Jeg liker å planlegge, men det er også greit å være slik skrudd sammen at det ikke blir krise om noe ikke går etter planen. Heldigvis er jeg slik.
Denne uka skjer det mye, og skulle skje mye. Og mye av det har allerede skjedd. Noe har jeg laget blogginnlegg om. Når jeg først er blitt blogger, er det supert at det skjer noe mer enn turer med Barney i skogen. Litt mer variert både for meg….og for deg som skal lese. Jeg forhåndsomtalte jo planene for inneværende uke, som for noen er vinterferieuke. Ikke for meg, for jeg holder meg i og rundt hjemmet stort sett, og ellers har jeg jo egentlig ferie hele året, som pensjonist.
Planer for vinterferieuka.
Det var bokkveld med sosialt samvær på mandag.
Det var quiz og pizza på tirsdag
På onsdag var det styremøte, men det fikk ikke noe oppmerksomhet på bloggen.
♦️
På torsdag, skulle det være restaurantbesøk med Datter og Sønn nedi byen. Hadde vært kjempehyggelig det, men vi vart enige om å droppe det nå og heller bestille bord en annen dag. Litt forkjølelse hos den ene gjorde at alle bestemte seg for å vente. Artig og fint at alle tre kan delta, synes jeg.
♦️
Dessuten skjedde det så mye annet denne uka, at det var like greit fant vi ut. Det er for eksempel sjelden at jeg har SÅ mye på programmet på en uke, etter at jeg vart pensjonist. En hviledag vart greit faktisk. For i går, fredag, skulle jeg på farten igjen. Den månedlige champanjelunsjen borti her. Du får kanskje rapport fra det også. Vi får sjå….
♦️
Bildet jeg viser her i dag er ikke nytt. Det er fra desember 2019 og tatt ved Mjøsstranda. Utsikt mot Domkirkeodden med museet og domkirkeruinene i glasshuset sitt.
Hva i huleste har’n funnet nå, da…….
Den puddelen, den puddelen. Rene Askeladden han krøllebøllen Barney. Er det ikke pinner og kjepper, så er det tennisballer, votter og andre menneske-mistede ting i skogen. Han elsker å finne skatter. Må bære det hjem, og det får han lov til. Men sjøl om pudler er blant de smarteste hunderaser, klarer jeg å lure ham til å gi det fra seg. Godbiter er tingen. Da lar han seg friste til å bytte. Og jeg kan konfiskere «skatten»hvis det er ønskelig fra min side.
🐩
Det er ikke alt han drar i hus som er like kjekt å ta vare på. Pinnene er greit. Det blir opptenningsved i peisovnen. Ballene er også greit. De får han beholde. Men hva i alle verden var nå dette han dro i hus her om dagen? Han finner nå alt mulig rart også da. Lukter og ser fantastisk godt så klart. Opp fra snøen i skogen fant han en hvit gummislange, som han altså bar stolt hjem igjen. Jeg ante ikke hva det var, inntil vi kom hjem.
🐩
Plutselig begynte slangen å blinke med mange farger, som du ser på bildet. Magisk nok skjedde det mens han fortsatt hadde slangen i kjeften. Det viste seg at det var en av-og-på-knapp på denne rariteten. Og den hadde han nok tydeligvis klart å trykke på med tanngarden.
🐩
Og det gikk an å sette slangen sammen til en ring. Jeg måtte Google. Det er faktisk til hund. Helt riktig det, Barney. Trixie LED oppladbart hundehalsbånd. Når jeg studerer det nærmere ser jeg at det har flere finurligheter. Lades opp via et USB-uttak og har faktisk 3 innstillinger: lys avslått, blinkende lys og kontinuerlig lys. Men alltid med alle fargene. Stilig. Dette må vi prøve, Barney. Du skal få beholde denne skatten, men jeg skal styre bruken. Putte den rundt kroppen din ved selen kanskje? På kveldsturene våre. Alternativ til refleksvesten du pleier å bruke. Den er for stor til å ha rundt halsen.
Heftig skattejakt og håpløst prosjekt?
På skattejakt igjen.
Skeptisk skattejeger? Den fangsten tar kaka.
Helt i tåka både her og der?
Jeg holder meg foreløpig til planen jeg satte opp i innlegget som handlet om gjøremål i vinterferieuka. I dag er det torsdag, men her kommer tirsdagshendelsen.
