Har fått vårkåpa på

Bartrærne mine på balkongen er grønne hele året. De kalles vel derfor også vintergrønne planter. For de går ikke skikkelig i dvale og ser døde ut som de bladfellende planter og busker.

Trær kan jeg vel egentlig ikke kalle de jeg har. Men de har potensiale til å bli trær noen av dem. Enn så lenge har de passende balkonghøyde.

Nå har de vært gjennom en vinter med forholdsvis mye snø og kulde. Jeg vet ennå ikke om det har gått bra. Det ser jeg først når frosten er borte i pottejorda og røttene våkner.

Sola gjør godt for plantene også. Det er et MEN. Vårsola kan være så intens og varmende at  de grønne nålene kan ta skade av strålene. Og det er på grunn av at røttene fortsatt står i en isklump av jord. Det er egentlig logisk, for de har ikke mulighet til å få vann og næring fra en isklump. Det over jorda vil ut av dvalen, men kan ikke på grunn av at det under jorda fortsatt er i dyp søvn.

Da må vi hjelpe til. Derfor har jeg lært at jeg må dekke til med strie mot solstrålene. Det skal hjelpe visstnok. Det har hjulpet før om åra, så håper det samme i år. Nå har jeg for lettvinthets skyld bare dekket til på solsida. Burde være bra nok.

Så står de nå der med åpen vårkåpe og ser fram til mer sol, varme, vår og sommer.

Og under her ser du plantene i vinter- og sommerutgave.

Jeg har forresten et tidligere innlegg om disse plantene. Se HER.

 

 

 

Ikke greit å være ham nå.

     

Ja, sånn kan det gå. Han var for noen måneder siden en passe staselig snømann borti skogkanten her. Bildet til venstre.

I dag ser du ham på bildet til høyre.

Mistet hodet og ene armen og blitt tissa på av en hund. Ikke lett å være snømann om våren.

Nå har han forhåpentligvis hverken sjel eller smertefølelse, så det går vel rimelig greit borti der.

Han får bare klamre seg fast litt til. Men det ser mørkt ut. For ham altså.

Mildvær og februarsol, eller snart marssol, gjør nok levevilkårene heller dårlig. Men for oss derimot! Deilig at våren kommer. Men jeg må presisere at vinteren også er helt grei for meg. Skor meg og kler meg deretter.

Uansett er det fint med fire årstider. Og i dag plukket jeg forresten med meg de kvistene som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Les gjerne HER.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høyere enn CC Amfi

Se på meg, da! Høyere enn CC Amfi, eller hva det nå heter…..Virker sånn på bildet, men det er ikke helt sant, for CC Amfi er mye høyere enn haugen jeg har funnet….. Sier sikkert Barney. Hadde det vært så vel. At han hadde tenkt det altså. Tror at jeg tillegger ham litt mer kunnskap og tanker enn han kanskje har.

Men akkurat det kan jo sees i sammenheng med innlegget jeg skrev i går. Se gjerne HER.

Uansett liker han å komme seg opp på hauger og få oversikt. Og heldigvis har han langline på seg. I tilfelle han skulle finne det for godt å bli oppå der og ikke lyde min ordre om nedstigning, er nok det tryggest.

CC Amfi i bakgrunnen ble jo bygd til OL 1994 og er i dag hjemmearena for Storhamar Hockey. Du kan lese om OL-innlegget mitt HER, hvis du ikke har lest det før. Og HER er del to av samme historie.

Snøhaugen som krøllebølle fant seg denne dagen var både høy og møkkete og bar preg av en snørik vinter som er på hell. Mye av snøen har allerede tint, mens grus og grums henger igjen der oppe.

Heldigvis er det ikke mye tegn til hundemøkk ute der vi ferdes. Noe er det, men de fleste er flinke til å ta opp og kaste i nærmeste søppeldunk. Men det er forbedringspotensiale.

Når jeg først holder på å mimre med gamle innlegg, kan jeg jo også nevne ett som er relatert til hundemøkk.

Ha en fin dag!

 

 

 

 

 

Hva skjer når du putter 13 hunder i en MR-skanner?

Jeg fikk tips om en artikkel på Forskning.no : “Hunder skjønner hva du sier”.

Det var vel egentlig unødvendig å lese den, tenkte jeg, for jeg vet at Barney skjønner hva jeg sier. I hvert fall noe av det jeg sier. En annen ting er at han noen ganger later som om han ikke skjønner det.

