Barney med skatt i munnen. En liten ball som han fant i skogen. Derfor så åpen munn. Viser ikke tenner av en mer skummel grunn. Du ser jo at kattepusen ikke er redd. På veien hjem fra skogen traff vi Minki, den nye kattevenninna til Barney. De bor ikke sammen. De er bare naboer, og treffes av og til. De forsiktige møtene hittil har gjort at de absolutt ikke er «som hund og katt». De er blitt vant til hverandre, snuser på hverandre og liker seg sammen. Veldig praktisk for oss eiere. ♦️ En annen ting. Etter at jeg så dette bildet og fant ut at øynene til Barney var borte vekk bak luggen, vart det panneluggklipping med saks da vi kom hjem, skal jeg si deg. Han bryr seg antageligvis ikke, men jeg bestemmer….. Og så må nok barbermaskina fram også, for en puddel skal ikke ha lang krøllepels i ansiktet så klart. Kan jo fort bli tatt for å være en «Doodle», og det kan jo ikke en puddelmamma akseptere. Han driter nok i det også…..
Det vart fristende, for det rimte. Hadde tatt noen bilder på et par morgenturer i området, og hadde også forberedt to nye blogginnlegg med disse bildene. Men hadde ikke begynt å skrive. Ett med hestene i tåka og et annet med Barney og kråka. Så smattet jeg litt på titlene. Der, ja. Ikke så voldsomt mye innhold i et par innlegg med disse temaene kanskje? Kråke og tåke rimer jo bra, så hvorfor ikke en annen vri? Da kom overskriften av seg sjøl, og vipps var to blogginnlegg i startfasen smeltet sammen til ett. Altså det du ser og leser akkurat nå. Uansett er det bildene og opplevelsen jeg vil formidle. De vakre hestene i tåkeheimen på EKT og Barney og kråka som på ett eller annet vis kommuniserte oppi trollskogen vår. Blogger som jeg har blitt, er jeg forholdsvis rask på avtrekker’n når fotomotiv dukker opp. Kunne faktisk vært mer PÅ noen ganger, men øvelse gjør mester…..eller bortimot mester…..eller i hvert fall litt bedre.
Jada, jeg fikk en i hver arm på fredagen, sånn midt på dagen omtrent. Ikke en i hvert bein. Det var alt for tidlig Jeg hadde bestilt meg time for å få til dette. Og veldig lettvint og nytt for året var det at jeg kunne få både i høyre og venstre arm på en gang. Eller i hvert fall nesten med en gang. Det var kun en person som utførte handlingen, så da ble det nødvendigvis med noen sekunders mellomrom. Min fastlege injiserte influensavaksine i høyrearmen og koronavaksine i venstrearmen. Og det var fort gjort. Måtte bare sitte 20 minutter på venteværelset i tilfelle jeg skulle få en uønsket allergisk reaksjon på injiseringen. Det skjedde ikke. Og da var det over for denne gang. Ett år til neste injisering. Og hvis du lurer. Jeg er absolutt ikke redd for sprøyter. Og jeg er 100% FOR vaksinering. Her er fire tidligere innlegg om samme emne: Om influensavaksine i 2018 Hvorfor jeg tar vaksine (2019) Så var det femte gangen(2023) Så var det gjort (2018)
Noen ganger går jeg mot strømmen, eller gjør ting i motsatt rekkefølge av hva som bør gjøres. Slik som denne gangen. I forgårs skrev jeg et innlegg om en vidunderlig appelsinand. Appelsinand til middag Men det hele starta litt før vi nøt den deilige middagen. Seks gode nabovenner i bokringen vår samlet seg hos en av oss. Ikke hos meg denne gangen. Hulter til bulter og kveldsmat med gjester i juni hos meg. Vi starter tradisjonen tro med litt bobler, samtidig som vi diskuterer boka vi har lest siden sist. Denne gangen var det Trude Teige sin nyeste bok «Mormors utrolige venninner.» Så flytta vi oss fra salongen til spisestua, og DA vart det andebrystmiddag som jeg skrev om i går, og som du kan klikke deg inn på via linken øverst her.
