Har maska fortsatt, jeg. Den maska jeg fikk tilsendt fra Frodith i anledning en annen utfordring hun ga oss medbloggere. Jeg fikk en gullmaske. Skikkelig fin. Klarte å lage et innlegg med bilder og tekst også. Her har du link til det innlegget: Om utfordring, vegring og dyreplageri? Videre har du link til Frodiths lille januarutfordring. ♦️
Dette var det første som slo meg. Men så er det jo en annen betydning av maske. Ikke så nærliggende for meg, for jeg strikker eller hekler ikke så mye lenger, men gjorde det i gamledager. I fjor tok jeg fatt på et enkelt strikkeprosjekt som jeg klarte å fullføre. Det var sjalet som jeg strikket på grove pinner av grønt ullgarn innkjøpt på Gotland. Du kan lese om det her: Det tok lenger tid enn forventet. Men bilde da? Du kan se foto av begge typer maske ved å klikke deg inn på linkene og se de eldre innleggene. Men her har jeg tatt et nytt bilde. Gullmaaska som i ett av nevnte innlegg pryder puddelen Barney blant annnet, henger nå som pynt på sida av bokhylla på soverommet, nær gamle minner som tøyelefanten fra Sri Lanka og bokserien Barnas Beste.
På 50-tallet var det yndlingsretten min. Den lille magen var umettelig. Mora mi lagde deilig klubb og duppe. Det er nemlig den retten det dreier seg om. Dagen etter kunne jeg få snusen i at naboen skulle ha dette på menyen. Jeg ble invitert, for det hadde vel ryktes at 6-åringen var klubbogduppe-kjenner. Jeg husker det godt.
Du skal snart få vite hva denne rariteten egentlig er, hvis du ikke allerede vet.
Klubb heter det på Hedmarken, og kanskje andre steder? Det kan også hete raspeball, kumle, komle, kompe, potetball, klot, ball og kanskje enda flere navn?
Så var det duppa, da. Det er nok mer stedsavgrenset. Duppa jeg snakker om er brun. Ikke brun som i brun saus, men brun på grunn av møssmør/surost.
Jeg bodde i Løten i barndommen. Løten meieri produserte surost. Finnes ikke i vanlige dagligvarebutikker lenger. Tror at det kun er noen gårdsysterier som lager det. Husker fortsatt lukta da det ble produsert. Deilig. Og frisk, ganske syrlig brunostsmak. Smakte fortreffelig. Denne lagde mor duppe til klubben av.
Jeg kom over klubb, eller komler/raspeballer som det sto på etiketten. Lå i 40%-disken på butikken. Rabatt altså. Hjem å prøve. Så etter mange 10-talls år skulle det bli klubb og duppe igjen.
Hadde lave forventninger, for hadde ikke surost. Fram med brunosten, meierismøret, melk, prim, litt sukker og eddik. Varmet opp i gryte og vispet sammen. Ble litt blek, så hadde i noen dråper sukkerkulør.
Men overraskelse for meg! Kjempegodt! Og skikkelig «flashback to the 50th».
Skepsisen med mangel av surost ble blåst vekk pga eddiken! En teskje eddik ga nesten samme smak. Smart!
Neste gang skal jeg lage klubben sjøl. Da må jeg raspe rå poteter, ha i litt kokte poteter, rugmel og salt. Lage deig og forme baller/klubber. Kokes i vann ca 1/2 time.
Serveres gjerne med stekt bacon eller flesk. Tror ikke mor brukte det, men høres godt ut.
Tine sitt bilde av klubb, duppe og flesk.
Da kan jeg lage stor porsjon og invitere noen på denne husmannskosten. Oppskrift klubb og duppe Tine kjøkken.
Bildet er også lånt fra Tine kjøkken sin oppskrift om klubb og duppe.
