Heisann, sier Barney. «Sitter ikke jeg i en drømmeposisjon», tenker han nok. «Plassert på benken for at a mor skal få et bilde av meg og vaffelen.» «Det må da lønne seg å sitte så rolig og pent?» Vi befant oss på et sted som kalles Søylehuset kafé. Hadde akkurat vært og henta pakke i Postens smarte pakkeboks, hadde truffet en nabo, og vi avtalte å ta en rast i solskinnet på dette nærliggende serveringsstedet. Puddelen Barney får ikke mat ved bordet, men når vi er ute slik som her, er jeg ikke like streng som innendørs. Han fikk en liten vaffelbit etter hvert. Nede på terrassegulvet. Noe som sikkert var forventet.
Det er da jammen bra at jeg aldri blir lei. Og hva er det? Jo, bokringkveldene våre med passe mellomrom. Ikke blitt lei ennå i hvert fall, og tror ikke det skjer heller. For veldig stas å diskutere boka vi har lest siden sist, og enda mer stas å samles for mat og drikke på en hverdagskveld. Blir mye annen skravling også. Ikke bare om boka. Denne gangen hadde vi lest boka som heter Sjøfareren, skrevet av Erika Fatland. Den tjukke sjøfareren Den var så omfattende at vi faktisk før bokringkvelden bestemte at vi skal lese resten av den til neste bokring, som blir hos meg i slutten av april. Men tilbake til denne kvelden i mars: Starta med velkomstdrink, som vanlig, og prating om boka. Etterpå vart det servert nydelig mat og drikke. Kald mat i form av blant annet roastbeefsalat, potetsalat og spekeskinke. Dessuten ost, kjeks, druer og reddiker. Vi kaller det kveldsmat. For meg var det middag…..
Det var søndag morgen. I går. Klokka var sånn omtrent halv ti og jeg var på morgentur med Barney i skogen, slik som jeg pleier å være omtrent på den tida. Sol og varmegrader, men litt kald nordavind. Men det takler både puddelen og jeg. Han har god krøllepels og jeg hadde iført meg både stillongs, vanter, lue og skjerf og varm jakke, så null problem. Helt normal norsk ustadig og uforutsigbar vår. Så ringte telefonen min mellom granleggene i skogen. Datter lurte på om jeg ville og kunne ta meg en tur til den lokale kaféen for å treffe henne og Yngste der. Klart jeg ville. Måtte bare hjem med Barney først. Han kunne ikke være med inn på akkurat den kaféen. Men det går greit for ham. Koser seg hjemme alene også han…heldigvis for meg. De var ute på spasertur, men for at jeg skulle komme fram i noenlunde grei tid, tok jeg bilen. Mange folk som hadde tenkt som oss på søndagsformiddagen. Men likevel godt med plass inne i kaféen Åpent Bakeri på Holtet. Masse godsaker der også . Jeg hadde ikke rukket å spise frokost, for det pleier jeg å gjøre etter morgenturen med Barney, så dette vart perfekt. Jeg kjøpte en kaffekopp og en croissant med ost og skinke. Veldig godt. Og litt annerledes enn den tradisjonelle brødskiva jeg ville ha spist hjemme, hvis jeg ikke hadde blitt bedt med på kafé. Kort sagt trivelig. Trassig etter kostholdsforedrag? Går du ofte på kafé?
Jeg leste om den først i en reiseguidebok om Roma. Så var det min reisekompanjong Nabo A som hadde vært der tidligere og mente at vi burde dra dit en tur denne gangen også, da vi først var i Roma. Tror egentlig ikke at det er skrekkelig vanskelig å få seg en pizza i Roma, for antageligvis er det flere tusen muligheter, hvis jeg skal tippe. ♦️ Men så var det denne da som ikke åpnet før klokka halv sju på kvelden og som ligger i bydelen Trastevere. Den heter Pizzeria Ai Marmi og vart etablert i 1931. Lenge sida altså. Ikke spesielt hjemmekoselig og intimt, for det var grelt og skarpt lys og enkle bord og stoler, men sikkert en mening med det. For atmosfæren opplevdes spesiell og fin. Faktisk en fin opplevelse. Kan være på grunn av at vi fikk ta del i produksjonen. Ikke at jeg var med og lagde pizza, men at vi fikk SE alt som skjedde fra start til slutt. Du ser noe av det på bildene her.
