- Ting som jeg vet at jeg ikke har brukt på 2 år kan lett pakkes vekk i kasser på boden. Det kan være pyntegjenstander og kjøkkenting. Dette driver jeg med nå om dagen. Pakker i bobleplast og putter i kasser. Stabler kasser i kjellerboden. Mellomlagring før salg eller loppis.
– - Klær jeg ikke har brukt på 2 år må jeg fjerne fra skapet. Er så trangt der inne! Putte i poser og lever i UFF-kontainer. Eller hvis det blir for hardt og vanskelig: putte det midlertidig i kasser. I boden det også. Se heller på det igjen om noen måneder. Fortsatt uaktuelt å bruke? Neste stopp UFF.
– - Papirer. Gamle papirer. “Kan få bruk for det.” Gjør ikke det, vettu. Vekk med det. Tar litt tid å se gjennom alle permene, men er verdt det etterpå. Det er så utrolig mye jeg har samlet på…og mye utrolig. Det skal sies at jeg fikk ordnet opp i mye av dette før jeg flyttet for snart 3 år siden. Men det skader ikke å ta en “runde” til.
Så kjør på, Pensjonistgunna!
Anbefaling av blogg og program.
Hei, kjære leser. I dag vil jeg reklamere for et TV-program, samt en medblogger.
I går startet serien “Sporløs” på TV2. Den handler om adopsjon. Eller rettere sagt adoptivbarn som i voksen alder reiser tilbake til sitt fødeland for å spore opp sin familie.
I går fulgte vi 28 år gamle Alejandro på hans reise til Colombia. Veldig gripende historie. Og en utmerket produksjon.
Neste onsdag er det en ny episode. Da skal vi få være med på reisen som Andrea foretok tilbake til sitt fødeland Costa Rica. Hvis du vil lese mer om det, får du linken til hennes blogg Nordstrandfruen HER.
Det er totalt 10 episoder. En ny adopsjonshistorie hver uke. Gleder meg til å se mer.
Jeg må innrømme at jeg kanskje er over gjennomsnittet interessert i temaet. Det har en spesiell årsak. Jeg har selv to adoptivbarn. Den historien kommer jeg nok til å fortelle litt om ved en senere anledning.
Jeg kan røpe litt i dag ved å vise et bilde fra over 30 år tilbake. Vårt første møte med det eldste barnet.
Og enda mer!
Skal jeg våge meg utpå der, da, sier krøllebøllen. Det har snødd mer på en gang i natt enn noen gang tidligere denne vinteren.Fikk nesten ikke opp balkongdøra! Bra at kosten står rett utafor døra.
Må heldigvis ikke måke utpå der. Bare ved døra. Barney vasser gjerne i snøen. Ulempen er alle snøballene han drar med seg inn. Det fester seg i pelsen hans på bena.
Snø langt oppover vinduet og på vinduet. Dette kaller jeg vinter. Og langt uti mars. Når det er sånn snødrev her nede på flatbygdene, lurer jeg på hvordan været er oppi fjellet akkurat nå……
Og bartrærne mine som fikk vårkåpa på seg for lenge siden. Sola stekte og snøen tinte for en måneds tid siden. Det kan du lese om HER. Håp om vår. At jeg aldri lærer. Har levd såpass lenge at jeg bør vite og huske at det alltid kommer snø herover i mars. Men ikke alltid så mye som i natt! Det var litt overraskende.
Jeg synes det er greit med snø egentlig. Og Barney har absolutt ikke noe i mot det. Så da er det bare å akseptere, se på det som en spennende hendelse og nyte dagen.
Jeg må bare ut med bilen på muligens noe uframkommelige veier på morgenkvisten, men får ta meg god tid.
Gratulerer til WWW
Hipp, hipp, hurra! WWW har bursdag!
Tuller ikke. Den er 30 år i dag. Hørte det på nyhetene.
Verdensveven, eller World Wide Web er det vi hyller. Den fortjener en blomst.
Det var den 12.mars 1989 at en mann med navn Tim Berners-Lee presenterte ideen sin for ledere i organisasjonen CERN i Sveits (Den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning) (kilde: VG)
Som det videre sies, var allerede datamaskiner over hele kloden koblet sammen, men www gjorde det mulig å dele og lese all tilgjengelig informasjon fra en hvilken som helst datamaskin. Da var “internett” skapt.
