Det var mandag og første «oppdrag» i vinterferieuka kom endelig. Jeg skrev om planene mine for inneværende uke i forgårs.
Planer for vinterferieuka.
Der fortalte jeg at på mandag skulle det bli boktreff, bokring eller bokbad…..hva nå enn jeg skal kalle det.
Vi var 5 damer som møttes hjemme hos den ene for å snakke om den boka vi alle hadde lest, hver for oss, den siste måneden. Eller…..det vart forresten 2 måneder. Og bra var det, for boka var tjukk. Mange sider. Godt over 500.
💥
Interessant lesning, så kunne jo ha rukket gjennom den fortere for så vidt.  Men så driver jeg med litt andre ting innimellom også, så det var passe med den tida vi hadde til rådighet.
Jeg er forholdsvis ny i denne bokringen. Heldig som vart invitert til å bli med.
Jeg skrev et innlegg etter den første kvelden:
Boka jeg vart «tvunget» til å lese.
Og den andre gangen publiserte jeg dette:
Forsøk på en bokanmeldelse av Xiania.
Og fra sjølve «bokbadet» den gang i desember:
Rakfisk og Xiania = Sant?
💥
Men så over til tredje treff som foregikk på mandag.
Starter alltid  med velkomstbobler, og så mat. Det vart ikke bare en enkel kveldsrett. Lasagne og nydelig salat vart servert. Middag for meg i hvert fall. Hadde ikke spist dét  måltidet den dagen, så passet bra.
Så måtte vi jo nesten prate om boka også. Det var jo tross alt derfor vi treftes. I hvert fall et supert påskudd for å treffes.
Boka vi alle hadde lest til denne dagen heter «De stjernekyndige», skrevet av Vetle Lid Larsen (VLL) og er på bortimot 570 sider. Det er en historisk roman som starter i året 1767. Temaet høres litt tørt og tungt ut, men overraskende nok var det veldig interessant og fengende.
💥
Slik beskrives innholdet kort på omslaget til boken:
«I 1767 får keiserlig hoffastronom i Wien, Maximillian Hell, en overraskende oppgave: Reise så langt nord og øst det er mulig å komme i den kjente verden for å observere Venuspassasjen. Det er en ferd på 5000 km, under brutale forhold, til klodens mest ugjestmilde sted, Vardø, med ett overordnet mål for øye: å fastslå jordens avstand til solen. Det er en ekspedisjon som skal ta flere år, utstyrt med tidens fremste teknologi, fulgt med argusøyne av klodens samlede vitenskapelige  elite, stilt overfor uløselige problemer; logistikk, isolasjon, indre motsetninger og voldsomme naturkrefter.»
«Det er en roman inspirert av faktiske hendelser», sier forfatteren. «Personene har levd, men alt de sier og foretar seg står helt og holdent for forfatterens regning.»
💥
Spising og skravling utgjør nok en betydelig større andel av hele treffet enn sjølve pratinga/diskusjonen om boka. Men vi rakk både det ene, det andre og det tredje denne gangen også.
Og vi bestemte også hvilken bok vi skal lese til neste gang. Det er også en ganske ny bok, så finnes ikke i rimeligere «paperback»-versjon ennå, og på bibliotekene er det lange ventelister på slike nye bøker. Så da blir det å kjøpe utgaven med tjukk perm igjen.
Boka heter «Stein i silke» av Mikael Niemi. Ganske tjukk den også visstnok, men det skal jeg få til fram til neste bokring om en måned.

