Dødsens stille. Nesten. En plogformasjon av gjess var den første lyden og det første tegnet til liv.
Så kom skogsdua. Eller…den satt der. I toppen av bjørka.
Koselig klukkelyd som hørtes ekstra godt i dag. Og en veldig hyggelig lyd. En lyd av vår og håp.
Pent vær og lite vind. Fint å være ute med hunden. Ro i sjela. Frisk luft. Forhåpentligvis uten farlig virus. Ingen mennesker å sjå. Ganske trygt.
Er folk på hytta likevel?
Tror ikke det. Håper ikke det. Det bare virker sånn. Det er så stille. Like stille, og faktisk enda mer stille enn en normal lørdag før palmesøndag.
Så inn igjen, sette på kaffen, smøre et par brødskiver og sette på nyhetene på TV. Så er det i gang igjen med den daglige dosen informasjon. Og informasjon trengs. Jeg må ha stadige påminnelser for ikke å falle tilbake til gamle vaner. Gamle vaner som jeg håper snart blir normale igjen. Som jeg får lov til å gjøre………
Ingen ute…men åssen er det inne? Hadde et innlegg om det for noen dager siden…..
Og her har du det uten å klikke på linken. Men uten bilde 😉
“God morgen! “Hvilken dag er det i dag… hvilken dag er det i dag…..det er mandag, det er mandag….”, sier sangen fra Portveien 2.
Det er riktig. Men hvilken dato er det? Den første i måneden april. Og vinteren er nesten slutt. Den første dag i måneden april heter også 1. april.
I dag er det “lov” å lure folk 😉 Eller som det også kan sies: Det er en dag med harmløs løgn og fantestreker i form av aprilsnarr.
Så pass deg! Men jeg har ikke tenkt å narre deg 😉
Ha en fin dag. Nå drar jeg snart til øyelegen…..
Og du kan hvile blikket på denne vakre furua.
Bildet et tatt av meg en høstdag på vandring langs Mjøsa i Hamar. Denne fine, gamle furua befinner seg på Ridehusstranda. Veien går videre til Domkirkeodden.”
Hvis du vil sjå furua, må du klikke deg inn på linken. I dag gir jeg deg et annet tre.
I farta husker jeg ikke hva slags tre dette er. Men det er vakkert. Bronsefarget stamme. Og Barney beundrer også kanskje? Tror egentlig ikke det. Han er mest interessert i luktene som muligens befinner seg der 😉
Klokka nærmet seg 22. Poff, sa det….nei, det sa ikke poff….. Det føltes slik. Det ble bekkmørkt. Helt svart. Alt var svart. Og det ble stille. Det balanserte ventilasjonsanlegget slo seg av. TV`n slo seg av. Tenkte først sikringsskap. Så ut gjennom vinduet. Alt var svart. Alle vinduer jeg øynet, var svarte. Javel, da var det ikke noe jeg hadde å gjøre i sikringsskapet.
Var jeg forberedt?
Litt forberedt på sånne situasjoner. Sjøl om det er ytterst sjelden at strømmen går her. Opplevd det bare en gang tidligere på denne adressen.
Ei lita lommelykt er plassert i nattbordskuffen. Gasslighteren ligger fremst i andre kjøkkenskuff. Et par-tre kubbelys står på bord. I tillegg visste jeg hvor lageret av lys er 🙂
Fikk jeg det til?
Jeg klarte faktisk å fomle meg fram til dette i mørket. Nå skal sies at jeg i tillegg har telefonen rett ved siden av meg som regel, og jeg kom på etter hvert at jeg der også har en lommelyktfunksjon.
Den fikk jeg bruk for nå. Tidligere har jeg brukt den kun på kveldstur med bikkja hvis det er så mørkt at jeg ikke ser hans etterlatenskaper på bakken 😉 Må jo has i pose. Og det har funka.
Åssen gikk det?
