Det var på tide å besøke ham igjen….

Jeg er der litt for sjelden. Burde ha vært der oftere. Men veldig behagelig og koselig når jeg først kommer meg dit. Det er frisøren min jeg snakker om.

Håret mitt

Så gammal som jeg er blitt, har jeg sjølsagt opplevd mye på frisyrefronten.
Hatt mange frisører opp gjennom også. Aldri bytta frisør for at jeg har vært misfornøyd. Er ikke nøye på det.

Men jeg har flyttet en del, og da måtte jeg skaffe ny frisør.

Nå har jeg en mannlig frisør. Han var i en salong som la ned driften. Men startet opp igjen for seg sjøl noen måneder senere. Da fortsatte jeg hos ham der. Han er hyggelig, og flink med saksa. Og det er viktige egenskaper for en frisør.

Intervall

At han hadde opphold noen måneder på grunn av oppbygging av ny salong, innvirket ikke på meg. Flaks der. Jeg er nemlig ikke flink til å klippe meg ofte. Så da ble det akkurat passe for meg da han startet opp igjen. Perfekt!

Hos meg kan det nemlig gå 3 måneder mellom hver klipp.
Vet at mange går hver sjette uke. Det gidder jeg ikke. Har nok råd til det 😉 Men nei. Så morsomt er det ikke. Sjøl om han er veldig hyggelig.

Og så lenge jeg ikke føler at håret er alt for håpløst, går jeg her da, mens håret gror. Og frisyren endrer seg sjølsagt i løpet av denne perioden.

Sosialt?

Det er forholdsvis sosialt å gå dit også. Men jeg liker det ikke FOR sosialt 😉 Frisøren min er passe flink til å prate med meg. Vi har god kjemi, og praten går lett….når vi føler for å prate.

I går opplevde jeg noe i den forbindelse.
Det er en liten salong dette. Kun 2 frisører. Trivelig miljø.

Det kom inn ei dame som jeg kjenner så vidt. Hun er glad i å prate, så det ble litt ordveksling i det jeg fikk av meg frisørkappa og gikk bort for å betale.

Jeg liker meg så godt her“, sa hun.
Det er så koselig her…og så prater de ikke så mye! Jeg blir sliten av å være i salonger hvor frisøren prater i ett sett!”

Direkte som jeg kan være noen ganger, glapp det ut av meg, med et smil:

Skjønner det, for da kan du prate så mye du vil….her

Hadde vel ikke sagt det hvis jeg ikke visste at hun tålte det.
Hun lo.
Og frisøren uttrykte: “Det var godt sagt!

Så da så.
Fint å treffe både frisøren og hu skravlesjuke dama i dag 😉

Har skrevet om hår før også, jeg….

Bare å  klikke inn på de blå setningene for å lese……

Min hårete historie.

Hvor ofte går du til frisøren?

Hjemmeklippa rødt hår ….og fregner……og forbytta?

Slik ble jeg. Fornøyd. Holder noen måneder dette nå…
Og slik var jeg FØR….

 

Det skjer 2 ganger i året for de fleste…..

Sommeren klamrer seg fast i veigrøfta langsmed grusvegen oppi Vangsbygda.
Jordet er pløyd for vinteren og løvtrærne pryder bakgrunnen med gylne høstfarger.

En annen turvei

Det ble en annen morgen tur for puddelen og meg på manda`n.
Alltid trivelig med litt nye turveier.

Nå er ikke denne ny. Vi gikk der i vår også. Og i fjor høst. To ganger i året.
Hvordan det kan ha seg at vi forviller oss langt vekk fra sentrum av Hamar by og opp i Vang, som det en gang het?

Det heter vel fortsatt Vang. Men kommunen er slått sammen med Hamar for mange år siden. Så nå heter det Hamar oppi der også.

Det var vel mer korrekt på Ridabu vi beveget oss denne dagen.

