Alt ble plutselig så skummelt og utrygt.

Hvor forsiktige skal vi egentlig være nå?  Et skremmende nyhetsbilde for meg og andre hundeeiere. Hvor alvorlig er dette? Selvsagt veldig alvorlig for de som er rammet. Men hva blir omfanget? Jeg er redd for den lille krøllegutten min…….

Den skremmende nyheten

Hverdagen vår ble annerledes etter nyhetene på radioen i bilen her en dag på vei til Oslo og visning. Jeg hadde med meg Barney i bilen. Puddelen min. Vi stoppet et sted og ladet bilen. Gikk tur med krøllebøllen mens bilen ladet seg opp.

Tryggest på balkongen for Barney nå om dagen…

Som vanlig lukter han på alt han får lov til å lukte på, i grøftekanten.

Og har jeg utsatt ham for det?

Jeg skjønte ikke helt omfanget av nyheten jeg nettopp hadde fått med meg, så han fikk drive på som vanlig.

I ettertid har jeg tenkt at jeg kanskje ikke burde latt ham snuse og fråtse i dufter.

Tenk om det hadde gått syke hunder der før ham!

Det var først et par dager etterpå at jeg tenkte på det.

Rekonstruerte turene våre noen dager bakover.
Noe jeg selvsagt ikke får gjort noe med.
Tenk om……

For det var i Oslo det startet. Denne gyselige sykdommen. Blodig diare og oppkast med døden til følge, hvis ikke rask behandling innen kort tid.

Men ingen vet ennå hva det er og hva det kommer av

Skikkelig uflaks hvis smitten skulle ha vært akkurat der han snuste.
Det er stadig oppdatering på situasjonen på nyhetene. Det tar noen dager å analysere prøver fra de hundene som er syke eller døde.

Veterinærmyndighetene har gått ut med advarsler og forholdsregler.
Ser ingen hunder ute på de få og korte turene vi går.
Litt hysteri er det nok der ute.

Og det er ikke noe rart. Vi vet jo ingenting!

Er det smittsomt?
Hvor lang inkubasjonstid?
Er det virus eller bakterier?
Er det forgiftning via mat eller godis, eller noe de har funnet i naturen?

Det rare er at det nå er tilfeller over hele landet.

Hva er det vi skal passe hundene våre for?

Ikke hysterisk, men fornuftig forsiktig, vil jeg si.

Sånn karakteriserer jeg meg selv nå.

Turene våre blir korte.
Vi går der vi regner med at få andre hunder har gått.
Prøver å resonnere meg fram til det.

Hilser ikke på andre hunder.
Vi har ikke sett noen andre hunder på de korte turene våre heller:
Får ikke lov til å lukte i veigrøftene.

Går ut bare når vi må. Eller rettere sagt når HAN må.

 

Og hva skjer?

De jobber på spreng med å finne et svar på denne gåten.
Hva er denne forferdelige sykdommen?
Det er vel ikke sikkert at det er en sykdom en gang….

Alt er uvisst…….

De kommer forhåpentligvis et skritt nærmere svaret innen mandagen..
Jeg følger med på nyhetene.

Det hadde vært en lettelse å kunne utelukke noen alternative årsaker, slik at vi hundeeiere ble roligere, og fikk litt mer frihet….

Barney skjønner ingenting. Lever i behagelig uvisshet. Eller kanskje han aner bekymring?

 

Jeg hadde et innlegg tidligere i år om at hunden min spiser bær og forhåpentligvis vet hva som er bra for ham. Kanskje litt mer skeptisk heretter inntil vi vet resultatet av analysen…..

Tror du at vi hadde den evnen en gang?

Og her er linken til Veterinærinstituttet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Slik får du bildet ditt på leverposteiboksen!

Puddelen elsker leverpostei. Det er blitt en del av morgenritualet hans. Det er nå greit. Men hvordan havnet han på leverposteilokket?

Du vet kanskje allerede hvordan dette har gått for seg?

