Ikke en helt vanlig torsdag, eller…..

Det er ikke en helt vanlig torsdag. Det er helligdag og fridag for mange i dag. For meg har det etter hvert ikke blitt så spesielt med sånne bevegelige helligdager. I hvert fall ikke denne. Hovedgrunnen til det er at jeg er pensjonist. Eller jeg prøver nå å være pensjonist.

Du som har lest mange av mine tidligere innlegg vet at jeg ble pensjonist ved årsskiftet 2017/2018. Og det var deilig og helt selvbestemt. Det kan du lese om HER.

Men så ble det sånn at jeg tok på meg litt jobbing av og til allikevel.Dog max 30 timer i måneden. En god følelse å kunne være til nytte i apotekvesenet fortsatt, selv om jeg nå er godt voksen. Vi “gamle” kan faktisk være til nytte, viser det seg. Håper at flere bransjer også innser at vi kan brukes; at vi ikke plutselig blir udugelige.
HER kan du eventuelt lese om jobbinga.

Men så var det denne fri-torsdagen, da.

Barney og jeg sov lenge i dag. Han vil ikke så fort ut på tur når det regner. Jeg aner ved å se på ham at været er sånn, før jeg selv rekker å se ut. Han blir litt daffere. Men han er absolutt ikke værsjuk, for vil gjerne ut i all slags vær. Grei sånn. Ingen pysehund. Pudler er IKKE pysete, som mange tror …..

Så altså først ut på tur. Så settes kaffetrakter og tv på. Og vanligvis ser jeg da på TV2 Nyhetskanalen sammen med frokosten.

I dag ble det annerledes. TV`n slo seg på den sist sette kanal, som vanlig. Sånn er det jo. Det var NRK1 og Miss Marple. Javel, tenkte jeg. Nyheter får være nyheter. De aller viktigste blir jeg uansett oppdatert på via varslinger på telefon, så kjør på med detektiven!

Koselig, avslappende og spennende ble det, med mord og mysterier, regn ute og Barney sovende ved min side i sofaen.

Tenk så deilig å ikke måtte gjøre noe spesielt! Bare ta livet som det faller seg. Herlig. Jeg prøver å sette pris på hver stund. Da blir alt så mye enklere også.

Jeg har vel skrevet noen innlegg om dette tidligere,kan jeg minnes.

Innlegget “Jeg er så glad” skrev jeg 28.desember i fjor.

Og denne: “En plakat i et vindu”

Da ble det litt mimring også da på denne torsdagen. Og så får vi se hva den kan bidra med resten av timene sine…..Når jeg skriver dette er klokka snart to.

Ha en fin torsdag!

 

 

 

 

 

Den rare, gode osten….

I lokalavisa Hamar Arbeiderblad i går sto det en artikkel om denne osten. Det dreier seg om den spesielle pultosten.

Jeg elsker pultost, for at det skal være sagt. Har likt det fra første gang jeg fikk smake det hos min bestefar. Og mor og far hadde alltid pultost i huset. Det ble laget pultost på meieriet i Løten der jeg bodde i gamledager. Og jeg må alltid ha pultost i kjøleskapet.

Så jeg er altså oppvokst med pultost, kan man si 😉 Og egentlig ganske avhengig!

På bildet over her er pultost sammen med potet og smør. Jeg skrev et innlegg om det for en stund siden. Det kan du lese HER.

Så var det artikkelen i avisa. Det viser seg at salget av pultost i løpet av en 60-årsperiode har sunket med 90%. Det “står i fare for å bli en kuriositet med minimal spredning”. Så skal de gjøre noe med det, da.

Pultosten skal få sin egen dag i Hamar. Det blir 15.juni. Da blir det mye pultosteim på torget. En ny forening er også stiftet. Den heter Pultostbevegelsen. Denne foreningen skal få skrevet ei ny bok med oppskrifter som inneholder pultost. Altså pultost som ingrediens og smakstilsetning. Spennende. De går så langt som å kalle den “Norges parmesan”. “Og det er kanskje denne statusen som vil redde pultosten fra å forsvinne”, som det står i avisa.

Liker du pultost?

 

Om forvirring, forventning og kroppens reaksjon….

Jeg snakker fortsatt om boligjakt. Er fortsatt i den bobla, mer eller mindre. Det blir forventning, forvirring, tvil og håp og masse andre følelser. Og mer kommer det til å bli. Hvis du lurer fælt på hva dette dreier seg om, må du lese de forrige innleggene mine om emnet.

Men er det ikke sånn livet er og skal være da? Spenningen er uansett der, og det er interessant.

For å oppsummere litt av de siste dagers hendelser, kan jeg starte med søndag. Da var jeg i Oslo på visning. Det var spesielt en bolig som fenget min interesse. Der kunne både Barney og jeg tenke oss å bo. Fint med turmuligheter og nesten alle kriteriene ble oppfylt. Til og med pris.

Så dreier det seg nå tross alt om noen få millioner, så litt skjelven blir man jo. Må i hvert fall sjekke nøye. Salgsoppgave finleses av både meg og slekta. I hvert fall deler av slekta. Så oppdager vi at sikringsskapet burde vært sjekka nøyere. Og litt annet småtteri, som kanskje ikke vil føles som småtteri den dagen jeg har kjøpt og merker at akkurat denne “bagatellen” kanskje ikke var bare nettopp det.

Så selv om boligen er nyoppussa og fresh, må det sjekkes! Det har jeg lært meg. Så kommer den tvilen igjen: har jeg sjekket nok?

Det kan jo gå litt over styr også for en systematiker. Men jeg vil heller si at jeg er realist. Og det er medhjelperne mine også. Men samtidig skal jeg bruke magefølelsen min oppi alt dette, og kjenne etter følelsene jeg har når jeg er der.

Ikke lett. Og alt dette må skje på alt for kort tid, for populære objekter blir solgt dagen etter visning. Det har jeg også skjønt, og erfart.

Så da ble det som forventet hardkjør dagen etter visning. Hadde eksperthjelp tilgjengelig på telefon mens det kokte som verst.

Førstemann starta med bud 50.000 over prisantydning! Bare å henge seg på, tenkte både ekspertene mine og jeg. Gikk opp til maksprisen min tvert, for eventuelt å fjerne noen av de 7 interessentene. Lov å prøve. Kunne jo ha gått. Neida. Der var de hete på grøten.

Leiligheta endte 14% over prisantydning, og det blir mye penger i denne sammenheng. Men for de som kjøpte, spiller antageligvis ikke sluttsummen så mye som for meg. Håper de blir fornøyd.

Jaja, sånn gikk det. Ikke bortkasta tid i det hele tatt. Jeg ser på det som en god lærdom. Fikk mye ny kunnskap om bransjen, og er enda bedre rusta for neste omgang.

Og jeg hadde ingen vonde følelser i ettertid heller. Var hverken skuffa eller deppa.

Men kroppen er rar. Tenkte på det i dag tidlig da jeg våknet med vondt i magen. Tilsynelatende gikk ikke denne prosessen med visning, sjekking, tidspress og budgivining og avslag innpå meg. Helt ærlig. Men kan det ha seg slik at kroppen allikevel måtte ha ut noe? Da ikke reaksjonen kom psykisk, kom den fysisk? Tror noen ganger det er sånn. Har opplevd det før. Så det var ikke bare Barney som måtte fort på do denne morgenen, for å si det sånn….;-)

Nå er alt bra, og jeg er klar for ny “jakt”, når enn den måtte bli….;-)

 

 

Om visning og budrunde og slikt…..

Her var det rimelig avslappet stemning, med puddel og fuglekvitter i bjørkelunden.

Det går også ganske rolig for seg når jeg er på visninger i hovedstaden. Men litt forberedelser er det jo saktens.

Annonser detter inn som varsel på telefonen min, og jeg studerer og noterer og velger og vraker, enn så lenge. Setter “favoritthjerte” på de jeg vil kikke nærmere på og sletter de andre. Da har jeg så klart opprettet en egen mappe inne på Finn.no under “Min side”.

Og nye kommer til nesten daglig. Særlig nå for tida er det mange som legger ut boligene sine for salg. Så sitter jeg der da foran PC, eller med mobilen i sofaen og koser meg med å studere annonsene.

Det er ganske spennende. Og helt ufarlig, og gratis, enn så lenge.…..

Så har det hendt at jeg har valgt meg ut 2-3 stk som har visning samme dag. Da tar jeg meg en tur innover. Det er helt noe annet å se boligen i virkeligheten enn i annonsen.

Det kan gå begge veier. Enten får jeg et bedre inntrykk ved å ta den i øyesyn, eller det blir en dårligere opplevelse.

Det har hendt et par ganger at jeg har begitt meg ut på en budrunde også. Det er hakket mer nervepirrende og stresspreget. Som du skjønner har jeg ikke fått tilslaget på noen av dem. Da ville jeg ha fortalt deg det.

De som har opplevd den prosessen, skjønner hva jeg mener. Da er det “tut og kjør” til det bråstopper.

Jeg har lært en god del av disse erfaringene, og tar det med meg til neste runde. Jeg kan godt beskrive litt nærmere hvordan det oppleves. Det tar jeg i et annet innlegg, ganske snart. Nå har jeg andre ting å gjøre……

Men HER og HER kan du lese de 2 andre innleggene i “serien”….

 

 

 

 

2 skritt fram og 1 tilbake….

Tankene fortsetter å spinne. Du kan lese starten på prosessen HER.

Det var denne nomaden i meg, da……..og det at jeg liker prosjekter.

Et eller annet prosjekt må jeg ha til enhver tid.

Nå er det altså bolig. Jeg skrev om stylingmodusen min her om dagen. Se gjerne HER. Det kan jo ha litt sammenheng med den “store prosessen”.

Jeg tenker og tenker og kommer et skritt videre hver dag, og noen ganger blir det skritt tilbake. Altså sånn omtrent “2 skritt fram og 1 tilbake” 😉

Du skal vite at jeg er inne på Finn.no. Jeg har til og med lagt inn søk på mine kriterier og bedt om varsel på mobilen når noe dukker opp. Og det gjør det.

Dette er slettes ikke farlig. Det med å få tilsendt boligannonser altså. Det har jo blitt en slags hobby det også. Studerer annonsene, beliggenhet i Oslo, og sjekker opp mot mine kriterier.
Jeg kan faktisk gjøre meg ganske så kjent i forskjellige områder bare ved å se på kartet som følger hver annonse. Interessant. Der står avmerket både bussruter og T-bane og andre fasiliteter.

Jeg skal innrømme at jeg også har vært på noen visninger, og at finansieringsbeviset er i orden. Jeg vet aldri når “drømmeleiligheta” dukker opp. Det kan bli i dag og det kan bli om 2 år. Jeg har heldigvis ikke hastverk!

Så nå vet du litt mer. Jeg holder deg underrettet om prosessen min…..

Det glemte jeg å skrive om…..

Tok bilder for bloggen og glemte å skrive. Skjedde vel noe annet viktig da sikkert 😉

Var på hagesenteret her om dagen. Gleder meg alltid til den dagen på forsommeren. Må bare holde meg selv igjen, så jeg ikke handler for tidlig. Det kan godt komme noen uventede frostnetter har jeg hørt.

Men nå mente jeg at det var trygt, og håper virkelig det, for kjøpte ganske mange sommerblomster.

Stemorsblomster derimot…de kjøpte jeg  noen av allerede i slutten av april, for de tåler litt kulde. Og jammen fikk de testa seg! Det var så sent som 6.mai at det snødde og var kuldegrader herover.

Nå vet jeg veldig godt at mange fortsatt har mindre vår/sommer enn oss på Hedmarken. Det er så langstrakt og mangfoldig dette landet vårt.

Under her ser du starten på handleturen.

 

Og så ble det noen stemorsblomster denne gangen også. Dette er bare litt av det jeg plukka med meg.

 

Noen av plantene ankommet balkongen. Jeg tok en ny handlerunde til et annet plantesenter dagen etter. Elsker blomster 🙂

Jeg skal nok vise deg blomstene i krukkene etter hvert, når de har blitt litt større. De blir finere å vise fram da…….

Så blir det fargerik sommer på balkongen i år også da……..

 

Det ble sådd et frø….men gror det?

Det ligger langt inne å skrive om det…, men kjører på.

For snart 3 år siden flyttet jeg inn i ny leilighet. Drømmeleiligheta var det. Vel og merke for mitt budsjett 😉

Det var godt å komme vekk fra stor bolig med hage, vedlikeholdsanvar og ikke minst ansvar for utleieenheten i huset. Ny leilighet ble løsningen for framtida. Blir ikke yngre med åra heller, så godt å slippe plenklipping og snømåking.

Det måtte ryddes, selges, gis bort og kastes ting før flyttelasset gikk. Greit nok.

HER er forresten et tidligere innlegg jeg skrev om all flyttinga mi opp gjennom….

Jeg er kanskje en nomade? Enda jeg ser på meg selv som både jordnær, fornuftig og ganske stedbunden. Stedbunden kan diskuteres.

Jeg har aldri vært så sterkt knyttet til steder og hus at flytting gjør vondt. Jeg er glad for at jeg takler å bli omplanta; at jeg har med meg røttene, men at de klarer å feste seg i ny jord.

Så hva er nå dette “frøet” da?

Jo, for ca 2 år siden ble det ymtet frampå noe fra ungdommene mine i storbyen.
“Du burde bo her, du mamma…..mye enklere på sikt både for deg og oss.”
Det var uaktuelt !
Jeg hadde nettopp fått “drømmeleiligheta“, og det er ikke lang vei mellom byene våre.
Så besøk kunne det allikevel bli mye av, tenkte jeg.

De sådde et frø. Frø kan dø og frø kan spire. Det tok lang tid før dette begynte å spire.

Nå spirer det faktisk ganske bra, men om det blir en levedyktig plante vil vise seg.

Jeg er god på å tenke, sjekke ut ting, fundere og filosofere, så det blir mye analysering for og i mot.

Nå har jeg i hvert fall fått et nytt prosjekt, og skal holde deg underrettet 🙂

 

 

 

 

 

I stylingmodus

Leafen og jeg på handletur i dag. Det er ikke ofte jeg besøker disse forretninger som har pynteutstyr for hjemmet. “Jeg klarer meg med det jeg har”, er min tanke som regel.

Nå hadde jeg fått for meg at det skulle endres på noe etter snart 3 år. Det var da jeg flyttet inn i leiligheta. Så ble det til at jeg brukte en del av min pensjonistfritid til å lese om farger og styling på nettet. Det er moro, da. Men det går som sagt i perioder med denne interessen. Men når jeg først starter et prosjekt har jeg det med å gå inn med 100% iver og entusiasme.

På bildet over ser du nyervervelsen fra Plantasjen. Jeg fikk for meg i går at det manglet et grønt innslag ved den ene sofaen. Under her ser du hvordan det ble.

Og da jeg først var i farta, stakk jeg innom Skeidar. Fant noe der også jeg. Puter og pledd og noen pyntegjenstander. Tok ikke bilde av alt……

Putene ble bare kasta oppi sofaen for å få tatt bilde. De skal danderes senere.

 

Og ikke nok med det. Da jeg vandret rundt der inne, fant jeg ut at jeg faktisk ikke har en stor lykt. Og da denne var til halv pris, ble det et enkelt valg.

Vel hjemme igjen lurte Barney veldig på “å je hadde vøri på slags marten” 😉

Du vakre og gule, dog så forhatte…..eller?

Det er nå vakkert da. Den første løvetann. Nå er det ikke bare en, men tusenvis rundt oss. Det er et gult teppe på det grønne.

Nå tror jeg ikke at Barney beundrer det så sterkt som meg, men fint på tur har han det uansett. Han ser andre verdier i naturen.

Denne blomsten er vel egentlig en fiende sett fra en hageeiers synsvinkel. Jeg hadde også hage en gang, og var det noe jeg måtte bli kvitt, var det løvetann. Gikk på løvetannjakt gjennom sommeren. Og ondet burde helst tas ved roten, eller rettere sagt tas opp med roten.

Men i dag som jeg er eier av en stor balkong med blomsterkasser fri for løvetann, klarer jeg å se hvor vakker denne blomsten egentlig er. Og jo flere det er av dem, desto mer vakkert blir det.

Har noen eksempler til også jeg. Se bare under her:

Så da ble Barney fotomodell igjen, da 🙂 De brune krøllene passer godt sammen med grønt og gult. Du kjenner sikkert igjen området. Det er selvsagt Mjøsa i bakgrunnen.

 

 

Årets 17.mai-lunsj.

Vi var kun 3 stk til nasjonaldag-lunsj i år…og Barney da. Jeg har hatt det med å lage et eller annet innen koldtbordvarianten på 17.mai opp gjennom. Det er vel mest for at det er praktisk og at folk kan komme til og fra og spise litt til forskjellige tider. Noen år har det vært sånn.

Selv om besøket var ganske forutsigbart i år, ble det koldtbord. Men det ble ganske enkelt.

Du kan se bilde av det her.

Jeg laget en deilig potetsalat bestående av kalde poteter, purreløk, eple, sylteagurk, rømme, majones, sennep og litt salt. Sånn ble det denne gangen.

Spekeskinke, salamipølse, ruccula og melon på ett fat.
På neste fat be det røkt ørret. Så et fat med eggerøre. Brød, flatbrød, rømme og sennepssaus satte jeg også fram.

Enkelt, greit og godt.

Til dessert ble det Pavlova. Det var det sikkert ikke bare jeg som hadde 😉