Jeg leste om den først i en reiseguidebok om Roma. Så var det min reisekompanjong Nabo A som hadde vært der tidligere og mente at vi burde dra dit en tur denne gangen også, da vi først var i Roma. Tror egentlig ikke at det er skrekkelig vanskelig å få seg en pizza i Roma, for antageligvis er det flere tusen muligheter, hvis jeg skal tippe. ♦️ Men så var det denne da som ikke åpnet før klokka halv sju på kvelden og som ligger i bydelen Trastevere. Den heter Pizzeria Ai Marmi og vart etablert i 1931. Lenge sida altså. Ikke spesielt hjemmekoselig og intimt, for det var grelt og skarpt lys og enkle bord og stoler, men sikkert en mening med det. For atmosfæren opplevdes spesiell og fin. Faktisk en fin opplevelse. Kan være på grunn av at vi fikk ta del i produksjonen. Ikke at jeg var med og lagde pizza, men at vi fikk SE alt som skjedde fra start til slutt. Du ser noe av det på bildene her.
Kule bakere som fordelte arbeidsoppgavene seg i mellom og noen ganger rullerte. Artig å se på effektiviteten. Kelnere som innhentet bestillinger i effektiv fart, som de igjen videreformidlet til bakerne. Her gikk det som på skinner. En kjevla ut deigemner, et par andre hadde på fyll og en tredje sto for stekinga i den store bakerovnen. Der var det tilsynelatende plass til i hvert fall 8 pizzaer om gangen. Og den var så varm, at der var pizzaen ferdig på få minutter. ♦️ Jeg bestilte en pizza med ost, ansjos, kapers og endevie. Jeg elsker ansjos på pizza, så da måtte det bli denne. Og den var god. Husets rødvin servert i vanlige kjøkkenglass passa liksom godt her. Men denne pizzeriaen er tydeligvis veldig populær, for det var fullt i dette relativt store lokalet bare 20 minutter etter åpningstid. Vi var der da det åpna, for hadde nemlig fått med oss at det er et populært sted. ♦️ Men så går det så fort unna med pizzaproduksjon og servering at det stadig er folk som går mette ut og nye sultne folk som får plass. BTW så mener mange at her får du den beste pizzaen i Roma. Jeg har ikke prøvd alle, så kan dessverre ikke uttale meg om det, men dette var i hvert fall bra. Og skal jeg til Roma igjen, kommer jeg til å dra innom der.
Se på den kattepusen, da. Han er visstnok en gatekatt. Vi var i Trastevere. På skiltet bak stolen står det at vi kan legge en slant i kurven bak katten for å hjelpe med å ta vare på gatekatter. Og personen i butikken, som antageligvis hadde skrevet plakaten, drev med restaurering av instrumenter i tillegg til altså å hjelpe til med å gi gatekatter i Roma et et bedre liv. Han her så ut til å ta livet med ro og kose seg. Poserte elegant og enset ikke oss. Og under her på litt avstand, og da fikk jeg med andre pittoreske detaljer i den kule kunstneriske gata også.
Ikke langt unna kattepusen, i ei parallellgate, var det sjølsagt ei kirke. Mange kirker i Roma. Den jeg tok interiørbilder av her er den erverdige Basilica di Santa Maria in Trastevere. Min reiseguidebok fra Gyldendal sier: «Romas eldste kirke viet Maria, ble reist på stedet hvor en mirakuløs oljekilde sprutet opp på dagen for Jesu fødsel. Mirakelet er avbildet i den formidable mosaikken av Pietro Cavallini (1291). Dagens 1100-tallskirke har ulike antikke søyler, 1200-talls mosaikk og et sjeldent panelmaleri fra 1600-tallet.» Bra vi «datt inn» der, da, for dette var både severdig og imponerende. Leste først grundigere om kirka etter at jeg kom hjem. Sånt bør man jo sette seg inn i på forhånd for å få med seg det viktigste. Men bilder har jeg, da, så greit nok. Kan bli helt matt og stum av all kunsten i Romas kirker.
Og så litt pause igjen, etter masse inntrykk og tråkking på brostein. Hadde fortjent det, mente vi, og da vart det Aperol Spritz på en fortauskafé. «Happy hour» var det også, så da var det litt rimeligere enn ellers. Og vi slo til. Ikke vonde å be, si.
