En gammel, ærverdig bygning møtte meg i formiddag. Dette er andre etasje på sykehuset i Elverum. Det er veldig pent oppusset, men du ser at stilen ikke er av nyere dato. Sykehuset sto ferdig i 1927. Og øyeavdelingen befinner seg i denne gamle delen av sykehuset. Senere er det kommet opp flere bygninger.
Jeg fikk veldig hyggelig mottagelse både av hus og folk. For de som jobber der er koselige. Det skal de ha.
Jeg skrev et innlegg i går om foranledningen til timen i dag. Det kan du lese HER.
Så var jeg der endelig, da. På sykehus har de et bra opplegg med prikker på gulvet. Det er egentlig kjempesmart. Da slipper man å gå seg bort i gangene.
Vel framme ved enden av “min” prikk-farge, var det et venteværelse, hvor jeg forøvrig ikke trengte å vente så lenge. En hyggelig sykepleier dryppet øynene mine for at pupillene skulle bli store. Så kunne hun se bedre innover, samt ta bilder. Smertefritt og fort gjort.
Så måtte jeg vente en times tid på legeavtalen, og da kjøpte jeg meg en Farris og en sjokolade i kiosken. Måtte unne meg en godbit.
Jeg hadde bestemt meg for ikke å grue meg, og jeg må innrømme at jeg klarte det veldig bra. Flink pike.
Visste jo egentlig ikke hva “dommen” ville bli. Klarte å tenke: “Får ikke gjort noe med situasjonen allikevel, så bare ta det som det kommer”.
Hvis du har lest innlegget fra i går, skjønner du hva jeg mener. Kort oppsummert har jeg de siste 7 månedene vært hos 5 forskjellige leger med flekken på øyet. Eller prikken…..
Det rare er jo at jeg i utgangspunktet gikk til legen med det andre øyet. Så ble begge sjekket, og prikken dukket opp. Og da var det i gang. Jeg bare fulgte med på ferden de la opp for meg.
Veldig bra at de er nøye. Jeg har bare godord å si om norsk helsevesen. Det jeg har vært borti opp gjennom…
Og konklusjonen etter kontrollen i dag? Den mørke prikken på venstre øye har ikke vokst siden sist, og det ble nå endelig konkludert med at det ikke er en føflekk, men kanskje et arr eller noe sånt……
Så da ble jeg veldig lettet, for har vel innerst inne vært litt engstelig. Tyder på det, for jeg har skrevet så mye om det 😉
Så da er det kontroll om 1 år for sikkerhets skyld, når jeg først er i systemet…….
Bildet et tatt av meg en høstdag på vandring langs Mjøsa i Hamar. Denne fine, gamle furua befinner seg på Ridehusstranda. Veien går videre til Domkirkeodden.
Jeg skal jo ikke grue meg! Det vet jeg veldig godt. Det har jeg sagt til meg selv mange ganger. Har til og med skrevet om det her inne på bloggen. Å grue seg kan være bortkastet energi. Om det så etter hvert skulle vise seg at det hadde vært grunn til å grue seg, er det allikevel bortkastet. Fakta endrer seg ikke om jeg gruer meg eller ikke. Hvorfor ikke da bare i hvert fall PRØVE å la være å grue meg, og dermed fylle timene før “grueøyeblikket” kommer med mer positive tanker.
Det er lettere sagt enn gjort, men jobber jeg ekstra hardt med meg selv og tankene mine, kan jeg få det til.
Ble glad for at det ikke var akutt behov for behandling, og så relativt positivt på beskjeden om at kontroll skulle foretas på Elverum om et halvt år ca. Fikk etter hvert time 4 måneder fram i tid.
Nå har tiden kommet. I morgen er kontrollen.
Når jeg nå har sagt både a, b, c og d, må jeg nok fortsette å holde deg oppdatert her inne på bloggen. Så hvis du gidder å lese om andres plager, er du velkommen inn igjen til neste oppdatering 😉
Hei og god søndag! Et høstbilde i mars er vel noe malplassert på bloggen, kan du si. Årsaken er at jeg har rota i bildearkivet på Min Sky og lett etter bilder med tema GLASS.