Og en annen innrømmelse: Jeg har lånt noe av teksten fra mitt tidligere blogginnlegg for noen år sida. Man må jo være ærlig på slikt😉
En snøengel er ordet jeg skal illustrere på denne 21.dagen i Frodith sin lille januarmoro. Det mangler ikke materiale til å lage snøengel. Det kan jeg trygt fastslå. Mer enn nok av det rundt omkring meg for tida.Og det stopper heller ikke med det at jeg ikke er ute. For det er Barney og jeg 3 ganger om dagen. Vi labber enten i nysnø eller går på smale, opptråkka stier i skogen. Så for meg vil det være den enkleste ting i verden (nesten) å legge meg ned å forme en god, gammeldags snøengel. Slik jeg gjorde i barndommen. Flakse med armer og bein for å skape et englelignende bilde i snøen.
😇
Jeg skal ha for at jeg prøvde. Uten at jeg har noe bevis for det. Når jeg først kler på meg alle laga for å gå ut, lar jeg Barney være med. Orker ikke FOR mange turer om dagen. Utfordringen da blir at han er så leken. Koselig det, men altså en utfordring når jeg skal lage snøengel. Fryktelig moro at a mor driver med slik tull. Så da blir det hopp og sprett og tjo og hei…..og helst oppi kunstverket mitt så klart. Så langt i skriveriene har jeg derfor gitt opp snøengel-prosjektet. Kanskje det har dukka opp noe kreativt innen jeg er ferdig med å skrive……….
😇😇😇
Der vettu. Nå fant jeg et bilde. Men måtte krype til korset og LÅNE bilde fra det store Internett. Fin snøengel, da. Men du ser at jeg har beholdt KILDEN i overkant av bildet: iStockPhoto.com via Pixabay.
Der var det gjort, og nå vart det plutselig lovlig også. Må jo oppgi kilde når jeg låner noe av andre, ellers blir det stjeling. Det har jeg jo visst hele tiden jeg har blogget. Rart at noen såkalt oppegående mennesker i samfunnet ikke skjønner dette enkle regelverket…….
Men altså, da klarte jeg Frodiths utfordring denne dagen også, med litt hjelp…. Det vart i sterkeste laget kan man si Livet mitt er fullt av det
Dette var så søtt på mange måter at jeg bare måtte reposte innlegget cirka ett år etterpå. Nå har kokken altså blitt ett år eldre, men fortsatt like søt og flink. Her har du det ett år gamle innlegget:
Koselig med barnebarn på besøk.
4-åringen er fin å ha her. Og vi må finne på noe morsomt når hun kommer. Denne gangen ville hun bake muffins.
Og det lot seg gjøre. Hadde med seg egen kokebok som hun fikk til jul, og der var oppskrifta hun hadde valgt ut.
Jeg fikk forvarsel, slik at det kunne handles inn ingredienser jeg mangla. En 4-åring får til mye, hvis hun får lov. Og det får hun både hjemme og her hos mommo.
Vi delte på oppgavene.
Jeg veide litt. Hun helte oppi bollen. Hun rørte. Jeg smelta smør. Hun helte oppi bollen🤗
Og slik holdt vi på. Bra teamwork.
Og så gjensto pyntinga.
Det var like morsomt, om ikke enda bedre.
Hun rørte sammen smørkremen også, og sprøytet den på kakene.
Så var det pynting med det jeg hadde til rådighet i bakeskuffen.
Gikk jo helt greit med sjokoladegrantrær for eksempel🤗
4-åringen godkjente det👍
Og hun var prosjektleder for pyntinga. Jeg bare så på.
Etter luftetur med Barney var det tid for å smake på baksten😋
Godkjent👍
Vi fastslo at prosjektet vårt hadde vært vellykket🤩
Sterk mat eller sterk kjerring? Blir enkelt. Kjerringa er ikke sterk. Så klart at alt er relativt, for jeg er sterkere enn Barney for eksempel. Og slik kan ting og fenomener sammenlignes og kveruleres over. Men…..
Hva er den sterkeste maten jeg har smakt? Jo, det skal jeg lett si deg. Det husker jeg veldig godt sjøl om det er mange 10-år sida.
Av mangel på bilde av den spesifikke retten, har jeg satt inn ett av en langt mindre sterk gryterett som vart laga i heimen for ei god stund sida.