Nostalgi på høyt plan og et håndtverk jeg ikke bedriver. Presterte vel til nød en duk med kors-sting en gang på slutten av 50-tallet eller tidlig 60-tall. Det dreier seg som du skjønner av tekst og bilde om broderingens kunst.
Min mor og mine bestemødre drev med slikt. Det var mange av disse verkene, og vakre var de. Men det var liksom ikke min stil, så det har ikke blitt til at jeg har brukt dem opp gjennom.
Men jeg har tatt vare på noe av det, som en del av arven etter mor og far.
🍀
Gode minner….. og har ikke hjerte til å kvitte meg med hverken disse broderte dukene eller de heklede brikkene som vart produsert.
Så ble de med på flyttelass etter flyttelass, men ble putta nedi en skuff.
Ser på dem av og til og tenker at det er synd at de bare ligger der. Men så må de passe med det andre jeg har i stua også da.
🍀
I går oljebehandlet jeg eikebordet mitt, og i den sammenheng måtte jeg naturligvis fjerne alle planter, løpere og lys som står innerst ved vinduet.
Da vart det revolusjon. Løper måtte vaskes og ny finnes fram.
Hva med den gamle, broderte løperen etter mor?
Den passet da faktisk i farger sammen med de nye oransje innslagene mine?
🍀
Som tenkt, så gjort, og på bildene ser du resultatet.
Den gamle duken fra 40-eller 50-tallet fikk et nytt liv framme i lyset. Frem fra glemselen.
Litt ustrøket og med noen løse tråder, men pytt, pytt….
Jeg elsker de fargene.

Litt mer nostalgi fra 50-tallet.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Ikke at jeg har vinterferieuke, for ferie har jeg hele året. Er jo pensjonist. Men hvis man skulle finne på å ta seg en tur utafor hjemmet over mer enn ett døgn, vil jeg kalle det ferietur, eller i hvert fall miniferie. Det har jeg lært av Frodith.
Nå har ikke jeg planlagt noen slike utflukter i det som er skolens vinterferie.
Men det skal skje mye likevel. Ting som er planlagt. I tillegg vil det jo alltid komme uventede hendelser. Og spennende er jo det.
♦️
Mandag, altså i dag, eller rettere sagt i kveld, skal jeg delta på den månedlige kvelden med diskutering av en bok vi har lest siden sist. En bokring, kalles det vel. Artig. Nesten viktigere enn sjølve boka er sosialt samvær med mat og  drikke hjemme hos en av oss. Blir nok min tur etter hvert også. Men ikke i kveld.
♦️
Tirsdag er det et styremøte i borettslaget på formiddagen og den månedlige quizen i lokalmiljøet.
Onsdag er det igjen møte i borettslaget.
Torsdag er det foreløpig ingen avtaler i kalenderen.
Fredag derimot er det tid for den månedlige champanjelunsjen i samme lokale som quizen holdes.
♦️
Gode naboer deltar på disse aktivitetene sammen med meg.
Så får vi sjå etter hvert hva uka ellers blir fylt med.
Det som er helt klart, er at det blir tre turer med Barney hver dag.
Og en annen ting som er sikkert. Det blir IKKE tur til Mjøsa ved Hamar slik dette gamle bildet viser. Det kan forøvrig nevnes at i år er det is på hele Mjøsa. Det er ikke hvert år at DET skjer.
I 2019 skrev jeg et innlegg om isen på Mjøsa
Legger den seg i år?
PS.
Vet du hva?
Etter at jeg skrev første delen av dette innlegget, dukka det jammen opp en aktivitet på torsdagen også. Datter og Sønn lurte på om vi skulle ta en tur på restaurant på torsdagen. Kan det jeg, vettu. For da er jeg ledig.
Du får nok garantert referat fra en god del av denne ukas hendelser etter hvert, tenker jeg…..

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg fikk et helgeoppdrag.
Av Margrethe.
Bloggeren Utifriluft.
«Fargeklatt i vinteren»
Sa at jeg skulle prøve.
I går var det så fint vær at Barney og jeg gikk på en lengre tur enn vanlig.
Jeg lette faktisk etter fargeklatter.
Ikke mye å sjå.
Men der kom jeg plutselig over nypebusken.
I snøhaugen.
Fikk snø oppi støvlettene.
Så måtte ofre litt innsats.
Men oppdrag vart utført.
Godkjenner du det, Margrethe?
Jeg mener nå at røde, skrukkete nyper er litt fargeklatter.
I det ellers så hvite og grå vinterlandskapet.
Her er gårsdagens innlegg:
Litt i tvil…men la det gå.