Ikke det at han skjønner noe særlig av dette styret. Han er fornøyd bare han får den lille klatten med leverpostei oppi tørrforet sitt i matskåla om morgenen. Og det er samtidig som jeg spiser brødskiva mi.

Han blir ikke sur hvis han ikke får det, men jeg regner med at han tenker sitt 😉

Han sitter nå uansett så pent på 2-3 meters avstand og ser høflig og pent på meg.
Tigger ikke.
Bare venter.
Og håper at det skal skje i dag også.

Det hender vel av og til at han setter seg til på nytt på høflig avstand, og later som at han ikke har fått det. Men han får bare en gang. Og det går helt greit. Uten noe slags oppstyr.

Jeg er glad for at jeg ikke valgte bilde av meg sjøl på lokket 😉

Ville vært rimelig plagsomt å se meg sjøl hver gang jeg åpner kjøleskapsdøra.
Det er nok med speilbildet på badet om morran 😉

Du har sikkert sett reklamen for dette.

De sier:
“Få et gratis leverposteilokk ved å kjøpe 3 bokser med leverpostei”

Leverposteibokser har jeg kjøpt så mange av opp gjennom, at hadde ikke dårlig samvittighet for å sende bestilling av lokk uten å kjøpe 3 bokser først.
Bestilte det via nettet.
Måtte legge ved bilde og hva som skulle stå på lokket. Det ble Barney det, vettu.
Og fødselsdatoen hans.

Det kom jammen også med, ser jeg nå. Barney ble født 14.februar 2015.

Originalen siden 2015″ står det. Er Barney, det…..

Og på bildet ser du altså resultatet.

(Lokket passer til den store boksen med leverpostei.)

Er det noen hos deg som liker leverpostei også kanskje?
Jeg gjør også det, men velger andre ting for ikke å spise opp hans 😉

Jeg tar vanligvis et mye større innhogg til meg sjøl, så da blir den så fort tom.
Han får bare en teskje med postei.

Mer puddelsstoff når vi først er i gang?

Her under får du 2 linker til tidligere innlegg, som er i samme gata som dette du leser nå.
Så hvis du er interessert i å lese om Barneys barndom og hvorfor og hvordan han kom til meg, kan du klikke deg inn på dem:

Advarsel! Puddelspam! (Del 1)

Mer puddelspam! (Del 2)

Dette er jo en reklame for leverpostei, men den er ikke sponset! 😉

Barney på leverposteilokket

Godsaker i riktig puddelhøyde…..

Det er fortsatt mye bær der ute. Svartsurbær. Lett tilgjengelig er de også. I riktig puddelhøyde.

Han fikk lov til å spise litt igjen i dag på første lufteturen. Han drar meg med bort til gjerdet. Finner dem sjøl. Om han lukter dem eller ser dem er jeg ikke sikker på. Ser ut som han blinder att øya og lar det stå til, og nyter.

Og under her ser du at han er klar for et jafs. Villdyret mitt. Med skarpe tenner og krøllete, søt pels.
Ble litt gråere i fargen på bildene her enn han egentlig er, og øynene ble også litt merkelige. Så ser ekstra skummel ut 😉

Han fikk ikke spise så mye han ville. Kan jo bli rar i magan. Men litt er greit, sier matmor.

Blir mye puddelprat nå, men når jeg først er i gang, setter jeg inn innlegget med Filmen om Barney som spiser bær.

 

Tror du at vi hadde den evnen en gang?

Mye rart en kan tenke på, og som blogger blir det til at jeg slenger ut i det blå de rareste spørsmål, og ellers annen filosofering, og håper på svar og andres betraktninger 😉

 

Både dyr og mennesker har naturen som spiskammer.

Og det kan være så mangt der ute av ymse slag.
Puddelen min finner litt av hvert i kratt og grøft når vi går tur.
Utrolig god på å lukte seg fram til godsaker.
Ei halv brødskive henslengt i grøfta går greit.
Andre ting kan være verre.
Må egentlig passe på ham, for kan finne bein fra fugler for eksempel.
Kyllingbein som kråker har dratt med seg.
Det er ikke så bra.
Kan være farlig.
Fliser seg opp.
Det vet ikke han.

