Ja, vet du hva dette er? En to-etasjers buss. Javel. Hvor? Faktisk der det er vanlig med to-etasjers busser. I London. Dette bildet ble tatt på en tur dit i desember 2014, tror jeg det var.
Ikke helt som de vanlige, kjente bussene der. Hele bussen er dekorert med reklame for spillet Candy Crush Soda. Vet du hva det er? Jeg spiller det av og til i perioder, på iPhonen min, når jeg har tid. Jeg kan gjøre det samtidig som jeg ser delvis på tv, sitter på et eller annet venteværelse, og ellers når jeg vil koble av fra andre ting.
Jeg kan skrive under på at det er avhengighetsskapende. I perioder har det blitt for mye. Men nå er jeg på et normalt nivå, og det kan gå flere dager og uker uten at jeg spiller. Blogginga er blitt en stor konkurrent til den rare sysselen.
Som du skjønner, så ble jeg ganske overveldet da jeg så denne gedigne reklamen for spillet “mitt” da jeg var der borte. Da bussen kom brått på meg, ble bildet deretter…..utydelig.
Legger den seg i år mon tro? Isen på Mjøsa altså. Vi sier det. Isen legger seg. Det heter kanskje det andre steder også?
Jeg tenkte på det igjen i dag på morgenturen. Ser jo Mjøsa hver dag og kan følge med. I fjor var det is på hele Mjøsa. Det skjer ikke hvert år. Det er veldig fint som turområde når dette skjer. Den store vidda med vann under blir tilgjengelig for folk og fe……og hunder.
Der kan man gå på ski, ta en sparktur, spasere på bena, eller rett og slett gå på skøyter hvis ikke isen er snølagt. Og andre pilker etter fisk. Og det kryr av folk der ute de vintrene dette skjer. Særlig i solskinn i februar og mars. For ikke å snakke om påsken. Da er det folkevandring. Hvis isen holder så lenge da.
Blir spennende dette. Er is bare innerst i vikene her hvor Mjøsa er på sitt bredeste nå. Og jeg tør ikke å gå utpå der. Ikke noe behov for det. Har ikke sett noen andre heller. Så bildene jeg har valgt til dette innlegget er fra en tidligere vinter.
Statistikken viser at mjøsisen jevnt over legger seg helt i slutten av januar eller første uka av februar. Vi kan fortsatt få is, men det begynner å haste. Da må det bli kaldt, og det vil vi vel ikke nå? Blir nok ikke vandring på mjøsisen iår, for er langt uti februar, og i dag er det 4 varmegrader.
Mjøsa er stor og lang. Derfor er det ikke lett å bestemme når den er islagt. Men det er vanlig å si at vi har is på Mjøsa når isen ligger fra Lillehammer, nedover forbi Gjøvik og i Storfjorden mellom Nes og Toten. I tillegg må isen ligge i Furnesfjorden og i Storfjorden mellom Hamar/Stange og Nes/Helgøya. (Hamar Arbeiderblad 2018)
Is dannes når vanntemperaturen er kommet til frysepunktet. Det vet vi alle 😉 En unik egenskap ved ferskvann gjør at vanntemperaturen holder seg godt over frysepunktet hele vinteren på større dyp enn et par meter.
Isleggingen skjer ofte i løpet av en natt på små vann. Isen kan være farbar i løpet av få dager. På større vann islegges det ofte først på de grunne partiene. Vind forsinker isleggingen. I samme område kan derfor små og grunne vann islegge seg i oktober/november, mens store og dype innsjøer ikke islegges før godt over nyttår. På store og dype vann vil grunne viker som ligger skjermet for vind islegges tidlig, så i starten av sesongen finner man størst variasjon i istykkelsen på store vann. (Wikipedia)
Javel. Det skal tykk is til for at jeg beveger meg utpå. Og jeg husker spesielt opplevelsen i fjor med spraking, knaking og smelling i isen. Den levde og rørte på seg. Var visstnok ikke farlig, sa folk, men ekkelt var det. Så jeg var ikke akkurat midt utpå isen. Etter hvert vil jo den knakingen føre til at det dannes råker. Og med vind og mildvær er iseventyret over.
Jeg har en tendens til å la TV`n stå på selv om jeg ikke sitter rett foran den og glor. Jeg har både kjøkken og arbeidsplass i umiddelbar nærhet, så hører i hvert fall det som skjer. Da kan jeg styrte til hvis det er noe spennende som skjer. Det være seg nyheter eller sport. Det er helst disse typer program hvor jeg oppfører meg på denne måten.
