Så skjedde det igjen.
Ingen dramatikk.
Og ene og alene bestemt av meg.
Og det sånn godt uti påsken.
Et innfall.
Så at det sto en del halve bokser og slikt med diverse meieriprodukter i kjøleskapet igjen.
Ikke alltid like flink til å spise det opp før det har gått ut på dato. Men å kaste mat gjør jeg helst ikke!
Sjekkes må det så klart før det brukes til noe annet enn det som det opprinnelig antageligvis er beregnet på.
Bruker både lukte-, syn- og til slutt smakssansen for å teste om det er forsvarlig å spise.
Godkjente varer havner i vaffelrøra.
Det er ei stund sida jeg gjorde dette nå, men det blir noen ganger i løpet av et år at jeg tar en slik opprydding, og at det ender opp med deilige vafler som havner i fryseren.
Veldig kjekt å ha på lager.
Særlig når barnebarn plutselig får lyst på vafler med rørte jordbær.
Her er det som havna i vaffelrøra denne gangen:
Cottage cheese
Skogsbæryoghurt
Rømme
Melk
Egg
Salt
Sukker
Hvetemel
Havregryn
Bakepulver
Olje
Resten av flytende smør på ei flaske
♦️
Steke, steke, steke….og så vart det mange vaffelhjerter.
Noe spiste jeg med en gang, og resten gikk rett i fryseren.
Litt i bruneste laget, synes du?
Ser overstekte ut.
Men til mitt og vaflenes forsvar må sies at grunnen til den brunaktig fargen nok kommer av at det var såpass mye skogsbæryoghurt oppi der.
For brent smakte de heldigvis ikke.
Om vafler, eplekaker og slike enkle ting.
Det måtte bare bli slik nå.
Oppskrift på den merkeligste vaffelrøra
Magnolia’n er her igjen
Nå er’n her igjen.
Den skjønne magnoliablomsten og alle dens venner, eller søsken, på treet.
En kommer først og de andre følger etter.
Og snart er treet helt hvitt av skjønne, eksotiske magnoliablomster.
Vi ser det hver dag, flere ganger om dagen, for det befinner seg hos oss, dette treet.
Vi nyter synet når vi passererer.
Wikipedia om magnolia
Og i Visby var det gul magnolia
Det eksploderte
Lilla Magnolia hos Datter
Fant dette på terrassen min😝
Vart vel ikke direkte skremt, men syntes at det var litt ekkelt. Jeg har stablet vedsekker på terrassen i vinter og dekket med presenning. De vart plassert helt inntil den lille miniputekassa som du ser snurten av på bildet.
Terrassen er ikke all verdens stor, så vil gjerne bruke plassen fullt ut nå framover. De tre vedsekkene som ikke vart fyrt opp i vinter, ble derfor tatt vekk og lagra et annet sted her om dagen. Da dukket disse raritetene opp. Hadde jo vært gjemt i sprekken mellom vedsekkene og kassa, men dukka sjølsagt fram i lyset da jeg fjerna sekkene. Hva i all verden var dette? Først tenkte jeg rottebæsj….. eller noe annet ekkelt. Men ser jo ut som skall. De er veldig små. Kanskje vanskelig å se på bildet, for ingen referanse, men tro meg…..
Da var det å ty til «min venn» Internett, og denne gangen ChatGPT. Satte inn bildet og spurte som du ser:
♦️
♦️
Videre spurte jeg om hva slags nøtter, for de er jo så små👇
♦️
♦️
Hm. Fortsatt like uoppklart. Men robotens spørsmål om jeg ser noen trær eller busker i nærheten som «slipper små frø kapsler eller bær», gjorde at jeg svarte: «Kan det være et lindetre?» Det står nemlig rett utafor terrassen min, og jeg har forresten ofte sett ekorn løpe oppover stammen der. Håper virkelig det er et ekorn og ikke ei rotte som har hatt matlageret sitt på terrassen min i vinter.
♦️
♦️
Har du sett slike rariteter hos deg noen gang?
Fru Timians suksessterte….igjen🐥
Oppskrifta ser du rett under her. Kopiert fra Fru Timians nettside, limt og mixa og satt inn som bilde her.
Og på bildet rett over her er jeg godt i gang. Var så ivrig at jeg ikke kom på å ta bilde før dette stadiet, da kaka vart putta oppi forma.
Før det hadde jeg malt mandlene, veid opp melis og skilt eggehviter fra eggeplommer. Hadde også piska eggehvite stiv før jeg pø om pø hadde oppi melis og pisket videre til fin marengs. Til slutt hadde jeg oppi mandelmassa som ble rørt forsiktig inn med en slikkepott. Og så kom jeg til det stadiet som vises på bildet over her.
Stekte kaka på 160 grader nederst i ovnen i 45 minutter.