Men nå er det altså noen som har fått forskningsmidler til å finne ut av dette som for meg er innlysende. Noe skal det forskes på, og noe skal jo penga brukes til 🙁 Håper da at jeg i hvert fall lærer noe nytt av denne forskningsrapporten, så pengebruken kan forsvares 😉

De har funnet ut at hunden min ikke bare kan forstå måten jeg sier ting på. Den kan også forstå selve ordene.

For å finne ut av dette puttet de 13 familiehunder i en MR-skanner. En om gangen selvsagt. De var på forhånd trent opp til å ligge rolig i denne skanneren i 7 minutter.

Så ble de snakket til av eieren under skanningen. Og dermed kunne de etterpå se av bildene hvordan hjernene til hundene reagerte på ordene og tonefallene.

Resultatet var at områder i hjernen ble aktive når hunden gjenkjente ordene, mens de var inaktive når ordene ikke ga mening, selv om de ble sagt på en rosende måte.

De ser sammenheng med mennesket. Hos oss aktiveres de samme delene av hjernen når vi reagerer på ulike ord, intonasjon og følelser. Hundene er altså også i stand til å tolke og danne seg et samlet bilde av meningen med det som blir sagt til dem.

Interessant. Skal tenke på det ved innlæring av nye ord. Krøllen min kan en del ord allerede og lyder de fleste av dem når han selv vil 😉 Skal bli moro å lære ham enda flere ord og kommandoer. Ja, det er nettopp det. Jeg ser jo at han forstår hva jeg mener ved å se på adferden hans når jeg bruker ordene. Trenger ikke å putte ham i en MR-skanner. Kan forske litt på egenhånd, vi…….

Og selv om jeg av familemedlemmer blir tatt for å være smågal når jeg stadig vekk prater til hunden min, tror jeg jammen at det kan hjelpe på forståelsen av ord i følge denne rapporten.

Da fortsetter jeg med å prate for meg selv/Barney gjennom mine forskjellige gjøremål på kjøkkenet. Der har jeg ham uansett i hælene stort sett hele tida. For der kan det være mat!

 

 

 

Hvordan det “gikk på skinner” uten planlegging.

Jeg er glad i å planlegge, men er også litt flink til å ta ting på sparket, om jeg skal skryte litt. I dag var en perfekt dag uten planlegging, men som virket planlagt etter hvert.

Jeg visste for lenge siden at jeg skulle dra på jobb klokka 14:30 i dag og jobbe i 3 timer.

Jeg visste at det var VM på ski med et par øvelser som kunne være artig å se på. Jeg sjekket ikke tidspunktene for TV-sendinga før i dag tidlig etter morgenturen med hunden.

Så ble det sånn da at det så rimelig planlagt ut etter hvert.

Vi våknet klokka 9 både bikkja og jeg, og somlet litt før vi gikk ut på turen, for han maste ikke i dag.

Inne igjen klokka 10:30 og spiste frokost. Da så jeg at jentene skulle gå 15 km klokka 11. Passa bra.

Så fortsatte det med gutta som gikk 30 km klokka 12.30. Og jeg satte meg i sofaen igjen. Varte 1 time.

Da var det akkurat 1 time til jeg skulle dra på jobb, så ut på tur med Barney, en rask dusj og litt lett lunsj i normalt tempo. Og dette var passe tilmålt tid for disse gjøremål, uten noen form for stress.

Så dette vil jeg kalle skikkelig bra timing for alt som foregikk i dag, uten noen som helst slags planlegging. Gode bølger og god flyt……og god flyt var det i Seefeld også, med 2 gull, 1 sølv og 1 bronse til de norske.

 

 

Hvordan stoppe nett-trollene?

Jeg ble inspirert til å skrive litt om dette på grunn av fine innlegg skrevet av to andre bloggvenner i dag. Det gjelder netthetsing.

Både Vestfrøken og Ainas verden har innlegg om dette i dag. Trykk på linkene.

De skrev innlegg med bakgrunn i at en av topp-bloggerne i Norge har sluttet å blogge nettopp på grunn av all netthetsen. Dette er skremmende.

Jeg har hørt og lest og sett at det er mange nett-troll der ute, og det blir sikkert ikke færre. Jeg leser sjelden kommentarfeltene i artikler og innlegg på nettet, så får vel ikke med meg det verste. Heldigvis får jeg si.

Jeg har ennå ikke fått negative, useriøse kommentarer som blogger. Men det henger vel mest sammen med at jeg ikke når ut til så mange med mine innlegg ennå. Er en liten blogger foreløpig. Har holdt på i 5 måneder. Håper jo å bli større 😉

Mennesker er forskjellig. Det vet jeg jo. Men jeg vil gjerne tro at folk er snille. Alle er ikke det. Hva driver dem til å hetse andre offentlig?