Jeg husker godt den første datamaskina vi fikk hjemme. Da var ennå ikke internett “funnet opp”, men det var ikke lenge før det kom.
Så fikk vi omsider dette internettet, og det var revolusjonerende. Det er visstnok også blitt kalt for den fjerde industrielle revolusjon.
Det var veldig spennende. Men det var stor forskjell fra i dag. Jeg husker blant annet at vi måtte følge med på klokka hver gang vi logget oss på, for det kostet, akkurat som å ringe. Å ringe den gang var dyrere enn i dag. Så det ble litt stresspreget bruk av nyvinningen. Vi gjorde det vi måtte, men helst ikke mer.
Tenk så deilig og avslappende det ble å få WIFI. Er konstant pålogga. I hvert fall nesten. Det er jo så mye vi skal utrette ved hjelp av dette vidunderlige verktøyet.
Kan bli for mye også, men jeg er veldig takknemlig for denne geniale oppfinnelsen, og stiller meg i rekkene for å gratulere dagens jubilant.
Det regner jeg med at du gjør også……..
Den bloggfrie dagen og litt filosofering.
Det ble ikke blogging i går. Det var faktisk første gang siden jeg startet denne hobbyen, mener jeg å huske.
Jeg ble opptatt på andre fronter, og da ble det ikke tid til denne aktiviteten. Og det var absolutt ikke trist.
Det er jo sånn jeg vil at det skal være. Altså ikke stress og mas og jakt på lesertall. Litt moro er det å se at noen leser innleggene mine. Det må jeg ærlig innrømme. Men det skal være moro å skrive. Jeg skal gjøre det for at jeg selv vil. Og noen ganger bruker jeg kort tid på å rable ned et innlegg og andre ganger litt lenger tid. Moro å hente bilder fra arkivet, samt å bruke nye bilder jeg tar på mine daglige turer i naturen.
Så altså: I går ble det en bloggfri dag. Og det føles greit.
Det var jo et aldeles nydelig marsvær i går. Det måtte nytes. Det er det forresten i dag også.
Jeg vil si at bildet jeg har valgt over her oser av ro og idyll, gir rom for filosofering, og kan stå som illustrasjon for min bloggfrie dag. Bildet ble tatt for en tid tilbake. Men det ser fortsatt sånn ut nede på seterområdet ved Jernbanemuseet, selv om vi snart er halvveis i mars. Mye snø. Og i dag tiner det nok heller ikke noe særlig, for det var 9 kuldegrader på morgenen.
Men inne i gangen hos meg er det vår. Nå har kvistene jeg tok inn fått blader og blomster. Noen av dem er hegg og andre er bjørk. Det var vanskelig å se hva det var da jeg plukket dem, så det har vært en hverdagslig glede med den overraskelsen 😉
HER kan du lese et tidligere innlegg om kvistene 😉 Og under her ser du bilder tatt i dag……
Nå er det i gang
Se! Nå er det i gang. Spiringa altså. Ikke så veldig imponerende prestasjon av meg. Det er bare det at jeg prøver å hjelpe våren litt.
20.februar skrev jeg et innlegg om å ta inn kvister. Jeg uttalte at jeg snart skulle gjøre det. Se innlegget HER.
Så gjorde jeg det noen dager etterpå. Og jeg puttet dem i vann i 50-tallsvasen du ser på bildet……utafor entredøra mi.
Og nå ser det allerede sånn ut! Like stort mirakel hvert år dette at vekstene våkner igjen etter dvalen.
Og en spenningsfaktor var også hva slags grener jeg hadde plukket med meg.
Det er i hvert fall bjørk, ser jeg. Håper ikke naboen er allergisk. Og jeg tror faktisk det er hegg i år også, som i fjor. Det er nemlig små, hvite blomsterknopper på en av grenene.
Dette er et eksempel på en av mange små gleder i min hverdag.
Hvis de holder seg friske til påske, blir det nok påskepynt på grenene.