Hjula mine er på hotell

Ja, jeg har hjula mine på hotell oppi der. Eller rettere sagt hjula til Leafen. Og da bestiller jeg bare time for skifting av hjul. Mens kara ordner det, går Barney og jeg oss en luftetur oppover landeveien.

Det er en lite trafikkert vei. Har møtt en bil bare en gang borti der. Rolig og trivelig.
Og så tar jeg bilder.

Blomster, jorde og løvskog i oktober.

Her er forresten et innlegg jeg skrev om samme tema i fjor:

Effektiv og vellykket kombinasjon

Men….er det dekkskift eller hjulskift?

Er alltid litt i tvil om hva jeg skal si. Det blir nok brukt om hverandre. Jeg måtte bare rett og slett Google. Hadde en mistanke om at det kan være en viss forvirring her.
Ikke det at det spiller så stor rolle. For det som blir gjort, blir gjort, og bilen er godt skodd.

Bilen har 4 hjul. Og et sett til som ligger på Dekkhotellet, som de kaller det.
Nå lå vinterhjula på hotellet. Og sommerhjula skal overvintre der.

Et hjul består av felg og dekk, har jeg skjønt 😉
Så hvis man skifter dekk, tar man altså dekket av felgen og setter på nytt. Og bruker samme felgen…..

Men hva heter det som gjøres? Og har jeg rett?

De som har rede på det sier:

Hjul- og dekkskift – hva er forskjellen?

Dekkskift og hjulskift er to forskjellige ting. Dette er forskjellen:

  •      Hjulskift er det som gjøres når du skal bytte fra for eksempel vinterdekk til sommerdekk.
  •      Dekkskift er når nye dekk settes på eksisterende eller nye felger. Montering av dekk på felg krever spesialutstyr, noe alle våre verksteder har.

Her er linken til sida jeg fant: Snapdrive.

Takk til en bloggkollega….

Jeg er inni en modus av takknemlighet til andre bloggere…. Jeg har nevnt noen av dem i de siste innleggene mine.
Av forskjellige årsaker.

Høst ved en gård i Vang på Hedmarken

Det kan være at de skriver noe som rører meg sterkt, og som jeg gjerne vil vise til dere også. Da har jeg lagt ut en link til bloggene deres.

Det kan også være at de har hatt konkurranser som jeg vil at flere skal få ta del i.
Det kan være konkurranser som jeg sjøl også har deltatt i. Moro med sånne initiativ fra medbloggere.

De er veldig kreative.

Søndag hadde jeg et innlegg som het:

Det ble en tankevekker å lese 2 andres blogginnlegg.

Der viste jeg til 2 bloggere som hadde meget lesbare innlegg.

Så ble jeg litt rørt av å lese innlegget til Mona Iren etterpå. Hun skrev bra om sine tanker rundt det hun sliter med av og til. I tillegg takket hun meg for inspirasjon til å ta opp igjen meditasjon. Og tusen takk til deg, Mona Iren!

Her er hennes innlegg:

Mona Irens blogg

Jeg tar meg tid til å lese andres blogginnlegg hver dag. Mer eller mindre. Interessant. Og givende. Og faktisk sosialt. Sjøl om vi sitter for oss sjøl ved hvert vårt tastatur. På forskjellige steder i landet.

Takk til dere alle!
Og lykke til videre med blogginga!

 

 

Hvem vant gjettekonkurransen?

Sett slikt. Jeg slengte meg med på konkurransen til en bloggkollega her om dagen. Moro med sånt initiativ fra medbloggere.

Weekend quiz

Det har vært en del kreative innspill i det siste på bloggfronten. Og nå altså en quiz.

Evaswindow hadde denne. Hun la ut et bilde av et eller annet som så helt ubestemmelig ut for meg. En gåte rett og slett.

Jeg har et visst konkurranseinstinkt, så måtte bare være med.
Det var ei som svarte før meg. Jeg var altså nummer to.

