Sommerblomst og septemberblomst..….var også et innlegg for ett år siden. Like aktuelt nå, på denne vakre solskinnsdagen vi har på Hedmarken i dag. Høstbildet ble tatt i fjor. Ikke riktig så gule bjørker enda i år…….
Barney og 17.mai 2019
På en jubileumsdag må det være flagg. Ikke gått så langt at jeg har satt ut flagget i dag. Men setter inn bildet av Barney på 17.mai i år 😉
Bratt læringskurve…..er artig å se tilbake på i dag. Egentlig like aktuelt 😉
Og jeg avslutter billedgalleriet med meg sjøl, og statuen som ser ut til å lede meg framover i Ekebergparken.
Og ikke minst en bløtkake for anledningen. Den er dessverre spist opp for flere måneder siden 😉
Så da er det bare å ønske meg sjøl lykke til videre i bloggverdenen. Måtte det vare lenge….. 🙂
En av de dagene. Jeg har heldigvis ikke mange av dem. Lenge siden sist. Vet at noen har det sånn hver dag. Stakkars folk. Må bare komme meg ovenpå igjen…..
Hva nå?
Liker ikke å surve. Og har egentlig ingenting å surve for. Men likevel.
Liker ikke å snakke om det, og langt mindre skrive om det.
Er det ikke sånn at vi helst vil pynte på fasaden? Mange som har det verre enn det ser ut utenpå?
Våknet av mareritt
Det kan være det som ga en dårlig start. Marerittet.
Barney hadde rømt. Jeg mistet taket på båndet. Han ville ikke høre da jeg kalte ham inn. Han ble nesten påkjørt 🙁
Plutselig var jeg på et sted hvor jeg ikke kjente meg igjen. Trodde jeg var i nabolaget, men så lignet det ikke i det hele tatt. Måtte gå ned bratte skråninger. Møtte folk som gjorde rare ting.
Jeg våknet heldigvis da det sto på som verst. Puh……..
Og så?
Den deilige følelsen av å våkne og at alt er som normalt. Og Barney ligger i senga. Men det tar litt tid å komme seg til hektene.
Og i tillegg sår i halsen og støl i kroppen. Krøker meg ut av senga. Føler meg som en dritt. Gammal kjerring. Klarer ikke å tenke positivt i det hele tatt.
Men det går seg til…… saaakte.
Koker kaffe. Setter på nyhetene på TV`n. Smører på tre lomper med pultost. Rigger meg til ved bordet med disse, et glass kefirmelk og en kopp kaffe, og de vanlige tablettene.
Barney vil ut. Vi går ut. Fortsatt ikke lange turen på grunn av advarslene fra veterinærmyndighetene.
Assosiasjon: Her er innlegget Morgenrituale som jeg skrev i oktober 2018.
Fikk inspirasjon på turen
Snappet opp fra en venn her om dagen at jeg kan bruke telefonappen Notater på en mer aktiv måte enn det jeg har gjort.
På turer med hunden får jeg ofte ideer til både bilder og tekster for bloggen. Kan glemme det så fort jeg er inne igjen. I hvert fall ordene.
I dag brukte jeg aktivt mikrofonfunksjonen inne på Notater. Enklere enn å skrive. For da kan jeg samtidig følge med på hva som skjer rundt meg. Det jeg sier blir omsatt til tekst! Helt rått. Det settes til og med punktum når jeg sier ordet “punktum”!
Jeg leste inn tanker og følelser der i dag på den 15 minutter lange morgenturen med hunden. Interessant. Kan bli interessant. For det er de ekte tankene og følelsene som kommer fram der ute i naturen. Og ikke minst ideene.
Og så: Hvilke følelser hadde jeg meddelt? Her kan du se hva jeg dikterte til iPhonen i dag tidlig:
Når melankolien tar over
Samme tralten
Lei og klarer ikke å tenke positivt
Inne i et blindspor?
Fort gjort å havne i depresjon fra melankoli
Skjønner allikevel at jeg MÅ tenke positivt for ikke å havne der
Komme meg opp igjen
Jeg må alltid ha mål. Får ikke til?