Låsbar sprit
Mye rart en skal skrive om også…..
Ved dypdykk i boden fant jeg denne rariteten fra eldre tider. Mye eldre enn meg til og med. Det er nok arvegods, og jeg har tatt vare på den for å selge den videre, kan jeg tenke. Eller rett og slett pusse på den litt og ha den til pynt. Vi får se hva som skjer.
Uansett så blir det altså et lite blogginnlegg av det.
To krystallkarafler på et stativ av messing. Det spesielle med dette er nøkkelhullet. Nå har det seg slik at nøkkelen har forsvunnet på veien fram til min bod, så den opprinnelige hensikt med stativet er dermed borte.
Jeg kan jo fantasere litt rundt dette.
Det ble fylt sprit av edleste sort på disse to karaflene. For at herren i huset skulle ha kontroll på de edle dråpene, ble rett og slett messing-anordningen låst, slik at det ble umulig å få frigjort spiritusen. Det kunne være barna som skulle beskyttes mot djevelskapen. Eller kona? Men kanskje mest sannsynlig tjenerskapet som skulle beskyttes mot drukkenskap og tyveri.
Jeg ser nemlig for meg denne antikviteten i et velstående hjem med tjenere i gamle Christiania. (Først fra året 1924 ble hovedstaden kalt Oslo.)
Litt synd at nøkkelen er borte, for da hadde den hatt større verdi….og effekt.
Men karaflene er jo såpass staselige at de fint kan brukes uten stativ. Og da er det fritt fram……
Hvis du har sett noe lignende og/eller har informasjon å gi angående alder og bruksområde, er jeg takknemlig for kommentar 🙂 Hadde vært interessant å vite litt mer om denne rariteten…..
5 positive punkter om blogging.
Jeg startet bloggen min for fem og en halv måned siden. Så jeg har ikke all verdens erfaring her inne. Men jeg vil si at jeg har hatt en positiv, og kanskje litt bratt læringskurve.
Jeg kan tillate meg å evaluere litt etter snart et halvt år i “bransjen”.
- Det var fint at jeg i det hele tatt turte å starte med blogginga. Gjorde det for moro skyld. Har litt skrivekløe. Men ikke så mye skrivekløe at jeg går til noe høyere nivå enn dette. Det må forfattere og journalister ta seg av. Litt mer detaljert HER om hvorfor jeg startet.
– - Jeg gjorde det som sagt mest for meg selv; nesten som å skrive dagbok. Men for å være helt ærlig vil jeg si at det er moro at noen leser det også. Det gir en ekstra spenning. I tillegg må jeg skjerpe meg både på innhold og skriveferdigheter. Så altså: spenning.
– - En ting jeg ikke var forberedt på før jeg startet, var omfanget. Jeg skjønner selvsagt at alt som blir lagt ut på Internett i teorien kan sees av alle, men allikevel…. Det var også en positiv opplevelse å “se” alle medbloggerne. Jeg leser deres innlegg og kommenterer det jeg syntes burde kommenteres, så langt tiden strekker til. Veldig positivt å bli “kjent” med disse fine menneskene.
– - Og de kommenterer mine innlegg. Kjempekoselig og inspirerende. Og ikke nok med det. Det er mange andre, som ikke selv har egen blogg, som “ser” meg, enten på blogg.no, Bloglovin eller Facebook. Veldig hyggelig. Så jeg vil si at punkt 4. definitivt må bli: Hyggelige kommentarer. Her kan jeg tilføye at jeg faktisk ennå ikke har opplevd å få negative kommentarer.
– - Så var det selve innholdet i innleggene, da. Det var ikke gitt at jeg skulle finne på noe å skrive om hver dag. Men jeg tenkte: holder på så lenge jeg gidder og har noe å skrive om. Det skal ikke være press på meg. Jeg har ingen deadline. Jeg tenker sånn fortsatt. Det rare og fine er at jeg blir inspirert av min egen skriving til å skrive mer! Jeg trener opp kreativiteten, og forhåpentligvis er det grei hjernetrim også. Jeg må også tilføye at jeg får inspirasjon og ideer fra andres blogginnlegg noen ganger.