Etter at omtrent 10 levende lys ble tent, vart det rett så koselig. Smått om senn ble det dunkle lysglimt i nabolagsvinduene der ute også.
Og DEN flotte stjernehimmelen! Nå syntes de vakre stjernene godt.
Så kom meldinga…
SMS fra Eidsiva Nett klokka 22:14. Ble varslet om strømbrudd. Det skjønte jeg. Beskjed om at de jobbet med saken og at de beklaget situasjonen. Godt å få bekreftet.
Kunne vel egentlig ha lagt meg da
Men det var nå litt koselig å sitte oppe også, og var ikke trøtt ennå… Så da satt jeg der. Hadde jo telefonen, og der var det 4G-nett i fullt vigør, så var ikke helt utestengt.
Men så ……
Ville legge meg. Du pleier sikkert også å slå av alle lys før du legger deg? Det gjør jeg også. Men hva nå? Jeg prøvde å huske hvilke lamper som sto på før alt ble mørkt. Ellers ville det bli skikkelig, unødvendig lyst her hvis og når de rettet feilen. Gikk runden og trykte på brytere. Tente på lommelykta før jeg begynte å slukke alle kubbelys. Akkurat da jeg slukket det siste kubbelyset, og dessuten brant meg på fingertuppen da jeg måtte klemme vekk den siste gloa, skjedde det.
Pang! Nesten pang… 😉 Klimaanlegget starta og de 2 lampene jeg hadde glemt å skru av, fungerte igjen. Så da la jeg meg i normal tilstand. Klokka var blitt 00:17 og jeg fikk SMS om at det var i orden igjen.
Etterord
En bagatell. De små ting. Dette var en sånn triviell hendelse som egentlig ikke gjør seg fortjent til et blogginnlegg 😉 Men nå skjer det lite. Og jeg har tid. Til slike bagateller.
Det finnes også små hendelser som er gledelig. De små ting. De må vi verne om og ta vare på nå.
Jeg har et tidligere innlegg om nettopp det å se gleden i de små ting og hendelser rundt oss. Det kan gjøre livet enklere.
Vakkert vær. Litt kaldere igjen i dag. Minus 1 grad. I skyggen vel og merke. For sola varmer sjøl klokka 10 på formiddagen……som egentlig var klokka 9 på samme tidspunkt i går 😉
Ja, for vi har “mistet” en time i natt ved overgang til sommertid. Men vi får den igjen til høsten.
Barney må ut på tur til vanlig tid. Og vi gikk ut i finværet. Deilig å komme ut. Litt mer klær på i dag enn i går, på grunn av en anelse kaldere. Jeg altså 😉 Barney klarte seg med krøllene…. Men sola varmet godt allerede.
Men SÅ stille! Vi var alene i verden. Føltes slik. Ingen å sjå! Sjøl om vi ikke var ute akkurat grytidlig en søndagsmorgen.
Det pleier å være flere der ute. Men altså helt tomt!
Folk er flinke og holder seg inne tydeligvis. Litt tidlig var det kanskje, men likevel……
Det er aldri sånn ellers.
Ikke en hund og ikke et menneske.
Kun ei kråke. Den vanlige kråka som ofte er på samme sted om morgenen. Godt at det er noe liv der ute.
Litt skremmende å føle seg så alene i verden. Men heldigvis vet jeg at de andre er der inne et sted, i leilighetene sine. Og forhåpentligvis kommer seg ut en tur i løpet av dagen, en og en eller to og to. Og holder avstand hvis det plutselig er flere som finner ut at de skal ut på samme tid 😉
Folk er flinke. Stort sett. Dette skal vi klare.
Litt flere bilder under her.
En øde strand ved Mjøsa og et like øde jorde hvor også Barney får turen sin. Og det rare er at alle disse tre bildene er fra en by……en stille by…..
Er det stille hos deg også? Og kanskje for stille?