Det var quizkveld i bydelen sammen med Nabo E. Som planlagt altså. Bonus vart det også i og med at hun foreslo at vi skulle ta bilen dit. Hun kjørte og jeg satt på. Og lurt var det, for da vi dro hjem sprutregna det. Deilig å slippe vandring med pigger på gammel holke som i tillegg vart polert med underkjølt regn. Dessuten var det stusselig TÅKE da vi dro.
♦️
Vi er bare damer og mannfolk i godt voksen alder på den quizen nedpå der. Møtes klokka 18 og holder på godt og vel to timer. Kan kjøpe nystekt pizza til en billig penge, samt brus, vin eller øl.
Det er tre quizmastere som veksler på å ha denne månedlige aktiviteten. Denne gang var det faktisk en nabo av oss.
♦️
Veldig varierte spørsmål er det. Hele 60 stykker, med pause etter 30. Jeg elsker quiz, og konkurranseinstinktet kommer fram. Heldigvis i passe dose. Og kanskje sneven av eksamensfølelse. Men uten nerver. Men kan jo fort bli en følelse av å «være i TÅKA» i en sånn situasjon med all verdens spørsmål.
♦️
Vi var 4 stykker på laget vårt denne gangen, og vi utfylte hverandre bra angående kunnskapsnivå, så det vart en god andreplass. Vi var 3 poeng fra førsteplass. Så klart litt surt….sa konkurranseinstinktet mitt😉….men vi er gode tapere. Heldigvis.
Men vi klarte oss altså bra, så vi var i hvert fall godt unna TÅKE-heimen denne gangen.
Planer for vinterferieuka.
Pizza og quiz igjen.
Vi gikk for gull, men…
VLL, bokomtale, astronomer og litt fest….
Det var mandag og første «oppdrag» i vinterferieuka kom endelig. Jeg skrev om planene mine for inneværende uke i forgårs.
Planer for vinterferieuka.
Der fortalte jeg at på mandag skulle det bli boktreff, bokring eller bokbad…..hva nå enn jeg skal kalle det.
Vi var 5 damer som møttes hjemme hos den ene for å snakke om den boka vi alle hadde lest, hver for oss, den siste måneden. Eller…..det vart forresten 2 måneder. Og bra var det, for boka var tjukk. Mange sider. Godt over 500.
💥
Interessant lesning, så kunne jo ha rukket gjennom den fortere for så vidt. Men så driver jeg med litt andre ting innimellom også, så det var passe med den tida vi hadde til rådighet.
Jeg er forholdsvis ny i denne bokringen. Heldig som vart invitert til å bli med.
Jeg skrev et innlegg etter den første kvelden:
Boka jeg vart «tvunget» til å lese.
Og den andre gangen publiserte jeg dette:
Forsøk på en bokanmeldelse av Xiania.
Og fra sjølve «bokbadet» den gang i desember:
Rakfisk og Xiania = Sant?
💥
Men så over til tredje treff som foregikk på mandag.
Starter alltid med velkomstbobler, og så mat. Det vart ikke bare en enkel kveldsrett. Lasagne og nydelig salat vart servert. Middag for meg i hvert fall. Hadde ikke spist dét måltidet den dagen, så passet bra.
Så måtte vi jo nesten prate om boka også. Det var jo tross alt derfor vi treftes. I hvert fall et supert påskudd for å treffes.
Boka vi alle hadde lest til denne dagen heter «De stjernekyndige», skrevet av Vetle Lid Larsen (VLL) og er på bortimot 570 sider. Det er en historisk roman som starter i året 1767. Temaet høres litt tørt og tungt ut, men overraskende nok var det veldig interessant og fengende.
💥
Slik beskrives innholdet kort på omslaget til boken:
«I 1767 får keiserlig hoffastronom i Wien, Maximillian Hell, en overraskende oppgave: Reise så langt nord og øst det er mulig å komme i den kjente verden for å observere Venuspassasjen. Det er en ferd på 5000 km, under brutale forhold, til klodens mest ugjestmilde sted, Vardø, med ett overordnet mål for øye: å fastslå jordens avstand til solen. Det er en ekspedisjon som skal ta flere år, utstyrt med tidens fremste teknologi, fulgt med argusøyne av klodens samlede vitenskapelige elite, stilt overfor uløselige problemer; logistikk, isolasjon, indre motsetninger og voldsomme naturkrefter.»