Kunne jo ha satt på radioen i stedet, men er ikke flink nok til det. Hører på radio når jeg kjører bil.
Nyhetskanalen TV2 står ofte på. Eller eventuelt God Morgen Norge på TV2. Dette er på morgen og formiddag. Skrur av TV`n når jeg går ut og faktisk av og til ellers også, selv om jeg er hjemme 😉
Ikke idiotisk interessert i sport, men ser på noe. Det er også avhengig av hva ellers jeg har å gjøre på samme tidspunkt. Langrenn og alpint er vel det jeg først kommer på. Nærliggende også nå som det er vinter. Håndball er bra.
Det blir mest TV2 og NRK1. Og så abonnerer jeg på Sumo. Da er jeg ikke avhengig av å se programmene lineært, som det heter. Blant annet ser jeg Storhamars ishockeykamper på Sumo. Og en del serier.
Er det noe jeg MÅ se på? Egentlig ikke. Men følger med på Farmen kjendis for tiden. Nyhetene må jeg få med meg hver dag, selv om jeg så klart lett kan oppdatere meg på dem via nettet også. Passer det seg sånn er det faktisk veldig mange bra programmer jeg kan tenke meg å se på. Men altså ikke nødvendigvis der og da. Enten dropper jeg det, eller ser på det senere. Søker det bare fram til passende tidspunkt for meg.
Så er det forskjellige serier, da. Fikk tips om en fransk en i fjor. “Le Bureau”. Fire sesonger og 10 episoder i hver sesong. Da hadde jeg underholdning og spenning noen kvelder. Så på da det passa meg best, og noen ganger så jeg 3 episoder samme kveld. Måtte rive meg løs 😉
Nå har jeg flere serier på vent, som jeg ikke har fått sett tidligere. “Lykkeland” for eksempel.
HER kan du lese innlgget jeg skrev om “Le Bureau”.
Enkel oppsummering blir vel at jeg ikke er avhengig av TV, og at jeg kanskje burde høre mer på radio. Men jeg vil ha valgfriheten, så TV må jeg ha.
På vår morgentur i dag så puddelen og jeg denne. Skal bli godt å komme seg ut av den snøhaugen og trille på veien etter hvert, tenker jeg. Skjer snart nå. Må bare tines litt mer snø først. Eller noen må være behjelpelig med måking.
Håper virkelig eieren vet at den står der. Virket rimelig henslengt, men dog ikke helt ille. Kan være håp, for den sto oppreist…..og var låst forsvarlig til trestammen.
Så ble det litt jobbing igjen, da. Tok kveldsskiftet på apoteket i dag, lørdag. Der jeg tidligere var ansatt. For er egentlig pensjonist. Dette har jeg forklart før. Men nye lesere kan se det HER.
Artig å jobbe litt av og til. Å kunne være til hjelp og nytte er jo greit. Er godt kjent på det apoteket jeg var i dag. For der var jeg ansatt i litt over 17 år. Ellers er jeg av og til på andre apotek i distriktet også. Men innen samme apotekkjede.
Det fine er at jeg kan selv bestemme når jeg vil jobbe. Har jeg noe annet på programmet sier jeg bare nei takk. Det kunne jeg ikke da jeg var fast ansatt. Men jobber ikke så veldig mye. For liker å nyte pensjonisttilværelsen. Har skrevet noe om det tidligere også. Se HER.
Så med bare 4 timers jobbing i dag, fikk jeg som vanlig tid til både turer med puddelen, se på TV, blogge og diverse andre gjøremål, i ro og mak. Liker denne tilværelsen.
Og nettopp det å nyte dagene som de er har jeg også skrevet litt om tidligere. Det finner du HER.
Så er det TV-kveld, deilig middag, avslapping og en siste tur med krøllebølle før natta. Rakk alt dette også, for på lørdag lukkes apotekjappa klokka seks.
Ja du vet, jeg er ny her inne på WordPress blogg.no. Og jeg er kjempeglad for overflyttinga. Jeg liker opplegget bra her inne, selv om jeg bare har vært her i 2 døgn…..
Har fortsatt en del å sette meg inn i, men det er så moro å utforske at jeg bruker ALT for mange timer på bloggen om dagen. Men så er jeg pensjonist, og kan tillate meg det, mener nå jeg. Vaske og rydde kan jeg gjøre en annen dag.
Så er jeg slik laga at jeg liker statistikk og orden. Og vil gjerne fortest mulig til bunns i ting som jeg ikke helt forstår.