Jeg må ta meg sammen på alle felter
Trene, spise sunt, stelle meg sjøl og Barney. Grunnleggende.
Får jeg flyttet? Boligprosess hittil vært hardere enn jeg vil innrømme….
Hjem å jobbe med positiv tenkning……..
Gjøre……(hva da? En lastebil som passerte bråkte og ødela opptaket…hehe….)
Og hva gjør jeg med det?
Hjalp som vanlig å starte på et innlegg. Er mye bedre nå. Melankolien som tok tak i meg har forsvunnet, tror jeg. Føler det i hvert fall sånn.
Når jeg er i det melankolske hjørnet, og kanskje i det pre-depressive også, ser jeg ikke noen lyspunkter. Alt er dritt. Jeg vet at mange sliter med sånt daglig. Takk og pris for at jeg ikke er der.
Jeg smakte på det i dag tidlig.
Kanskje det noen ganger er som med små barn og utvikling?
Når de kommer opp på et nytt utviklingstrinn, blir alt ganske håpløst for dem også. Men det viser seg at de er på vei mot noe nytt.
Kan dette få meg til å ta tak og gjøre noe med de tinga som det kan gjøres noe med? Sånn i det trivielle daglige, altså…
Jeg kan ganske ofte bli frustrert over at jeg ikke gjør ting jeg har tenkt å gjøre.
Men jeg er vanligvis god til å sette pris på de små ting og hendelser i hverdagen. Det blir enda lettere å få til det hvis den grunnleggende sunnheten er på plass. Rett og slett egenpleie.
Inn i den gode sirkelen og ut av den onde, rett og slett….
Bedre nå?
Jada. Hjelper å skrive. Selv om tankene blir strødd utover hulter til bulter som i en rar drøm…. Og nok å ta tak i. Må bare gjøre det.
I dag og de nærmeste dager skal jeg:
Skrive mer på dette innlegget. Redigerer og finpusser senere. Så publisere.
Endre blogg-strategi? Publisere mer sjelden? Satse på Instagram innimellom?
Ta flere leksjoner i blogg-kurset jeg følger. Alltid noe å lære.
Finne målgruppa mi…..
Lage en tydeligere tidsplan for blogginga. Hva gjøres når…..
Bade, stelle og trene Barney oftere. En puddel må ha mye stell. Ikke det at han bryr seg…….vil helst ikke 😉
Stelle meg sjøl mer enn jeg har gjort i det siste.
Prøve å glemme frustrasjonen med boligjakten. Kanskje det som er hovedgrunnen til melankolien? Vil innover til barna. Tar for lang tid denne prosessen.
Pleie vennskap. Kan fort bli introvert og bli i hulen min når det er snev av ond sirkel. Trives altfor godt i eget selskap. Nøyer meg da med Barney, TV, blogg og litt jobb. Og whatsapp-meldinger og Facetime med barn og barnebarn. Det må jeg ha. Så ikke helt eremitt.
Konklusjon
Ble det en konklusjon? Tror det. Når det er som svartest, tror jeg at alt håp er ute. Alt er dritt. Ikke en gang fuglekvitter hjelper. Det må jeg ALDRI tro.
Ganske snart, og kanskje rett etterpå, altså fortere enn jeg aner, er situasjonen en helt annen. Kan være. I hvert fall mye bedre. Gjennom et langt liv har jeg erfart det. Midt oppi gjørma ser jeg ingen utvei. Men det ER alltid det, på en eller annen måte. Må bare jobbe litt noen ganger for å komme ut av det….
Se ting fra flere sider. Forskjellig vinkling. Så klart ikke så lett når jeg sitter fast i gjørma. For der står jeg bom fast. Men jeg kan se oppover og til sidene…..Kanskje det er lyspunkter…..og kanskje jeg kommer meg opp ved egen hjelp. Hvis ikke, er det alltids noen som kan strekke fram en hånd…..
Akkurat som: “Bare for å nevne det…”. “Men du har publisert 500 innlegg på bloggen din”. Du ser det på bildet.