Det har seg slik at Evaswidow har konkurranse og jeg har begitt meg ut på å delta i denne. Du kan lese om konkurransen hennes i linken over her. Da kommer du inn på bloggen hennes.
Morsomt og interessant tiltak.
Et av bildene jeg kan velge i er dette av Hamardomen. Det er altså domkirkeruinene i Hamar inni sitt glasshus. Det har du sikkert hørt om. Vakkert byggverk.
Så får vi se hva jeg velger til slutt.
Glass kan altså framstå i mange variasjoner, så blir spennende å se hva andre har valgt.
Jeg skal nå sende ett bilde til hennes e-mail-adresse for å delta.
Det er alltid noe å finne på turene våre. Det er noen lekre lerketrær nede ved Mjøskanten på Ridehusstranda. Da vi gikk forbi der her om dagen lå det en gren rett foran oss på stien. Den måtte bli med hjem. Det kunne jo være at jeg fikk gitt den en hedersplass i stua.
Jeg synes at lerketre er veldig staselig med de små konglene og “utvekstene” på grenene. Rett og slett vakkert. Om sommeren er det jo enda penere, men det har sin sjarm på denne tiden også.
Litt uhåndterlig form var det på denne åpenbaringen av en kvist. Ja, den lå jo rett foran meg og ventet på å bli tatt med 😉 Ikke så lett å finne vase. Men så viser det seg at jeg har tatt vare på en stor kolbe etter min far som kan egne seg til slikt.
Før kvisten kom i hus, var den fylt med steinene som du ser på bildet, samt sånne kuleleddlys i lenke, du vet.
Ut med lysa og inn med kvisten. Ble da litt stilig? Barney beundrer og har vel egentlig mest lyst til å leke med konglene. Men det er ikke lov, og han hører på meg 😉
Ja, det ble faktisk det. Jeg skal forklare. Jeg hadde et innlegg i januar om et brev fra pensjonskassa mi. Egentlig ikke så spennende lesning, men for meg ble det både skremmende og arbeidskrevende.
I dag fikk jeg et nytt brev fra den statlige etaten. Det lå i Digipost, min digitale postkasse. Og det var så liten skrift at jeg ble både irritert og ivrig på en gang. Jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle forstørre sånn at dokumentet ble leselig.
Gikk til slutt. Og det var en gledelig nyhet. Jeg slipper å tilbakebetale pensjon allikevel!
Hvis du ikke har åpnet det gamle innlegget over her, skjønner du ingenting. Jeg kan forklare litt.
I januar fikk jeg som sagt et brev fra nevnte pensjonskasse med krav om at jeg måtte tilbakebetale ca. kr.30.000,- De hadde fått opplysninger fra skatteetaten om at jeg hadde tjent mer enn antatt. Da ble opp til meg å dokumentere at dette ikke var korrekt. Blæh…..
Hadde jeg ikke foretatt meg noe, måtte jeg betale dette.
Da var det rimelig flaks at jeg: 1. Ikke gir meg så lett 2. Er rimelig opphengt i å komme til bunns i ting 3. Er forholdsvis glad i skjemaer og tall
Så da var det bare å sette i gang. Og det var litt av en jobb å innhente diverse dokumentasjon. Det gjaldt spesielt NÅR alle saldotimene jeg fikk utbetalt penger for var arbeidet i året 2017. Det var mange timers jobb jeg utførte.
Men kort oppsummert vil jeg si at de timene jeg la ned i dette, lønnet seg, bokstavelig talt.
Konklusjonen fra pensjonskassa er at dokumentasjonen min (masse papirer) var nok til at jeg slipper å tilbakebetale kr.30.000,-
Bra timesbetaling, kan jeg kalle det……
Men egentlig hadde det vært rimelig urettferdig hvis jeg hadde måttet betale, men får se positivt på det nå.
Litt høy på meg selv kanskje, ved at jeg berømmer mine tall- og system-evner, men tenk om jeg ikke hadde giddet dette da! Dårlig gjort å utsette folk for sånt.
Se der, ja! Hagler inn med meldinger fra Norsk Tipping om dagen. Vant kr.170,- på Lotto på lørdag og kr.110,- på Vikinglotto i går. Jeg slenger av og til inn en 5-ukers-kupong på begge spillene. Ikke fast prosedyre. Nå sendte jeg av gårde igjen forrige uke.
