For å få treningsøktene til å bli mer interessante, har jeg lenge tenkt å finne en ny serie jeg kan spille av på iPaden når jeg tråkker på spinningsykkelen på soverommet. Har lenge brukt Netflix, men sa opp abonnementet da det kun var Grace and Frankie jeg så der. Er så mye å sjå på vanlige kanaler på TV og nett-TV at jeg ikke lenger ville betale for Netflix. Så da måtte jeg finne meg en annen serie. Enten på TV2 eller NRK. TV2 Play betaler jeg allerede for. Og det skal jeg fortsatt gjøre. Det får være tilstrekkelig med strømmetjeneste her i huset. Og jeg bestemmer helt alene, for det er bare Barney og jeg i denne husstanden. ♦️ Valgte i første omgang en serie som ligger på NRK TV. Sandition. Starter på sesong 1. Da har jeg noen treningsøkter med underholdning framover. Finnes ellers nok av serier å velge i, så skal ikke stå på det når jeg blir ferdig med denne. Kommer nok til å ha en sykkeløkt som varer like lenge som en episode. Og så tar jeg styrketrening etterpå. Et relatert innlegg som forklarer litt mer: Hvordan foregår treninga?
Datter og Yngste barnebarn i godt driv nedover Norderhovgata på Kampen med hu gamlemor rett bak. Klarte vel egentlig å kjøre samme tempo, men måtte fotografere litt også, da vettu😅
Vi var i gang med årets første Stolpejakt. Og stedet som ble valgt ut var Gamlebyen i Oslo, for der var det lagt ut kart for en tid siden. Vi skulle ned i distriktet uansett, for hovedmålet var å se et par av sesongens siste kamper med Eldste barnebarn. Han er ishockeyspiller. Og det foregikk på Jordal, ikke langt unna Kampen.
På disse to bildene med grønne hus, er vi fortsatt i Norderhovgata på Kampen. Vakkert område, Kampen. Glad for at jeg kom meg dit, og blir nok ikke siste gangen. Den nydelige vårbusken forsythia måtte jeg ta bilde av.
Vi hadde funnet to stolper hittil, og var i passelig tempo for kombinert foto- og stolpejakt på vei mot den tredje som skulle befinne seg ved Kampen kirke. Og der var vi framme. Fant kirka og stolpen og mye annet rart. Det kan jeg fortelle om i neste innlegg. Må ut med Barney nå. Hadet så lenge🙋🏼♀️ Men først: her har du forrige innlegg; det vil si starten på turen. Ut på tur med jentene mine.
Nydelig lørdagsvær på Østlandet. Har vært sommer på forskudd ei ukes tid, før tilbakeslaget kom i dag, på søndag. Regn, kaldere vær og mer normalt for april kan jeg vel si.
Det var dattera som planla turen i går. Lurte på om jeg ville være med dem ned til byen. Takker ikke nei til slikt. Så datter, barnebarn og jeg tok T-banen til Ensjø. Det var der det starta, på Ensjø torg. Første stolpe for året «tok» vi der. Hva jeg snakker om? Årets stolpejakt, så klart. Stor stas når den første er «fanget». Og ekstra stas for den lille jenta som fant den før oss voksne😉 På bildet viser hun stolt fram stolpen, med smil om munnen og Smil i lomma. Ser ikke det, si….. Nei. Har beskjært bildet jeg tok til «lovlig» format, i følge min standard om personvern. Så du ser dessverre ikke det smilende og fornøyde ansiktet🤗 Beklager. Å vise gjenkjennende bilder av barnebarn må vente til de blir så store at de sjøl kan ta avgjørelsen på riktig grunnlag.