«Det er en roman inspirert av faktiske hendelser», sier forfatteren. «Personene har levd, men alt de sier og foretar seg står helt og holdent for forfatterens regning.»
💥
Spising og skravling utgjør nok en betydelig større andel av hele treffet enn sjølve pratinga/diskusjonen om boka. Men vi rakk både det ene, det andre og det tredje denne gangen også.
Og vi bestemte også hvilken bok vi skal lese til neste gang. Det er også en ganske ny bok, så finnes ikke i rimeligere «paperback»-versjon ennå, og på bibliotekene er det lange ventelister på slike nye bøker. Så da blir det å kjøpe utgaven med tjukk perm igjen.
Boka heter «Stein i silke» av Mikael Niemi. Ganske tjukk den også visstnok, men det skal jeg få til fram til neste bokring om en måned.
Fram fra bunnen av skuffen….
Nostalgi på høyt plan og et håndtverk jeg ikke bedriver. Presterte vel til nød en duk med kors-sting en gang på slutten av 50-tallet eller tidlig 60-tall. Det dreier seg som du skjønner av tekst og bilde om broderingens kunst.
Min mor og mine bestemødre drev med slikt. Det var mange av disse verkene, og vakre var de. Men det var liksom ikke min stil, så det har ikke blitt til at jeg har brukt dem opp gjennom.
Men jeg har tatt vare på noe av det, som en del av arven etter mor og far.
🍀
Gode minner….. og har ikke hjerte til å kvitte meg med hverken disse broderte dukene eller de heklede brikkene som vart produsert.
Så ble de med på flyttelass etter flyttelass, men ble putta nedi en skuff.
Ser på dem av og til og tenker at det er synd at de bare ligger der. Men så må de passe med det andre jeg har i stua også da.
🍀
I går oljebehandlet jeg eikebordet mitt, og i den sammenheng måtte jeg naturligvis fjerne alle planter, løpere og lys som står innerst ved vinduet.
Da vart det revolusjon. Løper måtte vaskes og ny finnes fram.
Hva med den gamle, broderte løperen etter mor?
Den passet da faktisk i farger sammen med de nye oransje innslagene mine?
🍀
Som tenkt, så gjort, og på bildene ser du resultatet.
Den gamle duken fra 40-eller 50-tallet fikk et nytt liv framme i lyset. Frem fra glemselen.
Litt ustrøket og med noen løse tråder, men pytt, pytt….
Jeg elsker de fargene.
Planer for vinterferieuka
Ikke at jeg har vinterferieuke, for ferie har jeg hele året. Er jo pensjonist. Men hvis man skulle finne på å ta seg en tur utafor hjemmet over mer enn ett døgn, vil jeg kalle det ferietur, eller i hvert fall miniferie. Det har jeg lært av Frodith.
Nå har ikke jeg planlagt noen slike utflukter i det som er skolens vinterferie.
Men det skal skje mye likevel. Ting som er planlagt. I tillegg vil det jo alltid komme uventede hendelser. Og spennende er jo det.
♦️
Mandag, altså i dag, eller rettere sagt i kveld, skal jeg delta på den månedlige kvelden med diskutering av en bok vi har lest siden sist. En bokring, kalles det vel. Artig. Nesten viktigere enn sjølve boka er sosialt samvær med mat og drikke hjemme hos en av oss. Blir nok min tur etter hvert også. Men ikke i kveld.
♦️
Tirsdag er det et styremøte i borettslaget på formiddagen og den månedlige quizen i lokalmiljøet.
Onsdag er det igjen møte i borettslaget.
Torsdag er det foreløpig ingen avtaler i kalenderen.
Fredag derimot er det tid for den månedlige champanjelunsjen i samme lokale som quizen holdes.
♦️
Gode naboer deltar på disse aktivitetene sammen med meg.
Så får vi sjå etter hvert hva uka ellers blir fylt med.
Det som er helt klart, er at det blir tre turer med Barney hver dag.
Og en annen ting som er sikkert. Det blir IKKE tur til Mjøsa ved Hamar slik dette gamle bildet viser. Det kan forøvrig nevnes at i år er det is på hele Mjøsa. Det er ikke hvert år at DET skjer.
I 2019 skrev jeg et innlegg om isen på Mjøsa
Legger den seg i år?
PS.
Vet du hva?
