Ja, det er helt sant. Vi oppsøkte golfklubben i Mariestad på vår ferietur. Kunne så klart ha vært en golfspiller, jeg, men du som leser dette og kjenner meg ganske godt, vet at DET er jeg ikke. Både Sønn og Datter spiller golf av og til, men altså ikke mora. Og heller ikke mitt reisefølge bestående av puddelen Barney og Nabo A.Vi gjorde heller noe så bedagelig som å spise lunsj. Golfbanen med klubbhuset og kaféen ligger rett ved Vänern, der vi badet. Det smaker alltid ekstra godt med mat etter en svømmetur, sjøl om den svømmeturen min ikke akkurat var noe å skryte av. Det vart ikke så mange svømmetaka denne gangen. Jeg fokuserte mest på badekompisen Barney. Badeturen kan du lese om via link nederst i innlegget her.
Men nå var det altså tid for lunsj. Både lettvint, billig og godt å spise på dette stedet. Fint vær var det også, så vi kunne sitte ute. Og Barney kunne være med ved bordet. For 145 kroner kunne vi spise så mye vi ville av lunsjbuféten. Jeg valgte snitzel, tzatziki, salat, grønne erter og stekte poteter. Klarte meg med det. Men inkludert kaffe og en liten kakebit unnet jeg meg. ♦️ Kunne også ha valgt lasagne, kokt fisk, diverse sauser og suppe. Så der kunne det lett ha blitt en 4-retters lunsj. Det røde i glasset er tyttebærsaft. Det er nok mer vanlig i Sverige enn i Norge. Jeg har aldri smakt det i Norge, enda jeg er oppvokst i skikkelig tyttebærland i Hedmark. Der røres og syltes tyttebæra. Er du vant til tyttebærsaft? Jeg glemte å ta bilde av Barney ved bordet vårt denne dagen, så rotet fram et bilde fra arkivet som ble knipset på akkurat samme sted for ett år sida. Ser jammen ut som om jeg spiste snitzel da også……
Det er hans nyeste innlegg her på bloggplattformen, men skjønner godt at det fortsatt ligger høyt oppe på topplista, hvor blogger rangeres etter antall sidevisninger. Altså sjøl om det har blitt 20.juli idag, 6 dager etter…. Han ligger på 14. plass i dag. Grunnen til at jeg gir ham litt oppmerksomhet, er egentlig av den enkle grunn at han ligger rett foran meg på denne nevnte lista. ♦️ Men takk for DET, sier nå jeg, for makan til lesbar og interessant blogg. Jeg vet om ham, for han har faktisk ligget sånn plassert rett foran meg to ganger tidligere etter at jeg starta med dette rare konseptet mitt. Kanskje mer fram i skoa og opp i ringa? ♦️ På bloggen hans står det at han heter Daniel og er fra Oslo. I fanen «arkiv» ser jeg at han i hvert fall har blogget siden januar 2016. En meget fin blogg hvis du er interessert i temaet PSYKOPATI og NARSISSISME. Han skriver kanskje om andre ting også, men jeg må beklage at jeg ikke har lest så mange av innleggene hans. Men det kommer jeg til å gjøre heretter. Han har i hvert fall god greie på det han skriver om. Tror at han må være utdannet innen faget. Psykiater eller psykolog? ♦️ Og jeg takker igjen for at jeg fikk ånden over meg til å starte med dette konseptet med framsnakking av bloggen rett foran meg, for jeg dumper borti så mange fantastisk fine bloggere🙏🏻 Jeg har faktisk presentert denne bloggen 2 ganger tidligere, som jeg skrev, og her er de innleggene. Om psykopati og narsissisme. Skal jeg være tro mot konseptet?
