Først var det Solliv og så Frodith…. som tipsa meg om dette. Det er de som får «skylda» for at jeg dro med meg puddelen på trikketur ned til sentrum av hovedstaden i formiddag. Det er noen ganger greit å ha et mål for turene vi tar. Og i dag vart det Møllergata 37. Hvorfor akkurat det?
Se på bildet, da! Er det ikke kult? Og litt rampete. I følge det jeg har lest på bloggene til Solliv og Frodith, skal dette bygget rives. Og det på grunn av at det antageligvis ligger alt for nær de påbegynte arbeidene med å senke Hammersborgtunnelen som går under regjeringskvartalet. Av sikkerhetsmessige årsaker.
Her er Solliv sitt innlegg om bygget
Og Frodith fulgte opp
Da skrev jeg til Frodith at dette måtte jeg finne. Og hun svarte at da måtte jeg forte meg, for mulig at rivinga ville starte allerede i dag.
Og jeg forta meg, og jeg rakk det. Artig å ha sett kunstverket live. Kunst? Jo, det vil jeg si at det er.
Møller eiendom skriver om grafittikunsten på bygget

Kanskje du rekker å se det også, før det rives…

Kommer ikke helt inntil på grunn av sperringer, men fikk da tatt noen bilder….

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

På nøyaktig samme dato for 5 år sida publiserte jeg et blogginnlegg som jeg gjerne vil gjengi her nå.
Eldste barnebarn var bare 3 år gammel, og som du vet kan det komme mye morsomt og rart ut av en treårings munn. 
Jeg syntes nok at den opplevelsen jeg hadde, fortjente litt skriverier, og når jeg leser det nå, synes jeg faktisk at det kan gjentas🤗
Her kommer det jeg skrev på bloggen 12.august 2019:

«Dette skjedde for en god stund siden.
Når jeg overnatter hos familien i hovedstaden, har jeg med en ryggsekk med klær og diverse nødvendigheter.

Der i blant en gammel og god trøye som ble innkjøpt for flere 10-år siden. Den var kanskje litt dyrere enn de vanlige, for den har holdt seg utrolig godt gjennom all bruk og vasking opp gjennom. Og den er romslig og god og har farger som jeg liker, og er litt lang. Dekker rompa.

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Derfor har den fortsatt plass i klesskapet. Og er altså alltid med på overnattingstur.
Den er blitt degradert til natt-trøye, men likevel.

Det eldste barnebarnet ser meg i denne trøya om morgenen, før jeg får på meg andre klær. Så for ham er dette “pysjen til mommo”.

En gang jeg var der, kom jeg til å søle ut penblusen min noe skikkelig på formiddagen. Hadde ikke med noe annet som passet å ha på meg akkurat da, så byttet til “pysjen” igjen.

Sånn midt på dagen da vi spiste litt, kommer det fra 3-åringen: “Hvorfor har du på deg pysjen, mommo?”

Upps.
“Beklager altså, men blusen min ble full av søl, så jeg måtte ha på meg denne igjen. Går det bra?”

Jada, det ble akseptert.

Til og med små barn vet hva vi bør ha på oss til forskjellige anledninger. Så litt nøye bør jeg vel være😉

Mommo tok bilen hjemover til Hamar på ettermiddagen…iført pysj ☺️

Les gjerne innlegget mitt fra i går om påkledning og litt mer HER.»

PS
Vet du hva?
Den trøya har jeg fortsatt! Klarer ikke å kvitte meg med den, for er nesten like fin.
Har du noen sånne plagg….som du har et forhold til?