–
Får feire positiviteten her med et kakestykke, da. Fantasi-kakestykke. For dette på bildet ble fortært for mange år siden 😉
Om rydding…..og hunden som spiste kokebok
Jeg flyttet for snart 3 år siden. Jeg har en kjellerbod og en bod i leiligheten. Jo mer plass man har, desto mer fyller man opp. Men jeg får snakke for meg selv.
Jeg har hatt det verre.
Jeg flyttet fra et digert hus der hvert rom hvor lagring var mulig, ble fylt opp med ting. Derfor ble det mange garasjesalg hos meg det året. Resten gikk til musikkorpsets loppemarked.
Selger-genet mitt kan du lese om HER: Å være litt kremmer.
Og HER kan du lese om prosessen fra hus til leilighet.
Så da ble det ryddet en del før flytting til leilighet. Og bra er det. En vet ikke hva en har før en flytter, sies det. Og en burde kanskje flytte litt oftere for å få ryddet. Men det er rimelig slitsomt.
Så har jeg nå denne kjellerboden. Dit ble det puttet masse ting fra første stund. Det var ting som jeg kanskje kunne få bruk for, ting som har “affeksjonsverdi” og ting jeg ikke rakk å selge før flytting.
Tida gikk. Stablekassene med diverse ting står der fortsatt. De fleste av dem. Men nå har jeg tenkt å foreta en vår-opprydding der nede.
I en av kassene fant jeg denne boka som bildet viser. Den ble påbegynt av meg på 70-tallet, og er enda et bevis på min kanskje medfødte skrivekløe og behov for systematisering.
Du kan lese mer om det HER.
Men ikke nok med det, HER har du også et tidligere innlegg om min listomani og skrivekløe.
Det er en egenprodusert kokebok. Jeg hadde vel godt med fritid i denne barnefrie perioden. Og så nerdete var altså jeg, at fritida ble brukt på dette. Noe av den.
Jeg skrev ned spennende oppskrifter jeg kom over. Internett var det nå ikke på den tida, så der fant jeg ikke noe. Jeg skrev inn veldig mange av mors oppskrifter. Hun hadde sine i en ringperm. De hadde hun klipt ut fra ukeblader blant annet. Kunne jo ikke ta fra henne dem, så måtte skrive.
Det var moro å finne igjen denne i dag. Det at den ser så lurvete ut, har sin egen historie.
Vår første hund fikk bokstavelig talt kloa i boka. Og så ble det tygging. Det luktet kanskje litt godt? En kokebok kan jo ha spor av diverse godsaker.
Innholdet ble ikke rørt. Kun permen. Men den var sikkert ikke god.
Nå skal jeg jammen se gjennom boka. Veldig mange oppskrifter der!
Ble det blåmandag?
Blåtime ble det, men ikke blåmandag. Ikke her i huset. Men helt sikkert andre steder. Jeg vet om flere som fikk blåmandag på tampen av dagen.
Bildet av Mjøsa er forøvrig fra en tidligere vakker, “blå” dag. Det var kanskje en høstdag for et par år siden.
En mandag kan være ganske så blå for mange etter enten en livat og innholdsrik helg, eller eventuelle andre hendelser.
Men den blåmandagen jeg snakker om, er den som var i går. Den ordentlige blåmandagen. Du kan lese innlegget mitt om de tre dagene HER. Det vil si fastelaven, blåmandag og fetetirsdag.
Så i dag er det altså fetetirsdag. Men det er ikke bare tre dager, det er fire. Etter fetetirsdag kommer askeonsdag. Den er første dag i fastetiden som varer i 40 dager. Dette er en kristen skikk.
I hedensk tid var det vårfest på denne tiden. Skikken med fastelavensriset stammer fra da, hvor riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet.
Så leste jeg nettopp noe annet. I mange land er fetetirsdagen kjent som mardi gras (fra fransk) og er den siste dagen i karnevalet. Blant de mest kjente mardi gras-feiringene er New Orleans mardi gras og karneval i Brasil.
Spise så mye jeg orker på tirsdag, og faste eller spise lite fra onsdag, i 40 dager framover. Høres kanskje lurt ut. Bør gå ned noen kilo…..