veldig fornøyd med tilværelsen, jeg……på tirsdager og andre dager🙏🏻

Spesielt tilbud:
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
Dessuten er det mange andre  produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10
via denne linken: CURLI AeroFlow

Om november 2018, Bloglovin og litt til……

Hva rørte seg oppi huet på en ny blogger i november 2018? Kanskje mest spennende for meg, men jeg setter det nå inn her likevel, i tilfelle du gidder å lese videre:

«Min inntreden i dataverdenen skjedde vel litt før den gangen jeg meldte meg på datakurs i regi av friundervisningen i 1983. Ja, det er lenge siden.

Vi lærte å lage egne dataprogrammer (enkle sådanne) med programmeringsspråket Basic. Det var artig og interessant. Lagde enkle program til hjemmebruk. Men det viktigste var kanskje å få såpass innsikt i dataverdenen at jeg ikke ble redd for datamaskina mi!  Den eksploderte ikke hvis jeg gjorde noe feil 😉 Jeg lærte å ikke ha for stor respekt for denne nyervervelsen i hjemmet. Den tenkte faktisk ikke, selv om det kunne virke sånn. Det var et skikkelig kvantesprang i teknologiutvikling i hjemmet.

Så har jeg prøvd å følge med litt ellers på ting som har skjedd oppover i tiden, for ikke å bli hengende for mye etter. Det kom jo mobiltelefon, videokamera, videospiller, cd-spiller, fax, modem, nettbank og kodebrikker og diverse “tv-bokser” som apple-tv f.eks. Helt sikkert mye mer også, men ramser opp det første jeg kommer på. Og ikke minst alle fjernkontrollene og kodene som pensjonisten må holde styr på. Det får jeg til enn så lenge, og glad er jeg for det.

Alle disse duppeditter og nettsteder og tekniske vidundere som jeg har valgt å sette meg inn i gir vel litt hjernetrim, sånn at jeg kan fortsette en god stund med dette. Og kanskje jeg til og med kan lære meg enda mer. Masse plass oppi hjernen, vet du.

Så sitter jeg nå her i dag med bærbar PC, iPhone og TV tilkoblet diverse bokser. Alt dette for at jeg kan følge med på hva som skjer der ute. Liker det, jeg.

Sosiale medier, ja. Er jo med på Facebook, Instagram og Snapchat skal vite. Moro å utforske. Har til og med klart å lage en “underavdeling” av min egen Facebook-konto. Den heter Pensjonistgunna. Sjekk gjerne ut!

I morgen har jeg blogget i 2 måneder. Lærer noe nytt nesten hver dag angående blogging. I går fant jeg ut på infosiden inne på blogg.no at det finnes noe som heter Bloglovin`.

Wikipedia sier: Bloglovin’ er en internasjonal nettside som gjør det lett å følge favorittbloggene sine ved at man får påminnelse hver gang det kommer en ny oppdatering. For bloggere er dette også en veldig populær måte å markedsføre seg på ved å nå ut til nye lesere

Så smart, tenkte jeg, og satte i gang. Fant bruksanvisning for å lage profil inne på nettet. Var ikke helt enkelt, men tror jeg har fått det til. Nå mangler det bare å få laget en “knapp” på Pensjonistgunna sin framside på blogg.no hvor man med et “trykk” kan komme til min Bloglovin`. Mer å jobbe med altså. Tiden vil vise om jeg får det til.

Jeg har faktisk lurt på hvordan lesere som selv ikke er bloggere på blogg.no lettest kan følge med på bloggen min. Kan hende at dette er løsningen…..»

Hm, interessant…..Ikke så mye forandring å spore i forhold til holdning om diverse duppeditter og slikt ser jeg, sjøl om vi har kommet eksakt 6 år videre i tidsregningen siden dette ble skrevet den 19.november 2018.
Bloglovin-knappen fikk jeg til, og den synes godt på bloggsida mi, ser jeg. Men er det noen som benytter seg av denne funksjonen?
Skulle vært artig å vite…….
Mer om Bloglovin

Fant jeg oppskrift på Casio e Pepe?


Minner strømmer på.
Ganske fjernt å tenke på akkurat nå i slutten av november.
Jeg fikk plutselig så lyst på «Casio e pepe», denne italienske pastaretten….
da jeg kom over dette bildet som ble tatt da Datter, Sønn og jeg besøkte Roma i oktober 2022.