Da jeg var i Roma i slutten av februar, var det noen matretter jeg bare måtte ha. Typiske romerske retter for eksempel. Jeg setter inn linker til and4e blogginnlegg om matretter nederst på sida her. Men nå altså saltimbocca. Hadde hørt og lest om det, men aldri spist. Måtte prøves. Hva det er? Du ser det på bildet her, men jeg kan forklare hvis du ikke vet. Saltimbocca alla romana er en italiensk kjøttrett, laget av kalvekjøtt, spekeskinke og salvie. Det er en typisk romersk rett, men også for hele regionen Lazio. En løvtynn skive spekeskinke (helst parmaskinke) og et salvieblad festes til en tynn skive kalvesnitzel og stekes. Serveres med sjysaus og loff. Gjerne erter også visstnok, men det fikk ikke vi på denne restauranten. Vi var på det gamle spisestedet Trattoria La Vecchia Roma i Monti.
Husets rødvin på mugge og trivelig atmosfære. Og en av kelnerne, eller kanskje var han hovmester, hadde jobba der i 25 år, sa han. Var der også da mitt reisefølge Nabo A var der for mange år siden. Hun kjente ham igjen. Et såpass uformelt spisested at vi måtte gå til kassa for å betale, og det morsomme var at der ble det ikke brukt apper og skremmer hverken for bestilling eller betaling. Nevnte hovmester brukte gammelmåten med penn, papir og kalkulator. Men det som var like viktig? Mat, vin og atmosfære var utmerket. Og rimelig var det også.
Det var det vi tenkte da vi datt inn i denne issjappa i Roma torsdagen for 14 dager siden. Gelato på en torsdag kanskje? Og i og med at det er torsdag i dag også tilfeldigvis, så prøver jeg å gjenoppleve denne nytelsen. Jeg er ikke en superiselsker, men tar det gjerne av og til. Liker best sorbet, og det vart resultatet her også. Mango i den ene kula og kokos i den andre. Og måtte bare ha gelato da jeg først var i Italia, for den er de kjent for. Nydelig is.
Så det vart altså «Gelateria il Gelatone» som fikk besøk av Nabo A og meg. Du ser litt av det nydelige utvalget på bildene under her. Blir du frista? Da jeg var i Roma forrige gang, i oktober 2022, sammen med Sønn og Datter, besøkte vi så klart også et Gelateria. Det var faktisk en av de største, som reklamerte med 150 forskjellige smaker. Da vart det vanskelig å velge. Var faktisk vanskelig nok her vi var inne denne gangen. Her kan du lese innlegget fra 2022: Hva med litt Vittoriano og andre godbiter?
Du har sett det før hvis du har vært jevnlig innom bloggen min. Enten at vi inntar aperitivo, lunsj eller middag på «stamstedet» La bottega del caffé på torget rett ved der vi bodde i Roma, i bydelen Monti. Vi spiste så klart andre steder også, men her var det lett å stikke innom; på Piazza della Madonna dei Monti. Vi var der i 6 dager, og det var bare frokost vi spiste på hotellet, så da vart det en god del inntak av mat og drikke. Akkurat her spiser vi middag, og vi satt inne denne kvelden, sjøl om det var helt greit å sitte ute egentlig. Du ser at mange andre gjør det. Hva jeg valgte? Andelår med stekte poteter, litt sauterte grønnsaker og en dært med ruccula som du ser. Jeg var fornøyd både pris- og smaksmessig. Og de hadde BTW en fantastisk god rødvin der, som IKKE bar dyr Det var etter dette måltidet at vi ruslet den korte veien ned til Colosseum for å se den opplyste severdigheten. Vi tok en liten kveldstur hit. Jakten på fritert artisjokk Casio e pepe endelig igjen Pasta vongole og sesong for artisjokk En pizza på deling til kvelds
Tevere heter elva, eller bedre kjent som Tiber på norsk. Den er Italias tredje lengste elv. Den renner gjennom Roma. Wikipedia om Tiber /Tevere Vi oppholdt oss for det meste på østsida av elva, men hadde akkurat vært i Jødekvarteret som ligger rett ved broa over elva til vestsida. Brua går via øya Isola Tiberina i Tiber / Tevere. Jakten på fritert artisjokk i Jødekvarteret På andre sida heter det Trastevere, som betyr «på andre sida av Tevere», altså på vestsida, dit vi var på vei over brua. Men først et bilde av brød i et bakervindu på østsida.
