Er jeg forberedt på det verste? Liker ikke å tenke på det verste. Jeg liker å tenke positivt, men å være realistisk og fornuftig er ikke dumt uansett. Det skal ikke skje. Jeg skal ikke få bruk for slikt. Hva da?Beredskapslager. Egenberedskap. Jeg sjekket min Instagram-feed som vanlig og fikk opp denne annonsen fra sikkerhverdag.no for et par dager siden👇
I løpet av uke 44 skal alle husstander få en reklamefolder i postkassa som gjelder egenberedskapslager. I år har de endret på noe angående mengde. Vi skal utvide lageret vårt til å gjelde en hel uke, i stedet for 3 dager som det var tidligere. DSB, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap står bak dette. Jeg gikk inn og kikket på lista på Internett, før jeg fikk den i postkassa. Vet at jeg har noe av det som står der, men hva mangler jeg? Har tidligere kjøpt 2 dunker med vann på Rema✔️ Har en del tørrvarer og hermetikk, men ikke mye. Må kjøpe mer❗️ Jeg har grill som alternativ til elektrisk komfyr✔️ Kanskje kjøpe en liten primus også❗️ Varme klær, pledd, dyner, sovepose✔️ Fyrstikker og stearinlys✔️ Ved til peisovnen min✔️ Lommelykter som går på batteri✔️ DAB-radio på batteri✔️ Batterier og oppladet batteribank✔️ Legemidler og førstehjelpsutstyr✔️ Bør kjøpe mer❗️ Hygieneartilkler (dopapir/våtservietter/håndsrit)✔️Kjøpe litt mer❗️ Mat og vann til Barney✔️Ordne mer❗️ Flere betalingskort✔️ Kontanter❗️DET må jeg ta ut…. «Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer» står også på lista. Det har jeg IKKE. Det må gjøres❗️ ♦️ Absolutt ingen katastrofetanking her i huset, men er det ikke greit å følge slike råd da? For sikkerhets skyld…..bokstavelig talt. Jeg husker at jeg fikk ei lignende brosjyre i postkassa fra DSB for mange år sida også. Det var i 2018, og jeg skrev et blogginnlegg om det: Jeg er en del av Norges beredskap? PS Etter at jeg begynte å skrive på dette innlegget, har jeg fått brosjyra i postkassa som lovet👍
Den høsten, den høsten. Jeg er så heldig å like høsten, og takk for det. Har publisert mange innlegg som roser den opp i skyene opp gjennom. Og det har den fortjent. I hvert fall de gangene den viser seg fra sin beste side i all sin fargeprakt. Passe temperatur er det også etter min smak. Noen av innleggene mine om høsten: Hva ser du? Høsttanker på en fredag Fortsatt høst sies det Og hva så? Hva vil jeg med overskrifta? Du ser at jeg raker løv. Har til og med benytta meg av min nye kunnskap om bruk av selvutløser på telefonkameraet. Testing etter «selfiekurset» med Solfrid og Mette Jeg disponerer en liten hageflekk og på den står det et høyt, gammelt og vakkert lindetre som har både nydelige blader og blomster. Dette er slettes ikke noe annerledes enn andre trær angående oppførsel om høsten. Det mister bladene sine og gjør seg klar for vinteren og etter hvert en ny vår og sommer. Jeg elsker det treet. Ingen får hogge det ned. Og derfor tar jeg jobben med å rake opp 4 sekker med løv i oktober. Jeg skrev ikke «gladelig» og «gjerne», for supermorsomt er det ikke. Men hvorfor grue seg til slikt? Det var veldig fort gjort. Brukte bare en og en halv time. Frisk luft og trening av armer fikk jeg gratis.