Vi vandra videre i det nydelige lørdagsværet og fulgte Stolpejaktkartet. Hvis du ikke har prøvd denne jakten, anbefaler jeg det veldig. Fin måte å komme seg ut på, og ikke minst oppdage nye steder. Denne gangen hadde datter og jeg lasta ned kartet for Gamlebyen i Oslo på våre telefoner. Her er forresten en link til Stolpejakten. På jakt etter stolpe nummer to passerte vi dette sjarmerende, røde huset i Sørumgata. Datter og barnebarn i godt driv foran meg. Jeg var så opptatt av å ta bilder, så hang ofte litt etter. Bildejakt og Stolpejakt på en gang. Vi befant oss på Kampen. Nydelig område. Her er nok en fargeklatt på vakre Kampen. Gult og grønt. Fortsatt befant vi oss i Sørumgata. Og så var det dette gamle hjørnet hvor Norderhovgata og Skedsmogata møtes. «H. Halvorsen etablert 1879» står det over døra. Hvorfor ikke Google litt? Kampen historielag skriver dette. Interessant lesning. Nå hadde vi funnet 2 stolper og var på vei mot vår tredje. Men i og med at jeg stopper så ofte og tar bilder, tar det sin tid😜 Hvis du vil være med på resten av ferden, så stikk innom igjen senere🙋🏼♀️ ♦️ Går du på stolpejakt?
Er så glad for at jeg tok vare på disse Donaldbladene i sin tid. Tenkte vel at jeg kunne selge dem etter hvert. Hadde og har jo loppisgenet😅 Så de har ligget i en kasse i kjellerboden. Men de har også vært med på i hvert fall 3 flyttelass. De er altså bereiste, sjøl om det bare dreier seg om Hamar og Oslo. ♦️ Eksemplarene på bildet er kun en del av beholdningen. Tok dem ut av kassa og fram i lyset av en spesiell grunn. Barnebarn kan kanskje ha glede og nytte av dem? Han eldste leser jo bøker også, men greit med variasjon. Og mora hans, min datter, hadde stor glede av disse bladene. Og jeg abonnerte faktisk på Donald helt til hun var cirka 18 år, mener jeg å huske. Etter hennes sterke ønske. Men hun var og er også veldig glad i å lese bøker. ♦️ Så da la jeg fram ideen for dattera, og hun syntes det var lurt. At de overtok bladene altså. Veldig viktig at barna både leser sjøl og blir lest for. Det er vår mening. Og det har blitt gjort….og blir gjort. Kan ellers fort bli alt for mye skjermtid. Både TV og iPad. ♦️ Men som sagt er det mange flere Donaldblader i kassa i kjelleren. Og de skal også opp etter hvert. Men greit å porsjonere ut. Og jeg skal også ha noen liggende i stua mi. Da kan vi se på dem sammen når de kommer på besøk🤗 Jeg har forresten også tatt vare på mange barnebøker fra tida da sønn og datter var små. De står i bokhylla mi og blir ofte åpnet når barnebarna er på besøk.
Jeg har vært på tur nedi byen igjen i dag. Ikke alene. Ikke med Barney. Jentetur. Ikke tid til å skrive nå. Kommer mer i morgen. Men gir deg stikkord. Kampen Vålerenga Jordal Gatelangs Solskinn Ispinne Ishockey Stolper Lørdag Stikk innom i morgen, da vel🙋🏼♀️ Her er smakebiter i form av bilder.
Da fant jeg enda mer til loppemarkedet. Fylte opp 2 kasser og bestemte meg også for å gi fra meg terrassestolputene som jeg har tatt vare på i tilfelle jeg skulle få bruk for dem. De er jo fortsatt ganske fine. Men fargen passer ikke her jeg bor nå. Går det an å være så jålete? Harmoni kalles det. Jeg trives hvis farger harmonerer sammen. De oransje putene passa veldig godt i det grå-svarte, moderne miljøet på terrassen min i Hamar. Der var de fargeklatter sammen med sommerblomstene. 🍃 Nå bor jeg i et rødt og gult hus. Oransje harmonerer jo i følge fargelæren med disse to, men det vart litt mye. Kan fortsatt være kjekt å bruke blomster som fargeklatter i stedet. Så nå har jeg mer nøytrale, olivengrønne stolputer. 🍃 Da vart de levert til loppemarked på fredagskvelden, og forhåpentligvis er det noen andre som får bruk for dem. Veldig hyggelig følelse å vite at ting får en renessanse. Gjenbruk er alltid bra.