Innlegget “Snart jubileum, men er det noe å feire?” som står nederst der, ble publisert i ettermiddag. Og det ble i seg sjøl et jubileumsinnlegg, uten at jeg var klar over det da det ble skrevet og publisert.
Og i ettertid når jeg igjen går inn på sida for å forberede nytt innlegg, ser jeg tallene!
Og det foreviget jeg med bilde…..
528 innlegg i alt. Noen er på planleggingsstadiet (28 kladder)
500 innlegg publisert. Skikkelig jubileum! Har jeg virkelig produsert så mye på nesten et år? Helt ufattelig. Snakk om skrivekløe.
362 dager har jeg holdt på.
Kalkulatoren sier at det blir et snitt på 1,38 innlegg pr. dag. Kanskje jeg bør roe ned litt og satse på kvalitet framfor kvantitet…… 😉
10 har havna i papirkurven.
Fint med statistikk. Kan brukes til mye. Kan til og med skrive blogginnlegg om det 😉
Da ble det 2 publiserte innlegg i dag. Dette er nr. 501. I den siste tida har jeg prøvd å bare lage 1 innlegg pr. dag. Synes at det er nok. Men altså et unntak på jubileumsdagen 🙂
Nå nærmer det seg ettårs-jubileum for bloggen min. Det burde kanskje feires, for det er et under at jeg har holdt ut så lenge….
Men gidder jeg å feire?
Har lært mye om blogging på dette året, men har ikke blitt noen topp-blogger. Det var ikke akkurat målet heller.
Men jeg kan skryte av at jeg av og til er inne på top100-lista til Blogg.no. Det er litt moro. Men så må også sies at det er ganske langt ned som regel 😉
Altså ettårsjubileum snart. Nærmere bestemt lørdag 21.september.
Jeg kan foregripe begivenhetens gang med å gjengi mitt aller første innlegg. Det kommer i sin helhet under her. Ikke bli skremt av ordet helhet 😉 Det er veldig kort 😉
Jeg innvier bloggen min med et bilde av min mellompuddel Barney, 3 år, som lukter på og beunder(?) buketten matmor har fått.
Å ha mennesker rundt seg som setter pris på tjenester man gjør, er alltid koselig….og særlig når blomstergaven er uventet.
Det blir et kort, første innlegg her, men jeg kommer helt sikkert tilbake med historier om både Barney og mye annet som opptar meg i min nyervervede pensjonisttilværelse.
Det var bare greit å få ut noe på sida til å begynne med 🙂
Vi sees!
Og det var hele innlegget. En skummel og sped start, skal jeg si deg……men en start. Det var det viktigste.
Unnskyld meg. Nå er jeg kanskje stygg, men jeg må bare….
Det er koselig at innleggene vi skriver kommer opp på forsida til Blogg.no. Og de kommer som regel opp med en gang de er publisert. Andre ganger kommer de ikke i det hele tatt. Uvisst hvorfor….
Katt i høstskog…for noen år tilbake….
Kanskje du vet? Det kan være at veldig mange publiserer samtidig?
Tror ikke at det er det heller, for de siste dagene har jeg sett at EN person har tapetsert forsida med innlegga sine. Jeg skjønner ikke at hun klarer å produsere så mye og så fort!
Du har kanskje sett det også? Det er ingen innlegg fra vedkommende i dag, så får ikke sjekket det nå, men….
Her om dagen var det hele 15 innlegg fra denne bloggeren bare på FØRSTE sida av Blogg.no. Tror det var tirsdag….
Hvor mange som fulgte videre hvis jeg hadde trykket på “Mer innhold”, gadd jeg ikke å sjekke.
Men FEMTEN innlegg etter hverandre! Her snakker vi jo kronologisk. Siste publiserte innlegg kommer jo øverst.
Dermed skyves alle andres innlegg nedover og nedover….Helt vilt! Vi andre druknet i innleggene fra denne bloggeren. Havnet plutselig på tredje og fjerde side rett etter publisering!
Unnskyld meg igjen. Nå er jeg kanskje litt vel frampå. Men kunne ikke dy meg….
