Jeg ville anbefale andre å lese blogger som jeg sjøl leser.
Du kan lese om den første, tilfeldig valgte, her.
I dag velger jeg også tilfeldig blant de jeg leste i starten 2018, og nå i dag.
I dag er den utvalgte:
Hun har en koselig blogg med fine bilder og artige, informative formuleringer om livet sitt👍Klikk på linken og les sjøl🙋🏼♀️
Ja, det synes jeg er interessant og koselig. Artig å få innsyn i andres verden. Og jeg kan også få tips til min egen skriving.
Jeg startet å blogge i 2018.
Det første innlegget mitt var 21.september 2018.
Da hadde jeg mye å lære, så sugde til meg kunnskap ved å Google på nettet og ikke minst lese andres innlegg her på Blogg.no.
Det var litt skremmende å tenke på at noen kanskje kunne komme til å lese skribleriene mine😳, men jeg tok sjansen.
Det var artig å få tilbakemeldinger allerede på første innlegg.
Og jeg kommenterte også medbloggerne/naboene mine her inne.
Det gjorde at jeg turte å fortsette. Og jeg ble ivrig…..
Det var noen jeg hadde mer kontakt med inne på bloggen enn andre.
Og det som er artig å se nå, er at mange av de samme «naboene» er her fortsatt, 4 år etter.
Jeg tok nemlig en lang pause fra blogginga. Siste innlegget mitt i første «periode» var 10.april 2020.
De andre har nok vært trofaste hele tiden, tenker jeg🤗……mens jeg hadde pause.
Jeg ser i arkivet at jeg var «kort innpå» i februar 2021.
Det var det eneste jeg ga fra meg til Blogg.no året 2021.
Så fikk jeg plutselig for meg at jeg ville prøve igjen.
Det var 1.desember 2022. Altså ikke lenge sida, men skrivekløen tok meg, så har blitt mange innlegg siden da😅…litt for mange kanskje😝
Overskriften lover at jeg anbefaler en annen blogg enn min egen☺️😅
Jeg bruker prinsippet «tilfeldig rekkefølge», for det er så mange koselige blogger.
Jeg starter med en av de første jeg leste da jeg starta her inne i 2018:
Klikk deg inn på hennes blogg og se sjøl🙋🏼♀️ Morsom, reflektert dame med nydelige/artige tegninger, fine bilder og kloke, artige og velformulerte innlegg👍😀
Det hadde overskriften:
Litt på hæla, men bare når det gjelder blogging…
Du kan klikke på lenken over hvis du gidder å lese om hvordan 3. juledag var hos meg på Hedmarken for 4 år sida😅
Fortsatt god jul🙋🏼♀️
Og hva gjør du på 3.juledag?
I nærheten av oss finnes et lite vann, eller kanskje heller en stor dam. Denne er fin om sommeren og fin nå med is på.
Barney er glad i å vasse i vann, og av og til svømme. Men ikke svømme akkurat der. Litt for grunt.
Nå funker heller ikke vassing, for isen har lagt seg.
Men han må utpå der en tur. Og det virker som han morer seg med å skli omkring og lete etter snøballer og pinner som folk har kasta dit. Og må innrømme at jeg er en av de som kaster snøballer🤗
Han er nok ganske så sikkert uvitende om den andre firbeinte typen som ufrivillig havna på glattisen. Nemlig Bambi.
Men det var lett for meg å se likheten, da puddelen skled rundt utpå der🤗🐩
Som jeg nevnte, er det fint der om sommeren også.
Du ser bildet over her👆
Litt rart at det ikke er så veldig lenge siden det så sånn ut.
Nå er det vinter som gjelder, og slettes ikke merkelig. Helt normalt.
Sommeren virker fjern, sjøl om det er like normalt på den tida.
Godt vi er tilpasningsdyktige, sier nå jeg.
Jeg synes det er fint med de fire årstidene vi har.
Blir mer variasjon. Mer spennende.
Ikke sikkert at du er enig med meg der, kanskje?
På morgenturen med mellompuddel Barney tok jeg noen tåkebilder.
Det var på vintersolvervdagen den 21.desember i år.
Og som jeg sa:
Den dagen i året hvor det er minst dagslys.
På kvelden i 10-tida snudde det👍
Vintersolverv kan du lese om HER.
Og hvordan jeg feira at det snudde, kan du lese HER.
Det er et vakkert område vi er heldige å få gå tur i, Barney og jeg.
Men det blir liksom penere når sola skinner, eller i hvert fall når det ikke er tåke og regn.
En ting skal tåka ha. Den gir naturen et annerledes og mystisk preg……trolsk…..
Rare greier, den kakelinna.
Kommer visstnok hvert år før jul.
Blir spennende å se om det skjer i år også.
Tendenser har det vært, for var kaldt i en lang periode fram til den 15.desember.
Men så steg temperaturen.