Over her ser du putene ligge på ganggulvet, klare for levering. Under ser du en av putene i bruk. Jeg hadde våget meg til en selfie i solskinnet på terrassen i Hamar, juli 2019🤗 Og du får også linken til et tidligere innlegg om loppemarked: Hva er nå dette, sier du sikkert.
I dag, 22.april 2023, er det akkurat 3 år siden jeg flytta fra Hamar til Oslo.
De åra har gått fort, og de har vært fine, sjøl om det var koronapandemi ei god stund i starten😜 Det var sjølve flyttelasset som gikk denne dagen. Jeg hadde tatt over leiligheta noen måneder tidligere. Måtte foreta noe oppussing blant annet. ♦️ Men altså 22.april. Spennende. Og husker datoen av andre årsaker også. En av nevøene mine har bursdag. Det var fristende igjen å gå tilbake i blogghistorikken for å finne noe. Jeg hadde slutta å blogge på denne datoen. Siste innlegget i min første bloggperiode var 10.april 2020 så jeg nå. Men jeg fant et relevant innlegg fra den tida jeg bestemte meg for å kjøpe. Det ble skrevet 30.oktober 2019. Og det har jeg kopiert inn under her:
Endelig løsna det! Jeg hadde et innlegg tidligere i dag om boligjakten min. Ett av mange innlegg opp gjennom. Men i dag er det endelig noe å fortelle. Noe nytt. Jeg ymta innpå om det, men ville komme tilbake med resten senere. For at innlegget ikke skulle bli for langt. Nå er det blitt senere 😉
Da fortsetter jeg historien. Det har faktisk skjedd noe. Og egentlig litt stort. Alt er relativt, men tatt i betraktning all jobbinga med visninger og budrunder fra tidlig i vår, er dette stort!
Sikkert ikke stort, sett fra andres synsvinkel. Men for meg blir det sånn. Sletta søka mine på bolig inne på Finn.no i dag. Hvorfor det? Ombestemt meg angående flytting? Gått lei?
Var nok litt lei av hele opplegget, men så skjedde det noe……
En ny sjanse
Tror jeg tar det i detaljer. Hold ut 😉
For er litt snålt det hele. Blir slik når en har en avslappet innstilling til noe en har ønska alt for lenge, og nesten gitt opp.
Det poppa opp en melding fra Finn.no som passa bra til mine valgte kriterier.
Det skjer hver dag. Men jeg sletter eller ignorerer, enten fordi de ikke er helt etter ønsket, eller at jeg egentlig har satt hele boligprosjektet på vent til vår/sommer.
Det var angitt 2 visninger på denne. Dro ikke på dem. Ikke interessert nok til å ta turen enkomst til Oslo.
Men både beliggenhet og leilighet var inner-tier, om jeg kan kalle det noe slikt.
“Venter til sommeren uansett”, sa det oppi hue mitt.
Likevel ba jeg om salgsoppgave på nettet, og ba om info via sms om bud. Kjekt å se hva leiligheter selges for, uansett. Gjort det flere ganger i år.
I tillegg meldte jeg forkjøpsrett i OBOS. Har ikke så veldig lang ansiennitet, men ingen forpliktelser med å gjøre det, har jeg lært meg.
Det ble ingen bud. Fikk i stedet en melding fra megler et par dager senere om at det ble ny visning.
OK. Fortsatt ikke veldig interessert. Men det viste seg at jeg tilfeldigvis skulle til hovedstaden akkurat denne dagen, i bursdag. Så da stakk jeg i full fart innom visningen for å se litt, og skaffet meg papirutgaven av prospektet. Kjekt å ha. La forresten det igjen hos familien i Oslo før jeg dro hjemover. De skulle se litt på det.
Budrunden og forkjøpsretten
Dagen etter visning pleier det å brake løs med bud. Det kom ett bud, under takst. Og ett til som var en del høyere.