Da er jeg i rute. Kom plutselig på at…..hva med jordbær? Lett å bli minna på det, for de er lett tilgjengelig i alle matvarebutikker jeg måtte stikke innom. Til vekslende pris vel å merke, men det er jo avhengig av sort og tidspunkt også, og om de er norske eller ikke. Tradisjonen min som går mange, mange år tilbake angående jordbær, har med forberedelse til vinterlagring å gjøre. Ikke bare det å kjøpe en kurv for spising sånn dann og vann i sesongen, men handle inn «kassevis». Eller rettere sagt 2 kasser, som da består av til sammen 24 kurver med jordbær. Slik vart det her om dagen. Akkurat som i fjor, og fra samme sted. En utebod ved parkeringsplassen på Manglerudsenteret vart valgt. Har ikke sjekka så mye annet, men i hvert fall billigere dere enn i butikkene. ♦️ Så da fikk jeg en jobb å gjøre før bærene ble dårlige. De var nyplukka, så holder i hvert fall et par dager i kjøleskapet. Men har ikke plass til alt dette, så noe måtte gjøres ganske raskt. Skylle bæra og fjerne hams var første del av jobben. Fram med kjøkkenmaskin og vekt. Her er oppskrifta mi: 2 kg renset bær has oppi bollen på kjøkkenmaskina 250 g sukker veies opp og iblandes en pose frysepulver (stivelse) ♦️ Da er det bare å kjøre i gang maskina på lav hastighet Rører til sukker/stivelse-blandinga er oppløst, men kortest mulig. Vil gjerne ha noen hele og halve bær i frysetøyet. Så fyller jeg jordbærblandinga i små plastbokser egnet for frysing. Merker med «jordbær-24» og putter i fryseren. Så er det ny runde med samme prosedyre til nesten all bæra er brukt opp. ♦️ Da har jeg frysetøy langt utover vinteren. Kommer selvsagt an på hvor ofte jeg tar ut bokser. Barnebarna elsker dette, så passer alltid på å tine til de kommer på besøk. Hvis du vil lese mer om mine jordbærtradisjoner opp gjennom, kan du klikke deg inn på linkene nederst her. PS Som du ser av bildet, fryser jeg sjølsagt ikke all jordbæra jeg bringer i hus. Det blir rimelig mange jordbærsoller de dagene bæra holder seg. Ville du ha laget syltetøy, frysetøy eller noe helt annet? Den røde fare eller den røde glede? Den store jordbærdagen Jordbær og jordgubbar
Nå er det ikke akkurat en stor prestasjon å bade i måneden juli. Det er jo sommer, og temperaturen i vannet er ganske bra. Jeg er ikke en sånn «badegal» kjerring heller, så det hender at det er somre hvor jeg ikke engang dupper bena i hav, elv, basseng eller sjø. Men jeg har et husdyr som elsker vann. Han har såkalt vannpasjon. Det vil si at han har gener som «forteller ham» at han skal være glad i vann. Puddelen er nemlig en apporterende vannhund. Han skal kunne hente nedskutte ender i vannet for sin jegerherre (eller dame). Har aldri testet det med ender på Barney, men han lukter i hvert fall mulig badevann på flere hundre meters avstand. Da legger han seg i selen og strener framover. Det vart skikkelig super ferie for ham også, for vi var ved Vänern. Nok vann å bade i der. Sveriges største innsjø, og ikke bare det. Den er Europas tredje største, tror jeg…. Jeg hadde med en tennisball som jeg kastet utover, så det skulle bli morsommere for ham å svømme. Dette gjorde jeg mens jeg sjøl var ute i vannet, og har derfor ingen svømmebilder av ham. Har dessverre (eller heldigvis) ikke det av meg sjøl, for var litt komplisert og direkte uforsvarlig å ta med iPhonen på svømmetur. Men jeg bada! Og jeg svømte! Men har altså ingen fotobevis på det. Vel oppe på land poserer Barney foran livbøya som viser hvor vi er hen i verden. Mariestads kommun.
Så var det turen hjemover…..eller om det egentlig var turen TIL vannet….på bildene under her. Er det så nøye. Fin skogstur var det uansett, begge veier. Nabo A viser vei i front og Barney og jeg dilter etter. Barney er også en «hund» etter å finne og spise bær. Han fant blåbær, men det har jeg ikke bilde av. Men under her prøver han seg på umoden rognebær. Det falt visst ikke i smak. Skjønner det godt.