Spesielt tilbud: Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. Dessuten er det mange andre produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10 via denne linken: CURLI AeroFlow ♦️ Og enda en mulighet: Du kan også kjøpe deg en god BOK via nettsida jeg gir deg adgang til her. Nordens største nettbokhandel: Adlibris
Vi hadde vært på Bislett stadion før dette. Det var lørdag og Datter hadde løpt 1500 meter der i ett-tida. Yngste barnebarn og jeg satt godt plassert på tribunen med hvilepuls mens hun og alle de andre presterte i tre og en halv runde på legendariske Bislett stadion. Her kan du lese om det, samt se bilder: Innsats med HØY PULS for TV-aksjonen Da vi først var i dette området, benyttet vi anledningen til å besøke Oslos beste italienske restaurant. Nå har ikke jeg sjøl prøvd alle italienske restauranter i hovedstaden, så vanskelig for meg å si om det stemmer, men jeg tror det når det sies, for de kan faktisk skilte med førsteplass i kåringa. Og jeg skjønner det godt. For makan til nydelig rett jeg fikk servert! Den lignet på den klassisk romerske retten «Cacio e Pepe», men de kaller sin rett for: «GRICIA DE CAMPO Vår signature romersk pasta med pecorino ostesaus, organisk guanciale fra Amatrice og mye svart pepper» (klippet fra nettsiden til restauranten Campo de Fiori) ♦️ Yngste spiste pizza. Stor porsjon for en liten mage, men hun spiste overraskende MYE, så den var tydeligvis også veldig god. Resten fikk hun med seg hjem i en pizzaeske. Veien hjem vart enkel, for rett utafor restauranten var det holdeplass for trikken «min», og da var det bare å plassere seg i et sete og sitte rolig og behagelig nesten helt fram til døra hjemme. Måtte gå noen få minutter til fots da så klart, uten at det ga meg særlig høy puls dessverre. Får trene senere….. Og en annen ting. Spesielt i og med at det er så lett å komme seg til og fra denne restauranten i Homannsbyen, ser jeg det som meget sannsynlig at jeg tar med meg noen dit om forhåpentligvis ikke alt for lang tid……Og ikke å forglemme: både maten, atmosfæren og servicen var fantastisk. PS Med så mye framsnakking av et spisested tror du vel kanskje at jeg får betalt for å skrive dette? Neida. Ingenting. Var bare så hyggelig å gi deg tipset, som jeg igjen fikk av Datter
I dag er den årlige TV-aksjonen for innsamling av penger til et veldedig formål. I år er det Barnekreftforeningen som det samles inn penger for. Lørdag var det noen som tjuvstarta. Det kunne fort ha blitt bokstavelig også, for de løp på Bislett, og der er det full mulighet for tjuvstarting. Men det skjedde ikke. Kun i overført betydning i forhold til at den aktuelle aksjonsdagen er i dag, søndag. Skiklubbens klubbmesterskap var det som vart arrangert. Skiklubben er en NRK-podkast med Silje Nordnes, Anders Aukland og Emil Gukild. Nå arrangerte de mesterskap i 1500 meter baneløp på sjølveste Bislett stadion. Alle inntekter i form av deltakeravgift, inngangsbilletter og salg av kioskvarer gikk uavkortet til Barnekreftforeningen. Bra tiltak, og mange stilte opp som løpere, deriblant en god del kjendiser. ♦️ Jeg var heldigvis bare tilskuer. Å løpe 1500 meter ville nok ganske sikkert blitt flere hakk for heftig for meg, så jeg plasserte meg trygt på tribunen ved siden av Yngste barnebarn for blant annet å se på at min Datter Siri, altså Yngstes mamma, gjennomførte 3 og en halv runde på Bislett. Hun klarte seg veldig bra. Imponert, jeg. Det var flere heat, men på bildecollagen øverst vises kun deltakere fra hennes heat, samt Fantorangen som også befant seg der. Han løp ikke. Bare danset og underholdt oss på tribunen. Det var nok spesielt stor stas for barna. ♦️ Etterpå vandret vi ut av stadion og nedover til en lunsjrestaurant ikke så langt unna. Rapport kommer derfra også etter hvert. Utafor Bislett måtte jeg bare ta bilde av denne balkongen med den morsomme «figuren»