Strømmen gikk på natta klokka ett. Jeg hadde så klart sovna….og bråvåkna. Av at strømmen lydløst forsvinner?…. sier du kanskje. Vart ikke slik på soverommet mitt i alle fall. Grunnen er vel alle duppedingsene med strømbehov utpå der.
Lyspæra i taket og i nattbordslampa er ganske stillfarende av seg både med og uten strøm. Og forresten så var de slukket. Men det er andre ting som er litt rare.
På bildet har jeg satt sammen alle i et firspann, for at du skal skjønne hva jeg snakker om.
Varmovnen er forsåvidt grei, for den blinker bare rødt uten lyd når strømmen går.
Støvsugeren Dyson gir heller ikke fra seg lyd, men blinker blått av samme årsak.
Den tredje dingsen som IKKE gir lyd fra seg når strømmen går, er senga mi. Men den ga derimot et skikkelig varsel om at noe var galt da det blinka blått i hele rommet, og det på grunn av ei varsellampe, som jeg ikke visste var der forøvrig. Dette er nemlig den nymotens og forholdsvis nye senga mi med motor. Kan jo heve og senke både hode- og fotende på dette vidunderet.
♦️
Da varsla altså den lille lampa om at noe var galt. Og jeg tror at det var akkurat dette jeg våkna av, for følte med ett at det var blålys utafor vinduet mitt, fra sykebil, brannbil eller politi. Måtte faktisk opp for å titte bak plisségardina for å få det avkreftet.
♦️
Så begynte detektivarbeidet. Hva var det blå, sterkt blinkende lyset? Fant fjernkontrollen til senga og oppdaget symbol som viste en pære. Prøve å trykke på den kanskje? Funka det, vettu. Da fant jeg ut DET også. Lærer litt hver dag. Ikke bare enkelt å ha en slik avansert seng tydeligvis. Og flaut å si at jeg ikke hadde vært nysgjerrig nok til å studere fjernkontrollen mer nøye…inntil da. Pæra med det blinkende blålyset sitter forøvrig på motoren midt under senga.
♦️
Så var det ikke slutt med det. En fjerde dings ga lyd fra seg, og skal ikke sjå bort i fra at det var kombinasjonen av 3 typer lys og 1 lyd som gjorde at jeg bråvåkna. Denne fjerde er et kamera som jeg har satt i bokhylla for å overvåke Barney når han er alene hjemme på soverommet. Det er et Tapo-kamera som jeg styrer fra en app på mobilen. Kjekt å vite hvordan Barney har det når jeg er borte fra ham. Han ligger stort sett i senga mi og sover har jeg sett. Jeg får varsel på mobilen når han rører på seg.
Dette mistet så klart også kontakten med strømnettet, og begynte å surre og dure og snu seg att og fram for å resette seg sjøl tydeligvis.
Jeg har godt sovehjerte stort sett, så sovna igjen ganske kjapt heldigvis.
Og det skal jo sies at alt dette skjedde jo så klart når strømmen kom tilbake….og hvor lenge den hadde vært borte er vanskelig å si. Da jeg la meg var det i hvert fall strøm……