På tå hev og to bein i ettermiddagssola ved Østensjøvannet. Skulle tro at grunnen var alle endene uti vannet og for så vidt enda flere bakom og på begge sider av oss. Skal jeg la deg leve i trua? Barney er tross alt en andehund. Som brukshund er altså puddelen en vannapporterende andehund.
Skal egentlig hoppe uti vannet for å hente ender som jegeren har skutt. Nå var det ikke noe sånt som foregikk der i går. Kun fredelige tilstander med Osloboere som nøt søndagsværet ved Østensjøvannet. Og kanskje noen turister. Hvem vet.
♦️
I hvert fall så var det noen småunger rett ved siden av oss også. Barney elsker barn, og har en mistanke om at det er fordi de er så aktive. Den lille tassen ved siden av oss kastet små steiner uti vannet til Barneys store forlystelse. Hadde jeg ikke holdt ham i bånd, ville han nok ha stupt uti. Han elsker jo vann.
Så du kan si at bildet lyver litt. Det er ikke endene, som han jo egentlig burde ha brydd seg om, men ungen og steinkastinga som får ham til å steile.
Det er forresten veldig fint å gå tur rundt Østensjøvannet…..

Skulle mate ender, men endra seg
Mate ender

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Her har det vært VÆR. Da vi gikk forbi det store, høye, gamle treet i dag tidlig, var det annerledes der enn dagen før. Mange store og små grener lå på bakken. Ikke tegn til hærverk. Antageligvis en naturlig forklaring i ordets rette forstand. Det var noen skikkelige vindkast her en kveld. Gamle trær kan fort bli stive og lite smidige med alderen, akkurat som meg. Tror nok at dette treet er MYE eldre enn meg, sjøl om det ikke er mulig å få telt årringene på det ennå.
Treet er mye høyere enn det ser ut på bildet mitt. For i det hele tatt å få med både toppen av treet og lille Barney ved bunnen, samt alle de nedblåste grenene, måtte jeg bruke den fantastiske panoramafunksjonen på telefonen min. Bare at det vart panorering vertikalt i stedet for horisontalt, som jo er mest vanlig. Prøv, hvis du ikke allerede kan det.
Derfor litt forvrenging av motivet, men fikk i hvert fall med alt.
Det skal også sies at jeg er alltid observant når jeg beveger meg under store, gamle trær i skogen og ellers når det er sterk vind.
Vil ikke ha tunge grener og i verste fall store trær i huet på hverken Barney eller meg når vi er ute på lufteturene våre.
Skogen frister
Plutselig lett tilgjengelig
Der datt det med et brak

Jeg hadde planlagt et innlegg igjen om Barney, puddelen min, for tok et bilde av ham som jeg bare måtte bruke i bloggsammenheng. Det er ofte slik jeg gjør det. Skriver tekster til bilder jeg har tatt.
Hadde til og med laget en foreløpig overskrift: «Om Barney.»
Det har blitt liggende urørt. Måtte finne inspirasjon til å skrive noe.
Så skjedde det noe rart. I dag leste jeg et innlegg av bloggeren KEB her på Blogg.no som heter

Dype refleksjoner fra en liten gutt om hvorfor hunder lever kortere enn mennesker.
Veldig rørende innlegg. Kunne bare ikke slippe taket i det som ble skrevet.
Klikk deg inn, så skjønner du hvorfor, i hvert fall hvis du har hund sjøl.
Det handler om hva hunder kan lære oss og om visdomsord fra barnemunn.
Jeg må bare gjengi hva KEB skriver. Så her har jeg kopiert og limt inn noe av det han skrev i sitt innlegg:
«Om en hund var læreren, ville vi lært ting som:

• Når dine kjære kommer hjem, løp alltid for å hilse på dem.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

• Gå aldri glipp av en biltur bare for gøy

• Opplev frisk luft og vind i ansiktet som ren ekstase.

• Ta høneblunder.

• Strekk på deg før du reiser deg.

• Løp, boltre deg og lek hver dag.

• Nyt oppmerksomhet og la folk klappe deg.

• Unngå å bite når et enkelt knurr vil gjøre susen

• Stopp opp innimellom, for å bare ligge på ryggen i gresset på varme dager

• På veldig varme dager, drikk mye vann og ligg under et skyggefullt tre.