Og litt artisjokk utafor en restaurant. Lokkemiddel midt i sesongen for artisjokk. Det var derfor vi tok turen til denne delen av Roma. Vil også vise deg et tegn på at våren har kommet til Roma
Jeg dveler fortsatt ved Romaturen min. Som blogger er jeg takknemlig for alt stoffet i form av opplevelser og bilder jeg samlet på 6 dager i slutten av februar. Nok å blogge om for ei stund. Mye lenger enn oppholdet varte. Roma leverte på alle plan. Mat og kultur blant annet. Ikke at vi hadde spesielt behov for å besøke det såkalte Jødekvarteret i Roma, men grunnen var jakten på fritert artisjokk. Det var nemlig høysesong for artisjokk da vi var i Roma. Hadde ikke spist det før, så fikk en besettelse som måtte innfris. Hadde allerede spist det 2 ganger da vi kom til Jødekvarteret. I pastasaus, samt i kokt versjon. Se innleggene: Pasta vongole og sesong for artisjokk Gnocchi med artisjokk og svinekjake Hvorfor måtte vi dit? Vi hadde lest og hørt at det var nettopp der det var størst mulighet for å få den friterte varianten av artisjokk. Det stemte. ♦️ Nettstedet Viator sier om Jødekvarteret: «Den jødiske ghettoen i Roma (ghettoen Ebraico di Roma) Selv om Romas jødiske ghetto ikke lenger eksisterer offisielt (den ble avskaffet i 1882), er nabolaget fortsatt sentrum av Romas jødiske samfunn, det eldste i Italia. Byens synagoge fra 1800-tallet, som huser det jødiske museet i Roma, er her, i likhet med svingete gater omgitt av kosher-restauranter, markeder og slakterier. I likhet med mange byer i Europa, krevde Roma at de jødiske innbyggerne i middelalderen bodde i et separat, inngjerdet nabolag. Den romerske jødiske ghettoen (ghetto Ebraico di Roma) ble etablert i 1555, da byen reiste murer rundt dette området i det historiske sentrum. Disse barrierer ble revet ned først etter at ghettoen ble avskaffet i 1882. I dag, til tross for sin ulykkelige historie, er den jødiske ghettoen nå et av Romas vakreste nabolag.» ♦️ Vi datt ned på stoler ute ved gata på den første restauranten vi kom til. Der serverte de såkalt Aperitivo i forskjellige varianter og prisklasser. Vi valgte den med blant annet friterte artiskokker så klart. Carciofo alla Guidia. Dessuten var det toast med knust oliven, bruschetta med tomat, pommes frites, risotto med løk og parmesan, samt hvitvin.
Da vi først var der, måtte vi sjå oss litt rundt også. Den nederste bildekomposisjonen viser noen eldgamle ruiner i Jødekvarteret. I hvert fall tre av bildene. Jeg måtte Google etter at jeg kom hjem for å finne ut hva dette egentlig er. Om jeg fikk fanga akkurat den det står om i linken her, er jeg ikke helt sikker på, men det er i hvert fall på samme område. Porticus Octaviae ble reist rundt 27 år før Kristus, og mye av det står fortsatt. Imponerende. Les her Porticus Octaviae i Jødekvarteret i Roma Og så spurte jeg Chat GPT, som jeg jo burde ha gjort først. Jeg glemmer hvor enkelt det er: «De gamle ruinene i Jødekvarteret (Ghetto Ebraica) i Roma inkluderer flere historiske steder, men den mest kjente er Portico di Ottaviae. Dette var en monumental søylegang bygget av keiser Augustus til ære for sin søster Oktavia. Ruinene av Portico di Ottavia ligger midt i Jødekvarteret og var en del av et større kompleks som inkluderte templer og et bibliotek.
I nærheten finner du også restene av Teatro di Marcello, et gammelt romersk teater som ligner på Colosseum, og som fortsatt er delvis bevart. Jødekvarteret har også Sinagoga di Roma, den store synagogen, som ble bygget senere, men er en viktig del av områdets historie.»