Nå presenterer jeg en rett som jeg ikke har laget selv. Jeg fikk det servert her om dagen. Eller rettere sagt en kveld i sjutida. Det var så godt at det fortjener litt omtale. Egentlig burde kokken ha blitt framsnakket med navn, men slik driver jeg ikke med her på bloggen uten å ha spurt om lov. Men å presentere appelsin-anda hans regner jeg med går greit. Det var et herlig måltid sammen med 6 andre nabovenner. Jeg kom da også på at det jammen er lenge siden jeg sjøl hadde andebryst til middag. Det skal ikke bli lenge før jeg prøver å lage det igjen. Kjempegod mat. Jeg pleier å lage appelsinsaus til. Her fikk vi servert en brun saus med litt appelsin i, samt appelsinbåter og strimler av appelsinskall ved siden av. I tillegg fikk vi kokte poteter og en frisk salat. Dessert vart det også på denne hyggelige kvelden. Tiramisu med portvin til Nå trengs det vel nødvendigvis ingen grunn til å møtes til et slikt måltid, men vi hadde faktisk en spesiell grunn. Vi møttes for å diskutere den siste boka vi alle hadde lest, og da blir det alltid lagt like stor vekt på mat, drikke og prat om alt annet enn boka også i denne bokringen vår. ♦️ I slutten av mars 2020 hadde jeg faktisk et innlegg her på bloggen om nettopp andebryst. Jeg søkte på andebryst i arkivet og fant da dette: Hva har jeg i fryseren mon tro? …..Andebryst (oppskrift) Hvis du vil se hvordan jeg lagde den retten, kan du klikke deg inn på linken! Der får du framgangsmåte for steking av andebryst, samt hvordan jeg lagde appelsinsausen og rotgrønnsakene jeg valgte å servere til. Mormors utrolige venninner.
Vet du hva, Margrethe…. og alle dere andre som leser her akkurat nå Jeg pleier å måtte lete i fotoarkivet mitt etter bilder til helgeutfordringen. Helgeutfordring….hva er det? Margrethe vet, for det er hun som har gitt meg og andre bloggere denne oppgaven. Hun gjør det hver helg, og takk til henne for det, sier nå jeg. Spennende å se fram til hva hun finner på slags tema fra uke til uke. Nå vart det slik: Helgeutfordring fra Utifriluft:….RØD Og denne gangen kan jeg stolt vise fram et helt ferskt bilde. I hvert fall nesten. Det vart knipsa rett utafor huset her om morgenen da Barney og jeg gikk forbi mot skogen på den første lufteturen for dagen. Ei enslig rose i tåkeheimen. En oktoberdag. Vakker, ikke sant? Måtte bare ta bilde av den. Kunne jo få bruk for det på bloggen. Og det skjedde…..2 dager etterpå. Perfekt. Oppdrag utført, for den er så RØD som det går an å få blitt.
Til og med puddelen lurer på hva som foregår. Snur på hodet og kikker undrende på meg fra hvileposisjonen sin på puffen foran sofaen. Hu mor drikker kaffe med sugerør? Hva i all verden har skjedd? Det er som du ser, sjøl om kaffen som er igjen i bunnen av Pippi-koppen min ikke synes på bildene. Det var en god grunn for det. Det var etter at jeg hadde besøkt den omtalte klinikken på Majorstua. Om full kroppsskanning, sutur i leppa og hvordan det gikk. Jeg hadde fått sydd ett sting i underleppa. Følte at det gjorde både spising og drikking litt komplisert de første timene etterpå. Var også redd for at jeg skulle komme borti såret, som igjen ville gi blødning. Derfor kom jeg på den geniale idé om å bruke sugerør. Da berørte jeg ikke såret. Funka som bare det. Hadde heldigvis sugerør liggende i en skuff på kjøkkenet. Drakk vann med sugerør også. Gikk fort over. Allerede dagen etter var jeg tilbake til normalen. Sjøl om suturendene er litt irriterende når jeg spiser, er det sjølsagt en bagatell. Fem dager etter inngrepet skal stinget fjernes hos fastlegen.