Nå snakker jeg rett “fra levra”, og du får ha meg unnskyldt for eventuelt krasse uttrykk. Ikke godt å vite hva som dukker opp.

Jeg har ingen statistikk å vise til på det jeg uttaler meg om nå, men har en følelse av at den middelaldrende og eldre del av befolkningen er de verste netthetserne. Hvis så skulle være, har jeg en teori om hvorfor.

Dette blir altså synsing, og ikke særlig vitenskapelig, men tar sjansen.

Den yngre generasjon ble født inn i dataverdenen og har lært seg nettvett gradvis opp gjennom.

Vi eldre har kommet inn i dette i voksen alder. Nå er det ganske mange av oss som faktisk har fulgt med og vet hva internett er, og hvordan det omtrent fungerer. Vi vet i hvert fall at det som ligger der ute kan i teorien ALLE se. Og det er i og for seg ganske skremmende. Men det er selvsagt fint også i de fleste tilfeller.

Men så er det noen blant oss da som skiller seg ut . Jeg tror altså at nett-trollene stort sett finnes blant minoriteten som ikke vet omfanget av internett. Det er egentlig snilt tenkt. For det er sikkert også noen som virkelig vet mye om internett og allikevel driver med netthets. Det er disse som er verstingene. Jeg drister meg faktisk til å kalle dem noen skikkelige drittsekker! Og de aller verste er de som ikke en gang tør å stå fram med navn!

Hvordan skal vi få bukt med dette?

Om hvordan den gamle høyrestøvletten fikk nytt liv.

Ikke akkurat noe vakkert  syn i nærbilde. Slitt støvlett med ødelagt glidelås i forstørret billedformat er vel ikke akkurat den beste lesermagnet for en blogg. Jeg tar nå sjansen allikevel, for dette er ikke en rosablogg med bare det skjønne. Her er hverdagsbloggen til Pensjonistgunna 😉

Det hadde seg slik at jeg for tre år siden kjøpte meg lave støvletter. De er vanntette og praktiske i all slags høst-, vinter- og vårvær. Ganske pene var de også. Jeg fester brodder på dem om vinteren når det er på det glatteste. Og det er det jo nesten hele tiden. Da blir de litt ekstra slitt foran og bak. Synes ekstra godt på det store bildet her, da.

For to år siden kjøpte jeg meg et par til av samme slag, for jeg likte dem så godt. Da hadde jeg et par til “penbruk” og et par til turmedhunden-bruk. Så bra.

Så skjedde det. Glidelåsen på venstreskoen av det eldste paret røk. Kast! Var jo litt slitt også. Men da hadde jeg ikke hjerte til å kaste den høyre skoen som fortsatt var hel, så puttet den i skapet som reserve. Kjekt å ha.

Så skjedde det igjen. Men ikke før i forrige uke. Da røk glidelåsen på høyrestøvletten. Ute i snøkavet da dette skjedde tenkte jeg på skoen hjemme. Var det nå høyre- eller venstresko jeg hadde gjemt innerst i skapet som reserve?

Det var høyresko! Og det vet jo du allerede, for har skrevet det over her 😉 Bingo! Da hadde jeg ett par igjen, da, en av den gamle utgaven og en av den nye. Bare velstand. Og flaks.

Gikk ikke mer enn to dager før flaksen snudde. Da røk glidelåsen på den nygamle høyrestøvletten. Henger du fortsatt med, eller går du surr i høyre og venstre?

Denne gangen fikk jeg den nesten ikke av foten, for fikk ikke dratt ned glidelåsen. Gikk til slutt. Hvis ikke hadde jeg måttet skjære den av meg.

Så nå har jeg ingen igjen av de to par støvlettene. For sammen med den sist ødelagte havnet også den “friske” i søpla. Gidder ikke å ta vare på den som reserve. Nå må jeg kjøpe noe nytt.

Hadde heldigvis noe annet jeg kunne ha på meg da det kom 10 cm med nysnø i natt.

 

 

 

 

 

Hvordan er torsdagen din?

Her er det en vanlig torsdag, hvis man kan kalle dager vanlige. Det er vel egentlig ingen dager som er vanlige. Alle er litt forskjellige.

Det kom mer snø i natt. Våren er fortsatt et stykke unna. Men det er mildt, med kram snø som gir snøballer i pelsen til den krøllete gutten min.

Ellers sto vi opp klokka 9, som er ganske vanlig. Frokost og morgenstell. Tur med lille vennen. Litt TV og avis. PC og sjekk av statistikk og kommentarer på bloggen. Svare på kommentarer. Koselig å lese andres innlegg. Lese flere i kveld.

