Her er det en vanlig torsdag, hvis man kan kalle dager vanlige. Det er vel egentlig ingen dager som er vanlige. Alle er litt forskjellige.
Det kom mer snø i natt. Våren er fortsatt et stykke unna. Men det er mildt, med kram snø som gir snøballer i pelsen til den krøllete gutten min.
Ellers sto vi opp klokka 9, som er ganske vanlig. Frokost og morgenstell. Tur med lille vennen. Litt TV og avis. PC og sjekk av statistikk og kommentarer på bloggen. Svare på kommentarer. Koselig å lese andres innlegg. Lese flere i kveld.
Kontakt med banken for å sjekke mulighet for endring av lånerente. Kjekt at jeg nylig har fått ny verdivurdering av leiligheta for å få sjekket dette. Går sin gang. Legges i “arkivboksen for aktuelle saker”. Har orden på kontorpulten, skjønner du 😉
Der ligger papirene angående pensjonssaken også. Se gjerne HER. Og der ligger ark med treningsopplegg. Huskeliste for gjøremål. Arbeidsliste for vikarjobbinga mi. Oversiktskalender og diverse andre aktuelle saker.
Og så må jeg følge med på klokka, for i dag skal jeg jobbe fire timer på apotek igjen.
Derfor må jeg avslutte innlegget nå, spise litt og gå tur med Barney. Ha en fin torsdags-ettermiddag og -kveld kjære leser.
Så var det han Barney igjen, da. Blir mye skriverier om ham. Synes det er mer behagelig å sette inn bilder av ham enn av meg selv også 😉
Vi liker ikke å stå opp for tidlig hverken han eller jeg. Det blir vanligvis ganske nøyaktig kl.9 vi våkner. Og det er uten å sette på vekking. Den luksusen unner jeg meg som pensjonist. En av mange fordeler.
Så er det den pensjonistjobbinga mi, som jeg så ofte har skrevet om. Det kan du lese om HER hvis du gidder. De få gangene jeg tar på meg arbeid, har jeg ofte vakter som starter litt utpå dagen. Og jeg unner meg også den luksus å kreve kun 4 timers jobbing. Mye på grunn av krøllebøllen som er alene hjemme.
I dag begynte jeg klokka 9 og hadde 20 minutters kjøring til jobb. Måtte selvsagt stå opp litt tidligere enn 9 da. Gikk greit det. Er jo litt bortskjemt blitt egentlig.
Ut på tur med dyret og stelle meg sjøl litt ekstra i og med at jeg skulle vise meg fram for folk 😉 Og frokost selvsagt.
Det var egentlig turen jeg kom på å skrive om. Vanligvis når han og jeg tar morgenturen ca. halv 10, er det stille og fint ute. Ikke mange andre, hverken hunder eller folk. Ikke det at jeg er folkesky, men han er så selskapssyk og sosial at han helst vil hilse på alle. Det får han ikke lov til. Bare noen ganger.
I dag som jeg måtte ut med ham litt før åtte, “krydde” det av bikkjer med folk på slep. De skulle sikkert på jobb som meg, og dette var en passende tid for lufting før jobb tydeligvis.
Greit nok, men når jeg for en gangs skyld har det travelt, passer det dårlig å møte masse bikkjer som bjeffer og knurrer og forstyrrer han oversosiale puddelen i å gjøre sitt fornødne. Han gjør nemlig ikke det hvis det er andre hunder i nærheten, for de er viktigere! Må se og se og lukte og lukte! Da blir gjøremålet utsatt, og det har jeg ikke tid til! Vær så snill! Ikke nå! Ble litt stressa av all trafikken.
Vi måtte gå noen omveier for å få det overstått, og så kunne a mor dra på jobb…..
I dag fikk jeg en smart påminnelse. Jeg leser andres blogger hver dag. Antallet kan variere. Det kommer an på hvor mye tid jeg kan sette av til det. I dag ble jeg inspirert av en medblogger som jeg ofte er innom. Bloggen heter Natheless. Du finner den ved å trykke på nettopp Natheless i forrige setning 🙂
Det har seg slik at hun i dag hadde et innlegg om å drive fram blomster på kvister hun tar inn fra vinternaturen. Gyvel hadde hun tatt inn. Den er så innmari vakker og gul. Elsker gult.