Kule bakere som fordelte arbeidsoppgavene seg i mellom og noen ganger rullerte. Artig å se på effektiviteten. Kelnere som innhentet bestillinger i effektiv fart, som de igjen videreformidlet til bakerne. Her gikk det som på skinner. En kjevla ut deigemner, et par andre hadde på fyll og en tredje sto for stekinga i den store bakerovnen. Der var det tilsynelatende plass til i hvert fall 8 pizzaer om gangen. Og den var så varm, at der var pizzaen ferdig på få minutter. ♦️ Jeg bestilte en pizza med ost, ansjos, kapers og endevie. Jeg elsker ansjos på pizza, så da måtte det bli denne. Og den var god. Husets rødvin servert i vanlige kjøkkenglass passa liksom godt her. Men denne pizzeriaen er tydeligvis veldig populær, for det var fullt i dette relativt store lokalet bare 20 minutter etter åpningstid. Vi var der da det åpna, for hadde nemlig fått med oss at det er et populært sted. ♦️ Men så går det så fort unna med pizzaproduksjon og servering at det stadig er folk som går mette ut og nye sultne folk som får plass. BTW så mener mange at her får du den beste pizzaen i Roma. Jeg har ikke prøvd alle, så kan dessverre ikke uttale meg om det, men dette var i hvert fall bra. Og skal jeg til Roma igjen, kommer jeg til å dra innom der.
Se på den kattepusen, da. Han er visstnok en gatekatt. Vi var i Trastevere. På skiltet bak stolen står det at vi kan legge en slant i kurven bak katten for å hjelpe med å ta vare på gatekatter. Og personen i butikken, som antageligvis hadde skrevet plakaten, drev med restaurering av instrumenter i tillegg til altså å hjelpe til med å gi gatekatter i Roma et et bedre liv. Han her så ut til å ta livet med ro og kose seg. Poserte elegant og enset ikke oss. Og under her på litt avstand, og da fikk jeg med andre pittoreske detaljer i den kule kunstneriske gata også.
Ikke langt unna kattepusen, i ei parallellgate, var det sjølsagt ei kirke. Mange kirker i Roma. Den jeg tok interiørbilder av her er den erverdige Basilica di Santa Maria in Trastevere. Min reiseguidebok fra Gyldendal sier: «Romas eldste kirke viet Maria, ble reist på stedet hvor en mirakuløs oljekilde sprutet opp på dagen for Jesu fødsel. Mirakelet er avbildet i den formidable mosaikken av Pietro Cavallini (1291). Dagens 1100-tallskirke har ulike antikke søyler, 1200-talls mosaikk og et sjeldent panelmaleri fra 1600-tallet.» Bra vi «datt inn» der, da, for dette var både severdig og imponerende. Leste først grundigere om kirka etter at jeg kom hjem. Sånt bør man jo sette seg inn i på forhånd for å få med seg det viktigste. Men bilder har jeg, da, så greit nok. Kan bli helt matt og stum av all kunsten i Romas kirker.
Og så litt pause igjen, etter masse inntrykk og tråkking på brostein. Hadde fortjent det, mente vi, og da vart det Aperol Spritz på en fortauskafé. «Happy hour» var det også, så da var det litt rimeligere enn ellers. Og vi slo til. Ikke vonde å be, si.