Jeg forholdt meg i ro. Med forkjøpsrett kan jeg det. Utfordringen er at det kan være mange foran meg med større ansiennitet. Jeg hadde tilfeldigvis fått vite at det var 3 stykker. Fortsatt rolig.
Jeg var ikke veldig tilgjengelig på telefonen sånn i tolvtida på formiddagen. Jeg holdt på med oppdatering av telefonen min. Og det tok sin tid.
Så du skjønner at jeg ikke var helt PÅ. Skulle bare se hva den gikk for. Når jeg hadde vært så lunken og tilbakelent helt fra salgskunngjøringen kom, regnet jeg i hvert fall med at ingenting skjedde for meg.
Ja, jeg var så lunken at jeg faktisk håpet at de ikke skulle ringe fra OBOS og fortelle meg at de foran meg på lista, med høyere ansiennitet, hadde trekt seg.
“Skal ikke ha bolig før til sommeren”, malte det oppi hue mitt.
Var ute på tur med bikkja. Så ringte det. OBOS! Det var blitt min tur til å bestemme om jeg ville ha boligen eller ikke! Tjohei…..hva gjør jeg nå?
Hjelpe meg!
Hvor lang frist får jeg? 30 minutter. Enda mer “hjelpe meg!”
(NB! Var nok litt interessert i og med at jeg ikke sa nei med en gang?)
Måtte ringe ungdommene i Oslo. Alle tre. Heldigvis svarte de etter hvert, eller ringte opp igjen. Sjølsagt på jobb alle sammen klokka kvart over to.
Ringte dama hos OBOS og ba om lengre betenkningstid. Snill, hu. Fikk 1 time på meg, før hun eventuelt måtte ringe neste person på lista.
Og hva tror du at jeg svarte?
Jeg svarte JA! Så nå har jeg kjøpt meg leilighet i Oslo i det området jeg helst vil bo der inne. Ungdommene gratulerte via meldinger, og ringte meg senere på kvelden og lurte på om jeg var i sjokk, eller angret 😉
“Kan hende at jeg er i sjokk”, sa jeg. “Vil vise seg i morgen, kanskje.”
Nå har det gått 2 dager, og jeg føler fortsatt det samme. Er rolig som skjæra på tunet, og gleder meg over at det endelig er over med den boligprosessen.
Det er nok fordi jeg har jobba såpass mye med det ved hver visning og budrunde gjennom året. Bodde nesten på hvert sted, vettu, før jeg tapte og tapte og…. Ikke lurt kanskje, men min måte å jobbe på. Gjorde meg skikkelig godt kjent med hver leilighet og hvert område.
Det nifse nå kan kanskje være at jeg på langt nær har sett SÅ nøye på DENNE leiligheta. Men fikk en god følelse og mener at vi sjekka nok. Tvitvi….
En annen ting er at overtagelsedato og pris overføres fra den som la inn det høyeste budet. Er slik når boligen “blir tatt” på forkjøpsrett.
Vedkommende hadde satt ønsket inflyttingsdato til uti april, og det følte jeg var godt. Bedre tid på meg. Bare supert!
Skal jo selge en bolig her også. Det blir en ny prosess. Og ikke liten heller. Rydding, pynting, vasking, styling og fotografering. Og ny vasking, styling og rydding før visning når den tid kommer.