• Når du er lykkelig, danse rundt og vrikk på hele kroppen.

• Nyt den enkle gleden ved en lang tur.

• Vær trofast.

• Ikke lat som du er noe du ikke er.

• Hvis det du vil ha, ligger gravlagt, grav til du finner det.

• Når noen har en dårlig dag, bare vær stille, sitt i nærheten og len deg litt forsiktig inntil.»

🥰

«Alt er relativt» er ett av mine yndlingsuttrykk. For det kommer alltid an på hva du sammenligner med. For å være litt filosofisk. Jeg kom på å skrive dette fordi jeg fikk en utfordring. En helgeutfordring fra blogger Utifriluft.
Denne helga heter utfordringen «Stor og liten».
Og da var det bare å kjøre i gang hjernecellene og finne på noe. Enten kunne jeg ha gått ut i regnet og tatt noen bilder av et eller annet, men valgte den letteste motstands vei, nemlig den brede og behagelige veien til billedarkivet.
♦️
Der fant jeg først et bilde av meg sjøl fra høsten 2013 da jeg hadde tatt turen med tog fra Hamar til hovedstaden for å besøke Dattera. Hun dro meg med opp i den da nye skulpturparken på Ekeberg. Og der vart jeg foreviget sammen med den vakre skulpturen «Walking woman».
♦️
Ekstra artig er det at jeg nå i 2024 bare bor 10 minutters gange fra henne. Det var ikke i min villeste fantasi den gang.
Så derfor har Barney og jeg gått mange turer forbi denne dama i løpet av de godt og vel 4 åra vi har bodd i Oslo.
Og er ikke begge bildene innafor temaet «stor og liten», da tro?
Jeg følte meg i hvert fall lita, og Barney ER garantert det, sjøl om han kanskje ikke akkurat føler det. Men….hvem vet…..

Mer «Walking woman»
Fremmed dame på tur med Barney

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Barney i farta igjen. Stikker seg fram i stikkelsbærbusken. Vært litt mye her på bloggen de siste dagene, han puddelen. Tydelig at det ikke skjer så mye annet i livet til «mora» hans for tida. Han sørger i hvert fall for at jeg kommer meg vekk fra sofakroken og OL-sendinger. Må jo på turene sine uansett vær. Og fint er det.
Når vi kommer hjem fra tur må han bortom de to stikkelsbærtrærne på eiendommen her. Det starta på forsommeren da bærene var riktig så grønne og sure, men han spiste.
Leter dem fram, napper og spiser.
♦️
Så har bærene blitt gradvis mørkere i løpet av sommeren, og nå er de ordentlig modne og burgunderrøde.
Veldig gode har også jeg funnet ut. Jeg har faktisk ikke villet prøvesmakte før nå.
På billedcollagen min ser du stadiene for bærsanking på puddelmåten.
Lukte, se, lokalisere, nappe og til slutt tygge og svelge….før ny runde. Må lokke ham med meg videre, for ikke helt sikker på om det er sunt for ham å spise alt for mange bær.
♦️
Ser nesten skummel ut på «åpenmunn-bildet» hvor han viser fram tanngarden sin. Men det er altså i den ivrigste tyggefasen😅 Og han nyter med lukkede øyne.
Og hvis du vil se det live, kan du klikke på innlegget under her. Det samme skjedde nemlig i fjor. Men da tok jeg film av det.
Film av Barney som spiser stikkelsbær.