Ellers vet han nok hva som er spiselig og ikke.
Tror dyr har en bedre evne enn oss til å analysere det.
Håper jeg.

Har prøvd å vise ham villbringebær når vi går tur.
Da han ikke ville plukke selv, prøvde jeg å gi ham .
Ville ikke ha.
Liker ikke bringebær.
Den forrige bikkja jeg hadde spiste hagebringebær rett fra buska.
Gikk foran meg og tok de største 😉

 

Men puddelen spiser svartsurbær!

I fjor dro jeg ham vekk fra buska da jeg så han ville spise.
Visste ikke om det var farlig.
I ettertid fant jeg ut at det er spiselig for oss også.
Da er det greit.

Han visste tydeligvis mer enn meg.
Eller:  visste vel egentlig ikke logisk og intellektuelt sett.
Men på instinkt.
Bra egenskap.

 

Kanskje vi mennesker hadde den evnen en gang også?


Hvordan skulle ellers de første menneskene som prøvde alt det rare som finnes i naturen vite at det var spiselig?

Var det så drastisk at nr.2 som prøvde, så at nr.1 enten overlevde, ble syk eller døde, og lærte på den måten?
Eller kanskje han eller hu var så tøffe at de rett og slett prøvde sjøl!
Learning by doing…..

Jeg bare spør.  Hva tror du?

Jeg tok en videosnutt av puddelen Barney i går kveld, da han forsynte seg av svartsurbær-hekken 😉
Se under her….Klikk på pila og snurr film 😉

Ellers hadde jeg et mer forklarende innlegg om svartsurbær i fjor høst. Det kan du lese HER.

https://youtu.be/buKWBq9aDwc

 

 

Åssen går det med feriegjesten?

Jeg har tidligere nevnt en feriegjest. Han har vært her i 14 dager. Nå skal han hjem. Turen kan jo bli dramatisk….

Tidligere innlegg.

Innlegget får litt preg av agurknyhet, slik som avisene driver med om dagen 😉

Jet Li, den røde kampfisken, koser seg hos meg, han. Ser ikke tegn på noe annet.

Vil du vite mer om ham kan du klikke deg inn og lese:

  1. Hei, jeg heter Jet Li 😉
  2. Agurknytt med feriegjest og eventuelt sjøsyke.
  3. Er jeg sprø når jeg prater til dyr?

Og nå da?

I dag skal han hjem.
Han må fraktes i bil som sist.
Stort sett grei vei.
Men på noen sideveier før og etter “autostradaen” kan det være litt “ruglete”.
Og det merkes i fiskebollen. Det blir litt bølger.

Nå får ikke jeg sjekket med ham hvordan han egentlig har det med denne skvulpinga.
Men han overlevde nå transporten hit.
Og han har i ettertid virket frisk og rask.

Så da får jeg ta sjansen på at det går bra på hjemturen også.
Skal love å kjøre veldig sakte over humpene i veien.
Da vil jeg ta mer hensyn til ham enn eventuelle irriterte bilister bak meg.

Men på motorveien går det fort.
Det tåler han.
For der er det ingen humper.

Unnskyld, Jet Li

Og hva skal vi ha til middag i dag? Makaber assosiasjon.

Beklager, Jet Li….

Men det blir fersk, stekt makrell med agurksalat og nypoteter.

Og makrellen kjøpes hos den eminente fiskehandleren i byen….før vi tar fatt på veien.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er jeg sprø når jeg prater til dyr?

Vet du hva? I min alder bryr jeg meg egentlig ikke lenger om hva folk sier om meg og mine gjøremål. Det er godt å ha nådd det stadiet i moden alder! Hvorfor skjedde det bare ikke tidligere…..