Jeg har skrevet og skrytt mye av denne maisplanta mi i sommer. Egentlig er det mange planter oppi denne potta, for bortimot alle maiskorna, eller rettere sagt popkorna, som ble putta oppi jorda begynte å spire. Og det gikk fort. Popkorngresset vart veldig frodig og fint etter hvert. Ett av stadiene ser du over her. Nå har det blitt høst for denne planta, som for mye annet i naturen, og i dag vart den kastet dessverre. Men da oppdaget jeg noe som kunne ligne på en maiskolbe. En litt tykkere, bladlignende greie. Kan forøvrig nevnes at det nemlig har vært blomster på planta. Det ser du også på bildet over her. Under her ser du de nyeste bildene. Jeg tok for meg rariteten og dissekerte den, og du ser hva jeg fant. Ei lita minimaiskolbe. Vanskelig å se størrelsen her kanskje, men den er ca 10 cm lang. Sjølve kolba uten trådene. Har ikke smakt på den, og vet ikke om jeg skal heller. Men artig var det.
Dette er også et liv. Det er faktisk mye slikt liv i stua mi. Blitt så mange planter her at jeg snart ikke får plass sjøl. Noen har vokst meg langt over hodet også. Blant annet ei stor palme som rekker helt oppi taket. Denne småttingen øverst her er liten. Den kan karakteriseres som en baby, men absolutt ikke nyfødt. Jeg var lenge i tvil om den skulle overleve sine første dager og uker, sjøl om jeg prøvde å stelle så godt med den som jeg kunne. Jeg har «laget» den sjøl. Kunne like gjerne ha havna livløs i søpla, men jeg tok grep. Se på bildet rett under her👇Et uhell gjorde at den fine, gamle julekaktusen min mistet flere lange grener. Veldig synd, for dette er den kjæreste planta jeg har. Arvet den etter mor og far, som igjen hadde arvet den etter min mormor. Skikkelig gammel og staselig. Så den passer jeg godt på. Se bilde av den rett under det andre. Der i full blomst. Og her et innlegg om den: Absolutt gammel og god Nederst på sida ser du den spede begynnelse av prosessen for et par måneder siden. Jeg hadde dytta de avrevne grenene oppi ei potte med jord og vannet skikkelig godt. Jeg lot det være konstant vått i jorda, sjøl om det vanligvis ikke er å anbefale for kaktusplanter, men nå skulle grenene forhåpentligvis etablere røtter, så da måtte det til. Var i hvert fall verdt forsøket. Alternativet var søppelkassa. ♦️ Så da gikk ukene, jeg passa på babyen, så til den hver dag der ved kjøkkenvinduet. Var det sneven av nye blader? Det var faktisk det. Og hvis du igjen kikker på det øverste bildet, ser du mange nye bladskudd. Jippi, kaktusen lever. Og jeg har fått en ny plante. Men OBS, jeg må fortsatt passe på den opp gjennom barneårene, før den kan klare seg litt mer på egenhenhånd med kun litt vann sånn av og til, slik som hu mora borti kroken. Hu er jo egentlig mora, sjøl om a er mye eldre enn meg. Planter er fint innretta slik. Alder ingen hindring for avleggere som vokser opp.