På søndag var det bare minus 2 her jeg bor, men det er ikke helt kakelinne…..
Må nok bli varmegrader for at det skal kvalifisere for det?
Jeg skrev en forklaring på det i et desember-innlegg i 2018.
Det kan du lese ved å trykke på den blå linken i neste linje:
Se gammelt innslag KAKELINNA
For det er erfaringsmessig siste uka før jul at denne kakelinna ankommer.
I dag, mandag 19.desember, begynner det å nærme seg.
Ser på værmeldinga at det blir noen få varmegrader tirsdag, onsdag og torsdag, så da slår det vel til i år også🤗
Og da er det gjort, for blir minus igjen lille julaften🤗🙋🏼♀️
Og HOPPSANN her illustrert med et bilde av hoppbakken Holmenkollen og den hoppende glade puddel Barney; som for øvrig her er imponerende rolig og lydig ved siden av kong Olav og hans puddel.
Ikke helt nytt bilde, for nå er det snø i hovedstaden.
Merkelig nok har den rare tida fra da jeg sist skrev her inne på bloggen gått fort, tross nedstenging og koronasituasjon i hele perioden.
Nevnte periode er på hele 11 måneder, så langt….
Bra at jeg (og vi) ikke visste det da denne elendigheta starta.
På vårparten i fjor var det ikke bare korona`n som var i livet mitt. (Jeg hadde IKKE korona, men livet ble jo prega av det uansett…)
Jeg flytta til hovedstaden!
Det vet du som har lest bloggen min tidligere.
Her er det siste innlegget jeg skrev før flyttinga:
Må vel leve på gamle minner, da.
Og her et innlegg fra mars i fjor angående flytting og oppussing:
Og hvorfor havna jeg her?
Det kan du lese om i linken under her:
Jeg har sletta søka mine på Finn.no!
Syntes at jeg hadde nok annet å drive med, kanskje….
Var jo både forberedelse til flytting og salg av tidligere leilighet.
Det er ikke moro å flytte, men det er fint når en er ferdig med kjøp-og salgprosessene.
Og da flyttelasset var ankommet den nye leiligheta, var det bare å starte innredning.
Og det var da både moro….og ikke minst sysselsatte det pensjonisten 😉
Og det tar sin tid å komme i orden.
Og når en vet at en har rikelig med tid, tar det enda lenger tid……
Koselig var det. Og leiligheta var pussa opp etter mine instrukser, med farger jeg kan trives godt i.
Og så ikke minst:
Jeg er nærmere barn og barnebarn.
Sjøl om kontakt til tider må begrenses på grunn av korona, har jeg truffet dem med jevne mellomrom. Og det er stas.
Det har faktisk vært koronatid hele perioden jeg har bodd her!
Så egentlig vet jeg ikke helt hvordan det er å bo i hovedstaden.
Men så heldig jeg er som har skog, sletter og masse natur rett utafor døra!
Det har bikkja og jeg virkelig hatt nytte og glede av disse månedene.
Når det blir tryggere å ferdes rundt omkring, kommer vi til å utforske mer av byen, litt lenger unna oss….
Men for puddelen og meg er det på langt nær så store endringer i hverdagen som for mange andre i denne koronatida. Så jeg er takknemlig…..
Jeg tenker positivt og ser framover…..og snart er det vaksine å få.
Å leve på gamle minner kan være greit noen ganger, det. Men det beste er jo å leve i nuet og oppleve nye, gode ting. 
Det er påske. Langfredag i dag. Er påsken min annerledes enn den ville ha vært hvis ikke koronaviruset hadde truet tilværelsen?
Helt sikkert. Mest sannsynlig. Men kanskje ikke så stor endring som for mange andre.
Hva ville IKKE ha vært annerledes hvis situasjonen hadde vært normal?
Hva ER annerledes?
Litt trist
Men gjør det beste ut av det.
Holder kontakten via Facetime, vanlige telefonsamtaler, Messenger, SMS og Whatsapp.
Ikke synd på meg.
Jeg har folk der ute.
Får bare ikke treffe dem akkurat nå.
Best sånn.
Tar ingen sjanser.
En annen ting er at jeg ikke har tatt fram påskepynten. Kunne ha pynta for meg sjøl. Men gadd ikke å hente esken med påskepynt fra boden. Den er nemlig pakket vekk for nærstående flytting. Vet hvor den er, så hadde ikke vært umulig.
Men altså…..gjorde det ikke. Helt greit.
Her et innlegg om påskepynten.
Jeg har det faktisk bra!
Helt sikkert verre for mange andre å være i denne mer eller mindre pålagte isolasjon med mangel på sosial kontakt.
Jeg er av den type menneske som vanligvis trives godt i mitt eget selskap. Nå nyter jeg godt av den egenskapen.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Påskeeggene som barna malte for 30 år sida, ligger godt bevart i flyttekassa på boden. De kom ikke fram i år. Koselig minne. Men de er der. Neste år………
Og her er et bilde som jeg tok i fjor før påskepyntinga. De ligger, og forblir liggende, i esken sin i år…..