Kontakt med banken for å sjekke mulighet for endring av lånerente. Kjekt at jeg nylig har fått ny verdivurdering av leiligheta for å få sjekket dette. Går sin gang. Legges i “arkivboksen for aktuelle saker”. Har orden på kontorpulten, skjønner du 😉

Der ligger papirene angående pensjonssaken også. Se gjerne HER. Og der ligger ark med treningsopplegg. Huskeliste for gjøremål. Arbeidsliste for vikarjobbinga mi. Oversiktskalender og diverse andre aktuelle saker.

Og så må jeg følge med på klokka, for i dag skal jeg jobbe fire timer på apotek igjen.

Derfor må jeg avslutte innlegget nå, spise litt og gå tur med Barney. Ha en fin torsdags-ettermiddag  og -kveld kjære leser.

 

 

 

Best å gå ut klokka halv ti, tenker jeg….

Så var det han Barney igjen, da. Blir mye skriverier om ham. Synes det er mer behagelig å sette inn bilder av ham enn av meg selv også 😉

Vi liker ikke å stå opp for tidlig hverken han eller jeg. Det blir vanligvis ganske nøyaktig kl.9 vi våkner. Og det er uten å sette på vekking. Den luksusen unner jeg meg som pensjonist. En av mange fordeler.

Så er det den pensjonistjobbinga mi, som jeg så ofte har skrevet om. Det kan du lese om HER hvis du gidder. De få gangene jeg tar på meg arbeid, har jeg ofte vakter som starter litt utpå dagen. Og jeg unner meg også den luksus å kreve kun 4 timers jobbing. Mye på grunn av krøllebøllen som er alene hjemme.

I dag begynte jeg klokka 9 og hadde 20 minutters kjøring til jobb. Måtte selvsagt stå opp litt tidligere enn 9 da. Gikk greit det. Er jo litt bortskjemt blitt egentlig.

Ut på tur med dyret og stelle meg sjøl litt ekstra i og med at jeg skulle vise meg fram for folk 😉 Og frokost selvsagt.

Det var egentlig turen jeg kom på å skrive om. Vanligvis når han og jeg tar morgenturen ca. halv 10, er det stille og fint ute. Ikke mange andre, hverken hunder eller folk. Ikke det at jeg er folkesky, men han er så selskapssyk og sosial at han helst vil hilse på alle. Det får han ikke lov til. Bare noen ganger.

I dag som jeg måtte ut med ham litt før åtte, “krydde” det av bikkjer med folk på slep. De skulle sikkert på jobb som meg, og dette var en passende tid for lufting før jobb tydeligvis.

Greit nok, men når jeg for en gangs skyld har det travelt, passer det dårlig å møte masse bikkjer som bjeffer og knurrer og forstyrrer han oversosiale puddelen i å gjøre sitt fornødne. Han gjør nemlig ikke det hvis det er andre hunder i nærheten, for de er viktigere! Må se og se og lukte og lukte! Da blir gjøremålet utsatt, og det har jeg ikke tid til! Vær så snill! Ikke nå! Ble litt stressa av all trafikken.

Vi måtte gå noen omveier for å få det overstått, og så kunne a mor dra på jobb…..

 

Det må jeg snart gjøre også, ja….

I dag fikk jeg en smart påminnelse. Jeg leser andres blogger hver dag. Antallet kan variere. Det kommer an på hvor mye tid jeg kan sette av til det. I dag ble jeg inspirert av en medblogger som jeg ofte er innom. Bloggen heter Natheless. Du finner den ved å trykke på nettopp Natheless i forrige setning 🙂

Det har seg slik at hun i dag hadde et innlegg om å drive fram blomster på kvister hun tar inn fra vinternaturen. Gyvel hadde hun tatt inn. Den er så innmari vakker og gul. Elsker gult.

Nå har dessverre ikke jeg gyvel, for har ikke hage mer. Men jeg kom på, på grunn av hennes innlegg, at jeg må ta meg en tur i skogen og finne andre kvister. I fjor gjorde jeg det, og det ble faktisk litt spennende, for jeg visste ikke helt hva jeg hadde plukket med meg. Det ble overraskende vakkert.

Det er ikke alltid så lett å se hva det er når det er kvister uten blader. Kan av og til se det på stammen, men har ikke så gode botaniske kunnskaper, selv om jeg kan noe.

Jeg kan inntil videre vise et bilde av det jeg fikk til i fjor. Så får jeg heller komme tilbake med det som eventuelt måtte bli i år.

Det var faktisk hegg jeg hadde plukket med meg! Det ble en vakker dekorasjon i vasen ved inngangsdøra….