Jeg tror nok kanskje at mange når dit lenge før jeg gjorde det,
og at andre igjen alltid har hatt den egenskapen. Heldige mennesker.

Hvor vil jeg hen med dette?

Det kan gjelde mange felter, men akkurat nå tenker jeg på noe spesielt.
Jeg har en hund, som du kanskje vet, puddelen Barney.
Jeg prater med ham. Han svarer ikke 😉
Men jeg observerer at han skjønner veldig mye av det jeg sier.

“Jaja, Barney, da får vi rydde ut av oppvaskmaskina.” Haha….Ja, det kan jeg si her jeg suller omkring i leiligheta sammen med puddelen.

Jeg tror ikke sjøl at jeg er sprø på grunn av denne vanen. Men kan hende at andre synes det….
Det har ikke med alderen å gjøre. Jeg har alltid snakket til hundene opp gjennom….
Jeg husker en gang at dattera ble flau av dette da hun hadde en venninne på besøk… 😉

En annen ting er jo at jeg snakker til puddelen når vi holder på med trening. Da må jeg jo snakke til ham. Gir noen ganger bare tegn også, da…..

Og nå er det ett dyr til

Det er den fisken, du vet. Hvis du ikke vet, kan du lese HER.

Han er en nydelig, rød kampfisk med navnet Jet Li. Han er på ferie hos meg.
Er her på andre uka nå, og ser ut til å trives.

Han kommer mot glassveggen i bollen når jeg nærmer meg, så er både sosial og tillitsfull. Egentlig venter han vel på mat.
De er visstnok sultne støtt. Men han får bare en gang i døgnet, og det skjer i 7-tida på kvelden.

Han snakker jeg vel ikke til?

Joda, det skjer. Det er liksom så naturlig å prate til noen som ser meg. Både han og Barney gjør det. Og da snakker jeg til dem.

Jeg innbiller meg at fisken liker det. Det er vel greit for ham å få litt avveksling også i det stusselige livet i bollen.
Og en annen ting jeg tror, er at han liker å stå i rommet der det er mest liv og røre. Bollen hans står nemlig på spisebordet mitt, innerst ved veggen.
Der har han muligheten for full kontroll på alt som skjer gjennom dagen, på kjøkken og stue.
Det er nå tross alt litt aktivitet, og av varierende karakter.
Må være morsommere enn å være på soverommet der han vanligvis står i sitt egentlige hjem?

Får ta en prat med dem

Prate med fisken og Barney gjør jeg allerede. Men nå mente jeg den egentlige “familien” til Jet Li.
Kanskje foreslå at han må få lov til å stå i stua?
Jeg har nemlig observert at han “liker” både prating og ellers alskens aktivitet som foregår på mitt kjøkken og min stue.

Barney

Det blir artig å høre om de ser forskjell på adferden hans når de får ham tilbake.
Om han har hatt “glede”/nytte av ferieoppholdet, eller om han har blitt miljøskadd 😉

 

Jet Li

 

Ble det et spennende døgn?

Det skjedde nå en del dette døgnet også. Det er ingen dager som er like. Skal ikke skryte av de største begivenheter i livet mitt akkurat dette julidøgnet. Men så er det hvordan man ser det, da. Og hvordan man tar det som skjer. De små gleder også videre….

Hvordan starta det?

Lørdagsmorgen. Vekking klokka sju. Litt tidlig. Greit nok.
Hvorfor? 4 timer jobbing på apoteket. Det er de ca 30 timene i måneden som jeg kan jobbe som pensjonist, da vet du.

Ikke sikkert du vet det, men hvis du klikker deg inn HER skjønner du mer.

Tur med puddelen først.
Han klarer seg fint alene hjemme, heldigvis.
Koselig jobbedag ferdig klokka ett.
Handle litt og hjem til bikkja.

Og mer da?