Palmesøndag og ikke pyntet til påske. Det er kjemperart. Tenkte ikke på det før i dag. Da jeg ser alle Facebookinnleggene med gule elementer. Ennå ikke for sent.
Det vet vi alle. Ikke til å unngå. Slår mot oss i nettaviser, sosiale medier og ikke minst alle nyhetssendingene på TV.
Trenger ikke engang si hva det er. Du vet det.
Gjennom utallige innlegg her på bloggen, kan du ikke ha unngått å observere at jeg skal flytte.
Hvordan går det med flyttinga og oppussinga?
Ikke lenge til nå. Denne måneden. Upps! Går fort…..
Har drevet og pakka ned ting i mange måneder allerede. Så det er greit. Godt for alt som er unnagjort, er ofte mottoet mitt 😉
Måtte jo det før bilder ble tatt for salg, og ikke minst visning.
Så da er mye gjort.
Det som er viktigst for meg i det daglige, er fortsatt på plassen sin i skuffer og skap.
Og litt pyntegjenstander også videre….
Skal forresten pakke litt ned i et par flyttekasser i dag også, har jeg tenkt.
Må tenke: Hva trenger jeg IKKE de neste 3 ukene?
Ikke alltid at jeg treffer på den tankegangen.
Påskepynten som ligger i egen eske merket “Påskepynt”, tror jeg står på den leide boden en kilometer oppi lia her.
Står nok forholdsvis lett tilgjengelig der, så vidt jeg husker, for tenkte å bruke innholdet.
Inntil den rare verdenssituasjonen oppsto. 
Nå tenker jeg derfor: Gidder jeg å dra opp for å hente denne esken?
Bare Barney, jeg og EN person som til nød får lov til å komme innom her, vil kunne beskue disse gule vidunderne mine i år.
I alle tidligere påsker har i hvert fall barn, barnebarn, andre slektninger og venner vært innom her.
Det skjer ikke i år, dessverre.
Det blir kun Facetime, meldinger og telefonsamtaler nå for tida.
Det er ennå ikke for sent, hvis jeg skulle få skikkelig påskeabstinens.
Da stikker jeg oppi boden en tur….
Vi får sjå.
Enn så lenge har jeg et bilde fra i dag, hvor de få gule innslag jeg fant i leiligheten, ble samlet på ett knips.
Fikk ideen da jeg spiste lunsj…..
Bananen ble kutta oppi bollen med yoghurt, 4-korn og peanøtter rett etterpå 🙂 God lunsj, da. Og kaffe attåt…….
Reklame | Guzzini / Princess
Tilfeldig eller ikke? Rart er det uansett. Lå det i underbevisstheten? Oppdaget det i hvert fall akkurat nå.
Jeg har et par tre ganger den siste måneden dukket ned i bloggarkivet mitt for å se hva slags innlegg jeg hadde på eksakt samme dag for ett år siden.
I dag tenkte jeg at jeg skulle gjøre det samme.
Ikke alltid at innleggene er like interessante å lese om igjen.
Jeg gikk som vanlig inn på oversikten i kontrollpanelet hvor alle innleggene ligger kronologisk.
Bladde meg fram til 5.april 2019.
Der lå altså innlegget Fantasigryte.
Og hva så? Du kan klikke deg inn for å se nærmere. Du skjønner sikkert før klikket at det dreier seg om mat. Det stemmer.
Oksegryte.
Ikke noe rart med det?
Ikke i det hele tatt. Og at jeg bruker fantasien og tar det jeg har i kjøleskapet og putter oppi, er ikke noe nytt.
Så var det rariteten.
Alt er relativt, så om det er rart eller ikke får du sjøl bedømme 😉
For å komme til saken.
I går morges tok jeg ut en kladd med oksekjøtt fra fryseren, som jeg la til langtining i kjøleskapet.
Dette mente jeg å lage en gryte av i dag, palmesøndag.
Det er basisen. Hva jeg skal ha oppi gryta, visste jeg ikke på det tidspunktet, og heller ikke nå på formiddagen.
Deja vue?
Kanskje. Når jeg tenker meg om: Ja…..
Same procedure as last year….
Akkurat. Uten at jeg visste det da jeg tok ut kjøttstykket, var jeg uvitende om menyen for eksakt ett år siden. I hvert fall bevisst. Men underbevisstheten kanskje….
Så da gjenstår det å sjå åssen gryta blir i år på denne datoen.
Egentlig ganske så lite “å skrive hjem om”, men i disse innestengte tider, får små bagateller sine egne blogginnlegg.
Det er livet dette også…….
Ha en riktig så fin søndag.
Og hva skal du ha til middag i dag?