🌶️
Men altså…..det sterkeste. Det var på Sri Lanka. Der har de CURRY. Og det er godt. Finnes i mange varianter. Dette vet du helt sikkert. Så var det en kveld på restaurant hvor jeg tøffa meg litt ved å si til kelneren at jeg gjerne ville ha den sterkeste varianten. På slike steder kan du velge «turistvarianten» som er tilpasset europeiske ganer, eller sterke utgaver. Resten av familien tok turistvarianten og jeg valgte den sterkeste. Dette måtte jeg bare prøve.
🌶️
Det gikk sånn passe bra. Husker ikke helt om jeg spiste opp alt. Men konklusjonen vart i hvert fall at da hadde jeg prøvd DETTE også, men det var såpass heftig at det vart første og siste gang, for å si det sånn🔥🔥🔥
Dette vart også mitt bidrag i Frodiths utfordring STERK. Det første eksemplet som datt ned i huet mitt……
For nøyaktig ett år siden hadde jeg et innlegg om funksjonen Bloglovin. Vet du hva det er? Hvis ikke, kan jeg gi deg en enkel innføring her, ved rett og slett reposte innlegget jeg hadde om Bloglovin den 19.februar 2023. Og kan du alt om dette, er det antageligvis ikke nødvendig å lese videre. Her kommer det uansett:
Hadde en del innlegg i starten av blogginga mi i 2018 som bar preg av nettopp oppstart og undring.
Etter at jeg hadde 2 års bloggpause og starta opp att for en drøy måned siden, måtte jeg gjenoppfriske noe av kunnskapen jeg erverva meg den gang🤓
Kom plutselig på at det er noe som heter BLOGLOVIN.
Fant igjen rett passord og oppdaga at jeg fortsatt har konto der. Innleggene mine blir automatisk overført dit når jeg skriver de inn her i Blogg.no.
Veldig kjekt. Det gjør at flere kan lese bloggen min. Lettere å finne igjen.
For å følge må du søke opp Bloglovinog lete etter den bloggen du vil følge. Min heter Pensjonistgunna.
Der kan du be om å «følge» meg, og får da mail fra Bloglovin når jeg legger ut nye innlegg.
Tror det er sånn det fungerer.
Men det er en annen måte å gjøre det på også.
Du kan trykke på «knappen» som kommer opp nederst til venstre på skjermen din når du er inne på bloggen min.
Under her skal du se en «knapp» som det står BLOGLOVIN på.
Ved å trykke på den, kommer du til Bloglovin🤗 Se bilde av «knappen» her:
Her er også en link til mer informasjon om Bloglovin:
Den gule fargen
Har det vært mye av opp gjennom
I livet mitt
Jeg liker gult
Du ser noe av det her
Gul bil….Fiat Barchetta
Gul sydvest….har den fortsatt
Gul mat…..Eggs Benedict….nam….
Og jammen var det ikke gul himmel her en dag også
Og alt dette altså på grunn av
Frodiths lille januarmoro
Se link nederst på sida
Da vart det både kaos og knockout. Bra at det skjer noe spennende, si… Underholdningsverdien avhenger sjølsagt av alvorlighetsgraden. I disse tilfellene kan jeg fort berolige med at det hverken gikk liv tapt eller at det vart andre traumatiske opplevelser. Knockout kom faktisk først. Så vart det kaos.
♦️
Jeg skulle på The Voice igjen. De holdt fortsatt på med opptak ute i hangaren på Fornebu. Litt forvirra kan kanskje både du og jeg bli, for på TV2 Direkte (og TV2 Play) har årets sesong begynt. Men der er det noen fredager med «Blind audition» først. Opptak av det vart gjort på senhøsten. Men altså nå var det de 2 siste opptaksdagene med «Knockout», hvor antall artister igjen skulle halveres og kun 16 deltakere vart klare for «livesendigene» i april.
♦️
Jeg var der på tirsdag sammen med nabo E. Veldig interessant, underholdende og spennende. Sjølsagt kan ingenting røpes fra disse opptakene. Derfor kunne vi ikke ta bilder av artistene. Men en nøytral scene gikk bra. Derfor blir det som illustrasjon en noe intetsigende collage. Men du ser at det er The Voice.
