Kirsten Malfrid Flagstad (født 12. juli1895 i Hamar, død 7. desember1962 i Oslo) var Norges største dramatiske sopran, av mange betraktet som verdens største, og en av Norges internasjonalt best kjente kvinner. (Wikipedia)
I Hamar finner du Strandstuen som nå er museum, hennes fars barndomshjem og hennes eget fødehjem. I Kristiansand er huset Amalienborg nå kontorer med et minnerom om Kirsten Flagstad. I Bergen er en gate oppkalt etter henne. Det er også en gate oppkalt etter henne i Vågsbygd. På Hamar er det hvert år en festival til minne for Kirsten Flagstad.(Wikipedia)
Så da vet vi det. Jeg beklager å måtte innrømme at jeg ikke har vært inne på museet på Hamar, sjøl om jeg har bodd der i maaaange år🫣
Det var utgangspunktet. Så var det bare å sjå hva som ellers var i kjøleskapet. Og retten ble til mens jeg jobba.
Faktisk vart det slik. Først: brokkolien må kokes uansett. Hm….og så? Hadde en skvett kremfløte og matfløte. De var klare for eventuell vaffelrøre med det første. Men nå kom ideen. ♦️ Lage grateng. For hadde egg også. I tillegg hadde jeg noen skiver med fiskepudding fra middag tidligere i uka. Så var det bare å kjøre i gang. ♦️ Smurte en liten ildfast form og satte stekeovnen på 200 grader. Laget hvit saus av ekte smør, hvetemel og fløterestene. Tilsatte 2 egg. Vet at grateng blir best hvis plomme og hvite skilles, og hviten piskes, men det gadd jeg ikke. Litt salt. Og ikke å forglemme; litt raspet ost. ♦️ Kokt brokkoli og oppkutta fiskepudding opp i smurt form. Helte oppi den hvite ostesausen og blandet. Strødde over crispy brødrasp. Inn i ovnen. Lot den stå cirka 30 minutter. Kunne ha stått lenger, for brødraspen kunne vært mer gyllen. ♦️ Men vet du hva? Det vart SÅ godt😋 Overraskende godt😀
Jeg spør av den grunn, at hvis JEG bare hadde sett dette bildet uten omgivelsene rundt, ville jeg ha gjettet på sydlige strøk. Og kunne kanskje fått deg til å tro det samme.
Men det er dessverre snø der som avslører meg. Bildet er tatt på vår tidligere nevnte trikketur ned til Bjørvika i hovedstaden vår. En skikkelig fargeklatt-magnet i den grå februardagen.
Og hva er det? Hvis du ser på det andre bildet, står det SALT. Blir ikke noe klokere av det? Ikke jeg heller.
Vi gikk inn der. Var en passasje gjennom hele anlegget. Og der var det mange kafeer, uteplasser med bålpanner og et sammensurium av mye rart.
Det var inntrykket. Skikkelig trivelig, unorsk og fargerikt. Prøvde å finne ut av det på internett da jeg kom hjem. Er såpass nysgjerrig.
SALT er en kulturell arena på Langkaia, vis s vis Operahuset, på vestsida av Bjørvika. Der er det 6 badstuer, seks scener og flere utendørs- og innendørs spisesteder/barer. SALT har utviklet seg til en eviglang festival på kaia i Oslo, en kulturlandsby. Det skal være et visningsrom for byens kreative miljøer med et program som inkluderer konserter, teater, film, festivaler, klubber, foredrag, utstillinger, debatter og familiebegivenheter.
Ikke småtteri ! Imponerende. Artig å lese om det. Burde vel besøke det på ordentlig en gang også. Ikke bare gå fort gjennom, slik som Barney og jeg gjorde på fredag.
Barney og jeg dro dit, som jeg skrev om i går. Se link til innlegget nederst på sida. Gikk av trikken i Bjørvika. Ruslet bortover mot vannet, Munch-museet og Operahuset.
På det ene bildet, rett over her, vises skulpturen «Fellesskap» av Nico Widerberg. Fant det ut etter at jeg kom hjem. Googla litt. Det er fem figurer i bronse og stein. Hver figur veier 1500 kg og er 2,5 meter høy. Og de er alle torsoer, det vil si mennesker uten armer. De ble reist i 2015 og var da en folkegave fra COOP til Oslo kommune. Og står altså ved utløpet av Akerselva foran Barcode-rekken i Bjørvika.
På bildet over her ser du skulpturen «She Lies» uti vannet. Den er laget av rustfritt stål og glasspaneler og er cirka 12x17x16 meter. Den er permanent installert og flyter på en betongplattform, og roterer rundt sin egen akse. Kunstneren heter Monica Bonvicini. Skulpturen ble plassert der i 2010.