Og så var det appelsinkremen. Se oppskrifta over her angående ingredienser.
Blandet revet appelsinskall, eggeplommer, melk, appelsinjuice, sukker og maisennamel i en kjele og kokte opp under stadig omrøring.
Lot koke i 20 sekunder, fortsatt med stadig omrøring. Tok vekk fra plata og tilsatte kalde smørterninger litt etter litt mens jeg vispet MYE.
Her ser du den ferdige appelsinkremen👇
Og her er den ferdige mandelbunnen, klar for påføring av den gule kremen👇
Og videre la jeg på den gule massen, da både kakebunnen og kremen var avkjølt. Strødde over resten av det revne appelsinskallet også👇
Den siste pyntinga venter jeg med til i morgen, rett før gjestene kommer, slik at ikke pynten «flyter ut» i kremen og misfarger.
Du skal heller få se det ferdige resultatet i morra, eller på mandagen.
Jeg har ikke sjokolademarsipanegg i år, men går sikkert greit med annet smågodt til pynt også, tenker jeg.
Nederst, under bildet, finner du linker til tidligere suksessterteproduksjoner her i huset, samt til Fru Timians egen nettside med oppskrift på kaka.
En annerledes oppskrift på suksessterte 2024
Vart det egentlig noen suksess? (2023)
Fru Timians suksessterte med appelsinkrem og påskepynt.
Langfredagen som vart enda lengre
Heisann og hoppsann på påskeaftens morgen. I går var det langfredag og for å få med meg hele dagens hendelser her på bloggen, kommer altså ikke innlegget før dagen etter.
Overskrifta tilsier en ekstra lang fredag. Jeg skal forklare.
At den fra før kalles Langfredag, er jo av en grunn. Det lærte jeg i bibelhistorien allerede på folkeskolen, som det het den gang, eller grunnskolen som det heter nå.
Vanligvis er jo selvsagt ikke denne dagen noe lenger enn andre dager i året, men tid er relativt, så følelsen av lengden på dager kan erfaringsmessig variere. Det har sikkert du opplevd også.
Det var nå heller egentlig ikke på denne måten her i går.
Det som var tingen, er at dagen MIN faktisk var mye lengre enn vanlig.
Av en eller annen merkelig grunn som jeg fortsatt ikke forstår, våknet jeg av at Barney bjeffet på et eller annet klokka 5 om morran. Det pleier han ikke å gjøre. Jeg måtte faktisk stå opp for å sjekke. Alarmen sto jo på, så ingen uvedkommende var inni huset. Så ingenting utafor heller. Kanskje et rådyr eller to som hadde luska forbi soveromsvinduet? Eller en rev? Vi bor jo i nærheten av skogen.
Nok om det. I hvert fall vart jeg såpass våken at det ikke var noen vits i å legge seg igjen. Så jeg sto opp, så litt på TV og spiste etter hvert frokost. Så tok vi morgenlufteturen.
Heldigvis får jeg si, så vart jeg trøtt igjen etter dette, og la meg til å sove i senga. Barney hoppet etter. Og deilig nok så sov jeg i 2 timer. Fikk i hvert fall tatt igjen litt av den manglende nattesøvnen. Rimelig zombie da jeg sto opp, men gikk seg til etter hvert.
Hadde egentlig ikke så mye på agendaen denne dagen, så vart forefallende gjøremål….og ikke minst lat avslapning i sola på terrassen.
Men det skal sies at jeg rakk å vaske klær og rydde i skapene på badet (på impuls). Og i disse skapene var det en del som kunne kastes også.
Videre litt mat igjen, tur med Barney, spyling av terrassen og mye annet rart. Dessuten kanskje det jeg er mest stolt av: trente på spinningsykkelen og gjorde noen styrkeøvelser.
Langfredag? Nei,men en lang fredag kanskje
Langfredag 2023 med tilbakeblikk på langfredag 2020
Synsk er jeg ikke, men….
Fikk lyst til å ta et par bilder, da jeg syntes at disse raklene var stilige og fine, og at jeg kanskje kunne få bruk for ett av bildene etter hvert.
Da jeg tok fram igjen iPaden godt utpå ettermiddagen for å finne et eller annet å skrive om i innlegg nummer to for dagen, så jeg at Utifriluft-Margrethe hadde gitt oss den tradisjonelle helgeutfordringen. Det er jo så klart fredag i dag. Da vart det lett.
For hva annet enn at temaet passet nettopp det bildet jeg hadde tatt i dag tidlig? Flaks….eller ren intuisjon? Velger å tro det første.
R som Helgeutfordring fra Utifriluft
I hvert fall vart det lettvint for meg. Slapp å rote i bildearkivet etter noe på R. Her får du rett og slett et par bortimot rykende ferske bilde av RAKLER, og oppdrag anses som fullført.