Kan nå ikke gå i detalj på alt jeg gjorde. Det blir for kjedelig.
Men oppdaterte meg på Blogg.no, Facebook og Instagram,og forberedet eget innlegg for publisering på kvelden (HER)

Så var det vel litt spising, kaffedrikking, Barney-turer, nyhetsoppdatering, litt Tour de France (bare litt denne dagen) og faktisk en times ettermiddagshvil. Sto jo opp så alt for tidlig om morgenen 😉

Kveldsøkta….

Ja, så ble det kvelden, da….. Igjen.
Ikke vanskelig å få tida til å gå.

Vennebesøk og lat kokk 😉 Bestilte ferdigpizza!
Deilig måltid i skyggen på terrassen/balkongen/altanen eller hva jeg nå skal kalle denne uteplassen min 😉

Bryllupsbil BMW just married på Sagbladfabrikken
Barney og bryllupsbilen

Men hva har denne bilen med saken å gjøre?
“Må ha relevante bilder i blogginnlegget!, sies det…..
Det er relevant. Selvopplevd og innafor tidsrammen jeg skriver om 😉
Barney og jeg på kveldstur bortover mot Sagbladfabrikken  i 11-tida i går kveld. Der sto denne fine bilen. Bryllupsfeiring i festlokalet på nevnte Sagbladfabrikk.

Beklager å avsløre dette, men Barney liker å markere på bilhjul av en eller annen merkelig grunn.
Tror ikke han gjorde det på denne staselige kjøredoningen, og bra var det.

Skogsdue sover i treet
Skogsdue sover

På samme turen observerte jeg denne skogsdua som hadde tatt natta.

Harmonisk treff

En times tid tidligere knipset jeg disse duene og ei måke (skimtes så vidt til venstre) på naboens tak. Harmonisk treff der oppe, uten bråk.

Barney slapper av i skyggen

Og så han puddelen sjøl da som koser seg i skyggen på lørdagskvelden.

 

Skogen min

Og her ser du “skogen” min. Legg merke til selja til venstre og potetene til høyre. De har fått egne innlegg tidligere. Der vil du se  hvor mye selja har vokst siden 1.juli!
Detta blir moro hvis den overlever!

Selja, eller “villskuddet” 

Potetåker på balkongen

Og en ny morgen med sol.

Søndagsmorgen. Deilige juli. Slipper å ha på støvletter og dunjakke. Selv om den årstida også har sin sjarm, mener nå jeg.

Men nå er det sommer. Og de små gleder klarer jeg å sette pris på. Stå opp om morran. Ikke alle som kan det….
Forholdsvis frisk og rask….Fint det også!
Hvorfor jeg tenker så forbasket positivt? Noe av forklaringen kan være det jeg skrev om i et innlegg i oktober i fjor: HER

Domkirkeodden

Og så var det første vi gjorde i dag tidlig å gå tur….igjen. Puddelen og jeg. Og vi har nå dette fine turområdet som jeg har vist mange bilder fra tidligere. Jernbanemuseet og Domkirkeodden.

Gangveien langs Mjøsa ved Jernbanemuseet/Domkirkeodden

 

Agurknytt om feriegjest og eventuell sjøsyke…..

Mange har ferie for tida. Noen drar på ferietur uten selv å ha styringa, og uten å ha den minste anelse om at de ferierer.

Dette kan vel gjelde mange, når jeg tenker meg om. Hunden min for eksempel. Men han ferierer ikke nå. Vi er begge hjemme..

Å feriere kan være å skifte miljø og omgivelser. Men det innebærer som oftest litt mer enn bare det. Trenger ikke å gå inn på det her, for de fleste vet hva ferie er….;-)

Bildet er tatt ved Koksabukta på Fornebu.

Jeg hentet ham

Jeg har altså en feriegjest akkurat nå. Jeg hentet ham i går. De han vanligvis bor hos skal på ferietur. Han får ikke være med. Blir ikke lei seg for det, tror jeg. Men hvem vet….;-)

Han bor i en bolle med vann og er rød og fin. Han heter Jet Li og er en kampfisk. Hvis du har lest tidligere innlegg, kan du ha stiftet bekjentskap med ham.