Tja. Måtte bare velge den tanken som akkurat da var lengst framme i pannebrasken.
Og jeg slengte det ut, under tvil.
Noe jeg også skrev.
Ville liksom ikke dumme meg ut heller, da, med et helt håpløst forslag 😉

Lot det stå til. Dumt å være bleik.

Hadde vel ingen forhåpninger, og krise ville det heller ikke bli hvis jeg hadde bomma totalt på gjettinga.

Nå var reglene for denne quizen sånn, at den som først gjettet riktig skulle få premie.
Litt spenning i hverdagen er ikke dumt.

Førsteplass i gjettekonkurransen!

Det var etter hvert flere som gjettet det samme som meg.
Men jeg var først!
Det var jo bare flaks.
Satt ved PC`n, og leste innlegget hennes nesten med en gang det ble publisert.

At denne enkle hendelsen i livet mitt har framskaffet et eget blogginnlegg fra min side, gjør vel at du skjønner tegninga.

Jeg vant!
Og jeg skal få premie i posten!
Koselig det, da. Sjøl om jeg hadde blitt glad uten premie også jeg…..

Klikk på den blå linken for å se innlegget hennes:

Evaswindow

OG: Det gamle pallbildet av meg for noen år tilbake kan endelig brukes 😉

 

Var det noe spesielt med den 13.oktober, da?

Ikke det jeg vet. Ingen jeg kjenner som har bursdag? Sikkert mange som har det. Veldig rart om det ikke er noen. Men er det noe å skrive om da? Klart det er. Alltid noe å skrive om når en har skrivekløe 😉

Nostalgi

Så er det dette med fortida igjen. Hvordan var det på bloggen for nøyaktig ett år siden?

Har jeg ikke hatt nok sånne tilbakblikk? Tar sjansen.

Det som blir moro, men kanskje mest for meg sjøl, er å se om ting har endra seg på ett år. Denne datoen i fjor hadde jeg nemlig et innlegg som het  Morgenrituale.

Den blå linken kan du klikke på for å se originalinnlegget med bilde og greier.

 

Under her ser du kopi av innlegget:

Innarbeidede morgenrutiner går på autopilot som regel. Ihvertfall var det sånn før. Det vil si før jeg ble pensjonist. Det må vel være sånn når en er så trøtt i trynet at tankevirksomheten går på lavgir.

Det er ganske behagelig å være pensjonist. Jeg tar meg bedre tid til alt (nesten). For det første våkner jeg av meg selv om morgenen og ikke av alarmen på telefonen. Det blir sånn omtrentlig i 9-tida; ganske likt hver dag, med kanskje avvik pluss eller minus en halv time.

Hunden ligger på samme rom enten i den andre delen av dobbeltsenga eller på eget teppe på gulvet. Det hender at han vekker meg og vil ut, men han har blitt mer tålmodig om morgenen nå som han er blitt stor gutt på 3 år, og holder gjerne ut til jeg står opp.

Så er det å iføre seg briller (jeg altså), strekke seg litt (både hunden og jeg), kjenne på dagsformen, se på utetemperaturen på digitaltermometeret på nattbordet og trekke gardina til side for å se på været. Da kan planen så smått legges for dagens antrekk.

Neste punkt på morgenrutinelista er badet så klart. Det må man jo. Her prioriteres jeg foran hunden. Men alt av morgenstell tas ikke nødvendigvis på dette tidspunkt. Kun det høyst nødvendige for å kunne tre ut i verden…..

Nå er det snart hunden sin tur. Jeg kler på meg. Antall lag er avhengig av den tidligere avleste temperatur og det raske blikket ut av vinduet. Hunden utstyrt med sele og kobbel, og jeg med bæsjeposer og godbiter i lomma, beveger vi oss ut på tur.

Det er ikke alltid like lystbetont å gå ut i all slags vær, men når vi først kommer ut, er det alltid deilig. Jeg glemmer det bare fra gang til gang. Så det er en velsignelse å ha hund. Ellers hadde jeg sittet mye mer inne.