Påske – «ett eller annet», sa hun
S for Snart
Slik vart det i år
Hva blogging også kan føre til…
At en så alminnelig spasertur kan gi så mange blogginnlegg er litt spesielt. En ting er når jeg befinner meg i Roma for eksempel. Men da jeg en vanlig hverdag i den stille uka i påska bare skulle ha bilen på service og samtidig benytte anledningen til å lufte puddelen og meg sjøl i nærområdet, fanga jeg såpass mange enkle inntrykk at det rett og slett overraskende nok vart flere blogginnlegg.
4 ting på en gang var uventa
Jakt på blomstrende trær?
Vi hadde havna på Løren…. plutselig. Rettere sagt ved Løren skole. Grunnen var at gangveien gikk forbi der, og i tillegg var det stolper som skulle fanges langs denne veien. Stolpejakten altså.
Der fant jeg et motiv som vekket min interesse, så tok likså godt et bilde. Gammel, okergul bygning med ny arkitektur i bakgrunnen og en skinnende stålskulptur i forgrunnen.
Da jeg kom hjem begynte jeg å Google dette kontrastfylte oppsettet.
Kulturpunkt.org om utsmykning Løren skole
Wikipedia om Løren skole
«Løren skole er en av landets eldste, bygget i 1891. Den gule bygningen som i dag er administrasjonsbygg utgjorde i starten seks klasserom og hadde lærerbolig i 2. etasje. I 1910 ble skolen utvidet og ytterligere et bygg til i 1925, og hadde sitt høyeste elevtall i 1937 med 1401 elever.»
Der lærte jeg mye, ja. Jeg kommer til å fortsette med å ta bilder av ting jeg ikke vet hva er….i tilfelle det kan bli interessant å finne ut mer i ettertid. Slik som nå. Og da blir det blogginnlegg av det, vettu….
Bildet under her, tatt på samme turen, var mer selvforklarende. Puddelen Barney på vei oppover bakken langsmed muren med grafittikunst. Hva som er meningen med denne kunsten, gadd jeg ikke å utforske. Hadde sikkert ikke funnet ut av det heller…..Det er forresten en benk litt lenger oppi der, ser du sikkert. Den benyttet vi oss av før ferden gikk videre. I hvert fall gjorde jeg det….
Slik vart det i år
I tillegg rota jeg fram noen hengende papp-påskeegg som fikk æren av å pynte opp i denne gule tida. Jeg hengte dem på grener med grønnne blader som jeg hadde dytta oppi jorda ved siden av det andre. Nå vart det påskestemning på terrassen.
I tillegg har jeg investert i en liten krukke med stemorsblomster og perleblomster (Muscari).
Jakt på blomstrende trær?
Jeg var for så vidt på jakt.
Ikke jakt på dyr.
Men hadde med meg et dyr.
Puddelen Barney.
Vi gikk tur i uvante omgivelser.
Aldri vært akkurat der før.
Grunnen var at bilen skulle ha den årlige sjekken borti området der.
Vi benyttet anledningen til å ta oss en spasertur mens vi ventet på at den vart klar.
Plutselig vart det mye å jakte på.
Det første var stolpene, som jeg skrev om i dette innlegget:
4 ting på en gang var uventa.
Videre vart det for så vidt en jakt på blomstrende trær også, viste det seg.
Tenkte ikke over det der og da, men tok nå bilder av disse skjønne trærne som dukka opp langs med ruta vår, og så i ettertid at det kunne bli et eget blogginnlegg om nettopp blomstrende trær.
Det befant seg ved gangbrua over Dag Hammarskjøldsvei på Løren og Økern Portal.
Kunne kanskje være et kirsebærtre eller plommetre?
De gule blomstene på det nederste bildet viser at dette er et lønnetre av et eller annet slag, mener jeg.
Er du enig?
Den første av DET slaget
Det var den første softisen min i år. Og her har jeg allerede spist litt av den. Må liksom ha minst en slik i året. Hender seg at det bare blir med den ene, for synes faktisk det er bedre med sorbet. Men så var jeg på tur med deler av familien, og vi skulle avslutte utflukten med en softis. Måtte bare ha den med nøttekrokan, sjøl om de faktisk også hadde sorbet i disken der.
Men det er tradisjon med den første softisen, så slik vart det. Og god var den, sjøl om det er så mektig at det funka som lunsj for meg den dagen.
Ekstra stas vart det vel også fordi jeg akkurat hadde avslutta den 5-dagers «salatmenyen» min; type 5-dagers nullstilling.
Dette var altså den første softisen i år, men ikke den første isen kjøpt fra kiosk eller spisested. Den spiste jeg i Roma i februar, og hr er det jeg skrev om den opplevelsen:
Og så var det gelato i Roma