La du merke til det?
Jeg har andre kanaler å nå ut til leserne mine på, så spiller ingen rolle, men “bittelitt” irriterende at hun er så “dyktig” til å masseprodusere innlegg 😉
Puh….da fikk jeg ut denfrustrasjonen!
Men som sagt ser du det ikke akkurat nå, for jeg ble for treg til å publisere dette innlegget 😉
Etter å lest den opprinnelige betydningen av ordet, skjønner jeg at vi i dag har en annen vinkling på forklaringen av ordet.
Hvorfor føles det så “blått” i dag?
Ennå ingen forklaring fra veterinærmyndighetene angående den fæle hundesykdommen. Barney og jeg går fortsatt rare turer på steder vi TROR , eller rettere sagt JEG tror, at mange andre hunder ikke har gått. Han vil gjerne gå der andre har vært 😉 På bildet ser du en sånn rar rute. Vanligvis går vi på andre sida av veien, på gang-og sykkelstien. Nå gikk vi på den grønne grasstripa på denne sida. Der går nok ingen andre.
Himmelen er blå i dag! Det er nå bare fantastisk! Nydelig høstvær her i dag. Varmt er det også. Noe blått som er bra.
Og i går så jeg på God Morgen Norge at BLÅ er verdens mest populære farge. Nemlig!
Det verste “blå” i dag er ettervirkningen av 2 heftige budrunder de siste dagene. Trodde ikke at jeg skulle reagere sånn. Men ble litt daff i dag. Lufta gikk ut av ballongen. Nå skjønner jeg hva som menes med det…..
Og ellers?
Helt greit. Det er så utrolig mye å være takknemlig for. Det er så mye at jeg ikke nevner noe av det her. Ingenting nevnt, ingenting glemt…..
Og bare å få være sånn kort innpå her med å skrive av meg tanker, hjelper utrolig. Det var jo derfor jeg startet å blogge også.
Jeg har alltid hatt nytte av å skrive ned orda når de hoper seg opp inni hue 😉 Hvis jeg ikke har noen i nærheten jeg kan øse det over…..
Så da ble det deg, da……. denne gangen….du som leser innlegget mitt 😉
Ha en fin dag! Det skal jeg også ha resten av dagen…..
Horoskopet for august og september på Side2. Oppslag på forsida av Blogg.no. For moro skyld klikket jeg meg inn på dette.
Og hva sto om “meg”, skorpionen? Jeg har klippet og limt, og under her ser du det:
Skorpionen
24. oktober-22. november
Forandringer som skaper frigjøring og forløsning på hjemmebane er på trappene. Noe som har ligget og ulmet kommer opp til overflaten og kan endelig tas tak i, og det bidrar til at alle i familien kjenner på en ny følelse av frihet og lettelse og bidrar til at dere får en ny start. Det beste er at det som skjer hjemme også vil få stor betydning for hvor godt du takler jobben din.
Kollegene dine vil merke at energien din forandres og blir mer positiv, dermed får du mer kred og oppmerksomhet for den gode jobben du gjør, samtidig som nye dører vil åpne seg.
[ Og midt inni her kom annonsen: Blir du ukas nye Lotto-millionær? ]
Leser jeg virkelig horoskop?
Jeg gjør vanligvis ikke det lenger. Med lenger mener jeg: Gjorde det i gamle dager 😉
Det var alltid horoskop i ukebladene. Slukte det rått i min usikre ungdomstid 😉 Kjøpte Det Nye og tittet også i mors Kvinner & Klær.
Så horoskop ble lest.
Men ikke nå. Helt ærlig. Hvis jeg gjør det, tar jeg det som et positivt ord for dagen. Kanskje det ikke er så dumt? Får en påminnelse om å se lyst på livet og se litt framover 🙂
Solen går ned over Mjøsa.
Og hva kan jeg dra ut av dette spesielle horoskopet?
Analysen må bli slik av det som står der:
Frigjøring og forløsning….. (Det høres jo spennende ut…)
En ny følelse av frihet og lettelse og en ny start….. (Se der, ja! Venter i spenning...)