Jeg skriver for at det er morsomt, men må innrømme at jeg liker å se om noen leser det jeg skriver også. Inne på Blogsoft kom statistikken automatisk.
Her må jeg selv legge til Google Analytics. Jeg gikk på med friskt mot og håpet det beste. Var litt vanskelig, men gir meg ikke så lett vanligvis. Brukte instruksen fra blogg.no, da.
“Har du Google-mail?” Tja. Har da egentlig det, men husket jeg den? Bruker den jo aldri. Hm. Det var så mye att og fram at jeg selv etter bare en dag ikke husker helt gangen i prosessen min. Hva drev jeg egentlig med?
“Denne mail eksisterer allerede”, “Du har feil passord”, “Du må ha minst 12 tegn”. Hjelp! Så fikk jeg opp en G-mail-konto på en annen person, som tidligere har benyttet min PC.
Så måtte jeg lime inn en oppgitt kode. Da ble tydeligvis den satt inn på feil Gmail-adresse. Huff. Da startet jeg på nytt og registrerte en ny Gmail-konto, fikk ny kode og limte inn og lot det stå til! Dette måtte vel bare bli galt, så mye jeg hadde rota.
Det var så mye att og fram at jeg faktisk ennå ikke vet om det er registrert på min gamle eller nye Gmail-konto. I hvert fall står det inne på hjelpesida til blogg.no at det kan ta 12-24 timer før statistikk synes. Så jeg la meg spent, og sto opp like spent dagen etter.
Det fungerte! Det var jo nesten som et mirakel tatt i betraktning alt det rotet jeg drev med i prosessen. Helt utrolig! Flaks vil nå jeg si 😉
Nå ser jeg kurver og tall, men ikke akkurat til å juble over ennå, men bedrer seg sikkert….kanskje 😉
Søknaden min ble innvilget. Meget fornøyd. Feirer med god kaffe og noe biteti. Kunne ha vært sånn. Men dette bildet er gammelt 😉
Men jeg har vært glad i hele dag og i går. Bloggen min ble overført til den nye wordpress-plattforma i går formiddag, på 4-årsdagen til bikkja mi, og Valentindagen. Altså 14.februar. Mailen om overføring fikk jeg den 13. Den datoen har jeg vel opp i gjennom sett på som en slags lykkedag. Jeg er født på den 13. også forresten.
Nå jobber jeg med å gjøre meg kjent her inne. Og dette er det første innlegget jeg lager på den nye plattforma. Virker veldig bra. Det var greit og oversiktelig på Blogsoft også, men her virker det som at det er enda flere muligheter. Jeg må bare lese meg opp og prøve og feile litt.
Og så var det statistikken, da. Google Analytics. Har prøvd å få til det også. Det vil vise seg om det har gått bra….
Nå ser jeg dere på framsida av blogg.no (dere som er her inne sammen med meg) og dere andre på Bloglovin og diverse Facebook-grupper. De som fortsatt er igjen i gamle blogg.no ser jeg dessverre ikke lenger (Blogsoft), men hvis dere er på Bloglovin går det bra. Vi sees……og jeg håper virkelig at flere av dere blir overført…..Lykke til!
I forgårs fikk jeg beskjeden jeg har ventet på. Fra blogg.no / Egmont. “Bloggen din skal bli overført”, sto det. Leste det flere ganger. Måtte sjekke om det sto et IKKE inni setningen. Jeg har ventet og håpet. Regnet egentlig ikke med å bli utvalgt. Har vært forberedt på å måtte laste ned bloggen og overføre den selv til en annen plattform. Har vurdert flere plattformer og sett hva andre mener om de forskjellige. Men ville vente, for hastet ikke før 9.april. Eller rettere sagt litt før den datoen. For 9.april blir alle gjenværende blogger på gamle blogg.no slettet.
Det er vanskelig å vite hvor mange som blir overflyttet. Kanskje alle blir det? Håper virkelig det, for dere som ennå ikke har hørt noe. Men det er håp, for de holder på å sende ut mailer nå om dagen. Det tar sin tid, for det er veldig mange søknader som skal gjennomgås og blogger som skal leses og vurderes. Og det er fortsatt en stund til 9.april.
Om vi ikke sees på Blogsoft (gamle blogg.no), sees vi uansett på Bloglovin. Der er det blogger fra alle plattformer heldigvis. Registrer deg der hvis du ikke allerede har gjort det!