En del av årets Høstutstilling nedi byen, eller rett og slett en hverdagslig hendelse? Eller har jeg laget stilleben på trammen? Tok for moro skyld bilde av doen rett utafor døra mi. Blitt en vane/uvane å ta bilder i hytt og pine på grunn av blogginga mi. Må jo ha bilder i alle innlegg. Så hender det at jeg lager innlegg til bilder også. Dette er i seg sjøl et ganske så absurd oppsett, men absolutt ikke stilt opp for anledningen for at jeg skulle få et litt annerledes bilde. Det bare vart slik. ♦️ Hadde rørlegger på besøk i går. For ei stund sida fant jeg ut at det var på tide å skifte ut den gamle doen som hadde begynt å krangle. Var så sliten at den av og til ikke orket å fylle seg opp igjen med vann i tanken. Du kan lese om det her: Tirsdagen vart også mye Så kom han som avtalt da bestilt WC og varmtvannsbereder hadde ankommet rørleggerbedriften. Dusjkabinettet som jeg også har bestilt, kommer senere. Kanskje like greit med utskifting sånn pø om pø. ♦️ I hvert fall……i går vart det ut med gammal varmtvannsbereder og WC, og inn med nytt. Tok noen timer dette, så mens han jobba med det nye, vart det gamle satt utafor døra mi. Doen var kulere ta bilde av enn den stygge varmtvannsberederen. Borte nå, og kanskje like greit. Han tok det med seg i bilen da han dro. Store Norske Leksikon om Stilleben
Jeg kjøpte nye reoler til kjellerboden. Måtte det etter at vannet sto 1,5 meter oppetter veggen nedi kjelleren i slutten av august i fjor. Valgte et rimelig alternativ som til og med vart frakta hjem til meg. Måtte sjølsagt betale for den tjenesten, men absolutt verdt det. Det er lenge sida jeg kjøpte disse reolene, men de har ikke blitt montert. Antageligvis en kombinasjon av at det ikke var prekært behov for dem ennå, samt rett og slett latskap. Så viste det seg etter hvert at jeg så andres innkjøp av nye reoler etter restaureringen av kjelleren. Og da angret jeg på kjøpet mitt. Ville heller ha en annen type. Kunne ha byttet, men vart for trælete. Så gikk det litt for lang tid også…… ♦️ Bestemte meg heller for å legge dem ut til salgs på Finn.no her om dagen til en pris som var 20% lavere enn det jeg hadde kjøpt dem for. Var ikke veldig dyre i utgangspunktet heller denne typen reoler, så kunne vel friste noen? Uåpna var pakkene også. Helt som nye. Var verdt et forsøk, men hadde ingen forhåpninger. Gikk ikke mer enn ei snau uke før jeg fikk napp. Personen pruta ikke på prisen en gang, og det er uvanlig etter min erfaring der inne. ♦️ Han kom på lørdagen til avtalt tid og betalte med Vipps FØR han putta pakkene i bilen. Skikkelig bra og ordentlig kar. Vippsinga funka den, og penger gikk rett inn på kontoen. Perfekt. Er så fint med den Vippsen atte….. Var vel egentlig flaks at betalinga gikk så greit egentlig, for da jeg kom inn igjen fikk jeg nyhetsvarsel om at Vipps var nede akkurat på lørdag. Men det merket ikke jeg noe til heldigvis. De hadde nok ordna det akkurat rett før vi benytta oss av den geniale oppfinnelsen. Så her vart det ikke noe problem…..
Det er ikke så ofte jeg tar bilder i regnvær. Egentlig av naturlige årsaker, da telefonen ikke er så glad i vann, innbiller jeg meg. For det er der kameraet mitt befinner seg. Gidder ikke lenger å dra rundt på et speilreflekskamera eller slikt, som jeg gjorde i gamle dager. Det blir altså vanligvis bildetaking i solskinn og til nød overskyet vær, og kanskje litt snøvær. Jeg dykket i arkivet for å finne noe som kunne passe til Helgeutfordring Utifriluft: KLISSVÅTTog kjører på med diverse billedspam. ♦️ Først ut er faktisk et regnværsbilde. Men det er tatt innenfra, godt beskyttet mot regnet utafor ruta👇 ♦️ Videre følger et bilde av en klissvåt Barney som akkurat har bada i den lille sjøen i byen Visby på Gotland i 2023. ♦️ Så er det absolutt noe som er forferdelig klissvått. Nemlig kjellerboden min og alt som befant seg inni der høsten 2023, da det var en vannstand på 1,5 meter i kjeller’n🫣 ♦️ Til slutt ser du de to bildene fra en regnfull dag i skogen vår. Til og med Barney stusser fælt på hvor stor den vanndammen egentlig er. Gotlandsturen mai 2023 Orker du mer vann?