Og her imponerer jeg med kunnskap? Neida….har Googla på nettet jeg vettu.
Og så operahuset med Ekebergåsen i bakgrunnen. I forgrunnen en båt som er del av Oslo badstuforening, tror jeg. Og lenger bort, utafor bildet, er KOK Oslo som også er et badstuanlegg langs Langkaia.
Det var faktisk mange som bada der, og sikkert tok badstu etterpå. Tøffinger. Ikke noe for meg.
Artig initiativ at andre bloggere gir oss oppgaver.
En bloggutfordring kan arte seg på mange måter, og det dukker av og til opp sånne her på Blogg.no.
Denne gangen var det bloggen UTIFRILUFT av Margrethe som ga oss en oppgave. Ikke helt uoverkommelig, så slengte meg på. Og det skulle vise seg at mange gjorde det. Artig.
Vi fikk i oppdrag å sende henne et bilde som vi følte var en idyll for oss. Det kan jo være så mangt, og sjølsagt variere fra person til person. Jeg tok ikke et nytt bilde, men valgte et gammelt bilde som jeg tok da vi hadde en rast nede ved Sørenga Sjøbad i Oslo på våren fjor. Barney, knea mine og appelsinen kom med som forgrunn🤗 Hvis du klikker deg inn på den blå linken til Utifriluft-Margrethe jeg la ut i begynnelsen her, får du se alle de idylliske bildene hun mottok fra oss bloggere som deltok.
Jeg har ymta innpå om utidetblå-tur med den blå trikken i et tidligere innlegg. Må nesten holde det jeg har lovet både overfor deg og Barney😅
Så i går tok vi trikken ned til byen. I stedet for at midtpådagen-turen vår ble tatt på den vante måten oppi skogen her, traska vi altså bort til trikkeholdeplassen.
Det vart en liten smak av utidetblå-tur. Må starte forsiktig. Senere drar vi lenger med trikken. Kanskje til endeholdeplassen. Eller kanskje bytter over til T-bane, annen trikk eller buss. Mange muligheter. Men nå altså bare ned til Bjørvika. Så gikk vi en god tur derfra. Tok en del bilder som jeg vil vise deg, men tar det i neste blogginnlegg. Barney på trikken ser du på det øverste bildet. Og under her venter han på trikken.
Billettkontroll. Gikk greit for meg, for hadde husket å skaffe meg billett på Ruter-appen. Enkel prosedyre. Og jeg har blitt så gammal at jeg kjører for halv pris👍 Kun kr.20,- for turen, og billetten varer i 1 time.
Så hvis jeg vil ha en skikkelig sightseeing rundt omkring i sone 1, som det heter, kan jeg både kjøre trikk, buss og T- bane i en hel time. Bruke samme billetten ved overgang til andre transportmidler. Men gidder vel ikke det. Eller kanskje. Vet aldri hva jeg finner på…..
Under her ser du i hvert fall billetten min på den ene turen i går. Koselig bilde, da, av sovende løve. Og denne ble godtatt av billettkontrolløren.
Det var en passasjer som dessverre ikke hadde billett, så da vart det litt å følge med på da 4 kontrollører konsentrerte seg om ham resten av turen vår. Vart nok ikke billig for ham. Oh shit😯 Googla det nå. Ruters gebyr er kr.1150,- (ettusenetthundreogfemti!), eller kr.950,- hvis du betaler på stedet.
Såpass, ja. Da er det ikke særlig lurt å snike på trikken for å spare 20 kroner😝 Og ikke har jeg tenkt å gjøre det heller. Men fy søren. Veldig viktig å løse billett FØR jeg går ombord også. Det står faktisk på døra til trikken.
Ja tenk at det er et naturreservat i den nye, store byen min. Ikke langt unna meg heller. Lett å komme seg dit på tur.
Barney og jeg går ofte der. Fin sti å gå på. Lett terreng. Og i deler av området er det nydelig utsikt mot Bunnefjorden, Oslofjorden, Nesodden og sjølve bykjernen i Oslo. Jeg viser deg et skilt med kart over området. Noen ganger går vi på østsida og andre ganger på vestsida. Fint å gå begge steder. Denne dagen var det holke der som de fleste andre steder rundt her. Men til våren og sommeren….. Da blir det grønt der også. Og floraen er spesiell. Ikke lov å plukke blomster. Det er greit. For det er et naturreservat med restriksjoner. En vakker dag…. En av de grønne, vakre dagene jeg skal gå der… Skal jeg ta meg tid til å studere den spesielle floraen. For eksempel ramsløk. Som det står på plakaten: Den eneste populasjonen av ramsløk på østsida av Indre Oslofjord. Den er også fredet der.
Det er satt ut en benk akkurat der utsikten er finest. Der er det alltid fristende å ta en rast og nyte synet. Denna dagen var det overskyet og snø i lufta, men du ser noen av øyene og Nesoddtangen.