Endelig vart det hennes tur. Bloggeren som jeg bare MÅ innom hver gang hun legger ut nye innlegg på bloggplattformen her. Og hun er trofast med skrivinga si, og ligger alltid ganske langt oppe på topplista. Det skjønner jeg godt. I dag var jeg så heldig å ligge på plassen rett under henne på topplista til Blogg.no, og da har jeg «forpliktet» meg til, i følge mitt forholdsvis nye konsept, å presentere henne på bloggen min. Det føltes IKKE som en forpliktelse. Kun en sann glede. Bloggen heter SOLLIV OM seg sjøl skriver hun: «Allsidig dame med mange interesser, Mat, Håndarbeid, reise, turgåing, loppis, hage og mye mye mer!» Hun bor på Kråkerøy i Fredrikstad. Dagens innlegg heter: «Mirakelet i Gullspång» Det høres kanskje kjent ut? Jeg hadde et innlegg her om dagen som heter «Har du hørt om mirakelet i Gullspång?» ♦️ Solliv har IKKE plagiert mitt innlegg. Hun driver ikke med slikt. Har aldri møtt henne, men føler at jeg kjenner henne via lesing av blogginnleggene hennes. Virker som ei kjempefin og oppegående dame. ♦️ Men tilbake til Mirakelet i Gullspång. Vet ikke om du har sett filmen, men det har seg altså slik at jeg skrev om denne dokumentarfilmen i nevnte innlegg (blå link over her), fordi jeg nettopp hadde besøkt stedet Gullspång. Så viser det seg at SOLLIV, eller Solveig som hun egentlig heter, hadde satt seg ned for å se på filmen etter min anbefaling. ♦️ Ikke nok med det. I går kveld satte hun seg også ned for å skrive et innlegg om dette, hvor hun linket til mitt blogginnlegg om Mirakelet i Gullspång. Både rart og litt mirakuløst at det da akkurat på denne dagen vart slik at det nettopp er henne jeg framsnakker på bloggen, med dette spesielle innlegget. Så da blir det som SOLLIV sjøl sier, nesten som en VANDREHISTORIE dette med Mirakelet i Gullspång. ♦️ Sjøl om dette vart litt spooky, blir du kanskje frista til å sjå filmen du også? Uansett….så anbefaler jeg å klikke deg inn på bloggen til SOLLIV. Der er det mange fine innlegg. Se link helt øverst i innlegget mitt…. Gullspång var faktisk spesiell Har du spist galette?
Dette var bare helt digg. Etter å ha tilbrakt store deler av dagen i spesielle Gullspång, tilbrakte vi kvelden på balkongen i ferieleiligheta i Mariestad med bena høyt og vin og snacks i kort gripeavstand. Kaller det ferie, jeg, for det er det jammen. Nå er jeg pensjonist og har egentlig ferie hele året, men å komme vekk til andre miljøer og opplevelser er slettes ikke dumt, hverken for Barney eller meg. Og at vi var så heldige å kunne tilbringe noen dager sammen med en nabo i hennes ferieleilighet, var slettes ikke dumt. Det var varmt vær da vi var der, så kjempefint å sitte ute på kveldene. Rett før vi la oss, gikk Barney og jeg den siste lufteturen for dagen, og det gjorde absolutt ingen ting at det var vakre blomster og slikt langs veien vi gikk. Morgenen etter gikk vi en litt annen rute, og her passerte vi de gule du ser på bildet. Sola skinner, så det var definitivt ikke på kveldsturen at dette bildet vart tatt. Mer fra oppholdet i og rundt Mariestad kommer senere….
Det er en stor ære å få presentere en kjent og kjær blogger her inne hos meg i dag. Hun heter Margrethe og har den fine bloggenUTIFRILUFT Klikk på linken for å lese ett av dagens innlegg, som er en forsmak på hva som kommer i hennes neste innlegg. Hun er på bobilferie i blant annet Sverige. Reiser alene og kjører altså bobilen sjøl. Tøff dame. Hun har også vært ved Vänern, men på vestsida av sjøen. Jeg var i Mariestad på østsida nå nettopp. I innlegget jeg linker til over her, gir hun i stikkords form det hun har opplevd hittil i dag, så det blir spennende å sjekke senere i dag…..eller i morgen, hvordan det egentlig var. Hun skriver dette om seg sjøl på bloggen: «Friluftsliv = skauturer, fotografering og å nyte naturen!» Utifriluft har vært rett over meg på topplista en gang tidligere etter at jeg starta dette framsnakkingskonseptet: Utifriluft, noe forsinka…
Ja, jeg valgte GALETTE. Ante egentlig ikke hva det var, men tok sjansen. Jeg er heldigvis ganske «tøff» når det gjelder mat. Liker stort sett alt, og elsker å prøve nye retter og smaker. Nå viste det seg at smakene her ikke var spesielt nye, men sjølve retten, eller navnet på retten: GALETTE. Vet du hva det er? På bildet ser du at det er både pannekake, bacon, egg, salat, potet og litt ketchup. Helt normalt. Så hvorfor kalle det GALETTE? Jåleri? Nei, er nok ikke det. Måtte Google, og fant dette: Hva GALETTE er? Klikk på linken og Wikipedia forklarer. I linken fant du ut at opprinnelsen er Frankrike, nærmere bestemt Bretagne. Og hovedforskjellen mellom pannekake/crepez og galette er at i galette brukes bokhvete i stedet for hvetemel. Men det er altså en pannekake. ♦️ Vi befant oss fortsatt i Gullspång og hadde oppsøkt et nystarta spisested som het «Annas crêperie og café». Spennende syntes vi. Valgte altså lunsjvarianten med egg, bacon, potet og ost i stedet for den tradisjonelle søte varianten. Det var veldig godt.