Jeg er såpass “avansert” og nymotens at jeg bruker internett, skal vite. Jeg vet at det fortsatt er folk som leverer kupong på gamlemåten hos kommisjonær, men det blir for tungvint for meg.
Må da følge med i tiden. Jeg er av dem som irriterer meg over lange køer på post-i-butikk på grunn av nettopp de som bruker laaang tid på levering av tippelappen 😉
Ikke så store premien denne gangen heller, men det var da premie! Og attpåtil 2 etter hverandre! Sett slikt. Kanskje jeg er inni en god “flow”. Hadde vært kjekt om dette var et lite forvarsel. Men det skal også sies at jeg ikke er av den typen som depper hvis det ikke blir gevinst. Verden raser ikke sammen for meg av den grunn.
Jeg klarer meg noenlunde bra uten Norsk Tipping sitt bidrag, men det hadde for all del ikke gjort noe med en ekstra million eller to…..eller tre……..
Jeg hadde bilde av huset, jeg! Vi går jo tur forbi der nesten hver dag, så slapp å stikke bortom og ta nytt bilde i dag. Dette er tatt i november i fjor.
Hvorfor skulle det nå være så viktig i det hele tatt å vise bilde av dette huset?
I lokalavisa i dag var det en reportasje om husene på Domkirkeodden. Ikke så veldig spesielt, kanskje? Men, det viser seg at museumshusene framstår som bebodde fortsatt, etter ca 100 år. Det gjelder spesielt ett hus, og det er det jeg har tatt bilde av her.
Og det er litt mer spennende, eller rettere sagt skremmende.
Heretter skal jeg ikke kikke for nøye inn gjennom vinduene når jeg passerer. Og særlig ikke i skumringstimen når vi vandrer forbi.
Men “de” holder seg visstnok innendørs.
Museet hadde besøk av et filmteam fra Paranormal24 som stilte opp med diverse måleinstrumenter og kameraer. I tillegg var altså journalisten fra Hamar Arbeiderblad med. Hun angret nesten i ettertid, for opplevelser fikk de så det holdt midt på lyse dagen!
Det var ball som trillet av seg selv ned trappa, gyngehest som startet å gynge av seg selv, en sølvring som trillet bortover gulvet helt uten menneskelig hjelp og en barnesko som plutselig havnet oppå et bord.
Jeg har heldigvis aldri opplevd sånt, men jeg betviler ikke andres opplevelser av dette.
Jeg må innrømme at jeg studerte bildet mitt nøye før jeg la det ut her, for jeg har nemlig hørt om andre som har tatt bilde av “sånne” hus, og at de i ettertid har sett ansikter/skygger i et vindu…..uhu og hjelpe meg…..!
Barney og jeg kommer til å fortsette med turene våre bortover der, men skal holde oss langt unna husveggen og ikke plage de som måtte bo der 😉
Ikke så veldig interessert han i front her. Dimensjonen på fargeblyantene imponerer ikke ham! Beklager, Barney, men du vet vel knapt hva fargestifter er…..
På vår ene tur i dag langs Mjøsa kom vi over denne fargeklatten. Jeg visste at det var et sted langs stranda, men har ikke vært der nede siden det ble satt opp.
Det er som du sikkert skjønner et kunstverk. Marianne Stranger heter kunstneren. Det ble plassert her i september 2018. Men før det, ble tømmerstokkene fløtet oppover Mjøsa fra Minnesund. Og da var de ferdig farget. Så det var nok et vakkert og merkelig skue noen dager. Grunnen til at det ble gjort på denne måten har en historisk årsak. Det ble drevet tømmerfløting på innsjøen i gamle dager.
Og en annen grunn til at kunstneren valgte å gjøre om tømmerstokker til tømmerblyanter, er nok Prøysens “Med blanke ark og fargestifter tel”, eller som visa heter: “Du skal få en dag i mårå”.
Så ligger de nå der på Ridehusstranda i Hamar. Noe preget av vinterværet er de nok. Ser ut som skikkelig velbrukte fargestifter.