Du ser vel omtrent hvor store disse pinnene er? De står nå oppreist på utsida av terrassen min. Hvorfor det? Jo, skal bli ved😉 Eller rettere sagt opptenningsved til vinteren. Og vet du åssen de har havna der? Jeg har faktisk tatt vare på alle pinner som puddelen Barney har tatt med seg fra skogen etter at det vart bart i vår. De fleste er mye mindre enn disse og egentlig passe til å putte i ovnen, så de har jeg lagt til side i en egen oppbevaringsboks. Og det er ikke FÅ, skal jeg si deg. Han bærer som regel med seg en pinne i hvert fall en gang om dagen. Noen er altså så lange at det må gjøres noe med dem før de kan få plass i ovnen min. De må sages. Og jeg har gammeldags håndsag. Nå har jeg altså plassert dem «lagelig til for hogg», bokstavelig talt. Tar fram saga i morra tenker jeg. Synd å kaste så fin ved som er møysommelig bært i hus. Synes ikke du det også? Skeptisk skattejeger? Den fangsten tar kaka😅 Barneys skattejakt Trøste og bære😝
Jeg vet veldig godt at jeg kan bruke selvutløseren på kameraet for å ta litt annerledes bilder enn det jeg vanligvis gjør. Men har jeg gjort det? Nei. Inntil jeg var på bloggtreffvandring med Mette og Solfrid og vart minnet på det. Takk til de fine bloggerne. Du ser av bildene at jeg testa det på terrassen min sammen med de nyinnkjøpte lyngplantene. Testing etter selfiekurset Selfiekurs med bloggerne
Her om dagen kjøpte jeg inn mange vinterherdige potteplanter. Høsttanker på en fredag De vart plassert på terrassebordet i venteposisjon. En del av sommerblomstene var fortsatt i fullt flor, så absolutt ikke aktuelt å fjerne dem, sjøl om det har blitt oktober. Jeg dreper ikke levende planter. Jeg ser at noen folk skifter uansett, men der er ikke jeg. Følger ikke kalender og dato på dette området, for å si det slik. 🌺 Men noen sommerblomster var skrantete, så de fikk «ta kvelden». Oppi hullene etter disse putta jeg nye lyngplanter. Synes det ble fint, jeg. Slik skal det få være ei stund til de hvilte margerittene også takker for seg. Da er tida kommet for flere lyngplanter til å tre fram i lyset.
Men det er spådd så mildt vær framover, at jeg tror de kan pryde terrassebordet mitt enn så lenge. De får jo både lys og vann der også. De må vannes helt til frosten kommer, har jeg lært, for at de skal holde seg fine i fargen gjennom en kald vinter. En annen sommerblomst som holder stand er den gule petuniaen på veggen rett utafor terrassedøra. Måtte du leve lenge….
Jeg lovet å komme tilbake med rapport om denne planta. Da gjør jeg det, sjøl om kanskje ikke akkurat du er spesielt interessert i å følge med på livet til disse maisplantene, eller popkorngresset, om du vil. Det er nemlig mais. Starten på livet kan du lese om ved å klikke deg inn på innlegg jeg har publisert tidligere i år. Neimen har du sett! En forvokst skapning? Som du ser av bildene så er det maisblomster fortsatt. Og de er blitt større. Om det blir maiskolber er vel heller tvilsomt, men man vet jo aldri. Det største hinderet for utvikling av maiskolber er nok frosten som er nær forestående. Nå er det spådd mildt vær i forholdsvis lang tid framover her jeg bor, men tviler likevel. ♦️ Det er nemlig også en annen grunn til tvilen. Det er alt for mange planter oppi den potta, så de beste vekstvilkår har ikke de som virkelig har tatt styringa oppi der. For det er faktisk noen som har overtaket på de andre. Større, høyere og med prangende «her er jeg»-blomst. Men jeg skal ikke røre noe som helst før jeg må. Det skal få gå sin naturlige gang. Frosten kommer etter hvert og tar de de andre sommerplantene mine også. Slik er det bare, og greit nok….