Deler av parken går parallelt med trikkeskinnene og Kongsveien.
Gikk likesågodt en tur innom Plantasjen da jeg var på de kanter. Trengte opptenningsved til peisovnen. Har store bjørkekubber, men må ha de tynne pinnene også, i tillegg til opptenningsbriketter. Da blir det bra fart på fyringa, varmt i stua og lavere strømregning🤗
Brenner kanskje for det? En lidenskap for tida. Synes det er moro. Så lenge det varer. Men tjener ingenting. Sjøl om jeg i snitt har ligget på topplista mellom 30. og 20. plass etter at jeg starta opp att med blogginga 1.desember. Og sjøl om jeg har vært både nummer 12, 17 og19 flere ganger, blir det ikke penger av det.
Fikk beskjed om at jeg hadde tjent 83 kroner i desember på annonser som Blogg.no setter inn på bloggen min. Attpåtil må jeg fakturere dette for å få penga. Men ikke før beløpet har blitt over 500 kroner.
Så tar sin tid å sope inn penger. Plasseringa på topplista avhenger av antall klikk, det vil si hvor mange som leser innlegget mitt, og dermed annonsene. Må innrømme at jeg streber oppover. Men er ikke lett. Må levere noe som folk vil lese for å gjøre meg fortjent til god plassering. Rett og rimelig.
På grunn av denne strebinga, har jeg jevnlig publisert 3 innlegg daglig. Helt tullete, vettu, men så lenge det har vært moro og jeg finner noe å skrive om som ikke er helt borti natta teit, har det blitt slik.
Men kanskje jeg burde spare litt på kreftene og gå ned til 2 om dagen? Så får vi sjå åssen det går? Jeg må da snart skjønne at det ikke spiller noen rolle hvor på topplista jeg står, i og med at jeg ikke tjener en dritt likevel?
Men så er det detta med konkurranseinstinktet, da. Se hvor høyt jeg kan komme opp med akkurat DET innlegget…. Tull. Har ikke tid heller. Mye annet som blir forsømt på grunn av blogginga.
Kan få litt dårlig samvittighet i og med at det går ut over andre gjøremål…. og at jeg i tillegg ikke tjener penger…..
Men så er det jo moro. Derfor fortsetter jeg så lenge jeg har lyst.
Får sjå åssen det bærer i veg, og om jeg tar til fornuften🤗 Ikke sjekke den topplista og statistikken så alt for ofte i hvert fall….
Det var vel egentlig unødvendig å lese den, tenkte jeg, for jeg vet at Barney skjønner hva jeg sier. I hvert fall noe av det jeg sier. En annen ting er at han noen ganger later som han ikke skjønner det.
Men nå er det altså noen som har fått forskningsmidler til å finne ut av dette som for meg er innlysende. Noe skal det forskes på, og noe skal jo penga brukes til. Håper da at jeg i hvert fall lærer noe nytt av denne forskningsrapporten, så pengebruken kan forsvares.
De har funnet ut at hunden min ikke bare kan forstå måten jeg sier ting på. Den kan også forstå selve ordene.
For å finne ut av dette, puttet de 13 familiehunder i en MR-skanner. En om gangen selvsagt. De var på forhånd trent opp til å ligge rolig i denne skanneren i 7 minutter.
Så ble de snakket til av eieren under skanningen. Og dermed kunne de etterpå se av bildene hvordan hjernene til hundene reagerte på ordene og tonefallet.
Resultatet var at områder i hjernen ble aktive når hunden gjenkjente ordene, mens de var inaktive når ordene ikke ga mening, selv om de ble sagt på en rosende måte.
De ser sammenheng med mennesket. Hos oss aktiveres de samme delene av hjernen når vi reagerer på ulike ord, intonasjon og følelser. Hundene er altså også i stand til å tolke og danne seg et samlet bilde av meningen med det som blir sagt til dem.
Interessant. Skal tenke på det ved innlæring av nye ord. Krøllen min kan en del ord allerede og lyder de fleste av dem når han selv vil. Skal bli moro å lære ham enda flere ord og kommandoer. Jeg ser at han forstår hva jeg mener ved å se på adferden hans når jeg bruker ordene. Trenger ikke å putte ham i en MR-skanner. Kan forske litt på egenhånd, vi…….
Og selv om jeg av familemedlemmer blir tatt for å være smågal når jeg stadig vekk prater med hunden min, tror jeg jammen at det kan hjelpe på forståelsen av ord i følge denne rapporten.
Da fortsetter jeg med å prate til meg selv/Barney gjennom mine forskjellige gjøremål i huset. Der har jeg ham uansett i hælene stort sett hele tida. For der jeg er, kan det være mat!