Det blir ikke lange turen på morgenen; kanskje 15-20 minutter.

Vel inne igjen er det tid for frokost med te eller kaffe i yndlingskruset mitt fra Irland (se bilde), Nyhetskanalen eller God Morgen Norge på TV og lokalavisa ved siden av. Og da tar jeg meg god tid.

Det er hovedforskjellen på morgenen hos pensjonisten og den tidligere yrkeskvinnen. Så er det sjekking av status på sosiale medier: bloggen, Facebook, Instagram og Snapchat…..

Og da slapper hunden av også. Vel og merke etter at han har fått sin obligatoriske lille leverposteibit oppå pelletsen i matkoppen. Så kan han ta formiddagsluren sin.

Matmor kan så ta det ordentlige morgenstellet på badet med tannpuss og dusj og eventuell sminke. Befriende godt å kunne gjøre det uten tidspress også. Jeg har det egentlig ganske bra! 

Selv om morgenen styres av rutine, er jeg faktisk veldig åpen for forandringer og positive, uforutsette begivenheter i dagene mine ellers. Det ville bli for kjedelig med flere daglige rutiner……

Tja…har det endra seg?

Var litt interessant å lese. Om jeg skal si det sjøl. Men neimen om det har endra seg noe særlig. Dette kunne like godt ha vært i går. Altså den 13.oktober 2019.

Kjedelig? Neida. Det skjer da så mye annet som er forskjellig fra dag til dag. Så morgenritualet skal få stå uendret så lenge det vil.

Jeg vet forresten om en som hadde bursdag i går….

Det er en blogger. Sikkert flere også 😉 Men hun skrev om det på bloggen sin i går kveld. Jeg leser alltid hennes innlegg. Hun er en festlig og fin dame med sterke og bra meninger. Og hun har alltid så fint komponerte bilder på bloggen sin.
Gå inn og se selv, da vel.
Og gratulerer med gårsdagen til henne!

Her er hun:

TASTATURHEKS

 

En kake til de som hadde bursdag 13.oktober 😉

 

 

Det ble en tankevekker å lese 2 andres blogginnlegg…….

Livet er spennende på godt og vondt. Det kan by på utfordringer. Og det kan være store og små gleder. Det er nå slik det er. Det er livet. Og takk for livet, sier nå jeg…..

Andres blogginnlegg 

Jeg tar meg tid til å lese andres blogginnlegg.
Noen farer jeg fort gjennom. Andre bare klikker jeg meg innpå og ser fort om innholdet er i samsvar med overskrifta.
Ikke alltid det.
Så da går jeg ut igjen.
Passer ikke meg.
Men de har nå fått et “klikk” og registrert en leser til….om de fortjener det eller ikke 😉

Så er det de andre som jeg dveler lengre ved.
Jeg besøker dem litt lenger.
Det er mange av dem.
Noen kommer jeg stadig tilbake til, for jeg vet at det blir interessant lesning.

Jeg har framsnakket flere bloggere i innleggene mine tidligere.
Det er hyggelig å gjøre.
De har fortjent det.
Men det blir ikke helt rettferdig overfor alle de andre fine.
Derfor tar jeg det etter tur, som det passer meg.

Mammapåhjul og Solliv

Puslespill, sa Solliv….
Har ikke tid til å dø, sa Mammapåhjul.
Ja. Det var et par melankolske og bra innlegg som traff meg her om dagen.

Du kan selv klikke deg innpå de blå linkene under her for å lese og se:

Mamma på hjul

Solliv

Jeg trenger sånne påminnelser.
Hele tiden.
Så viktig å sette pris på alt det fine av smått og stort som er rundt meg….både av hendelser og ikke minst alle nytelsene via øyne, nese, hørsel og smak.
Har så utrolig mye å være takknemlig for.