Etter at jeg skrev første delen av dette innlegget, dukka det jammen opp en aktivitet på torsdagen også. Datter og Sønn lurte på om vi skulle ta en tur på restaurant på torsdagen. Kan det jeg, vettu. For da er jeg ledig.
Du får nok garantert referat fra en god del av denne ukas hendelser etter hvert, tenker jeg…..
Oppdrag utført……men godkjent?
Jeg fikk et helgeoppdrag.
Av Margrethe.
Bloggeren Utifriluft.
«Fargeklatt i vinteren»
Sa at jeg skulle prøve.
I går var det så fint vær at Barney og jeg gikk på en lengre tur enn vanlig.
Jeg lette faktisk etter fargeklatter.
Ikke mye å sjå.
Men der kom jeg plutselig over nypebusken.
I snøhaugen.
Fikk snø oppi støvlettene.
Så måtte ofre litt innsats.
Men oppdrag vart utført.
Godkjenner du det, Margrethe?
Jeg mener nå at røde, skrukkete nyper er litt fargeklatter.
I det ellers så hvite og grå vinterlandskapet.
Her er gårsdagens innlegg:
Litt i tvil…men la det gå.
At så lite kan skape så mye styr….
Strømmen gikk på natta klokka ett. Jeg hadde så klart sovna….og bråvåkna. Av at strømmen lydløst forsvinner?…. sier du kanskje. Vart ikke slik på soverommet mitt i alle fall. Grunnen er vel alle duppedingsene med strømbehov utpå der.
Lyspæra i taket og i nattbordslampa er ganske stillfarende av seg både med og uten strøm. Og forresten så var de slukket. Men det er andre ting som er litt rare.
På bildet har jeg satt sammen alle i et firspann, for at du skal skjønne hva jeg snakker om.
Varmovnen er forsåvidt grei, for den blinker bare rødt uten lyd når strømmen går.
Støvsugeren Dyson gir heller ikke fra seg lyd, men blinker blått av samme årsak.
Den tredje dingsen som IKKE gir lyd fra seg når strømmen går, er senga mi. Men den ga derimot et skikkelig varsel om at noe var galt da det blinka blått i hele rommet, og det på grunn av ei varsellampe, som jeg ikke visste var der forøvrig. Dette er nemlig den nymotens og forholdsvis nye senga mi med motor. Kan jo heve og senke både hode- og fotende på dette vidunderet.
♦️
Da varsla altså den lille lampa om at noe var galt. Og jeg tror at det var akkurat dette jeg våkna av, for følte med ett at det var blålys utafor vinduet mitt, fra sykebil, brannbil eller politi. Måtte faktisk opp for å titte bak plisségardina for å få det avkreftet.
♦️
Så begynte detektivarbeidet. Hva var det blå, sterkt blinkende lyset? Fant fjernkontrollen til senga og oppdaget symbol som viste en pære. Prøve å trykke på den kanskje? Funka det, vettu. Da fant jeg ut DET også. Lærer litt hver dag. Ikke bare enkelt å ha en slik avansert seng tydeligvis. Og flaut å si at jeg ikke hadde vært nysgjerrig nok til å studere fjernkontrollen mer nøye…inntil da. Pæra med det blinkende blålyset sitter forøvrig på motoren midt under senga.
♦️
Så var det ikke slutt med det. En fjerde dings ga lyd fra seg, og skal ikke sjå bort i fra at det var kombinasjonen av 3 typer lys og 1 lyd som gjorde at jeg bråvåkna. Denne fjerde er et kamera som jeg har satt i bokhylla for å overvåke Barney når han er alene hjemme på soverommet. Det er et Tapo-kamera som jeg styrer fra en app på mobilen. Kjekt å vite hvordan Barney har det når jeg er borte fra ham. Han ligger stort sett i senga mi og sover har jeg sett. Jeg får varsel på mobilen når han rører på seg.
Dette mistet så klart også kontakten med strømnettet, og begynte å surre og dure og snu seg att og fram for å resette seg sjøl tydeligvis.
Jeg har godt sovehjerte stort sett, så sovna igjen ganske kjapt heldigvis.