Nå har dessverre ikke jeg gyvel, for har ikke hage mer. Men jeg kom på, på grunn av hennes innlegg, at jeg må ta meg en tur i skogen og finne andre kvister. I fjor gjorde jeg det, og det ble faktisk litt spennende, for jeg visste ikke helt hva jeg hadde plukket med meg. Det ble overraskende vakkert.
Det er ikke alltid så lett å se hva det er når det er kvister uten blader. Kan av og til se det på stammen, men har ikke så gode botaniske kunnskaper, selv om jeg kan noe.
Jeg kan inntil videre vise et bilde av det jeg fikk til i fjor. Så får jeg heller komme tilbake med det som eventuelt måtte bli i år.
Det var faktisk hegg jeg hadde plukket med meg! Det ble en vakker dekorasjon i vasen ved inngangsdøra….
I morgen, 20.februar, kan jeg feire 5 måneder i blogg-verdenen. Det startet forsiktig. Gjorde det mest for å skrive litt for meg selv. Da jeg kom inn her på blogg.no skjønte jeg at det kunne være mer enn det. Det er en verden her inne med hyggelige medbloggere. De gir meg inspirasjon med innleggene sine og oppmuntring med de positive kommentarene sine. Her er det ingen nett-troll. Jeg har nå ennå ikke opplevd det.
Så skulle blogg.no over på en annen plattform: WordPress. Jeg sto lenge igjen i “gamleblokka” , men er nå så heldig å være sammen med mange av de “gamle” bloggvennene her inne på den nye plattformen.
Jeg tror jammen jeg vil fortsette med dette, jeg. Så langt er det kjempemorsomt. Måtte bare entusiasmen vare!
Ellers har jeg også 6-dagersjubileum på den nye plattforma. Feirer det også, jeg 😉
Hvis du vil lese om hvorfor jeg startet å blogge, kan du lese om det HER.
Jeg må innrømme at jeg lot meg lokke av både reklame og tilbud. Det var ved årsskiftet.
Jeg mente å ha lest at batteriet på mobiltelefonen kanskje påvirkes av kulda. Batteriet tåler det nok, men jeg må lade oftere. Kan hende at selve batteriet får kortere levetid også. Det vet jeg ikke. Og det varierer sikkert fra merke til merke. Dette vet kanskje du?
I reklamen for mobilselskapet var altså et av rådene dette med kulde. Telefonen burde plasseres trygt i en innerlomme som er isolert mot kulda, sto det.
Omtrent samtidig, nærmere bestemt i desember, dukket det opp et nytt produkt på apoteket. Mange julegaver ankommer apoteket da. Det var en termopose til mobil. Apotek er ikke lenger som det en gang var 😉 Denne posen fanget min oppmerksomhet. Den fantes også i oransje, en av mine yndlingsfarger. Jeg så på den, kjente på den og studerte prisen…… Kr.199,90…. eller rettere sagt 200 hele kroner.
Nei. Det får være. Litt dyrt. Og har jeg egentlig bruk for den? Julegave? Nei. Kan ikke kjøpe en så sær gave til noen. Det tør jeg ikke. Så ble det med tanken….inntil begynnelsen av januar.
Da var den oransje posen på salg! Og prisen var halvert. Da benyttet jeg anledningen til å sikre meg den ene oransje dunposen som var igjen. Så nå ligger den nå her pent i plastposen sin og venter på å bli brukt. Ny og fin ligger den der. Norskprodusert, god kvalitet og inneholder god og varm dun. En drøm å ha på seg for en iPhone.
Men har telefonen fått prøve posen? Nei. Men det kommer sikkert en dag som jeg gidder å ta den fram, håper jeg. Men nå går det mot vår……..Kanskje neste vinter?
Ja, vet du hva dette er? En to-etasjers buss. Javel. Hvor? Faktisk der det er vanlig med to-etasjers busser. I London. Dette bildet ble tatt på en tur dit i desember 2014, tror jeg det var.