Det gikk meg nesten hus forbi i går, men kjørte på med et lite innlegg da jeg oppdaget det. Upps! Hva skjedde? Dagens store overraskelse Jeg leser noen andres blogger jevnlig, men ikke alltid jeg rekker det før på kvelden. I går fikk jeg meg et stort sjokk da jeg gikk inn på Allans blogg som heter Allansverden. For å si det med en gang: det var et positivt sjokk, hvis det i det hele tatt kan kalles sjokk når det er en positiv hendelse. Du kan se innlegget til Allan her: Og månedens blogger for oktober er ingen ringere enn…. Og her er et klipp fra innlegget hans: «Men altså ikke nå i oktober har jeg sjøl blitt kåret til månedens blogger i allansverden. Månedens blogger for oktober er derimot en helt annen blogger…..ei dame….og førr ei dame!!!!!…..og da skjønner sikkert alle sammen at månedens blogger for oktober må være……
(Bilde hentet fra pensjonistgunna.blogg.no)
…..den o store prominente toppbloggeren Pensjonistgunna i egen høye person, og med krone, som seg hør og bør etter at Pensjonistgunna inntok toppen av topplista til blogg.no tidligere i høst, i alle fall for noen dager, mens vi fortsatt venter på at den fremtidige bloggkongen skal innta tronen, når nå det måtte skje.» Jeg tror jeg dauer. Så artig. Tusen takk til Allan for utnevnelsen. Dette var og er artig. Lever nok ei stund på denne, Allan. Skal igjen prøve å ikke bli for høy på meg sjøl Det var nemlig litt vanskelig å unngå da jeg trona på toppen av bloggtopplista til Blogg.no for ikke så lenge sida. Det var jo også rimelig sjokkartet. Men sjølsagt fryktelig moro. Jeg må bare i «all beskjedenhet» gi deg et klipp til fra Allans innlegg, men for å se hele blogginnlegget hans må du klikke deg inn på Allansverden «Anbefaler dere å følge pensjonistgunna. Kjempebra hverdagsblogg!! Dere bør absolutt besøke denne trivelige bloggen og lese om og se bilder av denne kule hunden Barney og annet som skjer i pensjonisgunnas verden. Ja, og så har pensjonistgunna en datter som er kjempeflink til det hun driver med og som alle vet hvem er, men som kanskje ikke så mange vet at er datter til pensjonisgunna, en rikskjendis altså, og hvis du tråler gjennom alle blogginnleggene til pensjonistgunna helt tilbake til 2018, så vet jeg at det i alle fall er nevnt i et innlegg eller to, så da er det bare å lete og se om du finner ut hvem dette er. Pensjonistgunna blir sikkert ikke lei seg om du tråler gjennom hundrevis av gamle blogginnlegg som gjør at hun får klikk og ekstra sidevisninger, og leser du masse blogginnlegg til pensjonistgunna så blir du selv glad og lystig til sinns i samme slengen, og det er vel ikke så dumt det heller. Ja, jeg har lest at pensjonistgunna har nevnt sin datter på bloggen, men pensjonistgunna trekker ikke egne barn frem i søkelyst sånn sett, for i bunn og grunn handler bloggen til pensjonisgunna om hverdagen til denne spreke pensjonisten herself, og bloggen og dama står fjellstøtt på egen hånd og for egen maskin og alt det derre der. Og det skulle da vel bare mangle også at den skulle gjøre all den tid denne dama har vært nr. 1 på topplista til blogg.no.
Gratulerer som månedens blogger for oktober til pensjonistgunna.»
Og jeg anbefaler absolutt Allans blogg, for han er en morsom og interessant blogger skal jeg fortelle deg. Takk for oppmerksomheten fra deg, og takk til Allan igjen også Nok sjøldigging nå kanskje? Hva i all verden?