Og det skal jo sies at alt dette skjedde jo så klart når strømmen kom tilbake….og hvor lenge den hadde vært borte er vanskelig å si. Da jeg la meg var det i hvert fall strøm……
Litt i tvil, men la gå…..🤗
Jeg er en blogger som skriver om det som rører seg i livet mitt. En hverdagsblogger. Jeg rabler i hvert fall ned noe om mesteparten. Men sjølsagt holder jeg igjen litt på visse områder. Tidligere la jeg aldri ut bilder av Datter og Sønn på bloggen. Men jeg har fått tillatelse til å «vise fram» dem etter hvert. De er jo nå godt voksne begge to. Barnebarna derimot, skal IKKE på bloggen, Facebook, Instagram eller noe som helst annet Internettopplegg. Det er alle i familien enige om.
Som du ser, hvis du vet at dette er Dattera mi, har jeg bretta ut henne for bloggoffentligheten her i dag. Men hun er såpass mye i media fra før, at det å være på bloggen min nok blir en liten bisak, med det antall lesere jeg har😉
En god del flere seere på The Voice😂
♦️
Jeg vart tipsa om at en journalist og en fotograf fra bladet Kamille hadde vært hjemme hos henne. Og nå var bladet gått i trykken og ankommet butikkene.
I går skulle Barney til kloklipp på Anicura, så bilen måtte ut på tur uansett. På veien hjem stakk jeg innom nærbutikken Joker for å sjå i bladhylla. Joda, der var bladet jeg søkte. Kun 3 eksemplarer, men nok for meg. Må innrømme at jeg kjøpte 2 stykker. Ett til meg og ett til henne. Hun vil også gjerne ha et eksemplar.
♦️
Og jeg skjønner godt at hun ikke har lyst til å gå i butikken for å kjøpe det sjøl, der hun troner på framsida☺️ Men helt greit for meg, sjøl om dama i kassa lurte på om jeg virkelig skulle ha 2 eksemplarer😜
Klarte ikke å dy meg, for er nå stolt av Dattera. «Det er dattera mi skjønner du», sa jeg. Hun smilte lett, men svarte ingenting. Tenkte på det etterpå. Var det en viss mulighet for at hun kanskje trodde jeg var ei skrullete, gammel dame…? Av to grunner.
♦️
1. Kjøpe 2 blad?
2. Og den pene dama på framsida av bladet kunne da umulig være dattera til den bleke kjerringa?
Jaja, er det så nøye. Blitt mye flinkere til å «drite i» hva andre mener om meg de siste åra.
Fin artikkel og nydelige bilder var det. Bra jobba av både journalisten, fotografen og Dattera. Hele 9 sider var det om henne.
Er nå skikkelig stolt av de fine barna mine, både Datter og Sønn, uansett om de er kjendiser eller ikke. Og det aller viktigste…..er jo skikkelig glad i dem også da😍
Kom egentlig på å skrive om dette etter å ha lest innlegget til Kjerringtanker i går, om dattera hennes: Mammastolthet.
Må få det til å gå i hop…..
Det skjer da heldigvis forskjellige ting i livet mitt. Kjeder meg aldri. Har det helt topp. Og kjempedeilig å være pensjonist med de fordelene det innebærer. Og det er mange.
Som oftest kan jeg stå opp når jeg sjøl ønsker om morran og legge meg når jeg vil. Og heldigvis har puddelen blir litt mer bedagelig med åra. I hvert fall når det gjelder å sove lenge om morran. Ellers kan han nok oppføre seg som en valp i mange tilfeller. Hopp og sprett og tjo og hei og litt rampestreker også. Men koselig å ha ham i hus, da.
♦️
Hvis du har lest noen av innleggene mine her på bloggen, har du vel skjønt at jeg er ute på andre ting enn bare å gå skogsturer med Barney.
Her om dagen fikk jeg hjelpe til med å få logistikken i havn hos Datter med familie. Henta Eldste barnebarn på skolen og vi spiste middag sammen her, og han gjorde lekser. Og Barney som alltid hoppende glad for å få besøk.
♦️
Yngste barnebarn var på håndballtrening med mamman. Men så skulle mamman (min Datter) sjøl spille håndballkamp i samme hallen. Da troppet Eldste og jeg opp for å se på Yngste, og da hennes trening var over, forflytta vi oss bortover tribunen for å heie på mamman deres. Jeg tok et bilde fra den kampen. De vant, og det var jo stas.
♦️
Barney kunne jo ikke være med i hallen, så han var som vanlig hoppende glad da jeg kom hjem. Og så vart det luftetur på ham, før jeg datt ned i sofakroken min og glante litt på TV.
Det er faktisk 30 år siden
Pannekakedagen på fetetirsdag.