Du får sikkert mulighet til å lese om den prosessen også. Hvis jeg får tid til å blogge om det, da 😉
Han har klart det igjen. Bloggstjerna. Mi bloggstjerne. Sjølveste Barney. Krøllebølle Barney. Som ikke engang vet at han gir a matmor plasseringer på topplista. Kanskje han skal få sin egen blogg? Kanskje jeg skal holde meg unna? Når jeg skriver om livet til Barney, det han opplever på godt og vondt, øker lesertallene for bloggen min. Det eneste som kanskje kan konkurrere med ham er hvis jeg presenterer en spennende matrett eller ymter innpå noe om barn eller barnebarn. Ja, da er det slikt stoff folk vil ha? Kanskje bli mer kynisk? Nei, gidder ikke. Ikke hele tiden i hvert fall😉 De orda som detter ut av huet mitt der og da skal fortsatt få bli til blogginnlegg, samma åssen det går med topplista. Jeg må bare fortsette å skrive om det som skjer i livet mitt fra dag til dag, samma hvor uinteressant det er for de fleste der ute…. Men åkkesom. Barney er en stor del av livet mitt. Så helt naturlig at han forblir bloggstjerna mi. Mye også fordi det er greit å publisere bilder av ham. Barn, barnebarn og folk ellers må jeg være mer forsiktig med å brette ut i all sin prakt på det store Internettet😜 Slik er det bare. Og uansett hvor mye mer interessante de er for allmenheten, er og forblir derfor Barney bloggstjerna mi. 🤩🐩💙 På torsdag var jeg nummer 20 på Topplista til Blogg.no. Mest takket være at så mange fant det interessant å lese om Barney igjen🐩 Og et lite innblikk i åssen det ser ut på statistikken når interessante innlegg publiseres, kan du se under her. Klokka 10 den aktuelle dagen toppa kurva seg for dagen så langt. Det kom flere topper utover dagen, men status her er fra cirka klokka 11. Og for igjen å fokusere på sjølveste stjerna. Her er enda et bilde av ham😉 Og et tidligere innlegg med samme tema: Hva er grunnen?
Det er da absolutt ikke morsomt, men det er skikkelig stas likevel. Rare greier. Å rake løv i hagen er en jobb som må gjøres, og jeg gjør det for at det skal bli penere utpå der, og at det sikkert er lurt å fjerne årsgammalt løv, kvister og annet rusk fra både plen og bed. Har erfart det gjennom et langt liv. ♦️ Men det som samtidig gjør det litt stas, er jo nettopp det at våren er her, og det faktisk er blitt mulig å gjøre denne våronna. Snøen er borte👍 Det har da vært helt fantastisk vær herover de siste dagene. Så jeg utfører altså våronna nesten med glede. Så fram med rive, plastsekker og hansker. Og etter et par timer med bra innsats, hadde jeg fylt tre plastsekker. Det skal etter hvert kjøres bort til gjenvinningsstasjonen. ♦️ Barney fikk ikke være med på dette. For jeg vil ikke oppleve en gang til det som skjedd et par dager tidligere da jeg forsiktig prøvde meg på våronna. Han fant en pinne som han tygde på og som satte seg fast oppi ganen. Den historien kan du lese her: Dette er grusomt å oppleve. Men en annen ting Barney var med på her om dagen var Hvitveisjakt. Den jakta hadde vi strengt tatt ikke behøvd å anstrenge oss med, for under våronna mi oppdaga jeg at jeg faktisk har hvitveis i hagen. Trenger ikke å gå over bekken etter vann, si😉 Visste vel egentlig det. Den var der i fjor også, når jeg tenker meg om. Men det hadde jeg glemt. ♦️ Det skal fortsatt bli fint vær, til og med lørdag, så tar ei rakeøkt til i hagen for å få opp resten av det jeg ikke vil ha der. Blir så fint tilslutt atte…
Og så var det hvitveisen sin tur. Vi fant den i ei solhelling borti skogen her. Kun noen få foreløpig. Men bare vent. Om en stund er store deler av skogbunnen dekket av hvite og grønne skjønnheter. Vi måtte altså lete litt. Og Barney var med på jakta. Du ser ham så vidt på to av bildene, sjøl om han er like brun som skogbunnen rundt plantene. Og her var hvitveisen i fokus, så det ble heller dårlige bilder av bloggstjerna og krøllebølle Barney. Men han vart da med.
Og under her fikk hvitveisen skinne alene. Fristende å nevne den tidligere blåveisjakta vår også når jeg først er i det botaniske hjørnet. Den kan du lese om her: Blåtur på ordentlig. Og hestehoven også, når jeg er i gang: Var jeg på feil sted?