Da jeg var i Roma i slutten av februar, var det noen matretter jeg bare måtte ha. Typiske romerske retter for eksempel. Jeg setter inn linker til and4e blogginnlegg om matretter nederst på sida her. Men nå altså saltimbocca. Hadde hørt og lest om det, men aldri spist. Måtte prøves. Hva det er? Du ser det på bildet her, men jeg kan forklare hvis du ikke vet. Saltimbocca alla romana er en italiensk kjøttrett, laget av kalvekjøtt, spekeskinke og salvie. Det er en typisk romersk rett, men også for hele regionen Lazio. En løvtynn skive spekeskinke (helst parmaskinke) og et salvieblad festes til en tynn skive kalvesnitzel og stekes. Serveres med sjysaus og loff. Gjerne erter også visstnok, men det fikk ikke vi på denne restauranten. Vi var på det gamle spisestedet Trattoria La Vecchia Roma i Monti.
Husets rødvin på mugge og trivelig atmosfære. Og en av kelnerne, eller kanskje var han hovmester, hadde jobba der i 25 år, sa han. Var der også da mitt reisefølge Nabo A var der for mange år siden. Hun kjente ham igjen. Et såpass uformelt spisested at vi måtte gå til kassa for å betale, og det morsomme var at der ble det ikke brukt apper og skremmer hverken for bestilling eller betaling. Nevnte hovmester brukte gammelmåten med penn, papir og kalkulator. Men det som var like viktig? Mat, vin og atmosfære var utmerket. Og rimelig var det også.
Det var det vi tenkte da vi datt inn i denne issjappa i Roma torsdagen for 14 dager siden. Gelato på en torsdag kanskje? Og i og med at det er torsdag i dag også tilfeldigvis, så prøver jeg å gjenoppleve denne nytelsen. Jeg er ikke en superiselsker, men tar det gjerne av og til. Liker best sorbet, og det vart resultatet her også. Mango i den ene kula og kokos i den andre. Og måtte bare ha gelato da jeg først var i Italia, for den er de kjent for. Nydelig is.
Så det vart altså «Gelateria il Gelatone» som fikk besøk av Nabo A og meg. Du ser litt av det nydelige utvalget på bildene under her. Blir du frista? Da jeg var i Roma forrige gang, i oktober 2022, sammen med Sønn og Datter, besøkte vi så klart også et Gelateria. Det var faktisk en av de største, som reklamerte med 150 forskjellige smaker. Da vart det vanskelig å velge. Var faktisk vanskelig nok her vi var inne denne gangen. Her kan du lese innlegget fra 2022: Hva med litt Vittoriano og andre godbiter?
Du har sett det før hvis du har vært jevnlig innom bloggen min. Enten at vi inntar aperitivo, lunsj eller middag på «stamstedet» La bottega del caffé på torget rett ved der vi bodde i Roma, i bydelen Monti. Vi spiste så klart andre steder også, men her var det lett å stikke innom; på Piazza della Madonna dei Monti. Vi var der i 6 dager, og det var bare frokost vi spiste på hotellet, så da vart det en god del inntak av mat og drikke. Akkurat her spiser vi middag, og vi satt inne denne kvelden, sjøl om det var helt greit å sitte ute egentlig. Du ser at mange andre gjør det. Hva jeg valgte? Andelår med stekte poteter, litt sauterte grønnsaker og en dært med ruccula som du ser. Jeg var fornøyd både pris- og smaksmessig. Og de hadde BTW en fantastisk god rødvin der, som IKKE bar dyr Det var etter dette måltidet at vi ruslet den korte veien ned til Colosseum for å se den opplyste severdigheten. Vi tok en liten kveldstur hit. Jakten på fritert artisjokk Casio e pepe endelig igjen Pasta vongole og sesong for artisjokk En pizza på deling til kvelds
Tevere heter elva, eller bedre kjent som Tiber på norsk. Den er Italias tredje lengste elv. Den renner gjennom Roma. Wikipedia om Tiber /Tevere Vi oppholdt oss for det meste på østsida av elva, men hadde akkurat vært i Jødekvarteret som ligger rett ved broa over elva til vestsida. Brua går via øya Isola Tiberina i Tiber / Tevere. Jakten på fritert artisjokk i Jødekvarteret På andre sida heter det Trastevere, som betyr «på andre sida av Tevere», altså på vestsida, dit vi var på vei over brua. Men først et bilde av brød i et bakervindu på østsida.