Men nå blir det vel sånn da, har jeg skjønt, at innleggene mine dukker opp på forsida av blogg.no. Det blir kult.
Og i all ubeskjedenhet feirer jeg med et gammelt bilde hvor flagget er heist og jeg er i farta på Mjøsa 😉
Det er artig og fint å skrive som regel. Blogginnlegg altså. Hvis jeg finner noe å skrive om. Høres ut som en håpløs start. Får se hvor det fører hen denne gangen.
Snakk om å tenke høyt og snakke (skrive) før jeg tenker. Men det med blogging er vel ofte litt sånn. Jeg får snakke for meg selv. Vi har lov til å tenke høyt. Det kan jo noen ganger bli både spennende og varierende utfall. Tankene kan være ganske så absurde noen ganger. Men de er heldigvis ikke så gale som drømmer kan være. Jeg er glad for at jeg som regel ikke husker drømmene mine. Der er det mye rart. Hadde blitt lagt inn vettu, hvis jeg hadde husket…..og ikke nok med det….om jeg hadde skrevet det ned. Hjelpe meg!
Se der, ja! Nå er jeg alt på ville veier. For jeg hadde laget overskriften først. Og der sto det opprinnelig “Å lese andres blogginnlegg.” Nå ser du hvordan det endte….eller startet.
Jeg får rote meg inn igjen.
Jeg leser ofte andres blogginnlegg, og kommenterer og liker også. Det er så mange flinke. Det er ikke hver dag jeg rekker å lese alle de faste; for det tar litt tid. Jeg må jo skrive litt selv også, og gjøre andre ting i verdenen min.
Da jeg startet å blogge, gjorde jeg det for min egen del. Da jeg kom inn i dette “samfunnet” og så hvor positivt og inkluderende det var, ble jeg gledelig overrasket. Og det å få tilbakemeldinger på det jeg skriver er også veldig fint. Takk til alle som kommenterer og liker. Men selvsagt også takk til alle de andre som leser. Det er kanskje greit at ikke alle sammen kommenterer. Hadde blitt litt mye å lese gjennom.
Jeg svarer på alle kommentarer. Det synes jeg er en selvfølge. Og det er faktisk morsomt å svare! Jeg tar meg gladelig tid til det.
Jeg kunne ha nevnt mange fine bloggere her, men sier heller: “Ingen nevnt, ingen glemt”. Noen er på gamle blogg.no, andre på nye blogg.no, og på nouw.com er også noen av de jeg leser daglig. Jeg finner dem lettest på Bloglovin eller på blogg-gruppene på Facebook.
Nå skal jeg sette meg ned og lese innlegg.
HER er forresten et gammelt innlegg om hvorfor jeg startet å blogge.
PS!! En annen ting til slutt: Etter at jeg begynte på dette innlegget, er jeg overflyttet til nye blogg.no. Hurra, hurra! Så nå redigerte jeg derfor innlegget med dette etterordet. Jeg pleier nemlig å jobbe sånn noen ganger. Det vil si lage innlegg på forhånd og publisere fram i tid. Funksjonen “planlagt”.
Det er selvsagt min kjære venn og krøllebølle Barney som har bursdag. Han feirer 4-års fødselsdag i dag, 14.februar. Feirer og feirer, fru Blom. Tror ikke han egentlig vet det selv. Men jeg må jo gjøre litt ekstra stas på ham. Kanskje jeg skal la være å plage ham med klo-klipping og bading og dens slags styggedom.
Han skal få en ekstra dose med leverpostei og et godt tyggebein og en ny leke. Skikkelig bursdagsfeiring det, vel.
Valentinedagen har jeg aldri brydd meg noe særlig om. Det er nok en importert dag fra Amerika, som handelsstanden tjener på. Det er koselig at vi gjør stas på hverandre, men trenger vel egentlig ikke spesielle dager for å huske det. Men det er noen unntak i min verden.
For med morsdag er det noe annet. Det har “alltid” vært. I hvert fall i mitt liv. Og jeg synes det er kjempekoselig å få oppmerksomhet på morsdagen. Det er nok med en hyggelig hilsen via telefon hvis vi ikke har mulighet til å treffes. Det skjedde i år. Begge barna mine husket meg. Må si at det varmet godt.
Farsdag har jeg også alltid hatt et forhold til. Jeg skrev et innlegg om det i fjor. Se HER.
Men jeg slipper nå å feire Valentinedagen, for jeg feirer puddelen i stedet. På en måte er han vel min Valentine også 😉