Det innlegget kan du lese igjen HER.

Glassbollen ble plassert på gulvet i bilen min, foran passasjersetet. For at jeg ikke skulle få bilen full av vann ved humper i veien, tapet vi fast plastfolie over åpningen. Sørget for lufttilførsel ved å stikke hull med en gaffel tre ganger.

Nå var han vel ikke direkte avhengig av luft de snaue 2 timene ferden tok, for han har jo vannet sitt…men likevel… ingen sjanser.

Litt humpete vei det første strekket fra boligen hans og ned til E6. Det skvulpet fælt, men vannet holdt seg i bollen. Det ble bare skikkelig med bølger. Lurer egentlig på hva han tenkte da 😉

Har egentlig ikke følt at det er humpete der før, men nå merket Jet Li og jeg hver fartsdump og hver ujevnhet i veien. Det lappes og vedlikeholdes på asfalt i Norge. Det merket vi. Særlig han. Det ble mye av det.

E6 var bedre. Farten gikk greit. Men så var det “lappeteppeasfalt” igjen i byen min, og da kjørte jeg nesten ulovlig sakte over humper og i svinger for å skåne feriegjesten.

Kanadagjess i Kokstadbukta.

Når starter ferien?

Det sies at ferien noen ganger starter når turen starter, og det kan jo sies i dette tilfellet også. Å reise kan faktisk være ferie. Et par av definisjonene på ferie kan være forandring og spenning, så det ble det allerede på bilturen for ham, tenker jeg.

Feriegjesten Jet Li.

Kan fisker bli sjøsjuke?

Det kan da umulig skje. Eller? Med de bølgene han feriegjesten min opplevde på vei til feriemålet sitt, begynner jeg å lure…..

Han gjemmer seg vanligvis i en hule i en stein han har i bollen sin. Det turte han ikke på den skvulpende ferden. For der var det jordskjelv under vann. Hele fjellet hans rugget på seg i bølgene.

Hvordan klarte han seg?

Jeg var spent på om han overlevde turen.
Han rørte på seg!
Hvor bra eller dårlig han følte seg vet jeg dessverre ikke. Kanskje han var helt upåvirket? Var min bekymring grunnløs?

Ett døgn har gått, han har fått dagsrasjonen sin med mat, og spist. Alt ser normalt ut.

Føler jo litt ekstra ansvar ved å passe andres dyr…….så derfor litt mye styr med blogginnlegg og greier 😉

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Unger får sagt det…..

Jeg vet fra før at unger kan si mye rart. Det er til og med skrevet bøker om rare/morsomme/fornuftige uttalelser fra barn.
I dag fikk jeg høre det i virkeligheten.

 

Barnehagen

På våre daglige turer i området her, passerer ofte puddelen og jeg barnehagen som ligger i nærheten.

Det har blitt til en vane at vi noen dager stikker bortom gjerdet der for å hilse på barna. Det vil si: Det er Barney som vil hilse på barna.

Vi kjenner ingen av dem i utgangspunktet, men har blitt litt kjent etter hvert.

 

Han får vilja si 😉

Så da blir det sånn, da. Og det er jo koselig for meg også. De er så livlige, glade og positive…og snakkesalige. Og de bare ELSKER Barney!

Så da er det gjensidig glede.

“Der er Barney! Kom!”…og de løper i flokk mot gjerdet. Og han hopper og spretter og logrer og vet ikke hvordan han skal få vist begeistringen sin godt nok.

De prøver å mate ham med gras og løvetann og det som måtte passe seg for årstiden. Og han later som han er takknemlig og tar i mot 😉 Spytter vel ut att det meste, heldigvis….

“Hvorfor kom dere ikke i går?”
Da må jeg forklare 😉

I dag var det et bra spørsmål, med svar fra samme unge:
“Hvorfor heter han BARNEY?”
Før jeg rakk å komme med et fornuftig svar, rakk ungen sjøl å svare på spørsmålet sitt:

“Det må være fordi han er så glad i BARN!”