Energien min forandres og blir mer positiv…..(Knallbra! Ikke dumt…..selv om jeg er ganske positiv fra før)
Nye dører vil åpne seg…..(Dette er jo helt rått! Kan da tro litt på denne påstanden. Ikke noe galt i det….)
Blir du ukas nye Lottomillionær?….(Og midt inni horoskopet kom annonsen om Lotto. Det skulle ha tatt seg ut. Får kanskje kjøre i vei en kupong da……)
Kommer jeg til å lese mer horoskop?
Ikke noe mer enn før. Kun hvis det detter ned foran meg. Da er det underholdning og et positivt ord for dagen.
Frodith er en turkis 2CV. Da fikk jeg tips igjen. Hva er jeg? Ja, hun spurte om det også.
Hun er så kreativ den dama. Lett å la seg inspirere. Ikke noe galt i det vel? (Helt nederst i innlegget gir jeg deg en link til bloggen hennes.)
Klart at hun er en turkis 2CV. Jeg har ikke møtt henne. Men jeg har lest nesten alle innleggene hennes siden jeg sjøl startet å blogge for 11 måneder siden. Så jeg føler at jeg kjenner henne litt 😉
Tja. Hva skal jeg si….. Jeg tror det kommer an på humøret.
Nå er jeg jevnt over ganske stabil hva humør angår, men ……
Jeg vil helst være den gule cabrioleten jeg hadde for noen år siden. En gammel Fiat Barchetta. Og som sagt GUL. Se bildet.
Det var ikke en dyr bil, men folk lurte fælt på hva slags bilmerke det var, og kjørte ofte helt oppi ræva på`n for å sjekke. De som kjørte bak meg, altså.
Og unga ropte: “Gult er kult!” Hørte jo hva de sa, for det var jo en cabriolet.
En annen fin ting med bilen var at jeg fikk kontakt med naturen. Hørte lyder og lukta det som var å lukte. Det kunne være både hegg, syrin og møkk, når det gjaldt lukter 😉
Men altså en helt annen opplevelse enn de andre bilene jeg har hatt og har.
Nå har jeg en Nissan Leaf. Den ser du også bilde av her.
Den er jeg også glad i, på den måten en kan være glad i en bil 😉
August er fortsatt en sommermåned. Det har bare vært litt sneven av høst de siste dagene. Regn og vind og litt kjøligere. Men absolutt ikke kaldt.
Så august kan både være sommer og høst. Nå kommer sommervarmen tilbake herover, sa de på værmeldinga i dag. Jeg synes det er greit sånn som det var noen dager nå også, jeg. Liker nemlig ikke at det er for varmt. Mener at jeg heller kan ta på meg et ekstra lag med klær hvis det blir for kjølig.
Sikkert fryktelig mange som er uenig med meg i akkurat dette 😉
Men jeg er enig i at sommeren er ei fin årstid. Så er jeg så heldig å like høsten veldig godt også. Kanskje best….. Og vinteren og våren er heller ikke ille.
Det er uansett litt synd på de som bare elsker sommeren. Da blir det trælete å bo i Norge.
Hva mener du om dette?
I parsellhagen bortpå Domkirkeodden er det fantastisk frodig nå. På bildet ser du en av solsikkene.
Biene ser også ut til å sette pris på denne skjønnheten. Eller er det veps? Eller kanskje humler? Ikke sikker, jeg. Litt vanskelig å se på avstand…..
Hvis du vil vite og se mer om denne parsellhagen, kan du lese her:
Noen hundre meter lenger bort, står dette treet. Se nederste bilde. Vinden har nok tatt tak i det og renska opp litt. En gammel, morken gren falt av. Og det er like greit at naturen ordner opp sjøl. Den er flink til det. Nå passer treet godt sammen med de gamle husa der borte også.
Mens solsikka er ung, struttende og lokkende i sin første og eneste sommer…… står treet der med sine furete grener og stammer….. Men har allikevel livslysten i behold…… og er vakker på sin måte…. selv om alderen tynger…….