Ikke helt som de vanlige, kjente bussene der. Hele bussen er dekorert med reklame for spillet Candy Crush Soda. Vet du hva det er? Jeg spiller det av og til i perioder, på iPhonen min, når jeg har tid. Jeg kan gjøre det samtidig som jeg ser delvis på tv, sitter på et eller annet venteværelse, og ellers når jeg vil koble av fra andre ting.
Jeg kan skrive under på at det er avhengighetsskapende. I perioder har det blitt for mye. Men nå er jeg på et normalt nivå, og det kan gå flere dager og uker uten at jeg spiller. Blogginga er blitt en stor konkurrent til den rare sysselen.
Som du skjønner, så ble jeg ganske overveldet da jeg så denne gedigne reklamen for spillet “mitt” da jeg var der borte. Da bussen kom brått på meg, ble bildet deretter…..utydelig.
Legger den seg i år mon tro? Isen på Mjøsa altså. Vi sier det. Isen legger seg. Det heter kanskje det andre steder også?
Jeg tenkte på det igjen i dag på morgenturen. Ser jo Mjøsa hver dag og kan følge med. I fjor var det is på hele Mjøsa. Det skjer ikke hvert år. Det er veldig fint som turområde når dette skjer. Den store vidda med vann under blir tilgjengelig for folk og fe……og hunder.
Der kan man gå på ski, ta en sparktur, spasere på bena, eller rett og slett gå på skøyter hvis ikke isen er snølagt. Og andre pilker etter fisk. Og det kryr av folk der ute de vintrene dette skjer. Særlig i solskinn i februar og mars. For ikke å snakke om påsken. Da er det folkevandring. Hvis isen holder så lenge da.
Blir spennende dette. Er is bare innerst i vikene her hvor Mjøsa er på sitt bredeste nå. Og jeg tør ikke å gå utpå der. Ikke noe behov for det. Har ikke sett noen andre heller. Så bildene jeg har valgt til dette innlegget er fra en tidligere vinter.
Statistikken viser at mjøsisen jevnt over legger seg helt i slutten av januar eller første uka av februar. Vi kan fortsatt få is, men det begynner å haste. Da må det bli kaldt, og det vil vi vel ikke nå? Blir nok ikke vandring på mjøsisen iår, for er langt uti februar, og i dag er det 4 varmegrader.
Mjøsa er stor og lang. Derfor er det ikke lett å bestemme når den er islagt. Men det er vanlig å si at vi har is på Mjøsa når isen ligger fra Lillehammer, nedover forbi Gjøvik og i Storfjorden mellom Nes og Toten. I tillegg må isen ligge i Furnesfjorden og i Storfjorden mellom Hamar/Stange og Nes/Helgøya. (Hamar Arbeiderblad 2018)
Is dannes når vanntemperaturen er kommet til frysepunktet. Det vet vi alle 😉 En unik egenskap ved ferskvann gjør at vanntemperaturen holder seg godt over frysepunktet hele vinteren på større dyp enn et par meter.
Isleggingen skjer ofte i løpet av en natt på små vann. Isen kan være farbar i løpet av få dager. På større vann islegges det ofte først på de grunne partiene. Vind forsinker isleggingen. I samme område kan derfor små og grunne vann islegge seg i oktober/november, mens store og dype innsjøer ikke islegges før godt over nyttår. På store og dype vann vil grunne viker som ligger skjermet for vind islegges tidlig, så i starten av sesongen finner man størst variasjon i istykkelsen på store vann. (Wikipedia)
Javel. Det skal tykk is til for at jeg beveger meg utpå. Og jeg husker spesielt opplevelsen i fjor med spraking, knaking og smelling i isen. Den levde og rørte på seg. Var visstnok ikke farlig, sa folk, men ekkelt var det. Så jeg var ikke akkurat midt utpå isen. Etter hvert vil jo den knakingen føre til at det dannes råker. Og med vind og mildvær er iseventyret over.