Sofia er sprek. Men blir jeg like sprek?
Det er vel egentlig ikke målet. Det viktigste er at jeg blir sprekere enn jeg sjøl er nå. Har dessverre hatt en alt for lang pause fra treninga som jeg så kjekt skrev at jeg hadde starta med, og som jeg så klart skulle fortsette med i det uendelige.
♦️
Vart ikke slik. Akkurat som mange andre ganger opp gjennom livet. Vært mye på treningssentre, jeg. Mange forskjellige. Men har ofte dabbet av etter ei stund, blitt «støttemedlem» resten av året, for så å slutte. Før jeg har starta opp igjen med store ambisjoner og friskt mot. Også videre….
♦️
Men så kom Sofia inn i livet mitt. Mye enklere, og ikke minst billigere, nå som jeg har blitt eldre. Hun maner jeg fram på TV’n min når jeg måtte ønske. «Sprek med Sofia» heter det på NRK og «Hemmagympa med Sofia» i opprinnelseslandet Sverige.
«Hverdagstrim med svenske Sofia Åhman, med øvelser som kan tilpasses den enkeltes form og nivå.»
♦️
Men så er det sjølsagt nettopp å klare å holde ut med dette, da. Nå har jeg bestemt meg igjen.
Trent 2 dager allerede. Hun finnes inne i NRK TV sitt arkiv.
Mange sesonger og mange 20 minutters episoder, så der kan jeg få til variert styrketrening. Skal gjøre dette 4 eller 5 dager i uka. Det har jeg virkelig tid til. Finnes hverken gode eller dårlige unnskyldninger for å slippe unna.
På bildet ser du Sofia. Det måtte bli henne. Orket ikke tanken på å ta en selfie av meg sjøl i aksjon på stuegulvet foran TV’n.
Wish me luck!😅
Hvordan foregår treninga?
Trening….hva er det?

Puddelen Barney som gjeterhund?
Neida.
Egner seg nok ikke som det.
Han vil helst leke med dem, men det er ikke helt lurt.
Det har vi erfart tidligere.
Og jeg tror at han husker det også.
For satt litt avventende og kikka på geiteflokken som var på vei inn i skogen «vår».
Han har nemlig vært i nærkontakt med dem tidligere.
Gikk bra den gangen heldigvis.
Han fikk løpt unna i god tid.
For de geitene ønsker nemlig å stange puddelen.
Han sees på som en fiende.
Ikke at han skjønner det så klart.
Så der kan du sjå langt etter vennskap, kjære puddelgutt, sjøl om du helst vil være venner med alle.
Både mennesker og dyr.
Sjekk min videosnutt om geiter på YouTube

Rare bikkja. Snåle, morsomme puddelen min. Barney-gutten. Krøllebølle. Bloggstjerna. Ja, det er HAN. Kjært barn har mange navn. Og skal spare deg for alle de andre kjælenavna hans. Blir for søtt og skrullete.
♦️
Ikke lett å finne tema for blogginga hver dag. Har gått bra hittil. Og jammen redda gutten det i dag også. Kun den trivielle, obligatoriske morgenturen vår. Men som alltid blir den annerledes fra dag til dag. Hva driver han med her egentlig?
Jo, han leter etter tennisballer, eller i dette tilfellet EN tennisball, som skulle vise seg å ligge på andre sida av gjerdet.
♦️
Ikke lett å få tak i den, men har gir seg jo aldri, så hadde det ikke vært for at jeg dro ham med meg inn i skogen i stedet, hadde han vel stått der ennå.
Jeg prøver å unngå turer langsmed og gjennom tennisbaneområdet, for det ligger alltid MANGE feilslåtte baller rundt omkring i kratt og busker.
Og lille vennen kan greit kalles ball-gæer’n.
♦️
Og puddelen er helt rå på å lukte seg fram til disse ballene på flere titalls meters avstand. Ganske imponerende. At jeg ikke har lært ham opp til å lete etter noe annet, mer nyttig……penger for eksempel😉
For nesa med den luktesansen er mer enn imponerende.
Egentlig glad for at jeg sjøl ikke lukter like godt. Kunne ha vært litt slitsomt, særlig hvis luktene er vonde…

Heftig skattejakt og håpløst prosjekt?

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter