Vet du hva? I min alder bryr jeg meg egentlig ikke lenger om hva folk sier om meg og mine gjøremål. Det er godt å ha nådd det stadiet i moden alder! Hvorfor skjedde det bare ikke tidligere…..

Jeg tror nok kanskje at mange når dit lenge før jeg gjorde det,
og at andre igjen alltid har hatt den egenskapen. Heldige mennesker.

Hvor vil jeg hen med dette?

Det kan gjelde mange felter, men akkurat nå tenker jeg på noe spesielt.
Jeg har en hund, som du kanskje vet, puddelen Barney.
Jeg prater med ham. Han svarer ikke 😉
Men jeg observerer at han skjønner veldig mye av det jeg sier.

“Jaja, Barney, da får vi rydde ut av oppvaskmaskina.” Haha….Ja, det kan jeg si her jeg suller omkring i leiligheta sammen med puddelen.

Jeg tror ikke sjøl at jeg er sprø på grunn av denne vanen. Men kan hende at andre synes det….
Det har ikke med alderen å gjøre. Jeg har alltid snakket til hundene opp gjennom….
Jeg husker en gang at dattera ble flau av dette da hun hadde en venninne på besøk… 😉

En annen ting er jo at jeg snakker til puddelen når vi holder på med trening. Da må jeg jo snakke til ham. Gir noen ganger bare tegn også, da…..

Og nå er det ett dyr til

Det er den fisken, du vet. Hvis du ikke vet, kan du lese HER.

Han er en nydelig, rød kampfisk med navnet Jet Li. Han er på ferie hos meg.
Er her på andre uka nå, og ser ut til å trives.

Han kommer mot glassveggen i bollen når jeg nærmer meg, så er både sosial og tillitsfull. Egentlig venter han vel på mat.
De er visstnok sultne støtt. Men han får bare en gang i døgnet, og det skjer i 7-tida på kvelden.

Han snakker jeg vel ikke til?

Joda, det skjer. Det er liksom så naturlig å prate til noen som ser meg. Både han og Barney gjør det. Og da snakker jeg til dem.

Jeg innbiller meg at fisken liker det. Det er vel greit for ham å få litt avveksling også i det stusselige livet i bollen.
Og en annen ting jeg tror, er at han liker å stå i rommet der det er mest liv og røre. Bollen hans står nemlig på spisebordet mitt, innerst ved veggen.
Der har han muligheten for full kontroll på alt som skjer gjennom dagen, på kjøkken og stue.
Det er nå tross alt litt aktivitet, og av varierende karakter.
Må være morsommere enn å være på soverommet der han vanligvis står i sitt egentlige hjem?

Får ta en prat med dem

Prate med fisken og Barney gjør jeg allerede. Men nå mente jeg den egentlige “familien” til Jet Li.
Kanskje foreslå at han må få lov til å stå i stua?
Jeg har nemlig observert at han “liker” både prating og ellers alskens aktivitet som foregår på mitt kjøkken og min stue.

Det blir artig å høre om de ser forskjell på adferden hans når de får ham tilbake.
Om han har hatt “glede”/nytte av ferieoppholdet, eller om han har blitt miljøskadd 😉

 

 

Nå ble jeg utrolig stolt av meg selv. Har da lov til det vil jeg mene, når jeg har utført en sånn bragd!
Gidder ikke være beskjeden akkurat nå. Jantelov gjelder ikke for øyeblikket.

Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.

Det sa Pippi Langstrømpe, og jammen sa jeg det også i ettermiddag!
For noen timer siden følte jeg det sånn. Verdensmester i egen stue!
Jeg klarte mot alle odds å reparere ei maskin.
Skal forklare snart.
 

Forhistorien

Jeg må nok fatte meg i korthet, for det er en lang historie.
Det gjelder skriveren som jeg kjøpte via netthandel i januar.
Skulle ha en rimelig en, for trenger ikke å skrive ut så mye lenger. Må vende meg til å lagre dokumenter i mail og mapper på PC i stedet for i permer.

Men så var det en dag i januar at jeg virkelig trengte dokumenter i papirform. Skulle sende brev til Statens Pensjonskasse. Masse papirer. Så derfor kjøpte jeg denne printeren til 1200 kroner.
Den historien finner du HER.

Og så?

Printeren har fungert bra, og jeg har selvsagt brukt den mer enn jeg hadde trodd.
For noen dager siden ble det bom stopp. Papiret satt fast og varsellampe lyste.
Prøvde litt for fort å lirke papiret ut, og fikk ut mesteparten.

Men “mesteparten” er ikke nok! Det skjønte jeg fort.
Da ble det å se etter restpapir og restarte opptil flere ganger, uten resultat.

Så måtte jeg finne igjen hvor den var kjøpt, papirene som fulgte med, søke på nettet på “papirstopp”, også videre. Ingen løsning.

Sendte mail til nettbutikken. Fikk svar først etter 3 dager med et telefonnummer jeg kunne ringe. Idag prøvde jeg. Møtte et engelsktalende menneske. Jeg ga opp før jeg fikk sagt “hello”.
Vanskelig nok å få forklart problemet på norsk, om jeg ikke skulle gjøre det på engelsk, og langt verre ta i mot beskjed om hvordan jeg skulle få maskineriet i gang igjen.

Nærmer løsninga seg?

Så ble neste løsning å bruke chat-funksjonen til nettbutikken. Det gikk på norsk.
Da måtte jeg finne serienummer og produksjonsnummer.
Han kunne ikke  hjelpe, egentlig. “Måtte sendes inn for service.”

Fikk beskjed om selv å gå inn på en nettside til HP-support.
Der fant jeg de 2 nærmeste verkstedene.
Og jeg ringte Kongsvinger og Oslo.
Ingen av stedene kunne se på min HP-printer 🙁

“Vi reparerer ikke printere” og “Vi reparer kun printere kjøpt hos forhandler xx”, var svarene.
Ikke morsomt!

Så ringte jeg et annet HP-supportnummer.
Han ville i hvert fall hjelpe 🙂
“Vi har avtale med Elkjøp, så kontakt dem. De kan helt sikkert hjelpe, selv om du ikke har kjøpt den der.”

Som sagt, så gjort. Jeg ringte. Fant nummeret selv. Der traff jeg en “firkanta” jypling, som satt et helt annet sted enn det jeg trodde. Jeg hadde jo søkt på Elkjøp Hamar! Samme det….Han fortalte meg bestemt at printeren min som var kjøpt hos et annet firma, og attpåtil på nettet, kunne de så absolutt ikke hjelpe meg med!

Så var jeg like langt igjen, da.

Mitt eneste håp nå var å oppsøke Elkjøp-butikken 500 meter unna meg.
Som tenkt, så gjort, igjen. Da hadde det gått noen timer…..med all denne ringinga…..

Traff endelig et kjempehyggelig, ordentlig menneske. Følte at jeg tidligere bare hadde snakket med roboter.

Han var vel egentlig den i rekken av alle disse som hadde minst grunn til å hjelpe meg.
Både nettbutikken jeg kjøpte printeren hos og leverandøren, kunne/ville ikke hjelpe.

Unggutten så på maskina og prøvde å finne ut hva det kunne være, mens jeg sto og så på. Drev på ei stund. Gikk ikke.

Nærmer vi oss kondemnering?

Jeg fikk vite av ham at det ikke var noen vits i å sende den på service, for det ville bli dyrere enn kjøpspris. Det ville sannsynligvis ikke gå på garantien heller på grunn av papirstopp.
Det var det ingen av de andre som hadde sagt.

Det er ikke serviceavdeling i butikken. De sender det et annet sted, så han hadde ikke lov til å røre en eneste skrue for å sjekke inni maskina, som han sa.

Så da takket jeg ham, dro hjem med printer, og tenkte underveis at neimen hadde jeg ingenting å tape på å prøve.…..hm……

Prøve hva da?

Enten kunne jeg kassere den, eller jeg kunne prøve å skru den opp selv.
Hvis jeg ikke fikk den sammen igjen, var jeg for så vidt like langt.

Å kaste den før eller etter spilte ingen rolle, ble konklusjonen før stjernetrekkeren ble funnet fram.

Men det var fortsatt håp…..

Så da satte jeg i gang. Trodde at både det ene og andre lokket skulle kunne åpnes da jeg fikk ut et par-tre skruer, men neida.

Til slutt lå det ca 12 skruer på bordet ved siden av de løse delene.

Og gjett hva jeg fant!

Jeg har aldri vært så glad for å se en liten papirbit på  3 x 6 cm noen gang!
Det var den manglende biten i “puslespillet”. Jippi!

Men ikke ferdig med det. Måtte jo få sammen igjen spetakkelet også.
Holdt tunga rett i munnen og skruene stødig i hånda, og lot det stå til. Rolig……..

Det ene dekslet etter det andre kom på plass.
Delmålet var å få brukt opp alle skruene 😉
Det ble igjen EN ! Hm….Håpte at det ikke betydde noe.

Så kom den store testen

Og det var spennende skal jeg si deg. Skriveren ble satt i riktig stilling. Hverken opp ned eller på siden lenger. Bare den håndteringa underveis kunne ha tatt knekken på den.

I med støpslet. “Power on”! Blinkende lys….. RIKTIG, blinkende lys. Jippi, så langt!

Prøveutskrift neste.

Du kan sikkert gjette hva som skjedde, i og med at det har blitt et alt for langt innlegg av det 😉

Det funka! Printeren var frisk! Og jeg hadde reparert den helt alene!

Fy søren hvor stolt jeg ble.

Og alle de folka som jeg kontakta på “all verdens” supportavdelinger kunne bare gå hjem å legge seg 😉 Hadde drevet på i flere timer i telefon og chat og alskens aktivitet med de folka.

Du skjønner at jeg måtte få ut denne gleden?
Like viktig det som å få ut frustrasjon ……og da er beste terapi å skrive 😉

 

Og på det siste bildet ser du den skruen som ble igjen. Gidder ikke å finne ut hvor den egentlig skulle være, for maskineriet fungerer som før 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vet du hva slarving er? Her på Hedmarken sier vi det når vi treffes i all vennskapelighet og utveksler nyheter om ditt og datt. Ting som kan ha skjedd siden sist vi treftes….;-)

Treffes på kafe

Det er ikke så  ille som det høres ut. Slarving betyr nemlig egentlig å fortelle rykter. Vi gjorde nå ikke akkurat det vi tre som treftes på kafe søndag klokka tolv.

Så vi sier det mest på spøk. Det med slarving, altså. Oppdaterer hverandre på nyheter og bilder om våre respektive familier så klart, men det er ikke slarving. Og kanskje litt om andre ting som har skjedd i liva våres den siste måneden, siden sist vi møttes.

Mini-pensjonisttreff

For vi har liksom et pensjonisttreff. Men aldri faste tidspunkt. Når en av oss, og særlig akkurat hu ene, finner ut at nå bør vi treffes for å skravle igjen, sender hun ut en melding. Koselig det, da.

Vi er fire stykker som er med på dette, og noen ganger blir vi bare to, når de andre ikke kan. Men koselig lell.

Så nå passa det for tre av oss. Og som forrige gang, treftes vi på en kafe som ikke befinner seg så langt unna meg. Det er Kafe Torp. Ligger ved Mjøsa. Det var tidligere et legesenter i huset der. Torps legesenter.

 

Det ble inne denne gang

De har mye godt å by fram, som slike steder ofte har. Fristelser. Jeg valgte kaffe og STOR eplekake i dag.

Det går an å sitte både inne og ute der, men nå valgte vi et bord inne, for været var litt utrygt. Kom noen lette regnbyger sånn dann og vann.

Vi kunne velge bord. Var tidlig ute. Etter hvert fyltes det opp ved alle bordene.

Jeg tror jammen at jeg har laget noen innlegg fra samme sted et par ganger før.
Det kan du lese om i disse tre linker:

Er nok frisk igjen

Om løpetid og lunsj

Overraskelse på en søndag

Ikke bare kaffe og kake

Ja, det vet du allerede. For vi skravla også. Men det var kunstutstilling der. Fotokunst. To lokale fotografer/kunstnere. Fine bilder av gamle hus. Inspirerende å se også for meg som selv tar bilder av og til.

Der er det mulighet for å sette seg ned med en bok eller et tidsskrift også. Hvis man er alene på kafe er jo det koselig. Da kan man late som man leser og høre på hva andre snakker om…hihi.
De har et minibibliotek og stativ med blader. Se bildet under her.

Og tida gikk fort. Fylte opp kaffekoppen på nytt, nøt den ……og gikk ut døra 2 timer etter at vi ankom.
Og så blir det som det alltid blir. Ikke ferdig med pratinga da, nei. Finner alltids på noe “viktig” å snakke om før vi går/kjører hvert til vårt…… for denne gang.

Og plutselig treffes vi der igjen, eller kanskje et annet sted…Ingen vet ennå……

Inntil da har det sikkert skjedd noe i livene våre som vi kan slarve litt om igjen 😉

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det går ikke alltid etter planen. Har alltid handlelapp når jeg skal på butikken. Da er jeg sikker på å få med meg hjem det jeg trenger. Men fungerer det?

Handlelappens funksjon

I går måtte jeg ha aluminiumsfolie, for det skulle grilles.
I tillegg sto det brød og Yoghurt på lappen. Ikke noe mer. Trengte ikke noe mer, det jeg kunne huske.

Nå pleier jeg bare å handle et par ganger i uka. For det første er det visst lurt økonomisk, og for det andre sparer jeg tid. Selv om tid ikke er det jeg har minst av som pensjonist 😉

I løpet av uka skriver jeg opp på lappen ting det blir tomt for. Så tar jeg meg en tur når det er noe som står der jeg bare MÅ ha fort.

I dag var det altså aluminiumsfolien.

Og hvordan gikk det?

Du har vel en mistanke. På min vandring mellom hyllene fant jeg selvsagt ut at det snart ville bli tomt for både det ene og det andre….

Og på Rema1000 har de den lure og økonomiske disken. Den med nedprisede varer som går ut på dato i dag eller i morgen. Mye av det er jo “best før”. Enda bedre.

Så da ble det litt av hvert derfra også, i tillegg til mye annet rart…..

Hvis du gidder å vite: Her er hva jeg kjøpte.

Først ser du bilde av det jeg faktisk skulle ha!
Fikk med meg det hjem. Ikke verst.

Så er det bilde av det andre som ble med hjem.

Kunne ikke gå forbi tilbudene, og i tillegg ble det noe annet:

• Ovnsferdig Stangekylling med kryddersmør (40% avslag i pris)
• Leverpostei (Barney får en liten “dært” som godbit hver morgen)
• Kaffe ( 4 poser var vel litt drøyt? 4  stk for 75,- Måtte bare....)
• Peanøttsmør (Godt! Og så var det økologisk)
• Roastbeef i skiver (40%rabatt! Rett i fryseren. Middag senere en gang.)
• Grov pizzadeig på rull (40% rabatt. Kjekt å ha i fryseren.…)
• Norsk og fersk blomkål (Veldig sunt og fornuftig. Lage noe av den en av de nærmeste dagene.)
• 2 bananer (Godt sammen med 4-korn og yoghurt)
• Pære/eple-syltetøy (Sunt! 80% bær og uten sukker)
• Peanøtter (Tilbud …..og godt sammen med yoghurt, banan og 4-korn)
• Tomater, hjertesalat og mais (Sunt og godt….og det manglet jeg faktisk)

Og så en ting til. En kartong med Fjordland-middag! Type laks. (Var 40 % avslag, da vet du, så da ble den med hjem. Rett i fryseren. Funker det. Å fryse altså. Prøvd det før. En lettvint middag en dag jeg ikke gidder å gjøre mer ut av det…..)

Så da tror jeg at det var det 😉

Og så er det bare å fylle opp en ny handlelapp, og se hva som skjer på neste handletur 😉

Når jeg tenker meg om, hadde jeg et lignende innlegg i fjor en gang!
Jaja, skader vel ikke. Se HER

 

 

 

 

 

 

Jeg må bare lage et hasteinnlegg.
Bladde lett gjennom innleggene på forsida av Blogg.no akkurat nå.
Og jeg må bare anbefale en blogg!

 

Det er ikke alle jeg stikker innom. Sveiper videre nedover. Nå var det EN blogger jeg besøkte. (Noen av de andre ser jeg på senere.)
Jeg leser ofte hennes blogg, for den er bra.

Det er Mammapaahjul.

Hvis du klikker deg inn på linken i setningen over her, vil du komme inn til henne.

Hun har skrevet et innlegg i dag, 20/7-19 som heter “Gjør meg en tjeneste”.

Det traff meg midt i hjertet og samvittigheta.
Les selv.

Jeg har et tidligere innlegg fra 2018 som omhandler samme tema, men på langt nær ikke så alvorlig som hennes….
Det handler om å sette pris på det vi har……

 

Du kan lese det HER.

 

Dette ble kort, men viktig, føler jeg……
Ha en fin dag!

 

 

 

Om ikke akkurat poetisk, så blir jeg full av dialektsord av denne vandringa i Prøysenland. Jeg kan jo mine dialektord fra barndommen av, men det har blitt litt avslepet med åra. Jeg kan ta det fram hvis jeg vil 😉

Jeg er midt i Prestvegen, og ferden fortsetter.

I går hadde du muligheten til å lese starten. Hvis du ikke fikk det med deg, kan du sjå HER.

Snart framme ved Prøysenstua, der Alf Prøysen vokste opp.

Du ser Barney ved sida ta mjølkerampa på Heggeli.

Heggeli er på samme tomta som Prøysenstua. Samme inngjerdinga.

«Heggeli» er det vesle, blå huset som ligger i ytterkant av hagen ved Prøysenstua. Alf Prøysen kjøpte barndomshjemmet i 1955, og bygde da «Heggeli» til sine foreldre. Huset består av to Moelven-brakker som ble satt sammen til et lite hus. Her tilbrakte Olaf og Julie Prøysen sine siste år.

Det står en hegg ved sida ta huset.

Og så, bare noen meter videre forbi det blå Heggeli, ligger sjølveste Prøysenstua.

Husmannsplassen Prøysen er restaurert og bragt tilbake til opprinnelig utseende.

Litt mer om Prøysenstua.

Utafor skigarden ved Prøysen står til og med sykkelen hans Alf lett henslengt.

Dette ble skikkelig nostalgisk. De flinke folka ved Prøysenhuset får meg som går der til å føle meg hensatt til tidligere tider. Skikkelig idyllisk.

Og her er litt mer informasjon:

Wikipedia om Prøysenstua.

 

 

 

Statuen av Alf Prøysen er laget av Sivert Donalis.

 

Hundre meter fra Prøysenstua står Prøysenstjerna. Den fire meter høye og tre meter brede stjerna i epoksy og glassfiber ble reist i forbindelse med Alf Prøysens 100-års jubileum, og er en folkegave som ble gitt etter initiativ fra Hans Christian Medlien. Stjerna er godt synlig fra E6, og kan også sees gjennom vinduet i Prøysenstua. “Du ser a over taket der a jordmor-Matja bor”.
Stjerna er tegnet av kunstner Linda Bakke.

Og Prestvegen fortsetter…

Pilegrimsleden går forbi her. Jeg kan lese:
Fra Veldre kirke går veien videre på idylliske Prestvegen mellom Veldre og Ringsaker kirker. Her passerer du Norges eldste furu – Tokstadfurua og Prøysenstua; barndomshjemmet til Alf Prøysen. Neste stopp er Ringsaker kirke, som er en middelalderkirke. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå gikk ikke vi hele Prestvegen.
Det ble for langt denne kvelden.
Men for en fin tur det må være.

Så i tillegg til å ha fått med meg den viktigste delen av Prestvegen, har jeg lært litt også.

Jeg måtte jo drive litt research for i det hele tatt å få til et par innlegg om denne berømte veien i Ringsaker og Prøysens rike.

Jeg kommer nok helt sikkert til å dra tilbake en vakker dag.

Ikke langt for meg.

Kanskje du fikk lyst til å dra dit også?

Mer om Pilegrimsleden.

 

 

 

 

Det er så rart med det. Hva da? Jo, det er ofte slik at en ikke tar seg tid til å få med seg severdighetene i nærområdet. Nå må jeg vel snakke for meg sjøl. Men kanskje du har det sånn  også? 

De nære ting

Jeg går daglige turer både gjennom parkene Domkirkeodden og Jernbanemuseet, men det er jammen lenge siden jeg var inne i museene.

Vi har Skibladner på Mjøsa. Det er med skam å melde at jeg kun har vært med den en gang i livet, og det var på begynnelsen av 70-tallet. Men jeg ser den ofte, da.

Vet fortsatt ikke hvordan det er med deg, men her er det sånn at når vi får langveisfarende gjester, besøker vi både den ene og andre og kanskje til og med flere severdighet i nærområdet 😉

Litt endring er det

Det har vært litt annerledes den siste uka.
Lufteturene med puddelen mellom de gamle husa på Domkirkeodden og Jernbanemuseet er som før.
Men….vi har tatt litt lengre dagsturer både for å lufte oss sjøl og bikkja.

Du har kanskje lest om turen til Valdres i tre “episoder”?

Og i går tok jeg med meg Leafen, en tobent og en firbent venn på “ettermiddagsluftetur” nordover E6 et lite stykke.

Kom oss da i hvert fall godt inn i en ny kommune 😉 Ringsaker.

Det kan nevnes at Ringsaker er stor, men den starter allerede et par kilometer fra akkurat her jeg bor.

Det hadde jeg da ikke gjort før?

Du har sikkert hørt om Prøysenstua og Prøysenhuset. Det ligger på Rudshøgda.

Kom altså plutselig på i går at i stedet for å gå kveldsturen med puddelen på et lite stykke Pilegrimsled langs Mjøsa her jeg bor, ville jeg ha litt variasjon.

Har jo vært så vidt oppom Prøysenland før, men aldri inne i hverken Prøysenhuset eller Prøysenstua eller på noen av konsertene der oppe. Litt sløvt det også.

Det ble vel ikke noe likere akkurat denne gang heller. Men det var ikke det som var meningen. Vi skulle gå en liten tur langs Prestvegen. Det hadde jeg da ikke gjort før!?

Så da ble det noe nytt, og fint turområde for lufting av både dyr og mennesker 🙂

Det var utafor åpningstida, så det var stille og fredelig der oppe. Kunne dermed også lettere se for oss hvordan det var å leve der oppe i Prøysens barndom.

 

Kusvea

Det første som møtte oss var skigarder med blomsterpotter og hatter med sløyfer på.
Det minner om Sønnavindsvalsen og “En hatt med slør og silkestrå”.

Så kom vi til Kusvea, den gamle husmannsplassen som var nabo til Prøysenstua.

Der var det som i gamle dager, hønsegård med en stolt og fin hane med sine høner. En kanin var det der også.

Det er to bilder fra Kusvea her.

Halvveis

Da ble det sånn igjen: En liten tur krever flere innlegg 😉
(Akkurat som med Valdresturen.)

Jeg har mange flere bilder å vise fra kveldsturen langs Prestvegen i Ringsaker, så følg med i neste innlegg.
Plutselig tilbake med mer!

Både bilder og tekst  🙂

HER kan du forresten lese et tidligere innlegg jeg hadde som er Prøysen-relatert.

 

Under her er et bilde jeg tok av en informasjonsplakat langs veien. Den sier litt om Prestvegen og Pilegrimsleden.

 

 

 

 

 

I 1969 var jeg 18 år og ferdig med 12 års skolegang.
Jeg måtte velge en yrkesretning. Hva ville jeg egentlig?

Det vanskelige valget

Jeg husker at jeg gikk til yrkesveilederen på skolen. Var like forvirret etter møtet som før. Det gjorde heller ikke saken lettere at jeg var usikker og sjenert i visse situasjoner.

Jeg la et press på meg selv om å kjøre på med videre skolegang til høsten samme år. Det var vanlig å gjøre, mente jeg. Noe friår var ikke aktuelt. Jeg vet at noen tok et år på folkehøyskole for å tenke seg om.

Det var ikke aktuelt for meg. Jeg ville ikke “kaste bort” et år (!) Det fristet ikke i det hele tatt. Litt dumt tenkt, for å være etterpåklok.

Hvorfor valgte jeg det jeg gjorde til slutt?

Det er nesten flaut å si det, men jeg utelukket faktisk en del yrker på grunn av at det ville innebære for mye kontakt med mennesker (!) Ja sånn var jeg den gang. Det har bedra seg heldigvis.

Jeg hadde realfag på gymnaset, så vinklet mot yrker hvor jeg kunne få bruk for det. Var inne på tanken om å bli ingeniør i Televerket. Faren min jobbet der.

Jeg vurderte læreryrket. Men slo fort fra meg det.
Tenkte på arkitekt. Likte å tegne, og i tillegg hadde jeg jo fagene som trengtes.

Til slutt sto det mellom farmasøyt, reseptar eller fysiokjemiker.
Da hadde jeg tenkt fryktelig mye for å komme så langt.

Farmasøyt er masterstudium 5 år på universitet (heter i dag provisorfarmasøyt).
Reseptar (som i dag heter reseptarfarmasøyt og er et batchelorstudium) er 3 år på høyskole.

Så er det en ting til som jeg også kan være flau over å si i dag. Gammeldags tenkemåte. Jeg syntes det ble for lenge å studere i 5 år! Skulle gifte meg å få barn etter hvert, jeg da!! Så derfor ble det bare 3 år. Noe så dumt!

Men angrer ikke, for har hatt det bra som reseptarfarmasøyt på forskjellige apotek.

Da sto altså valget mellom reseptar og fysiokjemiker.
(Bioingeniør er betegnelsen på fysiokjemiker i dag.)

Så ble det som dere kanskje vet, apotekvesenet jeg satsa på.

Hva er reseptarfarmasøyt?

Og hvordan var det?

Studiet var sånn lagt opp at jeg fikk praksisplass i apotek samtidig som jeg studerte de 2 første årene. Siste året var jeg i Oslo. En del av studiet var basert på praktiske laboratorieoppgaver som skulle utføres i apoteket, for så å sende inn rapporter/oppgaver til høyskolen.

Jeg fikk være på Svaneapoteket i Hamar. Der var jeg stort sett på laboratoriet hvor produksjonen foregikk. Jeg lærte å lage piller, tabletter, salver, kremer, urteblandinger, tinkturer, hostesaft, sterile øyedråper og alt av medisiner du egentlig kan tenke deg. I tillegg var det også mye teori.

De lærer mye av dette i dag også, men det praktiseres ikke så mye lenger i yrkeslivet. Veldig få apotek som har laboratorium i dag. Medisiner lages på fabrikker.

Men det er artig å ha vært med på det. Føler meg som 100 år når jeg tenker på hvilken utvikling det har vært i apotek på disse åra 😉

Nedleggelse

Jeg kom på dette temaet her om dagen da jeg leste i lokalavisa om at det gamle apoteket “mitt” er nedlagt.

I gamle dager var det færre apotek enn i dag.

I 2001 kom det en ny apoteklov. Da kunne selskaper eie apotek, og det ble tillatt med kjededannelse. Det gjorde at det ble opprettet mange nye apotek på kort tid.

 

Veien videre  for meg etter studiene.

Senere har jeg jobbet på mange forskjellige apotek, og selv om jeg nå er pensjonist, jobber jeg litt som tilkallingsvikar i Apotek1.

I og med at det ble opprettet så mange nye apotek fra 2001, og at det stadig åpnes nye, ble det større behov for farmasøyter og apotekteknikere. Men noen få blir altså nedlagt. Det kan sies at bare i Hamar by er det fortsatt 6 apotek! Og rett utafor bykjernen er det flere.

Det er derfor jeg er så heldig  å være ønsket selv om jeg er pensjonist 😉

Det er som en venn sa til meg en gang: “Det er farmasøyt en skulle ha blitt. Da blir en ikke arbeidsledig. Du var lur som valgte det.”
Sant nok, men neimen om det var nøye planlagt 😉 Så var egentlig ikke lur i det hele tatt. Bare flaks!

Det var nemlig en rimelig tilfeldig hastverksbeslutning som gjorde at jeg ble apotekarbeider 😉

Du kan lese et innlegg fra oktober 2018 om ca. samme tema HER.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mitt første apotek har stengt dørene.

 

 

“Mitt” første apotek har stengt dørene for godt.

Koke suppe på en spiker? Det kan være for mye snakk om ingenting.
Jeg kan også være “god” på det 😉 Men det er jo øyet som ser. Alltid nok meninger uansett.
Nå handler det om tredje etappe på den nå så omtalte turen min.

Tre innlegg for å beskrive en tur på 9 timer?

Ja, det blir vel sånn, da. Mye som kan hende på 9 timer, selv om det er en tur i forholdsvis nært område.

Det er altså laget to innlegg allerede om denne turen. HER kan du klikke deg inn på nr.1 og HER nr.2.

Så nå kommer resten. Og forhåpentligvis kommer jeg både helt og hel hematt 😉

Klart at det går an å skrive mye om strekningen vi kjørte. Vi = den firbeinte og 2 stk. tobeinte.
Det skjer mye i Valdres, så kunne skrevet side opp og side ned. Men det dropper jeg.
Det er faktisk mer enn rakfisk og naturopplevelser.

Hvor langt kom vi i “episode”/ etappe to?
Leira ladestasjon.
Med mer enn nok kapasitet på batteriet og godt humør, fortsatte vi på hjemveien.

Og neste stopp ble?

Kunne lett ha kjørt rett hjem så klart, men dette var ferietur, og da må man stoppe ofte for å få med seg litt av det som er ved veien, og rundt omkring.

Allerede etter noen få minutter stoppet vi. Gamle Leira stasjon ligger rett ved E16. Den andre tobeinte i bilen er interessert i alt som har med tog å gjøre, så der ble det kjørepause.

Jeg står (som fotograf) på det som engang var Valdresbanen, og som nå er gang-og sykkelvei forbi Leira.
HER kan du lese om Valdresbanen.

Tid for piknik ved sjøen.

Vi ville ned til en sjø. Det er nok å velge i. Vi valgte å kjøre av E16 og ta veien til høyre ved Aurdal. Noen få kilometer nedover bakkene der, kom vi til en idyllisk plass i nærheten av Aurdal Fjordcamping. Sjøen heter Aurdalsfjorden.

Der var det fint! Tok noen bilder med “stjerna” som modell 😉

Nå ble piknikteppe, kaffe, is-te, skolebrød og annen mat tatt fram. Her skulle vi kose oss.
Fin grasbakke, sjøen rett ved, og mulighet for bading.

Ble det noe bading da?

Barney bada. Det var nære på at jeg gjorde det 😉 Skulle tatt seg ut! 😉
Klokka så jeg ikke på, for hadde da ferie 😉 Men tror vi var der bortimot 2 timer.

Og hjemturen fortsatte. Ved Dokka valgte vi en annen vei hjem. Om Snertingdalen. Så har jeg vært der også. Fortsatt like interessant å se at folk bosetter seg spredt i dette landet vårt. Det finnes steder hvor en skulle tro at ingen bodde, men joda!

Nå var ikke dette et voldsomt bra eksempel på nettopp det, men alt er relativt. Vant til Hamar og Oslo som jeg er, blir det stas å se hvor flinke folk er til å bosette seg spredt. Og enda er det masse plass! Skjønner godt hvorfor turister fra Europa blir fascinert av denne “grisgrentheten”.

Da så vi Mjøsa igjen

Det er noen som sier  at “Det er det samma å je er hen i væla bære je ser Mjøsa!”.
Så galt er det ikke fatt med meg, heldigvis 😉

Har nå vært på mange fine steder i verden uten å se Mjøsa. Og det har gått veldig bra 😉 Takk og pris!

Etter Snertingdal bar det nedover lia mot nettopp Mjøsa. På en gjengrodd gardsvei ved Redalen stoppet vi igjen.
Da ble det resten av termoskaffen og en liten tur med Barney bortover gardsveien. Fin utsikt over Mjøsa og “riktige sida ta Mjøsa”;-) Unnskyld, totninger!

Etterpå var det mer kjente veier for å komme hjem, så da slutter reisebrevet brått her.

For å lese mer om for eksempel Aurdal, Snertingdal og Redalen, kan du ta en titt innom linkene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var den miniferieturen min da, sammen med en firbeint og en tobeint i en elektrisk bil vestover.

Her er hva som skjedde på første etappe

Du kan lese om det HER.
Når du har gjort det, skjønner du hva jeg snakker om i dette innlegget som du er i ferd med å lese akkurat nå 🙂

Selv om det bare ble brukt totalt 9 timer på hele ferieturen, kom jeg allikevel bare sånn ca 16 kilometer fra Fagernes i det første innlegget 😉

Og videre da?

Jeg må faktisk “gå” litt tilbake på veien, for før det veiskiltet (se forrige “episode”), fortsatte vi på riksvei 33 vestover etter stoppet på Dokka. Ved Bjørgo ender den opp i E16. Da går ferden videre nordvestover.

Neste tettsted var Aurdal.Vi for forbi på oppovertur. Videre passerte vi Leira. Og så stoppet vi ikke før målet var nådd.

Og hvor lenge ble vi der?

Ikke det at vi skulle noe spesielt i Fagernes.

Vi hadde bare satt det som mål på denne dagsturen.

Fagernes har bystatus og befinner seg i Nord-Aurdal kommune.

Sikkert en fin by.
Hvorfor sier jeg det?

Hvorfor vi forlot Fagernes så fort!

Nå skal du høre. Jeg har elbil. Den trenger strøm. Kan kjøre ganske langt med fulladet batteri. Hadde igjen hele 37% da vi ankom Fagernes. Og da hadde bilen rullet i 147 km.

Måtte derfor lade for å komme hjem uten redningsbil 😉 Men kunne fint ha kjørt til Gjøvik. Det er allikevel greit for alt som er unnagjort 🙂
Både navigasjonssystemet i bilen og apper på mobilen viser meg vei til ladestasjoner.

Bilen fant den ene hurtigladestasjonen som befinner seg i denne Valdresbyen. Den var opptatt, men det gjorde ikke noe, for var på ferie og hadde god tid. Tok en rast i parken med medbragt kaffe og mat så lenge. Og så på folkelivet på lekeplassen, den fine stranda og sjøen og fontena der ute. Og luftet bikkja……

Så var det Leafen sin tur. “Hva skjer?”, sa jeg høyt…..
Ville ikke lade. Prøvde flere ganger. Ringte telefonnummeret som står på ladepunktet. De svarer heldigvis raskt. Hjelpemannen skulle prøve å restarte ladestasjonen. Funka ikke. Begynte å bli redd for at det var noe galt med min bil. Prøvde flere ganger, men kun feilmelding.

Hadde jo 37%, så ingen panikk. Fant ut at nærmeste ladestasjon var på Leira, 4 km unna, retning der vi kom fra.

Kunne jo lett ha ventet med ladinga og sett oss litt rundt i byen, men ble til at vi dro for å lade.
Samme problem der! Nå begynte jeg å lure. Ringte hjelpetelefonen…igjen. Bra at den finnes, da. Det skal de ha ros for, ladeselskapet Fortum.

Bør jeg gå over til hybrid eller bensin igjen?

Han prøvde å fjern-restarte ladestasjonen igjen. Nei. Feilmelding.
Det var heldigvis et ladepunkt til der på Kiwi Leira.
Da hun som lada der kom, og var ferdiglada (bilen altså), meddelte hun at det virkelig var feil på den jeg prøvde.
Du kan se for deg lettelsen min da jeg plugget inn i den hun hadde brukt, og det kom ladegodlyder fra både ladepunkt og bil?

Puh! Ladinga klarte seg sjøl og jeg inn på Kiwi for å handle godsaker. Det ble både is og is-te og skolebrød. Er vi på tur, så er vi på tur. Piknik neste! Det får du høre om i neste “episode” 😉

Ladet 43% opp til 80% og det tok 20 minutter. Helt greit.
No stress med elbil og lading til vanlig, for kan jo egentlig være greit med en sånn pause på lange turer.
Har alltid en sånn 20-minutters stopp alle de gangene jeg drar tur-retur Oslo også.

Men på denne turen vil jeg si at det var strykkarakter på ladestasjoner. 2 av 3 jeg prøvde funka ikke! Bank i bordet og tvitvi: Sjelden jeg har hatt problemer.
Det er EN gang det var skikkelig trøbbel. Se HER.

Og litt videre

Da dro vi ikke tilbake til Fagernes. For nå var vi jo egentlig plutselig på vei hjemover 😉

Så kjære Fagernes. Beklager at vi ikke fikk sett mer av deg. Men det er ikke langt dit, så kommer nok tilbake en gang. Det skal jo sies at jeg har vært der tidligere også, men det er lenge siden.

Og som jeg fryktet, ble også disse skriveriene lange, så kom meg ikke helt hjem på 2 innlegg 😉

Da kommer ett til fortere enn du aner.
Plutselig tilbake med resten av turen og flere opplevelser!

Og hvis du vil vite mer om Fagernes, så klikk deg inn!