Dette var altså overskriftens «knockout». Og hva med «kaos»? Takk og pris for at denne bilturen min til og fra Fornebu var på tirsdag. For natt til onsdag kom det store snøfallet og vinden. Det vart kaos i Oslo og andre steder på Østlandet. Hele onsdagen. 40 cm snø bør vel kanskje være greit nok, men når det blåser mye i tillegg, føyker veiene igjen kort tid etter brøyting. Antageligvis var det årsaken til mesteparten av kaoset.
♦️
Jeg hadde skaffet Barney-vakt, det vil si barnevakt til Barney😅🐩, da jeg skulle være borte litt for mange timer på The Voice. Han kom nordafra og skulle få overnatte. Ei natt skulle det være. Men det måtte bli to, for på onsdagen var det ikke tilrådelig å ta turen nordover igjen hverken på skinner eller vei.
Det gikk greit med opphold til i dag både for gjesten, Barney og meg.
De to nederste bildene viser sneven av snøkaos. Det skal sies at heldigvis ingen av oss eier den nedsnødde bilen som står uti gata.
Måtte ty til Internett for å finne ut litt mer om ensomhet. Har satt inn en link nederst på sida for Wikipedia sin tolkning av ordet.
Jeg er ikke ensom, og takk for det. Jeg er enslig, men ikke ensom. Ikke helt riktig, for bor i hus med puddelen Barney. Så ikke helt enslig heller. Om han noen ganger føler seg ensom er vanskelig å si. Kanskje når jeg overlater ham til å passe leiligheta når jeg må ut og han ikke kan være med? Virker tilsynelatende greit, men vet jo aldri, for han får ikke uttrykt seg slik at jeg ordentlig vet hva han føler.
En enslig svane. Men er den ensom? Kanskje maken er rett utafor billedkanten? Og føler dyr ensomhet?
Ensomhet er en opplevd følelse av savn etter kontakt med andre mennesker. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å være ensom og det å være alene. Begrepet ensomhet beskriver en tilstand av ufrivillig mangel på meningsfulle og nære sosiale relasjoner – i motsetning til selvpåført sosial isolasjon, for eksempel forbundet med religiøs askese.
♦️
Dette visste jeg. En kan være alene og ensom, men også føle seg ensom sammen med andre. Ensomhetsfølelsen er subjektiv.
Slik så ikke pannekakene ut forrige gang jeg laget dem, men det kan ha en naturlig grunn at de vart så rare denne gangen. Jeg skal fortelle.
Det hadde seg slik at jeg skulle få forholdsvis raskt bestemt besøk av Datter og Yngste barnebarn. Kunne vel være godt med litt pannekaker etter skituren hit? Ja, for jeg har vel nevnt at det går an å gå på ski fra dør til dør oppi her jeg bor i Oslo? Ganske så supert å bo i hovedstaden også skal jeg si deg.
Innlegg om Barney og meg på skitur kan du lese nederst på sida.
♦️
Men så tilbake til pannekakene. Jeg hadde ikke melk. Har sjelden det. Kun når jeg vet i god tid at barnebarn skal overnatte. Da handles det. Men jeg har alltid mandelmelk og matfløte i kjøleskapet. Hvorfor? Jo, på grunn av holdbarheten. Holder seg i flere måneder. Da kan jeg gjøre slike stunt som for eksempel pannekakerøre på kort varsel.
♦️
Egg har jeg også alltid. Beholdning var 4 stykker denne dagen. Brukte alle. Så da vart det pannekakerøre av egg, matfløte, mandelmelk, hvetemel og salt. Stekte pannekaker i meierismør.
Men se på bildet. Dannet seg blemmer i røra da den ankom panna med smør, som videre ble til krater og rart mønster. Lurer på hvorfor det vart slik? Kan det være mandelmelka? Vet du hvorfor?
♦️
Uansett så spilte ikke utseendet noen rolle for oss tre. Og i hvert fall ikke for Barney som også fikk en bit. De smakte godt, og det var viktigst. Med rørt jordbær på, som jeg rakk å hurtigtine fra frossen tilstand. Hva driver du med? Dette forplikter. Nå har jeg sagt det. Vet du hvorfor det er så mye pannekakeblogging i dag?