Sløv tilstand hos soldat hvor man ligger, oppholder seg mye på forlegningsbrakken (på fritiden), med lite variasjon og aktivitet
2
MUNTLIG
Tilsvarende tilstand og situasjon hos person i hjemmet, på hotell e.l.
Javel. Det var det jeg tenkte. Det visste sikkert du også.
Har jeg fått den?
Nei. Ikke ennå. Det kan komme, for ingen aner hvor lenge denne spesielle, slitsomme virustilstanden vil vare. Vi får håpe det beste. Og i denne sammenheng er ikke brakkesjuken det verste å få. Er vi ikke enige om det?
Hva er mine forebyggende tiltak?
Blogging Det gjelder meg og noen andre. Ikke akkurat flertallet som driver med slikt. Men nå er jeg jammen glad for at jeg starta med dette 21.september 2018. Her har du det første blogginnlegget mitt: Mitt nye liv som blogger
Turer med hunden Barney trenger turene sine som før. Han er lykkelig uvitende om koronaviruset….tror jeg. Se et relatert innlegg her: Et bekymringsløst liv…eller? Glad for at jeg har ham nå. Det har jeg forøvrig vært fra første stund. Han er en grom og fin puddelgutt.
TV-titting Det blir det mer av for tida. Ser sjølsagt på nesten alt av nyheter. Veksler mellom TV2 og NRK. Ellers er det godt å få pause fra elendigheta ved å se på humorprogrammer, reality-serier og andre ting som gir et snev av tankeflukt.
Ha avstandkontakt med familie og venner Det er verre. Men det går. Takket være telefon, TV, Facetime, Skype, Whatsapp, SMS, Facebook, Snapchat, Instagram og andre finurligheter. Bra oppfinnelser. Ser at det generelt er en stor økning i bruk av nettløsninger i disse dager. Sangere og musikere bruker det. Arbeidsplasser bruker det. Skoler bruker det. Ja, faktisk veldig mange. Og det er bra. Utviklingen på dette felt har plutselig hoppet opp flere hakk, og det kan vi nyte godt av når vi en vakker dag er tilbake til normalen også.
Gode hjemmemåltider Greit nok for meg. Går ikke ut for å spise uansett. Det er heller sjelden. Så ingen brå overgang på grunn av at restauranter og alkoholservering er stengt.
Spill Benytter meg rett som det er av spill på telefonen og iPaden. Det har jeg gjort før i ledige stunder, og nå gjør jeg det like mye, og kanskje mer. Det er CandyCrashSaga, CandyCrushSoda og BoobleWitch. Gjør det ofte samtidig med TV-titting/lytting. Se et innlegg om å spille her: Vet du hva dette er?
Hjemmetrening Det har jeg stor mulighet til. Kjøpte meg jo romaskin for en stund tilbake. Men bruker jeg den? Ikke i det siste. For har vært forkjøla/sjuk i 3 uker. Nå skal jeg starte opp igjen! Har flere ubrukte treningsstrikker i skapet også. De hadde jeg sikkert fått godt betalt for på Finn.no for tida 😉 for er visstnok mangel på treningsutstyr på grunn av stengte treningssentere. Hvordan kan dette endre livet mitt litt?
Vaske og rydde Det kan jeg gjøre. Gjør jeg det? Kunne ha gjort mer. Ikke det morsomste jeg vet. Men er ganske nødvendig. Uansett går jeg titt og ofte over håndtak og andre berøringspunkter med vaskefilla. Og vasker meg hundre ganger om dagen. Tenker over alt jeg tar på.
Lese Det kan jeg også gjøre. De fleste bøkene mine har jeg allerede pakket ned på grunn av nær forestående flytting. Men jeg leser mye på nettet. Der har jeg aviser og alskens nyheter og artikler. Det er min form for lesing for tida. Og så leser jeg andres blogginnlegg 🙂
Konklusjonen…og en takk….