Vi måtte innom Campo de’ Fiori. Jeg var der i 2022 med Sønn og Datter. Nå var jeg i Roma med Nabo A. Vi spiste vår første lunsj i Roma den gangen i oktober 2022. Romaturen og Campo de’ Fiori i 2022 Det er et kjent marked i sentrum av Roma. En skulle tro at det heter «blomstermarkedet» mye av den grunn at det også selges blomster der. Men det er feil. Navnet betyr blomstereng. Jeg leste Wikipedia sin forklaring på hvorfor det egentlig heter Campo de’ Fiori . Dette stedet var opprinnelig en blomstereng eller blomsterfelt. Wikimedia om Campo de’ Fiori Nå selges alt mulig der. Mat, klær, drikke og blomster blant annet. Litt lenger bort sto en enslig trillebod eller et trillebord med en mann som solgte grillede kastanjer, som du ser på det øverste bildet.
Og så måtte vi ha litt kaffe og kake igjen da. Vi unna oss det rett som det var. Ikke slik jeg driver med hjemme, for der må jeg være litt strengere med meg sjøl. «Men vi er jo på ferie!»… trøsta vi oss med rett som det var. Kjempekoselig og godt. Og bra rusta for videre vandring i Romas gater.
Endelig fikk jeg min Casio e Pepe igjen. Det er så godt. Hadde store forventninger da vi trådte inn på restauranten på torget i Monti, Roma, for har smakt utsøkte «eksemplarer» tidligere. Det vart godkjent. Veldig godt, så dette kunne de her også. Hva betyr Casio e Pepe? «Cacio e pepe er en pastarett fra det moderne romerske kjøkken. Cacio e pepe betyr «ost og pepper» i flere sentrale italienske dialekter. Som navnet antyder, er ingrediensene i retten svært enkle: svart pepper, revet ost av typen pecorino romano, og spaghetti.» Retten ser du på det øverste bildet. Nederst har jeg satt inn en collage med bilde av restauranten La Bottega del Café, samt aperitif med snacks fra den kvelden og en annen kveld. Henholdsvis Limoncello spritz og rødvin. ♦️ Bildet fra restauranten ble tatt med engang vi kom inn. Ikke lenge etter var alle bord opptatt. Populær restaurant på torget rett ved der vi bodde i Monti i Roma i slutten av februar. Piazza Della Madonna dei Monti. Skjønner det godt, for både denne typisk romerske pastaretten og det andre vi spiste der et par ganger til, både lunsj og middag, var veldig godt. God service også.
Før jeg dro til Roma leste jeg at det er sesong for artisjokk i februar/mars. Perfekt. Det måtte prøves. Første gangen var første dagen, til lunsj. En gnocchirett med artisjokksaus. Gnocchi med artisjokk og parmesan. Andre gangen var på restauranten Trattoria il Tettarello i bydelen Monti. Bildene er tatt der. Vi fikk den såkalte Carciofi alla Romana (romersk artisjokk) som forrett, med deilig brød til. Dette er en kokt variant av artisjokk. Spennende og godt. Senere på turen spiste vi den andre varianten, fritert artisjokk (Carciofi Guidia). ♦️ Som hovedrett valgte vi Spaghetti Vongole. Nettstedet Verdensmat med Spaghetti alle Vongole På bildet under her ser du retten vi spiste. Det er en klassisk italiensk rett som bare måtte prøves. Har sin opprinnelse fra kysten ved Napoli, men har etter hvert altså blitt en klassisk italiensk matrett. Var grei nok. Litt for salt. Kanskje bedre på en annen restaurant? Og kanskje bedre langs kysten, tenkte vi. Men må så klart prøves igjen ved en annen anledning. Kan jo lage det hjemme også, og da eventuelt bytte ut Vongole-skjellene med hjerteskjell, selv om det ikke er helt det samme har jeg skjønt, og egentlig ikke er «lovlig». Muslinger er tingen. Har du spist Spaghetti Vongole? ♦️ På bildet ser du også et glass med gult drikke. Det var ikke noe vi drakk til maten. Vi tok det som dessert. Nemlig den klassiske italienske likøren Limoncello. Nydelig smak av sitron. Den nøt vi forøvrig som aperitivo en gang også, da som Limoncello Spritz, altså med Prosecco innblandetOg for å konkludere.Jeg anbefaler absolutt denne restauranten, for vi hadde en super opplevelse når det gjaldt servise også. En kelner som var i særklasse, med god humor, sjarm og dyktighet. Skjønner godt at det var en populær restaurant. Hvorfor havna jeg der? Frokost og jubelår En pizza på deling til kvelds