Er du flink til å tenke sånn?

Hvordan er dagen min i dag?

Jo, takk, nesten bare bra. Eller faktisk veldig bra, når jeg tenker meg om 😉
Jeg kunne stå opp av senga mi.
Sjøl om jeg fortsatt harker og hoster, så lever jeg!
Og jeg fikk lov til å gå ut i den stille, litt kjølige høstsøndagsmorgenen på tur med puddelen Barney. Tenk det!
Det kunne like gjerne ha føltes som et ork, men jeg klarte å tenke annerledes.
Og takk for det!
Det eneste som plager meg akkurat nå er en filleforkjølelse som snart går over!
Når jeg klarer å tenke sånn, blir jeg faktisk gladere også!
Merkelig prosess. Mental prosess.

Jeg lærte på et lederkurs en gang…

Jeg har nå rukket å være med på litt av hvert i mitt lange liv.
Motivasjonskurs og mye annet rart, som så klart har bidratt til at jeg i dag klarer å tenke forholdsvis positivt.
Jeg mener ikke at vi må tenke konstant positivt. Det blir for dumt.

Men jeg husker altså spesielt noe som en såkalt motivator sa en gang.
Hun var forøvrig kvinne.
Det gjaldt business.
Hun hadde et råd som hun ofte brukte sjøl når det var vanskelig. Når entusiasmen var fraværende.
Og det var ikke bare tanker. Det var handling.

Hun gikk rundt i en sirkel på gulvet og sa høyt til seg sjøl:
Jeg er entusiastisk, jeg er entusiastisk, jeg er entu……”

Og denne sjølsuggesionen drev hun med til hun virkelig trodde på det. Og det funka!
I utgangspunktet var hun absolutt det motsatte av entusiastisk.
Men hun klarte å lure hjernen sin til å tro noe annet.
Veldig interessant.
Fungerer vel som en spiral også dette tankespinnet.
Starter jeg med en positiv tanke der nede i mørket og fortvilelsen, kan fort den ene tanken dra med seg flere positive tanker, og dra meg oppover!
Og det motsatte med negative tanker. Da går spiralen nedover….

Den mediterende mannen i gata….

Når jeg først er inne i disse filosofiske og meditasjonsaktige baner, setter jeg inn et bilde jeg tok i sommer  fra balkongen min.

Dette er sikkert også en måte å balansere sinnet og få roen tilbake.
Først lurte jeg veldig på hva han mannen drev med. Ser kanskje ikke rart ut på stillbildet, men han gik baklengs oppover hele veien. Med armene på ryggen som du ser. Og han hadde rolig, asiatisk musikk, ikke bare på øret, men faktisk så jeg også hørte det. Men ikke for høyt.

Jeg har prøvd å Google for å finne ut om det er en spesiell form for meditasjon, men fant ingenting.

Hva tror du?
Har du sett noe lignende?

Ha en fin høstdag hvor enn du måtte befinne deg, kjære leser 🙂

Og her er litt gammel framsnakking.

 

Den mediterende mannen i gata

 

 

 

 

 

Ett år i mellom……og hva har skjedd?

Jeg hadde et innlegg her om dagen som var et ettårs-innlegg. Det vil si at jeg publiserte det jeg la ut for nøyaktig ett år siden. Men det manglet noe….

Det innlegget het: Dette var akkurat ett år siden…

Det var den 9.oktober. Ikke noe spesielt egentlig med den datoen i mitt liv. Var bare en tilfeldig valgt dag hvor jeg tok bilder som jeg pleier å gjøre. I hvert fall i 2018.

I innlegget jeg viser til over her, skulle jeg egentlig ha gått til de samme stedene og tatt “de samme” bildene. Eller i hvert fall samme motiv fra noenlunde samme vinkel.

Jeg orket ikke. Var syk og slapp. Men i dag gikk jeg forbi der igjen. Gjorde det i går også, men tok ikke bilde da. I dag var det så fint lys 🙂

Derfor får du altså bildet som jeg lovet deg. Sammenligningen mellom 9.oktober 2018 og 2019.