Jeg er en blogger som skriver om det som rører seg i livet mitt. En hverdagsblogger. Jeg rabler i hvert fall ned noe om mesteparten. Men sjølsagt holder jeg igjen litt på visse områder. Tidligere la jeg aldri ut bilder av Datter og Sønn på bloggen. Men jeg har fått tillatelse til å «vise fram» dem etter hvert. De er jo nå godt voksne begge to. Barnebarna derimot, skal IKKE på bloggen, Facebook, Instagram eller noe som helst annet Internettopplegg. Det er alle i familien enige om.
Som du ser, hvis du vet at dette er Dattera mi, har jeg bretta ut henne for bloggoffentligheten her i dag. Men hun er såpass mye i media fra før, at det å være på bloggen min nok blir en liten bisak, med det antall lesere jeg har😉
En god del flere seere på The Voice😂
♦️
Jeg vart tipsa om at en journalist og en fotograf fra bladet Kamille hadde vært hjemme hos henne. Og nå var bladet gått i trykken og ankommet butikkene.
I går skulle Barney til kloklipp på Anicura, så bilen måtte ut på tur uansett. På veien hjem stakk jeg innom nærbutikken Joker for å sjå i bladhylla. Joda, der var bladet jeg søkte. Kun 3 eksemplarer, men nok for meg. Må innrømme at jeg kjøpte 2 stykker. Ett til meg og ett til henne. Hun vil også gjerne ha et eksemplar.
♦️
Og jeg skjønner godt at hun ikke har lyst til å gå i butikken for å kjøpe det sjøl, der hun troner på framsida☺️ Men helt greit for meg, sjøl om dama i kassa lurte på om jeg virkelig skulle ha 2 eksemplarer😜
Klarte ikke å dy meg, for er nå stolt av Dattera. «Det er dattera mi skjønner du», sa jeg. Hun smilte lett, men svarte ingenting. Tenkte på det etterpå. Var det en viss mulighet for at hun kanskje trodde jeg var ei skrullete, gammel dame…? Av to grunner.
♦️
1. Kjøpe 2 blad?
2. Og den pene dama på framsida av bladet kunne da umulig være dattera til den bleke kjerringa?
Jaja, er det så nøye. Blitt mye flinkere til å «drite i» hva andre mener om meg de siste åra.
Fin artikkel og nydelige bilder var det. Bra jobba av både journalisten, fotografen og Dattera. Hele 9 sider var det om henne.
Er nå skikkelig stolt av de fine barna mine, både Datter og Sønn, uansett om de er kjendiser eller ikke. Og det aller viktigste…..er jo skikkelig glad i dem også da😍
Kom egentlig på å skrive om dette etter å ha lest innlegget til Kjerringtanker i går, om dattera hennes: Mammastolthet.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Det skjer da heldigvis forskjellige ting i livet mitt. Kjeder meg aldri. Har det helt topp. Og kjempedeilig å være pensjonist med de fordelene det innebærer. Og det er mange.
Som oftest kan jeg stå opp når jeg sjøl ønsker om morran og legge meg når jeg vil. Og heldigvis har puddelen blir litt mer bedagelig med åra. I hvert fall når det gjelder å sove lenge om morran. Ellers kan han nok oppføre seg som en valp i mange tilfeller. Hopp og sprett og tjo og hei og litt rampestreker også. Men koselig å ha ham i hus, da.
♦️
Hvis du har lest noen av innleggene mine her på bloggen, har du vel skjønt at jeg er ute på andre ting enn bare å gå skogsturer med Barney.
Her om dagen fikk jeg hjelpe til med å få logistikken i havn hos Datter med familie. Henta Eldste barnebarn på skolen og vi spiste middag sammen her, og han gjorde lekser. Og Barney som alltid hoppende glad for å få besøk.
♦️
Yngste barnebarn var på håndballtrening med mamman. Men så skulle mamman (min Datter) sjøl spille håndballkamp i samme hallen. Da troppet Eldste og jeg opp for å se på Yngste, og da hennes trening var over, forflytta vi oss bortover tribunen for å heie på mamman deres. Jeg tok et bilde fra den kampen. De vant, og det var jo stas.
♦️
Barney kunne jo ikke være med i hallen, så han var som vanlig hoppende glad da jeg kom hjem. Og så vart det luftetur på ham, før jeg datt ned i sofakroken min og glante litt på TV.
Det er faktisk 30 år siden
Pannekakedagen på fetetirsdag.

Februar i 1994 starta OL på Lillehammer. I min første bloggperiode hadde jeg et innlegg om denne OL-opplevelsen min. Da var det 25årsjubileum. Nå er det 30 år sida. Såååå lenge! Helt rart….
Jeg gikk tilbake og kikket på det innlegget jeg skrev i 2019. Tok en kopi og limte det inn under her…med litt redigering. Da kan du igjen lese om hvordan jeg opplevde OL der jeg bodde….på Hamar. Var jo OL der også, vettu.