Jeg har en tendens til å la TV`n stå på selv om jeg ikke sitter rett foran den og glor. Jeg har både kjøkken og arbeidsplass i umiddelbar nærhet, så hører i hvert fall det som skjer. Da kan jeg styrte til hvis det er noe spennende som skjer. Det være seg nyheter eller sport. Det er helst disse typer program hvor jeg oppfører meg på denne måten.
Kunne jo ha satt på radioen i stedet, men er ikke flink nok til det. Hører på radio når jeg kjører bil.
Nyhetskanalen TV2 står ofte på. Eller eventuelt God Morgen Norge på TV2. Dette er på morgen og formiddag. Skrur av TV`n når jeg går ut og faktisk av og til ellers også, selv om jeg er hjemme 😉
Ikke idiotisk interessert i sport, men ser på noe. Det er også avhengig av hva ellers jeg har å gjøre på samme tidspunkt. Langrenn og alpint er vel det jeg først kommer på. Nærliggende også nå som det er vinter. Håndball er bra.
Det blir mest TV2 og NRK1. Og så abonnerer jeg på Sumo. Da er jeg ikke avhengig av å se programmene lineært, som det heter. Blant annet ser jeg Storhamars ishockeykamper på Sumo. Og en del serier.
Er det noe jeg MÅ se på? Egentlig ikke. Men følger med på Farmen kjendis for tiden. Nyhetene må jeg få med meg hver dag, selv om jeg så klart lett kan oppdatere meg på dem via nettet også. Passer det seg sånn er det faktisk veldig mange bra programmer jeg kan tenke meg å se på. Men altså ikke nødvendigvis der og da. Enten dropper jeg det, eller ser på det senere. Søker det bare fram til passende tidspunkt for meg.
Så er det forskjellige serier, da. Fikk tips om en fransk en i fjor. “Le Bureau”. Fire sesonger og 10 episoder i hver sesong. Da hadde jeg underholdning og spenning noen kvelder. Så på da det passa meg best, og noen ganger så jeg 3 episoder samme kveld. Måtte rive meg løs 😉
Nå har jeg flere serier på vent, som jeg ikke har fått sett tidligere. “Lykkeland” for eksempel.
HER kan du lese innlgget jeg skrev om “Le Bureau”.
Enkel oppsummering blir vel at jeg ikke er avhengig av TV, og at jeg kanskje burde høre mer på radio. Men jeg vil ha valgfriheten, så TV må jeg ha.
På vår morgentur i dag så puddelen og jeg denne. Skal bli godt å komme seg ut av den snøhaugen og trille på veien etter hvert, tenker jeg. Skjer snart nå. Må bare tines litt mer snø først. Eller noen må være behjelpelig med måking.
Håper virkelig eieren vet at den står der. Virket rimelig henslengt, men dog ikke helt ille. Kan være håp, for den sto oppreist…..og var låst forsvarlig til trestammen.
Så ble det litt jobbing igjen, da. Tok kveldsskiftet på apoteket i dag, lørdag. Der jeg tidligere var ansatt. For er egentlig pensjonist. Dette har jeg forklart før. Men nye lesere kan se det HER.
Artig å jobbe litt av og til. Å kunne være til hjelp og nytte er jo greit. Er godt kjent på det apoteket jeg var i dag. For der var jeg ansatt i litt over 17 år. Ellers er jeg av og til på andre apotek i distriktet også. Men innen samme apotekkjede.
Det fine er at jeg kan selv bestemme når jeg vil jobbe. Har jeg noe annet på programmet sier jeg bare nei takk. Det kunne jeg ikke da jeg var fast ansatt. Men jobber ikke så veldig mye. For liker å nyte pensjonisttilværelsen. Har skrevet noe om det tidligere også. Se HER.
Så med bare 4 timers jobbing i dag, fikk jeg som vanlig tid til både turer med puddelen, se på TV, blogge og diverse andre gjøremål, i ro og mak. Liker denne tilværelsen.
Og nettopp det å nyte dagene som de er har jeg også skrevet litt om tidligere. Det finner du HER.
Så er det TV-kveld, deilig middag, avslapping og en siste tur med krøllebølle før natta. Rakk alt dette også, for på lørdag lukkes apotekjappa klokka seks.