Det var da vel et godt svar?

 

Jeg har ikke bilde av seansen, for kan jo ikke ta bilde av andres barn uten lov, så det får bli med dette fra en annen tur….

Hvilke 7 kriterier har jeg?

Det er viktig å ha KRITERIER når man skal skaffe seg noe. Det kan ofte være mye å velge i. Derfor har jeg en del kriterier når jeg skal KJØPE BOLIG.
Men hva er det som er viktig for meg?
Og ville du hatt de samme kriterier?

Størrelsen

Jo større leilighet, desto bedre, men det får da være grenser. Må jo innrømme at på dette punktet spiller økonomien inn også….

Jeg krever kjøkken, stue, bad og 2 soverom og gjerne en bod eller to.
Det bør helst være åpen stue/kjøkken-løsning, men ikke nødvendig.
Og jeg vil ha plass til spisestue sånn at mange kan sitte til bords..

Uteplass

Det må være balkong eller terrasse. Absolutt krav. Ville følt meg innestengt ellers. Om det skulle være litt gressplen i tilknytning til terrassen, ville det vært perfekt, men ikke nødvendig.

Tenk så lett å lufte krøllebøllen. Bare å ha på`n langlina og sitte i godstol`n, og han lufter seg sjøl. Høres fælt ut. Klart han skal få turene sine, men i nødsfall, hvis matmor skulle være dårlig……

Heis

Det må være heis hvis det ikke er på bakkeplan. Blir ikke yngre med åra 😉
Klarer fint å gå trapper nå, og har veldig godt av det, men hvis……

Skal jo ut på turer med Barney flere ganger om dagen også, så kunne jo fort ha blitt i for god form med all den trappegåinga…hehe….

Turområde

Jeg vil gjerne slippe å gå turer med bikkja langs trafikkerte veier. Bør i hvert fall være litt grøntområder i nærheten. Det finnes en del av det i hovedstaden også, vet jeg.

Hund tillatt!

Det må være tillatt med hund. Barney skal være med på flyttelasset så klart 🙂
Et absolutt krav! Jeg har allerede vært på visninger hvor det i ettertid kom fram at husdyr absolutt ikke var tillatt. Så heretter sjekker jeg det nøye på forhånd.

Beliggenhet

Beliggenhet kan ofte koste. Vel og merke god beliggenhet. Nå har det seg slik at jeg har planer om å flytte fra provinsen til hovedstaden etter hvert (uvisst når), så da kan jeg ikke være for kresen på hverken det ene eller det andre.
Koster mer der inne, vet du……

Og slettes ikke kresen på beliggenhet. Men så har det seg sånn at jeg vil være i noenlunde grei avstand til barn og barnebarn, så da får vi se hva som byr seg i det området jeg har sett meg ut.

Noe har det allerede vært. Det har jeg skrevet om tidligere. Både visninger og budrunder. Men altså uten positivt resultat for meg.

HER har du forresten ett av de tidligere innleggene om emnet…

Bilen?

Jeg har nå en bil, som mange andre, og den er kjekk å ha når man først har blitt vant til den.
I Oslo er det heller ingen selvfølge at man får parkeringsplass eller garasje med på kjøpet av bolig.

På nyhetene i går fikk jeg med meg et innslag om at MDG gjerne vil redusere antall parkeringsplasser i gater for eksempel. Så det blir ikke noe bedre.

Derfor vil jeg gjerne ha en bolig som garantert er tilknyttet parkeringsplass.
Beklager det, MDG, men så kan det kanskje rettferdiggjøres med at jeg har el-bil?

 

Så altså….

Nå er det sommerferie og stille på boligmarkedet, og jeg foretar meg andre ting enn å sjekke Finn.no. Dessuten har jeg lagt inn søk på kriteriene mine, så får varsel når det skjer noe.

I mellomtiden storkoser jeg meg i leiligheta mi her og du ser av andre innlegg at puddelen og jeg har fint turområde å fråtse i langs Mjøsa…..