«Det var egentlig en “utaformegsjøl”-opplevelse for oss trauste innlandsbeboere. 25 år siden det skjedde. OL i Norge 1994. Nærmere bestemt Lillehammer. Eller som jeg også ønsker å si: Hamar. For det var her også nemlig.

Vi har to idrettsanlegg her i byen som ble bygget på grunn av OL. Vikingskipet og OL-amfien. Kjært barn har mange navn. Så OL-amfien het Nordlyshallen også. Og i dag heter den CC amfi. Det er hjemmearenaen til Storhamar hockey. Flotte bygg. Og lever opp til intensjonen om etterbruk, som var en viktig faktor for å rettferdiggjøre investeringene.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

I 1994 var jeg 43 år gammel. Familien på fire og ei bikkje bodde i enebolig.

Det var stort behov for overnattingsplasser for alle tilreisende til byen. Ikke nok hotellplasser. Så vi ble oppfordret til å leie ut rom, gjerne hele hus og leiligheter. Mange reiste bort og leide faktisk ut hele huset sitt til OL-publikum. For utøverne ble det bygd egne boliger, som i dag brukes som vanlige hjem. Så der er også etterbruken ivaretatt.

Vi hadde et ekstra soverom med eget bad. Så en mulighet i det, og meldte oss som potensiell utleier hos byens turistkontor. Vi hørte ikke noe, så regnet med at det ikke ble aktuelt. Plutselig: oppringning fra turistkontoret sånn midt på dagen en av de første dagene av OL. Om vi fortsatt ville leie ut? Jada. Noen amerikanere som egentlig skulle bo et annet sted, ville heller bo på Hamar. Og de kom om noen timer! Det var bare det at rommet ikke var ferdig ryddet.

Hadde regnet med å få litt bedre tid på oss. Så hadde altså ikke ryddet rom og klesskap ennå. Da fikk vi fart på oss! Kastet klær og personlige eiendeler midlertidig inn på rommet til sønnen på andre sida av gangen. Stakkars han. Rydding der ble nedprioritert, men skjedde vel i løpet av dagene som kom.

Måtte handle mat også, for de skulle ha frokost. Inkludert i leia. Stress og mas noen timer før de kom. Men jammen var det verdt strevet.

Det var et ektepar fra Wisconsin i USA som kom til oss denne kvelden. De skulle være tilskuere, men det var på grunn av deres datter Amy, som var kortbaneløper på det amerikanske landslaget.

Jeg hadde ikke interessert meg for kortbaneløp. Grunnen var vel kanskje at det ikke var så mange kortbaneløpere i Norge. Her gikk det i lengdeløp og hockey.

Prøvde å få kjøpt billetter til noe av det som skjedde i Hamar på forhånd, men det ble umulig. Øvelsen her i byen var kunstløp, hurtigløp på skøyter og kortbaneløp på skøyter. Så vi fulgte med på tv og fikk med oss stemningen i byen og rundt arenaene.

Men så var det amerikabesøket, da. De hadde ekstra billetter til kortbaneløp i Nordlyshallen! Ikke det vi ville ha valgt først, men vi endret mening da vi fikk oppleve det. Veldig moro. Og for en stemning. Barna lagde plakat med “Heia Amy” og vi var utstyrt med amerikanske og norske flagg.  Fin opplevelse. Og amerikanerne tok 4 medaljer i kortbaneløp. Amy fikk en av dem. Og foreldra bodde hos oss. Stas vettu….»
♦️
Her fikk du blogginnlegget fra den gang. Jeg kan tilføye at amerikanerne bodde ei uke hos oss. Og så fort de hadde dratt, kom det et fransk ektepar som hadde en sønn som deltok på det franske landslaget i kortbaneløp.
Når det gjelder bildet jeg har satt inn her, er det fra den kampen vi var på i OL-amfien med amerikanerne. Jeg tok bilde av papirbildet jeg har i et album.
Og dette var tydeligvis min periode med permanentkrøller😅…..men hadde min naturlige hårfarge.