Vi satt der ei god stund. Fikk lyst på kaffe og dessert også. Da vart det kirsebærpai. Litt utskeielser må til når det er ferie. Får ta «striskjorta og havrelefsa» når jeg kommer hjem, sjøl om jeg av tung erfaring vet at grammene og kiloene kommer lettere PÅ enn AV kroppen. ♦️ Dette var det siste vi gjorde i Gullspång, Nabo A, Barney og jeg, men jammen hadde vi opplevd mye i dette lille svenske tettstedet de timene vi var der. Her er de to forrige blogginnleggene fra Gullspång: Har du hørt om mirakelet i Gullspång? Gullspång var faktisk spesiell.
Det er regnvær i dag her jeg befinner meg i Oslo. Men det er helt greit. Nok å finne på likevel. Sola er nok der bak skyene et sted. Det vet jeg av erfaring. Den kommer nok igjen. Men jeg er ikke avhengig av solskinn for å ha det fint….heldigvis. Er takknemlig for at jeg har fått en slik egenskap i genene mine. Eller kanskje jeg har lært meg til å tenke slik opp gjennom livet? Ikke godt å si. Det kan skinne inni meg sjøl om sola ikke skinner. En annen som snakker om å skinne i dag, er METTE i bloggen METTEJOSTEINSDATTER. Hun skriver dikt som hun presenterer på bloggen sin, og det er fine dikt. Idag har hun valgt diktet som heter «DET SKIN». Det er så vakkert. Klikk deg inn på linken over her for å lese. Hun har vært på plassen rett foran meg på topplista en gang før etter at jeg starta med dette framsnakkingkonseptet mitt. Det var 3.juli. Nå vart det en ny blogger. Mette sin blogg besøker jeg hver dag, og føler at jeg kjenner henne litt, sjøl om jeg aldri har møtt henne. Om seg sjøl på bloggen skriver hun: «Naturen gjør meg frisk og glad. Selverklært dikter. Mine tanker blir til dikt og mine dikt med bilder kommer ut her. Hobbyfotograf. Hobbymaler. Mor til to flotte gutter, og samboer med C. Mestringsfølelsen – livet er her og nå! Diagnoser som nervesmerter, psoriasis, artrose, fibromyalgi, skoliose, osteopeni følger meg hver dag. Være aktiv og gripe dagen – hver dag. Vi får en ny mulighet hver dag vi våkner <3»
Hvorfor i all verden skulle jeg rote meg borti Gullspång? Forklarte det i dette innlegget: Har du hørt om mirakelet i Gullspång? Ikke noen annen grunn til å dra dit, tenkte vi på forhånd. Et lite «gudsforlatt sted» på landet. Unnskyld, Gullspång. Det er aldri sånn. Alle steder har noe fint ved seg, og tenk på de menneskene som bor der……alltid noe positivt. Finnes ikke kjedelige steder. Det er ofte hva du gjør det til sjøl, mener nå jeg. Så altså Gullspång på grunn av en dokumentarfilm laget av svenske Maria Fredriksson med norske kvinner i fokus. Kvinner som tilfeldigvis hadde, og sikkert fortsatt har, tilknytning til dette stedet i Västra Götaland ved Vänern. ♦️ Dette var det første som møtte oss. Se bildet. Gamle, nedlagte Gullspång jernbanestasjon som i dag fungerer som start- og stoppested for dressinturisme. Jernbaneskinnene som ikke lenger brukes av tog, benyttes av turister på dressiner. Fint konsept. Vi benyttet oss ikke av det. Litt vanskelig for Barney, forståelig nok, og ikke var det tillatt heller. ♦️ Men Gullspång hadde en attraksjon til. Skilter førte oss mot «laxtrappan». Ja, i det tilsynelatende flate landskapet var det både laksetrapp og kraftverk, side om side. Dit måtte vi. Ikke langt å gå fra bilen på parkeringa ved ICA-butikken. Og nesten framme gikk vi på gangbru over Gullspångsälven. Midt utpå brua hadde vi fin utsikt til både laksetrappa og kraftverket. Elva kalles også Svartälven akkurat her. ♦️ Men ingen lakser i sikte, og det forventa vi ikke heller, for det var ikke tida for gyting og hopping oppover trappa da vi var der, tror jeg. Elva renner fra sjøen Skagern til Vänern, og når laksen skal gyte, går den motstrøms til Skagern og må altså hoppe opp trappetrinnene i elva ved kraftverket. Jeg leste meg til (Store norske leksikon) at i tillegg til Vänern er det bare Klarälven og Gullspångälven som har laks. Den er storvokst og er en av svært få bestander som lever hele livet i ferskvann. Vet du hva? Det skjedde mer i lille Gullspång. Kommer i neste reiseinnlegg…..