Ja, dette driver jeg med om dagene nå. Mye av det er som før, og noe er endret. Jeg vil konkludere med at min hverdag på langt nær er så endret som mange andres. Jeg er pensjonist og ikke berørt av jobbnekt og permittering. Jeg har min pensjon. Jeg kunne ha jobbet på apotek som vikar, men valgte å være hjemme. Mest på grunn av forkjølelsen, og for å beskytte andre. Men også på grunn av meg sjøl. Jeg er tross alt i risikogruppa på grunn av alder. Jeg er frisk igjen av en dårlig timet forkjølelse, og håper og tror at jeg skal holde meg frisk framover. Tvitvi. Jeg MÅ ikke gå ut. KAN holde meg stort sett inne. Takk til alle i de utsatte yrkene som står i frontlinja og MÅ på jobb. Ingen nevnt, ingen glemt. Take care!
Under her ser du flere forslag til spill. Ved å klikke på bildene, får du info om spillet 🙂
Det har vært mange innlegg opp gjennom. Her om dagen la jeg inn et nøyaktig ett år gammelt innlegg. I dag har jeg tenkt å gjøre det samme. Og jeg gjør det…..
Det var den 26.mars 2019. Skjedde vel ikke så spesielt mye på den dagen heller. Har bare foreviget et inntrykk fra dagen. Derfor vet jeg om noe som hendte.
Spise, leke, drikke, sove, trene, løpe, og på`n igjen med samme regla…..og bjeffe litt.
Jeg snakker ikke om meg sjøl. Men det kunne ha vært slik i disse dager forresten 😉 Ikke så mye variasjon i hverdagen. Bjeffer jo litt av og til jeg også. Sikter til hosten jeg har hatt i et par uker. Mye bedre nå.
Men det er altså Barney. Hovedforskjellen på ham og meg er vel kanskje tankene. Spesielt nå er tankene mine på hvordan dette vil gå. Det med viruset, altså….
Men jeg får nå uansett ikke vite hva han tenker. Håper og tror at han ikke har den spesielle virus-situasjonen i tankene. Har ikke fortalt ham om det 😉
Men jeg skal ikke ilegge ham mer hjernekapasitet enn han har. Han er nok lykkelig uvitende…. Sjøl om dyr jo kan sense hvordan vi har det……Det har jeg både erfart og hørt…..
Han er uansett veldig fornøyd, virker det som. Ser det på ham. Matmor er hjemme hele tiden. Ikke på jobb. Bare inne i leiligheta eller på balkongen. Eller går turer med ham.
Morgenturen er en fast runde i området her, mellom blokker, rekkehus og villaer. Ingen andre ute. Vi har verden for oss sjøl. Nesten. En annen hund med menneske i andre enden av båndet sees noen ganger. Men vi treffes ikke, slik som vi pleide å gjøre.
I dag tidlig var naboen og bikkja ute i samme ærend. Vi snakket til hverandre på 10 meters avstand. Det ble bare sånn, og det var greit. Hundene fikk ikke hilse.
I går ettermiddag var vi igjen nede på den nå etter hvert så faste lufteplassen vår. Et jorde/grassplen hvor ingen andre er. Perfekt. Barney løper med 15 meter langline. Jeg kaster en leke. Han storkoser seg.
Da rullet han seg rundt i det tørre graset i lykkerus av turen og leken. Koselig å sjå. Måtte dusje ham. Ikke møkkete, men full av tørt gras.
Hatt luftveisinfeksjon i 2 uker, og først i dag, på tredje uka er jeg nesten normal igjen.
Åssen starta det?
Den 6.mars var jeg i hovedstaden og kjente sår hals om morgenen. Litt engstelig på grunn av at de første koronasmittede da var rapportert i Norge 🙁
Men….SÅ fort kunne jeg da vel ikke ha blitt smitta! Begynte å tenke bakover for sikkerhets skyld….. Dagen før var jeg hos tannpleier. Dagen før der var jeg til årlig sjekk hos legen. Han var forresten også forkjøla! Samme kvelden jobba jeg på apotek i 2 timer. Travelt!!