Det er bursdagsfeiring her i dag. Og det er ikke hvem som helst som blir 9 år. Det er en du kjenner, hvis du har vært innom bloggen min tidligere. For den stjerna får mye plass her inne.
Det er sjølsagt krøllebølle, bloggstjerne, puddelgutten Barney som fyller 9 år i dag, den 14.februar, på sjølveste Valentinedagen.
Det feires med litt ekstra leverpostei i pelletskoppen. Noe mer styr har han ikke bedt om. Og ikke vet han vel heller at det er 9 år siden han ble født av mor Nelly nedi Østfold og fikk 4 brødre. De var 3 svarte og 2 brune, og de fikk tilholdssted ganske spredt i landet etter hvert.
♦️
Det vart litt mer stas på bursdagen hans enn litt ekstra leverpostei. Han fikk nemlig være med meg til Eldste og Yngste barnebarn fra klokka fem. Og der skal vi oppholde oss til litt utpå kvelden. Være barnevakt. Skikkelig fin bursdagsgave for Barney, for han ELSKER å være i nærheten av dem. Så når dette publiseres er vi på bortebane. Unga legger seg og Barney og jeg ser på TV etter hvert, tenker jeg……til foreldrene kommer hjem.
Bursdag og Valentine 2023.
Gjett hvem som har bursdag i dag? (2019)

Den internasjonale Pannekakedagen er alltid tirsdag etter fastelavnssøndag. Det var i går. Dato varierer fra år til år, av den enkle grunn at fasten også varierer. Den er nemlig igjen avhengig av når påsken er. Og påskens ankomst er jo også varierende fra år til år. Og alt dette på grunn av kristne tradisjoner, som mange av oss ikke lenger bryr seg så mye om. Men noen av tradisjonene henger igjen.
Det har seg slik at etter fastelavnssøndag, kommer blåmandag, fetetirsdag og askeonsdag. Og i gamle dager (regner med at ingen gidder dette i dag) var det 40 dagers faste fram mot påske, og den starta på askeonsdag.
Før denne plagsomme perioden (det måtte jo ha vært det) feta de seg opp.
Derfor boller med krem på søndagen. «Festen før fasten» som jo er fastelaven, måtte jo benyttes til å fylle på med mest mulig fettholdig mat, for under fasten var ikke det lov.
♦️
Det viser seg å være lokale variasjoner på hva folk meska seg med disse tre dagene: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag. Melkeprodukter kunne også være aktuelt, i tillegg til fett kjøtt og slikt. Det viser seg at før fasten måtte alle ferske råvarer spises opp. Og det var blant annet melk, smør og egg. Så da vart det vel logisk å lage pannekaker? Derfor den Internasjonale Pannekakedagen hvert år faller sammen med Fetetirsdag kanskje….
Pannekakedagen
Jeg har feta meg opp nok i hele fjor og januar i år, så jeg står over ritualene på disse 3 dagene. Bortsett fra at jeg spiste en bolle med krem, jordbær, melis og marsipan på søndag. Og jeg har absolutt IKKE tenkt å kjøre 40 dagers faste. Men kanskje litt? Har bare godt av det, både kropp og sjel. Men det blir bare såkalt nattfaste på 16 timer og ellers spise mindre enn jeg gjorde før, i de 8 andre timene i døgnet.
♦️
Prøvd det hittil i februar, og funker greit. Tenker at jeg kjører på videre, og da er jeg forsåvidt litt med på den gammeldagse 40-dagersfasten, tenker jeg. Men absolutt på min egen måte, og ikke etter «boka».
Men om det vart pannekaker i heimen i går?
Vart ikke det, men tar det kanskje en dag jeg får middagsbesøk av barnebarn igjen. Så du skjønner; jeg kjører helt mitt eget løp, og deilig er det. Takk og pris for at jeg ikke er bundet av kristendommens tvangsritualer fra gamle dager.
Fjorårets innlegg om Pannekakedagen.
Besøk på morsdag og fastelavnssøndag.
I dag ER det blåmandag, Allan.
Sprøtt? Ja, men funker for meg.