Det gikk vel mest på om høsten var kommet like langt i år som i fjor….

Øverst ser du dagens bilde. Litt juks altså, i og med at det er tatt den 12.oktober i stedet for den 9.

Nederst ser du bildet fra 2018.

Sjøl om det er noen få dager senere i år, er det faktisk mer løv på trærne enn i fjor.  Ikke akkurrat noe vitenskapelig bidrag, for mange faktorer kan spille inn på sånt.

Motivet er fra Jernbanemuseet på Hamar. Sett fra utsiden. Fra gangveien utafor gjerdet, og gjennom hekken.

Det er gamle Ilseng stasjon som står der likedann som i fjor, og som den har gjort i mange år der nede….og før det enda flere 10-år på Ilseng…..

 

Har du vært på Jernbanemusset på Hamar?

Det heter forresten egentlig Norsk Jernbanemuseum.

 

Høst på Jernbanemuseet 2019

 

Høst på Jernbanemuseet 2018.

 

Dette kom ikke ut i stad…får prøve igjen da…. ;-)

Ikke alltid at innlegg synes på forsida. Prøver igjen, jeg, med en ny vri 😉
Setter inn linken til innlegget HER.

 

Partnerprogrammet og inntekt

Blir jo til at man klikker seg inn på interessante titler. Og særlig når det er fra interessante bloggere. Sånn er det med meg i hvert fall.

Grønn blogger

Sitter og skriver på et annet innlegg, men er raskt innpå Blogg.no for å sjekke hva som ligger på forsida der nå.

Det er et nytt innlegg fra Kokkejævel. 

Han er OK å stikke innom. Et nytt, friskt pust i bloggverdenen. Og han har skrevet seg inn helt i toppen på lista i Blogg.no. Veldig bra og vel fortjent.

Det innlegget jeg viser til i linken over her, gjelder Partnerprogrammet til Blogg.no.
Jeg er også med på det. Meldte meg for moro skyld inn med en gang jeg starta bloggen for ett år siden.

Får litt inntekter av den reklamen som Blogg.no legger ut på bloggen min.
Blir ikke rik av det, for det er avhengig av hvor mange som leser bloggen i løpet av en måned.

I går fikk jeg en mail om at jeg hadde tjent kr. 40,84 i september. Jippi!
Det samles opp til det blir kr.500,-. Da kan jeg fakturere og få penga mine. Slik fungerer det.

Jeg skrev et innlegg om det tidligere også. Se HER.

Jeg kan tenke meg at det kan bli litt mer hvis du har 10 eller 100 ganger så mange lesere som jeg har. Så Kokkejævel vil nok dra inn mer enn meg 😉

 

 

 

Framsnakking, konkurranse og copycat ;-)

Heisann! Et impulsinnlegg etter å ha kikka litt på framsida av Blogg.no. Inspirert av en annen blogger igjen 🙂

Nå er det Annebe som har et lite innlegg der inne hvor hun snakker om 2 konkurranser som 2 av våre medbloggere har gående. Du kan lett gå inn på innlegget hennes under her, eller selv finne det igjen på framsida av Blogg.no:

Annebe sin blogg

Så er jeg såpass copycat at jeg kjører et lignende innlegg. Men da er det jo større sjanse for at flere går inn på innleggene og får mulighet til å være med på konkurransene 😉

Den første som var ute med sin konkurranse var Utifriluft.

Hun har 5-årsjubileum på bloggen og har derfor en fotokonkurranse. Artig.

Her er det bildet jeg sendte inn til konkurransen hennes:

Tema SOL i Utifrilufts konkurranse.

Så er det konkurransen til  Evaswindow.

Der gjelder det å gjette en gjenstand. Gå inn og se sjøl, da vel!

Ha en fin fredagskveld!