Og litt artisjokk utafor en restaurant. Lokkemiddel midt i sesongen for artisjokk. Det var derfor vi tok turen til denne delen av Roma. Vil også vise deg et tegn på at våren har kommet til Roma
Jeg dveler fortsatt ved Romaturen min. Som blogger er jeg takknemlig for alt stoffet i form av opplevelser og bilder jeg samlet på 6 dager i slutten av februar. Nok å blogge om for ei stund. Mye lenger enn oppholdet varte. Roma leverte på alle plan. Mat og kultur blant annet. Ikke at vi hadde spesielt behov for å besøke det såkalte Jødekvarteret i Roma, men grunnen var jakten på fritert artisjokk. Det var nemlig høysesong for artisjokk da vi var i Roma. Hadde ikke spist det før, så fikk en besettelse som måtte innfris. Hadde allerede spist det 2 ganger da vi kom til Jødekvarteret. I pastasaus, samt i kokt versjon. Se innleggene: Pasta vongole og sesong for artisjokk Gnocchi med artisjokk og svinekjake Hvorfor måtte vi dit? Vi hadde lest og hørt at det var nettopp der det var størst mulighet for å få den friterte varianten av artisjokk. Det stemte. ♦️ Nettstedet Viator sier om Jødekvarteret: «Den jødiske ghettoen i Roma (ghettoen Ebraico di Roma) Selv om Romas jødiske ghetto ikke lenger eksisterer offisielt (den ble avskaffet i 1882), er nabolaget fortsatt sentrum av Romas jødiske samfunn, det eldste i Italia. Byens synagoge fra 1800-tallet, som huser det jødiske museet i Roma, er her, i likhet med svingete gater omgitt av kosher-restauranter, markeder og slakterier. I likhet med mange byer i Europa, krevde Roma at de jødiske innbyggerne i middelalderen bodde i et separat, inngjerdet nabolag. Den romerske jødiske ghettoen (ghetto Ebraico di Roma) ble etablert i 1555, da byen reiste murer rundt dette området i det historiske sentrum. Disse barrierer ble revet ned først etter at ghettoen ble avskaffet i 1882. I dag, til tross for sin ulykkelige historie, er den jødiske ghettoen nå et av Romas vakreste nabolag.» ♦️ Vi datt ned på stoler ute ved gata på den første restauranten vi kom til. Der serverte de såkalt Aperitivo i forskjellige varianter og prisklasser. Vi valgte den med blant annet friterte artiskokker så klart. Carciofo alla Guidia. Dessuten var det toast med knust oliven, bruschetta med tomat, pommes frites, risotto med løk og parmesan, samt hvitvin.
Da vi først var der, måtte vi sjå oss litt rundt også. Den nederste bildekomposisjonen viser noen eldgamle ruiner i Jødekvarteret. I hvert fall tre av bildene. Jeg måtte Google etter at jeg kom hjem for å finne ut hva dette egentlig er. Om jeg fikk fanga akkurat den det står om i linken her, er jeg ikke helt sikker på, men det er i hvert fall på samme område. Porticus Octaviae ble reist rundt 27 år før Kristus, og mye av det står fortsatt. Imponerende. Les her Porticus Octaviae i Jødekvarteret i Roma Og så spurte jeg Chat GPT, som jeg jo burde ha gjort først. Jeg glemmer hvor enkelt det er: «De gamle ruinene i Jødekvarteret (Ghetto Ebraica) i Roma inkluderer flere historiske steder, men den mest kjente er Portico di Ottaviae. Dette var en monumental søylegang bygget av keiser Augustus til ære for sin søster Oktavia. Ruinene av Portico di Ottavia ligger midt i Jødekvarteret og var en del av et større kompleks som inkluderte templer og et bibliotek.
I nærheten finner du også restene av Teatro di Marcello, et gammelt romersk teater som ligner på Colosseum, og som fortsatt er delvis bevart. Jødekvarteret har også Sinagoga di Roma, den store synagogen, som ble bygget senere, men er en viktig del av områdets historie.»