SÅ kort er vel ikke inkubasjonstida, tenkte jeg….. Jeg måtte vel ha blitt smitta tidligere……
3 dager før hadde jeg besøk fra et firma som skal stå for flytting og flyttevask. Hm…. Han var da itte forkjøla?
4 og 5 dager før symptomene i halsen var jeg i hovedstaden. Det var kanskje verre….. Dro inn søndag for å overnatte i den tomme leiligheta. For på mandags morran skulle håndverkere starte oppussing. Måtte gi dem nøkkel, og prate litt………planlegge.
Og igjen. Ikke nok med det. Fredagen før dette var jeg også inni der. Til og med ute på restaurant med barna. Det var julegava mi fra dem!
Jeg husker at vi var veldig forsiktige, for det var allerede utbrudd av viruset. Vask og Antibac var mer hyppig en vanlig allerede da. Holdt oss i god avstand fra folk. Men sjølsagt var det ikke harde restriksjoner fra myndighetene ennå på det tidspunktet. Så vi var egentlig føre var…..
Barnebarna var forkjøla. Jeg trøsta meg med at det var DET jeg hadde fått….. Men tenkte likevel…….
Vet vel egentlig ikke….
Slik har jeg tenkt i to og ei halv uke. Kjent ekstra på symptomer i forhold til tidligere forkjølelser. Sammenlignet. Vurderte til og med testing, for skulle egentlig jobbe som vikar på apotek. Etter hvert var jeg ikke i kategorien som kunne testes. I og med at jeg ikke MÅTTE jobbe.
Greit nok. Bare å holde seg hjemme og ikke smitte andre uansett hva det var… Så jeg får aldri vite hva det var. Men er det så nøye. Tror egentlig ikke at det var korononaviruset. Men hvordan skal man vite? Symptomene er jo så like!
Noe som var positivt: Hadde ikke feber og var ikke slapp. Kun kraftig forkjølelse med tett og sår hals, hoste og slim. Etter hvert gikk det oppover i systemet. Positivt, syntes jeg. Var nemlig redd for at det skulle gå nedover til lungene. Da hadde jeg blitt redd.
Så de siste dagene har jeg “kun” hatt bihulebetennelse som jeg har holdt i sjakk/helbredet med saltvannspyling av nese og slimhinneavsvellende tabletter. Mye bedre i dag. Positivt!
Ikke noe tilbakefall nå, takk! Må være forsiktig.
Jeg hadde en verre forkjølelse en gang
For 2 år siden hadde jeg noe som var langt verre enn det jeg har hatt nå. Da var det feber, slapphet, høy CRP og til slutt lungebetennelse. Det var ille. Les om det her: INFLUENSAVAKSINE?
Hadde det vært sånn nå, hadde jeg i hvert fall blitt skikkelig engstelig.
Det som var bra med den lungebetennelsen: Det hjalp med antibiotika. Og det på grunn av at det “heldigvis” var bakterieinfeksjon.
Det som er ille med Korona, er at det er et virus. Da hjelper det ikke med antibiotika. Det er det som gjør det ekstra ille. Og enda verre: Det er et virus som vi ennå ikke har vaksine mot.
En kopp te og ei brødskive med fiskepudding og syltede rødbeter ble frokosten i dag. Det var det jeg hadde lyst på. Fiskepuddingen var rest fra middagen i går.
Forkjølelsen, ja. Hvordan har dette vært? Jeg skal forklare litt nærmere i et senere innlegg i dag. Nå har bikkja stått opp og vil ut 🙂
På bildet viser jeg den første hestehoven jeg har observert i år. Ikke så veldig tidlig observasjon, men det er i hvert fall den første JEG har sett 😉