Mennesker og mat på Roma-turen.
Det kan vel ikke være helt uoverkommelig å lage dette sjøl, tenker jeg.
Faktisk en veldig enkel pastarett.
Og så god!
Finne en oppskrift på nettet, da:
Gladkokken om Casio e Pepe
På bildet jeg har valgt av retten fra oktober 2022, ser du så vidt min Datter også.
I oktober i år fikk jeg et snev av samme matopplevelse.
Var på restauranten Campo di Fiori i Oslo.
De hadde en egenkomponert utgave av en Casio e Pepe som de kaller «Gricia de Campo».
En stor smak og følelse av Italia

Blogging med og fra en annen synsvinkel


Rart det med vaner.
Vaner som er vonde å vende.
Det er mye sant i det.
Må bryte mønsteret av og til.
Men kan være vanskelig.
Sitte på samme sted i sofaen.
På samme plass ved spisebordet.
Også når jeg er hos andre.
Prøver å variere.
Men hjernen vil helst noe annet.
Går automatisk til samme sted.
Må aktivere hjernen for å endre.
Bør være enkelt for de fleste av oss.
Jeg klarer det hvis jeg vil.
Som da jeg skulle blogge i går.
Satte meg ved kjøkkenvinduet i stedet for i «sofagropa» mi foran puffen med Barney oppå.

Det vart rart, annerledes og fint.
Får bokstavelig talt en annen vinkling på saker.
En annen synsvinkel.
Ny inspirasjon.
En annen horisont.
Tydeligvis i det filosofiske hjørnet nå…….😜

Er da moro lell?


«November er så trist og grå, men nyttig likevel…
For nå kan barna finne på å lage moro selv.»
Dette skrev Alf Prøysen i det 11.verset i barnesangen om årstidene.
Jeg husker godt at jeg hadde rollen som november i 4.klasse på barneskolen.
Litt skremmende for meg som var så sjenert den gangen, men klarte det bra.
Og jeg var heldig som ikke hadde så mye tekst å pugge.
Mange av de andre månedene har lengre tekst.

Jeg fikk november av den enkle grunn at jeg er født i denne måneden.
«Året rundt» av Alf Prøysen
Skrev om det på bloggen i 2018 også
Noen ganger endrer jeg begynnelsen av teksten i huet mitt, og da blir det:
«November er så trist og grå, men morsom likevel……»
Den er hva jeg gjør den til.
Akkurat i dag er det sol og varmegrader.
Sommermargerittene i balkongkassene blomstrer fortsatt frodig ved siden av lynpplanger og furukvister.
En fin november har det vært, og er.

Noen ganger tåkedager som på bildene mine, men er noe fint med det også.
Mystikk og fine fotomotiver.
Og ut på tur må vi uansett.
Heldige oss…..


Fin kveld på Folketeateret


Det var nest siste kvelden med forestillingen Jesus Christ Superstar for i år. I januar neste år blir det ekstraforestillinger.
Jeg hadde ikke prøvd hardt nok for å få tak i billetter, så vart glad da Nabo E hadde en til overs og ba meg med til Folketeateret på fredag.
Trikken ned og kort spasertur til teateret.
Jeg har vært der tidligere etter at jeg flyttet til Oslo. Den forestillingene kan du lese om her:
Klarer jeg alt dette, da?
Der var det i gang.
Kan hende at du også har sett musikalen Jesus Christ Superstar enten nå eller tidligere, så handlingen kjenner du sikkert til. Jeg har sett at forestillingen har fått varierende omtale blant anmeldere, men stort sett bra, tror jeg. Jeg fant en anmeldelse på Internett som jeg setter inn her:

NRK-anmeldelsen rett etter premieren 30.august.
Den anmeldelsen bar nok preg av at forestillingen var fersk, for jeg er ikke enig i de negative punktene som vart framhevet der. Skuespillerne har tross alt jobbet seg «varme» og fått bra med erfaring i rollene sine i tiden fra 30.august til 15.november.

Jeg synes det var bra.
Vi fikk selvsagt ikke ta bilder eller video under forestillingen, så derfor er bildene mine fra før og etter.
Etterbildene er tatt under applausen.